Hvilke 2K-topper KREVER sikring/klatring/rapell/brepassasje?

[500fjell]

Hvilke topper over 2000 meter trenger sikring, tau og slikt for vanlig fjellvante. Vet at noen egger er det veldig individuelt om man vil sikre eller er tøff nok i hodet. Har i det siste blitt litt mer interessert i 2K topper, og det hadde vært greit med en slags liste over hvilke topper man trenger tau, eller om det finnes en annen rute (kanskje veldig lang omvei).

De jeg kommer på i farta er:

*Store Skagastølstind

*Vesle Skagastølstind

*Midtre Skagastølstind

*Sentraltind

*Midtre Torfinnstind

etc.

PS: Jeg opererer bare med primærfaktor 30

[jarle]

hettpiggen, i hesteskoen av snøhetter

store austabotntind, og den ene sørtoppen.

det var vel de eneste eg kom på akkurat no.

[K]

Spørsmålet diskuteres også her: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=15286#15286

[500fjell]

Er det ikke Søre Austabotntind som krever klatring, den store kan nås under gode forhold uten sikring? Har hørt det er et sva som kan være skummelt om det er glatt, ikke rom for sleivspark.

[Carl F]

Krever ikke Store Styggedalstinden (østtoppen) klatring, eller i allefall isklatring opp fra Gjertvassbreen?

[Bjarne Lindholdt]

Hvilke topper over 2000 meter trenger sikring, tau og slikt for vanlig fjellvante. Vet at noen egger er det veldig individuelt om man vil sikre eller er tøff nok i hodet. Har i det siste blitt litt mer interessert i 2K topper, og det hadde vært greit med en slags liste over hvilke topper man trenger tau, eller om det finnes en annen rute (kanskje veldig lang omvei).

De jeg kommer på i farta er:

*Store Skagastølstind

*Vesle Skagastølstind

*Midtre Skagastølstind

*Sentraltind

*Midtre Torfinnstind

etc.

PS: Jeg opererer bare med primærfaktor 30

Storen gås uten sikring fra Mohns skard.

Vesle kan omgås via gallerier over Slingsbybreen. Å rappelere ned i Mohns skard blir for langt; har ikke prøvd det!

Midtre Skagastølstind er klyvning, men V-skaret og Patchell's sva trenger sikring.

[500fjell]

Jeg vet om folk som har gått Storen fra Midtmaradalen usikret. Men dette er vel litt galskap? For å komme til Mohns skar kreves brepassasje over Slingsbybreen, så Vetle og Store Sk. kommer en vanligvis ikke opp på ut å bruke sikring, tau etc. Midtre vet jeg ikke om kan klyves fra eggen sør for Nordre?

[Bjarne Lindholdt]

Jeg vet om folk som har gått Storen fra Midtmaradalen usikret. Men dette er vel litt galskap? For å komme til Mohns skar kreves brepassasje over Slingsbybreen, så Vetle og Store Sk. kommer en vanligvis ikke opp på ut å bruke sikring, tau etc. Midtre vet jeg ikke om kan klyves fra eggen sør for Nordre?

Det er mange år sia jeg gikk Skagastølsryggen, men husker det bare var V-skaret og Patchell's sva det ga anledning til å sikre.

Ja, Slingsbybreen har sprekker, men viss det er mye blåis opp breen, går det an å gå opp usikret, men opp under Mohns skard blir det bratt!

[Viking]

Hva som er "galskap" er vanskelig å si noe om da det stort sett dreier som om ferdigheter og mestringsnivå til de som skal gå disse rutene evnt usikret. Har truffet personer som mener "hele" jotunheimen er en stor steinrøys og således ikke føler det minste behov for sikring. (ved klatring-ikke når det gjelder bre). Egen erfaring går mye i retning av vær og føre. Har selv snudd på relativt enkle topper fordi jeg ikke har følt meg komfortabel med situasjonen,(spesielt da ved våte/sleipe forhold, men også gått bla austanbotn traversen tur-retur usikret i kanon vær...

[500fjell]

Har selv vært ved Slingsbybreen, det så for meg ut, "galskap" å traske opp til Mohns skar usikret!

[Nils]

Hvilke topper over 2000 meter trenger sikring, tau og slikt for vanlig fjellvante. Vet at noen egger er det veldig individuelt om man vil sikre eller er tøff nok i hodet. Har i det siste blitt litt mer interessert i 2K topper, og det hadde vært greit med en slags liste over hvilke topper man trenger tau, eller om det finnes en annen rute (kanskje veldig lang omvei).

De jeg kommer på i farta er:

*Store Skagastølstind

*Vesle Skagastølstind

*Midtre Skagastølstind

*Sentraltind

*Midtre Torfinnstind

Av de du nevner først ”500fjell”, vil normalt alle disse 5 kreve taubruk for ”vanlig” fjellvante.

Å nå Storen via Slingsbybreen og Mohns Skar krever jo brepassering og dermed tau, om breen ikke er helt avsmeltet som Bjarne er inne på. Men, videre opp fra Slingsbybreen og til Mohns Skar er det heller ingen dans på roser lenger. Breen har sunket en del ned og etterlatt bratte sva som alternativ. Vi fikk god mulighet til å studere dette da vi gikk over Maradalstindane i 2006:

Lenke ikke funnet

 

 

Midtre vet jeg ikke om kan klyves fra eggen sør for Nordre?

Midtre Skagastølstind fra Nordre krever klatring opp V-skaret.

Når det gjelder Midtre Torfinnstind, ble det diskutert om denne kan nås uten klatring i denne tråden:

https://www.google.no/search?q=Midtre+Torfinnstind+site%3Afjellforum.no&oq=Midtre+Torfinnstind+site%3Afjellforum.no&gs_l=serp.3...211658.215830.0.216835.19.19.0.0.0.2.100.1436.17j1.18.0....0...1c.1.54.serp..19.0.0.BfgrEli1nvs

Andre topper som normalt krever sikring:

- Styggedalstindane.

Ved gode forhold på Gjertvassbreen er dette trolig enkleste vei. Men denne breen har sprekker så det holder, slik at taubruk er en stor fordel. Vi hadde kjempeforhold opp der i 2004, og hadde ingen andre behov for sikring annet en tauet på breen:

https://www.google.no/search?site=&source=hp&q=styggedalstind+site%3Afjellforum.no&oq=styggedalstind+site%3Afjellforum.no&gs_l=hp.3...2422.8960.0.9479.34.30.0.4.4.0.126.2596.24j6.30.0....0...1c.1.54.hp..18.16.1071.0.0ENCiqMjnt4

- Søre Austanbotntind.

Fra sør, over pinakkelen er sikringsterreng. Dog, Søre Austanbotntind er tilgjengelig via Store også, ved å finne vei ned i sørflanken på Store og så komme seg opp på eggen som leder til Søre. Det er nettopp det å finne veien i sørflanken på Store som ikke nødvendigvis er enkelt.

- Nordre Maradalstind

Krever passering av Slingsbybreen, samt en kort rappell ned fra Maradalstind S2 (2091). Les mer i turrapporten til ”eaa” som jeg linket til ovenfor.

- Hettpiggen

Sikring vanlig. Selv fant jeg en vei opp i 1997 hvor jeg ikke følte behov for sikring (dengang ). Diskutert og rute inntegnet her:

http://www.fjellforum.no/topic/1775-hettpiggen-sn%C3%B8hetta/?hl=hettpiggen#entry215723

I farten kommer jeg ikke på flere. Du har jo satt pf til 30 meter, men da går du glipp av den morsomme Søre Nål på Knutseggi (Kjerringa med staven). Den regnes som klatretopp med litt taubruk.

Endret 29. september 2014 av Kjell Iver
Endret noen lenker

[500fjell]

Leste den rapporten, virket som en knalltur jeg sterkt drømmer om Har de siste 10 timene satt meg litt mer inn i området rundt Skagastølsryggen, Maradalsryggen og Styggedalstindane. Funnet ut at midtre krever enten en rapell ned Halls Hammer eller sikring over Patchells sva, eller klatring opp V-skaret etter Skagastølsnebbet.

Store Austabotntind bruker en del sikring på leser jeg, hvorfor det? Er det et guffent sva som er grunnen? Lodalskåpa og Brenibba krever brepassasje om sommeren, og på vinteren kan det være ekkelt å ta Lodalskåpa fra Hanken siden og opp pga. snø?? Krever Falkenebbet klatring, men den er vel ikke 2K.

Gikk til Midtre Snøhetta i 2001, så bort på Hettpiggen som så litt vrien å komme opp.

Takk for svar!

[500fjell]

Så det går ikke an å komme opp på Nordre Maradalsryggen ved å gå rett opp mot ryggen, og gå under/sør for breen? Krever det sikringer ruta fra Mannen og Kjerringi mot N Maradalstind?

Eh Opererer og opererer med pf.... min fjelliste har nesten alltid vært åpen for topper så lenge fjellet har navn på kartet. Om Søre Nål er en fin topp blir den med, selv om hvis jeg skulle starte en 2K samling ville jeg prioritert 30 pf+ tror jeg. Skagastølsnebbet ville også blitt med selv om den har 25 pf.

[panda]

Egentlig er det vel ganske mange av toppene man burde sikret på. Men fordi passasjene hvor man helst skulle sikret er ganske korte og har "gode tak" er det mange som går usikret likevel. Stort sett dreier det seg om flinke folk og det går omtrent alltid bra.

Storen lar seg jo gå usikret den også. Slingsby f.eks gjorde jo det

[oyvindbr]

Litt OT kanskje, men den rapporten til eaa fra Maradalsryggen som Nils viser til må være tidenes turrapport her på forumet!

Jeg satt klistra til skjermen og fulgte spent med, fikk hakeslepp og vond prikking både på fotsåler og håndflater! Hvilken stolthet man må føle etter å ha gjennomført en sånn tur!

[The man]

Disse vil jeg påstå trenger tau bruk.

Skarstind

Vesle Knutsholstind

[Busken]

Jeg syns Julia og Mortens bok, Norges topper over 2000 meter, gir en god oversikt over hvilke topper "vanlig erfarne fjellfolk" bør sikre på. Enkelte av de røde punktene gås usikret av høydesterke folk under gode forhold og det vil være en endeløs diskusjon hvorvidt det er nødvendig å sikre eller ikke.

[500fjell]

Disse vil jeg påstå trenger tau bruk.

Skarstind

Vesle Knutsholstind

Interessant at du nevner Skardstind, er litt i tvil om hvilke topper som nås der uten sikring. Hva ned Ymelstinden eller Storjuvtinden? Går det an å gå fra Veslepiggen og ned til porten uten sikring? Eller fra Galdhøpiggen til Storjuvtinden?

Kart over området, hvilke topper krever normalt sikringer eller brepassasjer om sommeren her?

[Bjarne Lindholdt]

Store Austabotntind bruker en del sikring på leser jeg, hvorfor det? Er det et guffent sva som er grunnen?

Det er trolig på grunn av høydeskrekk, men viss det er isglasur på toppeggen vil jeg nok snu

[oyvindbr]

Vesle Knutsholstind er helt kurant uten tau fra nord, fra sør er det vel seriøs klatring. Jeg gikk opp fra Svartdalen ei natt tidlig i august for 2 år siden, og det var ingen problemer underveis.

[morten]

Skardstinden: Gikk denne på nytt, på kryss og tvers med eaa sist onsdag. Hamrene opp vesteggen kan med fordel sikres fordi de i varierende grad er ganske utsatte. Men det går jo en "chaussee" forbi alle disse, om enn litt kornglete og klønete Jotunklyving.

Øyvind har rett mtp. Vesleknut. Er ikke mer en relativt enkel klyving opp fra nord.

Egentlig en teit diskusjon synes jeg fordi det vil aldri bli noen fasit på det. Sikring bruker man når man føler for det, og noen burde kanskje bruke det litt oftere, mens andre kanskje går litt langt i andre retningen. Uansett det er bedre å sikre en gang for mye enn en gang for lite, og 500fjell: I 1993 forsøkte gikk en mann usikret fra Porten til Veslepiggen, på vei ned igjen falt han (langt) og omkom.

Det går som regel bra skrev Panda og det er jo riktig, det går så å si alltid bra, og hvorfor skal man sikre spør noen? Alene det å føle seg mer komfortabel kan være grunn nok.

I stedet for å spørre hvilke topper som krever sikring, bør du heller spørre hvlke som trenger brepassasjer, hvilke som er luftige, utsatt, krevende klyving, lett katring, for riktig krevende klatring er det ingen som krever om man ikke går inn for det.

Noen ganger blir turen også finere om man velger en litt mer utsatt (f.eks. følg rygg vær trygg) variant i stedet for å rote seg frem i en rasfarlig flanke bare fordi det er mindre luftig og krevende - men det er nå min mening.

I tillegg til å gi en følelse av trygghet, kan jo litt (i alle fall i finvær) sikring være både gøy og sosialt, men det tar forf.... mye tid.

Enkelte ulykker viser også at det er under tidspress, på slutten av turer, under litt dårlige forhold, på steder hvor man kanskje virkelig burde sikret at det slurves med sikring.

Til sist: Å kalle Jotunheimen for en eneste stor stenrøs virker nå litt arrogant da

[Nils]

Store Austabotntind bruker en del sikring på leser jeg, hvorfor det? Er det et guffent sva som er grunnen?

Som Bjarne nevner, får man høydefølelse i rikelig monn fra V1 (2100) og til hovedtoppen. Idét man tar til med selve Store Austanbotntind, må en litt svapreget egg klyves oppover noen meter, før en når nordflanken hvor snøfonna ligger. Denne eggen i starten har gode tak ved tørt føre, og er desto mer utfordrende ved is og sleipe forhold. Det samme gjelder feltet ovenfor hvor snøfonna som regel ligger. Må snøfonna krysses, bør man revurdere videre framdrift dersom man ikke har noen form for sikring.

Du har kanskje lest rapporten ”eaa” la ut fra turen i 2006:

http://www.fjellforum.no/topic/4932-austanbotntraversen-26082006-over-kilne-egger-og-sleipe-sva/

 

På dette bildet:

http://www.fjellforum.no/uploads/monthly_09_2006/post-42-133474435201.jpg

på side 2 i rapporten, klyver Robert og ”eaa” ned dette utsatte punktet.

Vedlagte bilde er fra første gang jeg var på Store Austabotntind, og viser mitt turfølge Hans Petter på eggen og deler av nordflanken med snøfonna.

 

 

Så det går ikke an å komme opp på Nordre Maradalsryggen ved å gå rett opp mot ryggen, og gå under/sør for breen? Krever det sikringer ruta fra Mannen og Kjerringi mot N Maradalstind?

Kan hende det er mulig å ta seg opp på Maradalsryggen vest for Kjerringi et sted fra Midtmaradalen, men det er styggbratt hele veien. Tenkte tanken selv foran vår tur, men det fristet lite å rote opp der. Har heller ikke lest om noen som har tatt seg opp den veien. Høydekurvene ligger jo ikke helt oppå hverandre, så kanskje...

 

 

Om Søre Nål er en fin topp blir den med, selv om hvis jeg skulle starte en 2K samling ville jeg prioritert 30 pf+ tror jeg. Skagastølsnebbet ville også blitt med selv om den har 25 pf.

Var slik jeg prioriterte også. 30 m i pf var målet, men det endte med at alle 10-metringene på Røyne-lista ++ ble med til slutt. Når man først er kommet opp i høyden, er det sjelden langt til disse småknattene. Og mange av de med pf <30 m er verdt et besøk.

Forøvrig oppsummerer ”Busken” og Morten dette på en grei måte. Diskusjonen om sikring er nødvendig eller ikke kan gå langt inn i de sene nattetimer....

Endret 29. september 2014 av Kjell Iver
Fikset lenker

[500fjell]

Er egentlig enig med dere at om sikring på visse 2K topper er etisk eller ikke, er jo helt individuelt. Jeg tenker mer på hvor "folk flest" bruker å rapellere eller sikre på topper. Slik som søndre uranosegg, der bruker noen sikring, andre nærmest spretter opp dit uten noen frykt for høyden.

Nils: Så det som er det "kritiske punktet" på St. Austabotntind. Jeg så det for meg litt annerledes, men det der så ikke for avskrekkende ut. Personlig er ikke jeg spesielt redd før høyder, så det kunne gått greit. Pratet med en av klatreguidene på Turtagrø i sommer og forhørte meg om St. Austabotntind krever sikringer. Han mente at flere bruker sikringer pga. et sva som er ekkelt hvis det kommer regn. Der går det skrått nedover og ender i stup. Kommer man rullende nedover er det slutt! Det er med andre ord individuelt om man synes det er lurt. Nå frister det å melde meg på klatrekurs med Jostedalen Breførarlag, der blir det bla. tur til St. Austabotntind. Blir en spennende erfaring!

[jarle]

Vedlagte bilde er fra første gang jeg var på Store Austabotntind, og viser mitt turfølge Hans Petter på eggen og deler av nordflanken med snøfonna.

hmmm, med mindre bildet lurer meg, så ser det jammen ut osm eg har gått verre steder usikret. da tenker eg spesielt på lisje brekketind på sunnmøre. den blir i boka "fotturar på sunnmøre" beskrevet som lett klyving, men så var det dette med å vurdere sine kilder da... det beste er nok å gjøre det man føler er riktig der og da. klatring er veldig mange prosent psyke, og tau er vanligvis som anabole steroider for psyken...

det å kanskje sikre steder man bare er usikker kan også være en fin måte å trene rutiner og sikringsteknikk, når man er ny i gamet. å ha en god taufølelse og rutine er nok en kjempefordel den dagen man "møter sin K2", som Atomsilda så fint omtalte det. fikk selv øynene opp for hvor mye mindre klart man fort tenker når man blir litt stressa og kald på vei mot austabotn sørtopper, da eg gikk fjellklatrekurs. i slike litt susete situasjoner er det kanskje ekstra viktig å ikke ha lullet seg inn i en oppfatning av at tau er helt unødvendig!

[Thomsing]

Det er noen ruter du ikke trenger klatre med tau på storen og, men om du tar et feilsteg eller glir så detter du langt. Det med sikring er ofte subjektivt og hvor store sjanser man er villig til å ta. Når du spør her inne vet du ikke hvilken kompetanse di du snakker med har. Det kan være en himalaya klatrer for det du vet. Hadde jeg vært deg hadde jeg lest klatreføreren for jotunheimen, og Norges topper over 2000m og ikke prøvd på topper over din egen evne.

PS:

En redningsaksjon med bruk av helikopter koster mellom 250.000 til 500.000 som går av mine penger jeg har betalt til staten. Ofte kan en slik redningsaskjon innebære stor risiko for redningsmenn og.