Falketind og Stølsnostind, mitt livs verste tur! (31.05.08)

[oyvindbr]

Eller rettere sagt fra klokka 22.30 fredag 30.05, fra Hjelle i Øvre Årdal.

Hadde planer om å kalle artikkelen for Årdalsfjella i mitt hjerte, men selv om det er en veldig sann setning dekker den ikke virkeligheten i dette tilfellet! Jeg tok meg vann over hodet og vel så det.
Fikk ikke sove noe særlig natt til fredag fordi jeg fantaserte om dette turprosjektet. I tankene så jeg for meg soloppgang på Falketind. Så naiv kan man bli, og jeg burde kjenne min begrensning og vite bedre. Hadde selvsagt ingen sjanse til å rekke det, da måtte jeg råkjørt og starta fra Hjelle mye tidligere og vært mye lettere i kroppen. I tillegg var sekken veldig tung, sikkert 25 kg med skiene på.

Man kan si at det er dumt å bære for tung sekk, men som feks askogvoll har vært inne på i en Gråhø-rapport så har dette litt med holdninger å gjøre, som å være brukbart utstyrt hvis uhellet skulle være ute. Jeg fråtser ikke i utstyr, men soveposen er grei å ha, og klær er greit å ha i store mengder, for ikke å snakke om et brød, pålegg av diverse slag, lefser, stor twistpose, risengrynsgrøt og ca 8 liter drikke. Men en ting er sikkert, for meg hadde denne turen ikke vært gjennomførbar med 35 kg tung sekk

Det er alltid litt vemodig og gufsete å starte å gå i skumringa når man er trøtt og lettere fryser, og man vet hvor godt det er å bare krype inn i ei trygg og lun seng. Men jeg skjøv de tankene bort og konsentrerte meg om å suge inn den velkjente Årdalsfjellstemninga. Her var jeg utallige ganger som student, derfor er Stølsmaradalstind kjærestetoppen min. Men området som helhet er også det herligste jeg vet! Hurrunganes østside, den råeste av de alle, vestlandet som skjærer seg inn i heimen gjennom Utladalen og de idylliske hengedalene, skauen på Vettismorki og Tyinfjellas vestside, den minst beferdede siden.

Ruslinga innover veien og videre opp fra Vetti til Vettismorki gikk noenlunde smertefritt. Men oppe på platået ble skiene et problem fordi de hekta seg fast i greiner. Skjer det ofte nok kommer jeg med en del stygge utbrudd. Mon tro om folka i det teltet jeg nesten tråkka på ved Ingjerdbu hørte meg..
Det var videre herfra kronglinga begynte for alvor. Små myrer ble alltid avløst av bjørkekratt og enkelte forvridde furutrær. Ble mye lirking, bøying og dukking. Mystisk stemning var det også, særlig ettersom dette historisk sett er gammelt bjørneterreng, og bjørnen i de senere år har begynt å fatte interesse for Sogn igjen...

En lettelse var det å nå snaufjellet! Det fristet mye mer med pause her oppe, så da kunne jeg drikke meg midlertidig utørst Snart måtte også skiene på, og det gjorde godt for ryggen. Men humøret var ikke helt på topp, for været var så overskyet og av og til syntes jeg at jeg kjente regndråper. Eller var det mine egne svetteperler fra håret? Jeg var engstelig, for har opplevd at godværsvarsel ikke slår til hvis skydekket somler som nå.

Endelig var jeg på sørenden av Stølsnosi, rimelig utslitt. Litt nedtur for å si det mildt å måtte så langt ned igjen på motsatt side! Jeg har sett bilder av sprekker på Stølsnosbreen ved Stølsnosi som gjorde sitt til at brepassasjen ikke sto på min meny. Mulig jeg er hysterisk forsiktig, men jeg hadde bare gått rundt med en ekkel følelse og hivende, kort pust av å krysse breen. Dermed ble det å skli kontrollert nedover mot toppen av svapassasjen på sommerruta fra Morka-Koldedalen. Det hadde jeg heller ikke turt tidligere på vinteren med overhengende rasfare.

Jeg merket etterhvert at jeg ikke bare var totalt utslitt, men også hadde et stort søvnunderskudd. Var rett og slett kvalm og småredd for helsa. Hva f... er det jeg har begitt meg utpå? Men etterhvert begynte det å lysne for alvor der oppe, ikke dagslys, for det hadde allerede vært der et par timer, men solskinn Herlige sola som løste opp skyene Plutselig var jo Falketind innen rekkevidde likevel, jeg fikk uante krefter og livet smilte til meg igjen

De uante kreftene varte ikke lenge. Da jeg langt om lenge kom nær kanten mot Falkbreen var det av med skia. Telte til hundre skritt oppover i løssnøen før jeg måtte ha pause. Husker ikke hvor mange ganger jeg gjentok dette, men jeg husker godt at jeg følte meg som et vrak og at sekken tynget så det verket i skuldrene. Endelig var toppen der! Men jeg klarte ikke å glede meg stort, jeg var rett og slett i for dårlig forfatning. Nesten 9 og en halv time hadde jeg brukt fra Hjelle! Hva nå med Stølsnostind og den store nedturen i form av oppstigningen til Stølsnosi igjen på tilbaketuren? Oppholdet ble kortvarig, men jeg rakk jo å få med meg at utsikten var fin til tross for dis.

Nede ved brekanten kom vinden. Den var i perioder såpass ille at jeg ikke turte å følge ryggen mot Østre Stølsnostind, men foretrakk å gå på snøen tett oppunder. Det gikk i krabbetempo, men overraskende fort nådde jeg denne skuldertoppen. Her var temperaturen litt triveligere enn på Falketind. Jeg ble ikke lenge her heller, for Stølsnostind herfra har en dragende makt!
Men nå fikk jeg en nedtur: Sekken måtte av, for den var truende til å dytte meg utfor både her og der ved hjelp av berget bak. Lettere for skuldra, men dette betydde null mat og drikke på Stølsnostind

Enda større nedtur var det å få bråstopp på kanten av en hammer. Jeg prøvde ei hylle på sørsida, men det var akkurat for langt ned til at jeg kunne lande smertefritt. Jeg snudde med hjertet i halsen fordi jeg nå så for meg at Stølsnosprosjektet gikk i vasken. Prøvde å finne steder lenger ned, men de ble for utsatte. Et snøfelt var litt for hardt også. Jeg tenkte på de som er glade i meg her i livet og at nå måtte jeg ikke gjøre noe dumt. Jeg gikk opp til ryggen igjen. Men i et febrilsk anfall av viljestyrke eller løsningsorientering eller hva man nå skal kalle det bestemte jeg meg for å sjekke hammeren igjen. Nei så f..., der var det jo en trang passasje på nordsiden som jeg hadde oversett, og det var steiner der som skjermet for stupet også Skulle dette likevel gå veien da... Tenk så flaut det hadde vært å snu her og få vite om denne passasjen etterpå! Det skal da ikke være noe problem å nå Stølsnostind fra østtoppen!

Resten ble bratt og myk snø og trivelig bart fjell i passe luftige omgivelser. Nå var humøret betraktelig bedre. Snart var toppen der Her var det faktisk god plass, nesten så jeg bør vurdere ei overnatting her, men det var dette med sekkedyttinga da
Utsikten mot Hurrungane er bedre herfra enn fra Falketind fordi man har kommet enda nærmere de. I tillegg får man bedre overblikk over Midtmaradalen og delvis Utladalen med fossene som glinsende bånd på tvers både her og der.

Jeg ble på toppen kun 9 minutter, det er ingenting og nesten respektløst overfor Stølsnostind, men jeg måtte ha saft! Turen til skaret og videre tilbake til østtoppen gikk uten problemer. På Østre klarte jeg faktisk å kose meg, og det smakte å hølje ned 1,5 liter bringebær-Jada

Men jeg gruet meg enormt til den lange oppstigningen tilbake til Stølsnosi fra nedenfor Falketind! Den ble også helt forferdelig. Men med hundre skritt om gangen og pause i mellom gikk det på et vis. Det er forferdelig å kjenne gammel sviende svette få påfyll fra fersk og i tillegg få alt dette i øynene.
Solbrillene dugget til tross for at jeg hadde de et stykke utpå nesa. Dette er forresten siste fjelltur med disse solbrillene! Godt jeg ikke traff en sjel underveis denne dagen. Kjæresten min fortalte lattermildt at dette er damesolbriller pga sølvfargegreiene på kantene. Hjelp Jeg ante da virkelig ingen verdens ting om det, og nå er jeg altså avbilda på forum med de. Man skal jammen passe på så helt unødvendige misforståelser ikke oppstår gitt... Jeg er iallefall veldig glad i jenta mi og erklærer denne eventuelle saken for oppklart

Om nedturen fra Stølsnosi er det ikke mer å si enn at det gikk i dårlige skiferdigheter som vanlig.
Da jeg nådde vegetasjonen la jeg meg rett ned og sovna en tre kvarters tid. Våkna igjen og somlet meg ned til Morka-Koldedalen. Her er det jammen vakkert! Denne dalen er en mystisk idyll med mose, lyng, busker og elva med Hjelledalstind mektig kneisende bakerst. Snur man seg ser man rett inn i Stølsmaradalen med skauen på Vettismorki i forgrunnen. Nasjonalromantisk! Her kunne jeg endelig kose meg Dette er livet! Sånn bør fjell-livet føles! Ikke bare ambisjoner og utmattelse, men idyll og glede over de enkle ting. Jeg sovnet snart med et smil om munnen.

Dagen derpå måtte jeg svikte Hjelledalstind pga Sogndalbesøk, men tviler på om jeg hadde klart den uansett. I tillegg er den krevende med snødekke. Jeg kan kort oppsummere såre føtter, stikkende smerte, småstress, lykkefølelse og klump i halsen. Jeg simpelthen elsker Årdalsfjella til tross for at dette var en helt for jævlig tur! Nå skal det bli mye Drammensmarka framover, og sannsynligvis blir det andre fjellområder i sommer. Jotunheimen får vente til høsten, men det er bare bra, for hva er vel en disig sommerdag i forhold til en krystallklar kald og herlig høstdag?

[Carl F]

Flott rapport, Øyvind. Stølsnostind er en sinnsykt kul topp. Du vurderte ikke å runde eggen ned til bandet fra 2001 på venstre side? Gikk der i fjor sommer, og det gikk ganske greit med litt klyvning.

Flotte bilder, og ja, Hurrungane er noe eget

[Atomsilda]

Dette var en tøff tur ja!! Sekken sliter deg i "filler". Det er også greit å ikke være alene når man sliter litt...spesielt på utsatte steder. Det er jo ikke moro å snu....vet alt om det! Har selv ikke vært på disse toppene ennå, og ser at det blir en lang tøff tur! Blir godt å komme hjem til kjære Drammen da for å gå på turer i Drammensmarka. Blir rimelig stor forskjell det. Er selv fra Drammen og har "vokst" opp der inne!!!! Kos deg der til lysten på de høye topper kommer tilbake!!

[Nils]

Falketind og Stølsnostind fra Hjelle er mange høydemeter det Øyvind! At du ble sliten på denne turen sier jeg ikke noe på. Er tungt når man må telle skritt for å ikke mistet motet fullstendig da det egentlige målet virker uoppnåelig. Håper du i ettertid kan få nytt denne turen, og ser tilbake på den som noe stort. Det tror jeg du kommer til å gjøre!

For dette må ha vært en flott tur, tross alt. Kontrastene blir store når start er Hjelle eller Vetti.

Takker for en super turbeskrivelse Øyvind! Jeg følte med deg underveis, både på godt og vondt. Dessuten var det interessant med en rapport med bestigning av disse toppene fra den kanten. De fleste tar den langt mer høydemeterfattige starten fra øst, fra Koldedalsvatnet.

[steinur]

En kjærligheds historie. Fin.

[oyvindbr]

Carl F: Jeg tenkte litt på det, men med mine brekomplekser og eaas bregleppehistorier friskt i minne så turte jeg ikke å gå der

Ja Stølsnostind er en majestetisk topp, og en koselig sådann. Ganske snill adkomst fra skaret. Kan jo vurdere forslaget ditt i følge med flere en fin høstdag med snødekte fjell. Da kommer jeg nemlig ikke til å tørre å gå ryggen, for deler av den syntes jeg krevde tørt fjell med god friksjon for at det skulle være sikkert.

Atomsilda: Ja det var jo litt på kanten, men jeg får som regel ikke folk med meg til Årdal. Du kan glede deg til disse toppene, det er helt sikkert! Men mitt inntrykk er at til tross for at dette er lave 2000-metre så er de fysisk veldig krevende. Fikk det inntrykket av Falketind i 2006 også selv om vi da startet ved Koldedalsvatnet, men jeg hadde jo også en spesiell Uranostur i beina da.

Hvor i Drammen bodde du forresten? Drammensmarka er jo bare herlig Hadde du noen favorittsteder der inne?

Drammensmarka er jo omtalt som et av landets fineste skauområder

Jeg glemte jo i farta at jeg egentlig har en plan om toppovernatting i sommer, så da blir det kanskje Jotunheimen en gang i sommer likevel Men på sommerstid har jeg ofte lyst til å bli kjent i andre fjellområder, og ikke minst kose meg i marka. Gode gamle Jotunheimen vender jeg alltid tilbake til på de mest estetiske årstidene, høsten og våren

Nils: Jeg begynner allerede å nyte turen Jeg visste jo på forhånd at utfra mine forutsetninger ville den bli legendarisk. Jeg kan aldri bli tøff når det gjelder klatring og det å "gå med henda i bukselomma" der man normalt sikrer, men sprø ting som dette kan jeg gjøre

I tillegg får jeg alltid den herlige store skjelven av Årdalsfjella på samme måten som Lars Monsen får det av grizzlybjørn. Det er noe veldig spesielt med området som gjør at jeg mer enn gjerne tar noen ekstra høydemetre på kjøpet. Men en ting er sikkert, neste topptur vil jeg bare kose meg på! Det betyr kun en topp, og den skal jeg storkose meg på i timesvis, ja helst et helt døgn Det er jo egentlig det som er hovedmotivasjonen med topptur, å slappe av med fantastisk utsikt etter endt slit.

Steinur: Ja det er en kjærlighetshistorie Jeg kommer alltid til å vende tilbake til denne spesielle delen av Jotunheimen, for den betyr noe helt spesielt for meg. Det er ikke bare på grunn av 2000-meterne jeg drar hit for å si det sånn, men de kommer gjerne som en bonus. Klart dette var litt stresseopplegg, neste gang vil jeg ha et par dager til, da kan en tilsvarende tur nytes i fulle drag vil jeg tru

Og Hjelledalstind skal jeg prøve meg på i løpet av året. Selv om den bare er 1989 moh så er den en fullgod Jotuntopp, flott å se på og med garantert fin utsikt!

[Atomsilda]

Hei igjen! Jeg bodde like ved Tegleverkstomta ("Tegger´n) som vi kalte sletta like ved Brandengen skole. Favoritt området i Drammensmarka var vel Tverråsvannet, Goliaten, Vrangen og Lelangen. Savner marka veldig. Flotte muligheter for fisking, løping og ski der. Fordelen ve å bo her er at jeg iallefall er noe nærmere Jotunheimen. Har forresten studert i Sogndal selv....3 år...

[Bjarne Lindholdt]

Takk for flott turrapport fra kjente trakter Øyvind.

Har gått den flerr ganger med start fra Ingjerdbu, hvor i øvrig den umerka sti gjennom Morka - Koldedalen har begynnelsen sin.

Har også overveiet å gå opp over Stølsnosi langsetter Storebekken, men skjønnet det ble for tungt å ta sig fram i skogen

Jeg forstår du gikk rundt Stølsnosbreen over Falketind og Østtoppen? Har også sjøl prøvd den, men da ble turen for lang, og jeg ga opp.

Året etter krysset jeg breen fra S med kurs rett på Stølsnostind (det er faktisk ikke bre dér; ses på varme somre )

[Aldor]

Herlig turrapport. Ærlig og godt beskrevet! Fjellsuget ble ikke akkurat mindre nå.... Din beskrivelse av Morka-Koldedalen gjorde nesten bilder overflødige.

[morten]

Du Øyvind du Øyvind du er deg selv lik. For en flott og erlig rapport som andre har vært inne på. Har litt dårlig samvittighet for å prate ned drikkemengdene vi tok med inn mot Hellstugutinden i april. Du er i sannhet en kamel.

Likte bildene P5310892.jpg og P5310913.jpg spesielt godt. Gleder meg til en dag å bli kjente i området på vestsiden av Morka-Koldedalen. Det kribler.

Er vel kanskje ikke den verste turen noensinne om du får tenkt etter? Kamelsherpaøyvind, alltid med litt eller helst ganske mye, godt i sekken.

[oyvindbr]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger!

Ja jeg gikk hele ryggen rundt, Bjarne. Gikk forresten delvis på den umerka stia i nedre Morka-Koldedalen på søndagen.

Du bør stifte nærmere bekjentskap med Morka-Koldedalen Aldor, det er finere der enn jeg klarer å formidle Men ja, jeg får faktisk ofte skryt for skrivemåten min i ulike sammenhenger, så takk for det!

Ja du kan glede deg til en anderledes del av Jotunheimen når du skal til disse traktene neste år Morten! Det er vakkert i Årdal kommune bare man kommer seg vekk fra Øvre Årdal eller Årdalstangen.

Lurer sjøl fælt på hvorfor jeg trenger så mye mer drikke enn de fleste. Har ofte ingen problemer med å ta halvannen liter nesten på styrten med bare korte pauser. Jeg er en raring som gjør mye småspektakulært på en klønete måte, vet ikke hvordan jeg ellers skal svare for meg

Men jeg klarer ikke Styggedalsryggen-Skagastølsryggen med avstikker til Maradalsryggen og selvsagt Storen usikret på samme dag som visse andre innpå her helt sikkert klarer

Dette har iallfall vært min beste Jotunheimvår!

[Bjarne Lindholdt]

Ja Øyvind, 8 liter drikke er jo nesten det sekken min veier

Sjøl går jeg bare med 250mL drikkeflaske, som fylles opp i bekkene, eller med snø — vand er jo tungt å drasse på

[oyvindbr]

Det verste er Bjarne, at jeg faktisk er ganske lat i forhold til småting som å ta av sekken, dra opp tomflasker og fylle dem

Ofte er jeg usikker på om det vil være noe vann å finne også. Jeg vil helst ha det så enkelt som mulig når jeg er tørst, vil helst slippe å vente til jeg finner en bekk eller bryderiet med å smelte snø. Men det er klart at på lange turer over flere dager/uker så må jeg innrette meg etter det.

Ellers var det nok av viltre bekker før Stølsnosi som jeg fikk mest nærkontakt med på returen til Morka-Koldedalen. Noen av de var så voldsomt våryre at jeg måtte vade de! Det er voldsomt varmt på fjellet om dagen, enorm avsmelting...

Får håpe sommeren blir bedre enn i fjor så du får godvær i fjellferien din du også Bjarne!

[Alek]

Jeg må si meg imponert over dette. Tung tur med (i mine øyne) svært tung sekk. Herlig å lese en litt annerledes turrapport etter den lange rekken av kjedlige Smørstabb-rapporter. Du er flink til å formidle hvilken prøvelse dette må ha vært. Likte også bildene P5310913.jpg og P6010915.jpg godt.

[oyvindbr]

Jeg trudde i perioder at jeg ikke kom til å greie det. Men i motsetning til en rekke andre områder i livet så kan viljestyrka mi i fjellet være ganske imponerende, vel å merke så lenge jeg slipper å ta sjanser over utsatte partier eller tvilsomme breer. Da feiger jeg ut, og det er like greit. Jeg kan feks ikke fatte hvilken viljestyrke Slingsby hadde som tok risikoen med å førstebestige Storen under isete forhold bare fordi det var hans helt spesielle fjell

Neste Smørstabbrapport bør kanskje dreie seg om en toppovernatting i oktober...

Takk for hyggelig tilbakemelding

[500fjell]

Litt av en tur må jeg si, Øyvind Det står det respekt av, det er en god del høydemetre fra Vetti. Godt du ikke er gått lei av området. Du får ta turen på nytt til høsten! Takk for en god turbeskrivelse og en hyggelig stund foran skjermen

Har tenkt med selv på samme toppene i sommer, men tenkte meg fra Koldedalsvatnet.

[oyvindbr]

Nei dette området er det umulig å gå lei! Det er jo ganske enestående i landsmålestokk, det eneste elementet som mangler er hav/fjord, men det gjør ikke noe for meg Får den samme hjemmefølelsen i Årdalsfjella som i marka hjemme. Og som enkelte sier, jo verre en tur er jo bedre blir den i ettertid. Du kan glede deg til disse toppene, det er sikkert!

[Mayhassen]

Puh, ble nesten sliten av å lese om slitet ditt, det var jo veldig også da Jeg ligger og koser meg her jeg leser, for tro meg at jeg kjenner meg godt igjen i slike skildringer av "100 skritt og bare opp til den stein så er det pause"-tanker.

Slike turer blir best i etterkant, men da smaker dem også bare bedre og bedre som tida går..

[Håvard]

Imponerende tur til strålende tinder oyvindbr!

Å si at du egentlig er litt lat av deg er vel noe overdrevent vel

Man kan si at det er dumt å bære for tung sekk, men som feks askogvoll har vært inne på i en Gråhø-rapport så har dette litt med holdninger å gjøre, som å være brukbart utstyrt hvis uhellet skulle være ute. Jeg fråtser ikke i utstyr, men soveposen er grei å ha, og klær er greit å ha i store mengder, for ikke å snakke om et brød, pålegg av diverse slag, lefser, stor twistpose, risengrynsgrøt og ca 8 liter drikke. Men en ting er sikkert, for meg hadde denne turen ikke vært gjennomførbar med 35 kg tung sekk

Etter å ha lest gjennom turen din, er jeg personlig veldig glad for å ha lært meg å pakke 25 kg ned til 15 kg med samme kompfort og sikkerhet. Hvis ikke hadde jeg sitti i rullestol for lenge siden....

Holdningene bør etter mitt syn være "Go Lightscale", så går dere like fint blant tindene om 20 år også

[oyvindbr]

Ja sånne turer er jo helt geniale i ettertid! Blir bare mer og mer tilfreds jeg

Og det er utrolig hvor mange steiner som passer bra å ha som delmål underveis.

De siste turene har virkelig bevist at et skritt om gangen er tingen.

Plutselig er man framme ved målet likevel

Jeg har endel å gå på når det gjelder pakking. Men det er nok også uten tvil bedre å ha mer tid på seg på en sånn tur, da kan man bære alt utstyret til en leirplass og skumme fløten dagen etter med kun det aller nødvendigste i sekken. Erfaringsmessig bruker jeg under halvparten av alle klærne jeg har med meg, jeg er nok for bekymra på forhånd. Twistposen ble ikke brukt før jeg var nede igjen

Dere får ha en fin fjellhelg! Jeg skal på skauen og ser fram til årets første bad, men bør komme meg til fjells snart for å komme meg unna pollenallergien.

[Dag G - Evje]

Flott turbeskrivelse Øyvind.

Men !!

Dra på 8 liter med drikke høres voldsomt ut.

Nok til å ødelegge turen for meg.

Hva med en halvliter brusflaske til å fylle på vann i bekker,

eventuelt en halvliter bensin og brenner til å smelte snø.

Å redusere vekta med +- 6 kilo merkes.

[eaa]

Hehe, skjønte du var sliten da tekstmeldinga tikket inn etter turen.

Men det har du jaggu grunn til også! Med en sånn sekk og et sånt antall høydemeter, er det en prestasjon å gjennomføre!

Men på en vårtur som dette finner du alltids rennende vann til langt opp i fjellet. Så å fylle alle tanker kan jo utstå de første 1000 hm?

Også rimelig ulikt deg å bli så kort ved vardene. Du har jo i sannhet evnen til virkelig å suge inn og nyte inntrykkene der oppe,

for så å skatte dem djupt i sinnet resten av livet. Viser ekte naturglede det. Og er man alene, så forsterkes det hele 3x.

Men her du har jo bildene også da. Må si du har fått "schwung" på dette nå Øyvind, ikke bare gode opptak, men flott presentasjon også.

Og her viser du et utvalg som kompletterer teksten på en ypperlig måte, og derved gjør rapporten enda mer helstøpt.

Gleder meg til disse gromtoppene. De står vel på programmet denne sesongen, og dette eglet meg opp skikkelig!

Sjøl synes jeg bre er spennende, så en omgåelse av denne blir neppe tilfelle. Kan tvert imot foretrekkes.

Men sola har jo ennå ikke snudd Øyvind, så vi har stadig muligheter. Vi har jo snakket om spennende ting under tregrensa også vi..?

Takker for en original og spenstig rapport, med veivalg og turmål man ikke leser så altfor ofte om.

Og heldigvis så er det oftest med slike "jævlige" turer som med militæret - det er artigst etterpå!

Så nyt lavlands- og latmannslivet i Drammensmarka nå - ta et bad i bekken, og drikk hølen tom!

Hørs!

- Snowman

[oyvindbr]

En brenner skal jeg skaffe meg før neste skisesong, for jeg vil også gå tur oppe på tindene om 20 og 30 år med frisk rygg som ikke er ødelagt av for tunge sekker! Blir egentlig mindre og mindre stolt over mine upassende sekker, de på sin side hindrer faktisk utvikling av god kondis også. Husker på vei opp mot Austre Memurutind uten sekk i april hvor fjellgeit jeg plutselig følte meg, sånn "rett over natta" Det er jo også et vesentlig poeng at turen ikke bare skal være lidelse.

Ja med det systemet jeg har oppdaget nå så blir bildene bedre

Og jeg bare stortrives med minnene fra denne turen! Følte meg alene med ødemarka, en følelse mange tror at man bare kan få på Børgefjell eller Finnmarksvidda. Ikke uten grunn at jeg føler Årdalsfjella "tilhører meg", jeg har møtt minimalt med folk der, og jeg har vært der ganske ofte. Men det skal sies at det har vært utenom sommeren da.

Jeg er klar for turer både over og under tregrensa jeg, får bare håpe ting ikke kræsjer...

Vil gjerne til både Dovre og Østerdalen jeg, har jo både sommeren og høsten å ta av

[Bjarne Lindholdt]

Det verste er Bjarne, at jeg faktisk er ganske lat i forhold til småting som å ta av sekken, dra opp tomflasker og fylle dem

Ofte er jeg usikker på om det vil være noe vann å finne også. Jeg vil helst ha det så enkelt som mulig når jeg er tørst, vil helst slippe å vente til jeg finner en bekk eller bryderiet med å smelte snø. Men det er klart at på lange turer over flere dager/uker så må jeg innrette meg etter det.

Ellers var det nok av viltre bekker før Stølsnosi som jeg fikk mest nærkontakt med på returen til Morka-Koldedalen. Noen av de var så voldsomt våryre at jeg måtte vade de! Det er voldsomt varmt på fjellet om dagen, enorm avsmelting...

Får håpe sommeren blir bedre enn i fjor så du får godvær i fjellferien din du også Bjarne!

Takk for de gode ønsker Øyvind, det får jeg bruk for; siste sommer var en fiasko av guffet vær!

Angående drikkeflasken min, sidder den i utvendig lomme på sekken min, slik jeg kan nå den uten å ta av sekken