En amputert tur i Vassfarfjella

[Lunder]

Etter å ha vært syk i en uke og med en ukes fri fra skolen, lengtet jeg etter å dra på tur. Så på en lørdag preget av regn og tåke, tok jeg toget fra Hønefoss opp til Flå. Planen var å gå fra Flå til Vassfaret og videre over Sørbølfjellet til Vikerfjell, en avstand på 4-5 mil, som jeg regnet med å bruke 4-5 dager på.

Vel fremme på Flå kunne jeg se at tåka hang tungt over fjellene, samtidig med at noen lette regndråper traff meg. Flå Stasjon var ikke noe blivende sted, så jeg begynte oppstigningen mot hyttebyen Veneli. Det ble en god tur gjennom regn og tåke, ca. 700 høydemeter på den 10 km lange strekningen Flå - Veneli.

Ettersom jeg kom høyere, skiftet regn til slaps, og slaps skiftet til snø. 800 moh lå det nysnø i veien, og jeg tenkte ved meg selv at jammen var det bra jeg hadde med truger! Det var også så veldig stille her. Nede i dalen ljomet det fra fugler fra alle kanter, men her hvor vinteren fortsatt hadde et lite grep, var det tilsynelatende dødt. Jeg svingte vekk fra Veneli og inn mot Veslefjell, 993 moh, hvor jeg skulle tilbringe natten. 500-600 m fra toppen gikk jeg på det jeg mistenker å være bjørnespor. De var ikke ferske, men allikevel spennende!

Neste dag våknet jeg til hvesing og skvaldring utenfor teltet. Jeg snek meg bort til den lille kollen det kom fra, og kikket over. Jaggu var det ikke en orreleik på gang der borte! 2 kamphaner bruste med fjæra og gjorde seg så store som mulig, mens 6 andre orrer virret rundt. Samtidig falt de første solstrålene og tåka lettet, rett og slett en nydelig start på dagen!

Etter å ha spist frokost, havregrynsgraut og tomatsuppe, bestemte jeg meg for å gå østover mot Sørbølfjell. På vei over Torget, et idyllisk myr- og snaufjellområde med mye hare- og revespor, merket jeg at halsen ble verre og verre. Det var ikke lenge siden jeg hadde vært syk, og nå virket det som at jævelskapet kom tilbake! Lite lysten på å bli ordentlig syk, valgte jeg å gå ned fra fjellet til Gulsvik, i håp om å få skyss hjem. Etter å ha traska i 8 timer, småsyk og fæl etter å ha gått fra Gulsvik mot Flå for å rekke et tog jeg ikke rakk, satte jeg med ned i veikanten og haiket. Og den aller første bilen stoppet!
En utrolig hyggelig, friluftsinteressert fyr tok meg med til Hønefoss, takk skal han ha!

Det ble en amputert tur, men her jeg sitter med vond hals og hoste tror jeg det var det lureste å gjøre. Dessverre hadde jeg ikke med kamera, så ingen bilder.

 

[Mayhassen]

Kjipt å være sjuk, men det hørtes ut som det var verdt det når du våkner opp til orreleik, tøft!

[oyvindbr]

Det hørtes tross alt ut som en fin tur! Vassfaret/Vikerfjelltraktene er et merkelig område for meg, jeg er nesten aldri der, men det er noe av det beste jeg vet! Drømmer stadig om turer der. Litt for mye inngrep der, men fortsatt store oaser av urørt natur preget av bjørnemystikk. Håper jeg får gjort noe med saken og snart kommer meg dit igjen. Glemmer aldri morgenen i juli for to år siden da jeg rusla rundt på skjønne Urdevassfjellet i flott vær med mektige Bukollen og Vidalen midt i mot. Heller ikke tidligere turer i Buvasslia eller på Bringen og Nyseternatten! Sukk...

Ellers er det utrolig kjedelig å bli sjuk Mulig det er individuelt hvordan man reagerer, men mitt råd må være å ha med nok salt så man kan gurgle litt saltvann. Orker ikke for mye, tre gurgleserier så jeg nesten brekker meg får være nok. Det hjalp meg en gang jeg var i Stølsmaradalen uten tilgang til noe annet, og det har funka ved andre anledninger også. Trur det kan være noe i dette gamle kjerringrådet