Gjest Otto Støver Skrevet 4. juni 2008 Skrevet 4. juni 2008 Unger har mye høyere aktivitet enn voksne, og blir ikke slitne i noe særlig grad så lenge det er morsomt. Croco er inne på å ta med en venn, og det er kjempe. Da springer de og har egne konkurranser om hvem som klarer forskjellige ting. En annen motivasjonsfaktor er å la ungen få en litt voksen oppgave. Hva med at de bærer gps-en og forteller far og mor når de passerer 2 km, eller når de har kommet over 300 meter høyde. Fest bare gps-en i tøyet, og sørg for at de ikke stirrer på displayet mens de går. Da kan det fort bli et fall + plaster. Eller kompasset og tar peiling videre fremover i terrenget. La det også være deres oppgave å finne egnet plass for en rast etter at man har passert 3 km, f.eks. Husk å sørge for veske hele tiden. De blir fort trøtte når tørsten først er merkbar. Bedre å sørge for drikke hele tiden underveis. Vi hadde et begrep vi kalte for "sjokoladebit-haug". Men det viktigste er SKRYT, SKRYT, SKRYT. Ofte og stadig, men ikke overdrevet. Det må være noe som det går an å skryte av, da er det greit uansett hvor lite det er. Motivasjonen stiger og alt blir lettere. God tur. /Otto Siter
500fjell Skrevet 4. juni 2008 Skrevet 4. juni 2008 Vi hadde et begrep vi kalte for "sjokoladebit-haug". Det er viktig! Turmedisin underveis er viktig, vi likte godt Nonstop, og foreldrene mine pleide å gjemme "huldregodt" under en stor stein uten at jeg så at de gjemte sjokoladen eller godteriet. Du kjenner ungene best og vet hva de liker. Motivasjon, lek og moro! Da går tida fort;) Siter
JohnnyGunn Skrevet 5. juni 2008 Skrevet 5. juni 2008 Har barn på 9 og 11 som har vært på noen turer. Det viktige er motivasjon underveis; pause på den toppen, litt god drikke om en halvtime etc. og et mål på turen som de kan forstå; altså ikke endeløs trasking over en vidde, men opp en topp og ned på andre siden for eksempel. Det lengste jeg har vært ute med mine er syv timer og det gikk helt fint. Den første timen er faktisk den verste. JG Siter
Ascente Skrevet 7. juni 2008 Skrevet 7. juni 2008 Har tre barn som jeg går en del på tur med. Alle er ulike og alle trenger ulik motivasjon. Tror det er svært viktig å bygge opp forholdet til naturen og turer på en rolig måte. For oss/meg har det blitt småturer hvor barna bestemmer mye av turlengden. Dagsformen er også en faktor å ta med. Enkelte ganger går vi mange timer og andre... sure miner etter 15 minutter. Det krever mye av deg som forelder å være den rette motivator hele tiden. Prøv å se gleden fra barnets ståsted. Senk egne ambisjoner kraftig og lek med barna dine. Lag enkle leker og oppgaver. Da lokker du barna med på turene dine. Tore Fra Andrea 12 år. "lett sekk og mange pauser". "kjekkast når vi kommer fram, kan ta av meg sekken". Motivasjon: "best med oppgaver/ting å gjøre når vi kommer fram". Liker best: "våren og høsten". Best temperatur da. Utstyr: "Ikke så viktig, spørs litt" Siter
Croco Skrevet 7. juni 2008 Forfatter Skrevet 7. juni 2008 er også tilhenger av å ta det rolig og se på dagsformen, men det blir litt vanskelig når en planlegger en hyttetur hvor det er 3-4 timer tilbake til bilen....men alle hytte/teltturer har ungene elsket og har vært motivert altid egentlig. Huldragodt og sjokoladebit-haug skal jeg huske vi hadde påskeharen i skisporet foran oss de siste årene i påske som hele tiden mistet litt snop Siter
teke Skrevet 23. juni 2008 Skrevet 23. juni 2008 Min erfaring med barn på tur har jeg fått gjennom rollen som onkel. I disse tilfellene har lengde og bredde vært urelevant. Det eneste jeg har fokusert på er å danne en ramme rundt turen som utelukkende skal være morro for de små. Om vi har gått 500 meter og tatt pause, eller 3 km har vært opp til barna, og når vi har hatt pause er det kos og morro som står på agendaen. Bygge indianerhytte, demning i elva, bål, kakao etc... Et resultat av dette er at det første de spør om er når vi skal på tur neste gang etc, de har en mor som også er flink å ta de med ut og som har samme holdning som meg når det kommer til å ta de med ut. Selv om jeg har fullt av fristende duppeditter hjemme som pc og playstation, blir slikt glemt umiddelbart så snart ordet tur nevnes... Siter
Viktor Skrevet 23. juni 2008 Skrevet 23. juni 2008 Da jeg var 7 og søstera mi var 6 gikk vi ofte turer (det var da vi startet å gå turer i fjellet) sammen med faren min. Den første skikkelige turen jeg kan huske, var opp til preikestolen - en tur som er anbefalt 1 1/2 time. Og ja, vi brukte 1.5 time på denne ruta, tross en god pause halveis. En annen tur jeg kan huske, var når vi gikk Nes - Viglesdal, nok en DNT-tur (anbefalt tid 2-3 timer). Denne gikk helt strålende, vi brukte ca. 2 timer med en god pause halveis. Men da var vi ganske slitne av å gå, sansynligvis bare mentalt, for vi lekte masse når vi kom opp til hytta. Så som mange sier står det nok ganske mye på innsats. En lett inspirasjonskilde - spessielt for meg da jeg var liten, var overraskelser. Som foreksempel litt sjokolade ved pause, det gir også rask energi:) Kan ta med det at når vi ikke ville gå lengre var det bare til å si ifra, så tok vi en stor pause for å samle inspirasjon. Kan spesiellt huske geologikunnskapene til faren min da vi hadde pause, dette synes hvertfall jeg var spennende. Det kan jo kanskje være et tips;) Siter
Croco Skrevet 24. juni 2008 Forfatter Skrevet 24. juni 2008 Takk Viktor, mange gode referanser som jeg kjenner godt til Gutten er 100% klar for fjellturen Tenkte først en 3t prøvetur til Edlandsfjellet (Figgjo) med flere muligheter å komme seg ned for å se om motivasjonen er like stor etter noen timer....men som du skriver med en god pause er energien rask tilbake! Siter
brage Skrevet 24. juni 2008 Skrevet 24. juni 2008 ...mange interessante svar...det jeg tenke mest på er at de fleste søndagsturer og skiturer har typisk vært 1-2 timer med en del stopp og som de fleste små bubble etterpå over av energi uansett (litt sukker hjelper også)... men hvordan virker det med en 3-4 timers tur, kan ikke stoppe hver 15. min og kanskje littl dårlig vær? Hei ! Jeg gikk med min sønn da han var ca 5 år fra Gjendebu til Eiidsbugarden. Det er så vidt jeg husker en 4-5 timers tur. Vi brukte ca 8 timer (hvis jeg husker rett)og var de siste som kom fram om kvelden. men vi var i godt humør bgge to.Vi fikk overnatte alene i det gamle bryggerhuset som ligger like nedenfor Den Glade Vandrer. Jeg tror vel i dag at den turen ikke var så veldig spennende for gutten. Han var nok litt for liten (ung). Derimot husker han godt en påsekur fra hytte til hytte på Hardangervidda da han var 10 år og sin første alenetur (hytte til hytte) i Jotunheimen da han var 15 år. Siter
Croco Skrevet 17. juli 2008 Forfatter Skrevet 17. juli 2008 Turen er gjennomført uten problemer , en dag shorts og tre dager opphold/kald. Distansen (4 DNT timer) var ingen problem for 5 åringen og nok energi til overs når vi kommet fram til hytten. 5 åringen synes det var kjekt og fikk mer smak, blir nok flere turer fram over! Det jeg merket var at det var viktig med regelmessig spissing for å holde humøret oppe. Mer enn hver time når vi tok pausen og ikke snop men ordentlig mat..... Løsningen ble flere halve brødskiver, rosiner og grove kjeks som han fikk når vi gikk. Slik spiste han uten å tenke på det, når vi tok pauser hadde han uansett ikke tid til å spise Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.