Store Austabottind

[Einar]

Hei!

Har lyst å prøve en tur på Austabottind til sommeren. Har lest og hørt mye om denne toppen og skjønt at den er litt vrien å komme opp på. Vi snakker da normalveien. Har gått mye i fjellet og regner meg som iallefall ikke høyderedd Lurer på om det er noen som har noen tips eller andre gode råd til denne turen.

[Gjest Anonymous]

http://www.bergtatt.net/topper/2000m/toppomr5.htm#Austanbotntind,%20store

[morten]

http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2200/Austabottindan.htm

[Nils]

Under tørre og fine forhold skulle det ikke være nødvendig med sikringsutstyr for den fjellvante. Men det som kan skape trøbbel, bortsett fra dårlig vær, er snøfonna i nordhellinga like før toppeggen. Dersom denne fonna må passeres, bør sikring absolutt brukes. Derfor bør kanskje turen legges til litt utpå sommeren slik at fonna har smeltet nok tilbake. Ellers er det fra vesttoppen og opp luftig og utsatt, så denne toppen bør for all del bestiges på finværsdager.

Selv tok vi turen dit sent i september i 1996, og hadde gode forhold, bortsett fra litt rester av nysnø i nordhellinga, hvor også snøfonna fortsatt lå igjen så vidt.

[Glenn]

En fantastisk topp, en av Norges flotteste !

Linkene i tidligere svar beskriver veien. Jeg har bare lyst til å legge til noen jeg har erfart.

Ikke la deg skremme av synes som møter deg på fortoppen (V-1). Som så ofte når en vegg/skråning betraktes rett forfra, så ser det loddrett ut. Det er det ikke, og det løser seg greit når man gir seg i kast med det. Vil karakterisere det som grei klyving under tørre forhold.

I enkelt førere står at når man begynner oppstigningen fra skaret mellom fortoppen og hovedtoppen, bør man holde ut til høyre. Jeg synes det er bedre å følge eggen. Den er fast, mens det på høyre side er mer løsmasser. Det eneste som møter deg på eggen er en liten hammer. Denne er grei å klyve og ikke spesielt utsatt.

Fonna som ligger under toppen kan selvfølgelig være skummel, men jeg har flere ganger gått i høyre kant av denne, delvis på fjell og delvis i snøen der den har hatt rett helling (inn mot berget på høyre side). Jeg har derfor unngått å måtte krysse selve snøflanken. Man ender da opp på toppeggen et sted mellom de 2 første puklene.

God tur !

[Lyngve]

Under tørre og fine forhold skulle det ikke være nødvendig med sikringsutstyr for den fjellvante. Men det som kan skape trøbbel, bortsett fra dårlig vær, er snøfonna i nordhellinga like før toppeggen. Dersom denne fonna må passeres, bør sikring absolutt brukes. Derfor bør kanskje turen legges til litt utpå sommeren slik at fonna har smeltet nok tilbake. Ellers er det fra vesttoppen og opp luftig og utsatt, så denne toppen bør for all del bestiges på finværsdager.

Og hvis man vil unngå snøfonnen kan man også klatre opp veggen til høyre for ryggen. Når man er i skaret mellom Vestre og Store traverserer man til høyre og vil etterhvert finne en naturlig linje opp veggen. Det er mye løsgods her og noen litt ekle grusbelagte sva!!! Men det gikk forholdsvis greit uten bruk av tau. Man gjenvinner ryggen ca 10 meter under fortoppen. Se bildet

[Einar]

Takk for svar!

[morten]

Ruta som er tegnet inn på bildet postet av Lyngve er litt feil. I øvre del opp mot toppeggen er det enklest å skrå litt opp mot toppeggen slik at man kommer opp på denne litt til høyre for laveste punkt mellom høyre og midtre pukkel.

For øvrig virker bildet kjent

http://www.etojm.com/Galleri/Galleri01_10/G04Jotunheimenhurrungane1/Austabottind.htm

[Lyngve]

Ruta som er tegnet inn på bildet postet av Lyngve er litt feil. I øvre del opp mot toppeggen er det enklest å skrå litt opp mot toppeggen slik at man kommer opp på denne litt til høyre for laveste punkt mellom høyre og midtre pukkel.

For øvrig virker bildet kjent

http://www.etojm.com/Galleri/Galleri01_10/G04Jotunheimenhurrungane1/Austabottind.htm

Ja du har rett. Jeg har tegnet standard-ruten litt feil i øvre del. Men jeg tror alle alternativ er gangbare uten tau.

Vedrørende copyright. Kan jeg få tillatelse til å bruke bildet, Morten? (beklager at jeg kommer etterpå å spør). Det var et fantastisk flott bilde

[morten]

Vedrørende copyright. Kan jeg få tillatelse til å bruke bildet, Morten? (beklager at jeg kommer etterpå å spør). Det var et fantastisk flott bilde

Selvsagt

[Erling]

Jeg var med på et fjellsportkurs på Turtagrø hvor vi besteg både Store Skagastølstind og Store Austabottind.

Pga av det fryktinngytende synet av Store Austabottind fra Vestre Austabottind var det flere som trakk seg her, enn det var på turen til Store Skagastølstind.

Hvis man har litt høydeskrekk, slik jeg har, føles Store Austabottind som en større utfordring enn Store Skagastølstind (via Andrews renne). Kurslederen kunne forøvrig fortelle at mange har det på samme måten.

Jeg synes man bør ha med tau og sikringstur på Store Austabottind. Stegjern og isøks kan også være nyttig. At man ikke bruker sikringsutstyr under tørre forhold kan jeg forstå. Men forandrer været seg, kan det komme til nytte.

[Lyngve]

Dette viser den alternative ruten litt mer i detalj. Jeg er svært usikker på om den nedre delen er riktig tegnet inn. Men den øvre biten kjenner jeg igjen på bildet.

Som jeg nevnte tidligere krever denne alternative ruten normalt ikke tau på tørre dager. Men der er 2 litt utsatte punkt.

Utsatt punkt nr 1

Den blå sirkelen indikerer en fastkilt stor steinblokk i en smal renneformasjon i fjellet. Denne steinen må man "smyge" seg over. Forøvrig er denne rennen og steinblokken svært tydlig nedenfra, og jeg så ganske tidlig at dette var en mulig passasje. Rennen er smal, men dette er bare en fordel da man kan bruke kroppen som en slags kile i en fjellsprekk.

Utsatt punkt nr 2

Den gule sirkelen indikerer en 1,5-2,0 meter høy hammer som må forseres for å gjenvinne ryggen. Denne er enkel opp, men litt ubehagelig ned igjen fordi man må henge seg etter 2 hender for å få bakkekontakt ved foten av hammeren. Dessuten er det ganske luftig nedenfor foten av hammeren....

Veret var svært ustabilt denne dagen, men jeg var heldigvis nede igjen før regnværet startet for alvor. De grusbelagte og glatte svaene i nedre del av ruten ville nok blitt svært ubehagelig i fuktige omgivelser. Men der var likefullt noen småbekker som sørget for svært glatte sva et par steder på tørre dager også.

Noen andre som har prøvd denne varianten ?

[Nils]

Interessant at du har funnet en alternativ rute som heller ikke krever sikringsutstyr på gode dager Lyngve. Det er vel litt værre å finne rett vei der enn å følge normalveien . Husker jeg kikket på veggen der du har tegnet inn ruta di når vi gikk på eggen og kløv forbi fonna, men jeg synes nå det virket bratt og nokså uframkommelig der du har gått.

Hvordan er ruta du har tegnet inn sammenlignet med normalveien når det gjelder vanskelighetsgrad??

[Lyngve]

Det artige med denne ruten var at veien ble mer og mer opplagt etterhvert som jeg klatret oppover, og alle problem løste seg derfor etterhvert (nesten som en vellykket kabal). Tror jeg måtte gå 10-20 meter tilbake for å finne et bedre alternativ ved en anledning i begynnelsen på ruta p.g.a litt ekle sva. Men det virket for å være flere mulige alternative der nede. I øverste del tror jeg ganske sikkert det bare finnes ett alternativ uten sikringsutstyr, og jeg ble ganske fornøyd over å finne dette "smutthullet". Det er nettopp dette som er det morsomme ved en fjelltur (å prøve seg frem i ukjent terreng).

"Navigeringsproblemer" er et velkjent fenomen på vei ned igjen fra en fjelltopp (slik som f.eks på Matterhorn hvor det er vanskelig å finne beste vei ned). Men i dette tilfellet gikk dette som en lek. Tror jeg brukte 10 minutter fra fortoppen og ned i skaret. 2 personer som startet samtidig med meg fra skaret men ad normalveien, hadde ikke engang passert snøfonnen på vei opp, før jeg var vel nede igjen i skaret !!!!

Jeg har aldri gått normalveien på Austabottind så det blir litt vanskelig å sammenligne. Personlig vil jeg gradere den til II (dvs noe tilsvarende som nordre eller søndre Soleibotntinder)

[Tom]

Nå er vel Nordre Soleitind av en mye vanskeligere klasse enn Søre?

[Lyngve]

Nordre mye vanskeligere enn søre? Har du vært der?

Så sant isrennen ned fra Store er passerbar, er resten helt kurant, og omtrent på samme nivå som Søre...

Ja, Nordre er endel luftigere, men ikke noe vanskeligere.

[Lyngve]

Ovennevnte svar gjelder Soleileibotntinder, så det ikke skulle være noe tvil om det.......

[Tom]

Søre finnes ikke vanskelig. Gjelder dette også Nordre? Høres rart ut på bakgrunn av hva andre her på forum har beskrevet tidligere.

[Lyngve]

Nordre Soleibottind er lett så lenge du fra skaret mellom Store og Nordre holder deg godt på venstre siden av ryggen. Halveis oppe gjenvinner man ryggen og kan enkelt klyve denne helt til topps. Herlig luftig !! (det er ingen partier som overstiger grad 2 her)

Men skulle du velge høyre siden av ryggen fra skaret må du etterhvert passere en hammer grad 4. Ja jeg måtte snu her...(uten tau)

Direkte fra skaret og opp ryggen er også vanskelig, sannsynligvis 4/5 uten at jeg har evaluert denne nærmere.

Så hold til venstresiden i begynnelsen, for da går alt så bra....

[Kim]

Men skulle du velge høyre siden av ryggen fra skaret må du etterhvert passere en hammer grad 4. Ja jeg måtte snu her...(uten tau)

Høyre side er nok ikke grad 4, men det er luftig og lite plass for feil et lite stykke. Vi gikk der i fjor.

http://www.bergtatt.net/topper/egneturer/omr5/soleibotntind.htm

[Lyngve]

Er du sikker på at vi snakker samme rute?

Klatrefører (rute 144) sier:

"Fra skaret ca 20 m langs høyre side av eggen videre mot Nordre, så opp eggen (2m, grad 4) og over i vestflanken"

Jeg er mest tilbøyelig til å være enig med klatreføreren i dette tilfellet.

[Kim]

Det høres nå kjent ut, men selvfølgelig kan det hende vi ikke gikk opp akkurat der føreren beskriver. Det var to meter rett opp som ikke bød på store problemer. Når det gjelder klatreføreren så tar jeg den med en klype salt. Et greit utgangspunkt, men den inneholder feil.

[gi]

Husk at oppfattelse av vanskelighetsgrad kan være subjektivt, og at klatreførere kun er veiledene.

Det er så lenge siden jeg gikk fra Lauvnostind og traversen videre over Nordre til Store, så jeg kan ikke huske min subjektive oppfatning av ruta

[Haugen]

Tar opp dene gamle tråden jeg...

Noen som har vært på St.Austabotntind i løpet av den siste tinden ? Lurer på om ikke snøpartiet som det er så mye snakk om må være smeltet mer eller mindre bort nå - noen som kan si noe om dette ?

Endel går som jeg kan lese her til topps uten tau/sikringer, men hvis man velger å ha med tau, f.esk ett lett tinderanglingstau (8mm dynamisk e.l) - hva slags sikringsutstyr trenger man (kiler, slynger osv). Er jo ingen fare for fall her, men forstår at det er utgliding som er risikoen, så går ut fra at man ikke trenger voldsomt med kiler osv - kan noen si noe om dette også.

Er en fire, fem fjellvante med god fysikk, men uten nevneverdig erfaring md taubruk, som drar mot Hurrungane neste uke - skal i alle fall opp til vesttoppen, men vurderer også hovedtoppen under gode forholdt... Stølsmaradalstind og Dyrhaugsryggen står også for fall da...

[Ragnla]

Jeg var der forrige helg. Snøfeltet er veldig lite i år, ikke nødvendig med stegjern eller øks. Du kommer lett forbi på oversiden.

Ulikt andre her på forumet mener jeg sikring er på sin plass på denne toppen, men det får nå være folks egen sak å bedømme. Om man ikke bruker det, bør det hvertfall være med i sekken. Regnet kommer fort i Hurrungane!