Gjest Anonymous Skrevet 27. april 2004 Skrevet 27. april 2004 PS: jeg stopper ALLTID opp og prater med folk i fjellet. Det er vanlig folkeskikk!!! Hilsen fjelljenta Berit Sitatet er hentet fra en annen diskusjon under denne kategorien. Vil dette endres? Jeg merker stor forskjell på de ulike aldersgruppene jeg møter på. Generelt vil jeg si at jo yngre de jeg treffer på er, jo mindre blir det sagt hei, et lite nikk eller stoppet opp for en prat. (alltid tenkt på det som en uskreven regel at man hilser på andre "likesinnede") Er dette en konsekvens av en sterk økning av folk som bruker fjellet? Stor økning av folk som går i fjellet bare et par ganger i året? Eller er det en konsekvens av et "kaldere" samfunn, som vi ser også på andre områder. Svein Siter
Peder K. Skrevet 27. april 2004 Skrevet 27. april 2004 Sitatet er hentet fra en annen diskusjon under denne kategorien. Vil dette endres? Jeg merker stor forskjell på de ulike aldersgruppene jeg møter på. Generelt vil jeg si at jo yngre de jeg treffer på er, jo mindre blir det sagt hei, et lite nikk eller stoppet opp for en prat. (alltid tenkt på det som en uskreven regel at man hilser på andre "likesinnede") Er dette en konsekvens av en sterk økning av folk som bruker fjellet? Stor økning av folk som går i fjellet bare et par ganger i året? Eller er det en konsekvens av et "kaldere" samfunn, som vi ser også på andre områder. Svein Jeg er en typisk "hilser" - både på fjellet, i skogen, i byen og ja overalt egentlig. Jeg tror grunnen til at mange ikke hilser er usikkerhet. Jeg opplever fra tid til annen at jeg hilser på folk og at de ikke hilser tilbake og det kan være litt ubehagelig. Jeg har opplevd å hilse på noen som bor i samme gate som meg i over 1 år før de til slutt gir opp kampen og hilser tilbake Mange av oss nordmenn er redde for å drite oss ut og janteloven står sterkt. Det kan oppfattes som at samfunnet har blitt kaldere, hvilket sikkert er sant nok, men det igjen er et resultat av blant annet usikkerhet og frykt - tror jeg da. Jeg har ihvertfall vendt meg til å ta en prat med folk de gangene mulighetene byr seg og i de aller, aller fleste tilfellene viser det seg at det er et hyggelig og sympatisk menneske jeg treffer Siter
Gjest Anonymous Skrevet 27. april 2004 Skrevet 27. april 2004 Fjellet har jo "alltid" vært et hilse-sted, fjellfolk møter fjellfolk (likesinnede) og hilser. Denne "gesten" er jo kjent også f.eks fra motorsykkelmiljøet. Hva jeg prøvde å dreie inn på var om en sterk økning i bruken av fjellet vannet ut dette, og medførte endringer. De du møter i fjellet er ikke nødvendigvis lenger "fjellfolk", men kanskje noen som går en av sine sporadiske turer. Når jeg møter på eldre folk, gjerne i 50-60-70 års-alderen, blir det alltid hilset. Ofte blir det slått av en kort eller lengre hyggelig prat også. Dette skjer sjelden blant yngre. Selv er jeg "yngre"(34), men merker at de på min alder eller yngre er mer "innesluttet". Ofte går de bare forbi uten å søke blikk-kontakt eller gjøre forsøk på å hilse. Trist utvikling Svein Siter
barre Skrevet 27. april 2004 Skrevet 27. april 2004 Det där må ju vare avhängig av hur mange man möter på turen? Har man gått ensam hele dagen så blir man jo överlycklig da man treffer noen att snakke med! Men vhis man går for exempel Besseggen (har ikke gått hele i och för sig! Bare delvis!) så må det jo bli ett evigt hilsende... Det samme på motorsyklene om sommeren. I byerne virker det som om folk ikke hilser i samme utsträckning som på en landsväg. Selv er jeg litt yngre en dig (fyller 30 i sommer) men jeg hilser også for det meste. Sedan kommer jo neste probleme: skal man stoppe för ett snakk eller ikke? Det trur jeg i vhert fall ikke sa mange gör på Besseggen! Hilsen Johan! Siter
Torgeir Skrevet 27. april 2004 Skrevet 27. april 2004 Enig med barre her... Jeg hilser alltid på dem jeg møter på tinder og egger i Jotunheimen, og slår gjerne av en prat. Kommer det et helt følge, så prater jeg gjerne litt med de som kommer først og hilser kort på de som kommer etter (hvis ikke de lengra bak tar initiativ til en prat). I byfjellene rundt Bergen hilser jeg sjelden. Dette kommer av at det er mye folk på tur, og tildels av at jeg ikke regner dem som fjellfolk (å gå på Ulriken gjør deg ikke til fjellmenneske, selv om det er mange fjellmennesker som går der). Siter
Gjest Anonymous Skrevet 28. april 2004 Skrevet 28. april 2004 Det där må ju vare avhängig av hur mange man möter på turen? Har man gått ensam hele dagen så blir man jo överlycklig da man treffer noen att snakke med! Men vhis man går for exempel Besseggen (har ikke gått hele i och för sig! Bare delvis!) så må det jo bli ett evigt hilsende... Det samme på motorsyklene om sommeren. I byerne virker det som om folk ikke hilser i samme utsträckning som på en landsväg. Selv er jeg litt yngre en dig (fyller 30 i sommer) men jeg hilser også for det meste. Sedan kommer jo neste probleme: skal man stoppe för ett snakk eller ikke? Det trur jeg i vhert fall ikke sa mange gör på Besseggen! Hilsen Johan! Selvfølgelig kommer det an på hvor man er. Nå tenkte jeg ikke spesielt på de mest trafikkerte rutene, men mer den generelle utviklingen. De stadige opphopingen av folk på noen få ruter, sier vel kanskje litt om utviklingen. Når jeg ferdes i områder det kreves en viss fjellerfaring for å gå, blir det alltid slått av en prat med de man treffer på. Kan selvfølgelig ha noe med at man treffer færre på slike steder, men de man treffer er også "likesinnede". Svein Siter
Grådige Per Skrevet 27. september 2006 Skrevet 27. september 2006 Generelt vil jeg si at jo yngre de jeg treffer på er, jo mindre blir det sagt hei Faktisk er mine erfaringer motsatte. Godt voksne hilser langt mindre enn yngre folk. Siter
andersno Skrevet 27. september 2006 Skrevet 27. september 2006 Gjest(Svein) skrev: Er dette en konsekvens av en sterk økning av folk som bruker fjellet? Stor økning av folk som går i fjellet bare et par ganger i året? Eller er det en konsekvens av et "kaldere" samfunn, som vi ser også på andre områder. Årsaken til at man hilser mindre, er nok temmelig komplisert. Det er mange forhold som spiller inn; Som det er nevnt innledningsvis i tråden, oppfatter "erfarne" fjellfolk det som sedvane å hilse på andre man møter. Historisk sett, var vel dette den beste måten å utveksle erfaringer om forholdene i fjellet, og man fikk anledning til å vise at man ikke hadde uredelige hensikter med sitt fjellbesøk. Det var ikke alltid de som dro til fjells gjorde det "frivillig" Men sedvaner, kutyme eller "folkeskikk" er noe som må læres. Dermed er det ikke unaturlig at hilsingen går tilbake når det er mange ferskinger i fjellet. På mange måter er samfunnet blitt "kaldere", men også mye mer hektisk - jfr annen tråd om stillhet - og den gode samtalen/"småpratet" blir ofret på effektivitetens alter. Da jeg begynte i arbeidslivet var det god tone å utveklse høfligheter når man telefonerte, eller hadde møte med noen man kjente fra før. Nå, etter diverse tiår er kravet til effektivitet så skjerpet at man nesten må bruke stoppeklokke når man ringer en kunde eller en leverandør. Jeg vil vel våge å påstå at samfunnet på denne måten har blitt kaldere, men det er kanskje nødvendig for at vi skal bli stadig rikere på ting og penger Jeg hilser i alle fall på alle som våger å møte blikket mitt, og tar meg som oftest tid til en prat dersom motparten inviterer til dette - og det kommer jeg til å fortsette med. Siter
Tom Skrevet 27. september 2006 Skrevet 27. september 2006 Jeg opplever at hilsefrekvensen er omvendt proporsjonal med trafikkmengden på stedet. Altså: Jo mindre folk, jo mer naturlig å hilse. Dette er en grei tommelfingerregel. Noe jeg synes er veldig artig i den forbindelse er folks oppførsel rundt f.eks. en DNT-hytte. Man vil da oppleve at de som legger i vei er mindre tilbøyelige til å hilse enn de som kommer til hytten etter en dag i fjellet. De som legger avgårde kommer kanskje rett fra byen/bilen, og tenker ikke på at man hilser på folk. De som har gått noen tier på stien, derimot, har kommet i hilsemodus. Dermed blir det litt "kulturkollisjon" i en kilometers omkrets rundt hytta Siter
Fjellgeita Skrevet 27. september 2006 Skrevet 27. september 2006 Jeg kan antageligvis regnes som ung (16 år). Da jeg fartet rundt alene i fjellet i sommer hilste jeg på alle jeg møtte. Et lite "hei" er jo bare hyggelig. Hadde også en lengre samtale med en eldre mann i 60 årene. Fjellfolk er som regel trivelige folk! Siter
Gjest Srx (Ron) Skrevet 28. september 2006 Skrevet 28. september 2006 Spørs hvor det er hen for min del. Er det i lysløypa eller på stier rundt omkring byen blir det veldig slitsomt skal du hilse og prate med absolutt alle om været, løypa, stien, swixen og alt annet. Det synes jeg blir bare mas, er overhodet ikke interessert i å hilse på alle jeg treffer i lysløypa eller på stiene rundt omkring. På fjellet derimot er jeg oppvokst med og synes det er vanlig folkeskikk og stoppe og prate med folk. Ett hei er nok litt kort, det blir litt rart igjenn. Ofte snakkes det om hvor man har vært, været, fisking / jakting eller eller alt som måtte falle inn. Siter
nilsj Skrevet 28. september 2006 Skrevet 28. september 2006 Personlig er jeg ikke på fjellet for å prate med en masse mennesker, men jeg hilser likevel på de jeg møter på min vei. Det er normal folkeskikk. Har inntrykk av at de eldre er mer pratsomme enn de yngre, og jeg har ingenting imot å slå av en liten prat Men det er altså ikke noe jeg selv oppsøker aktivt. Siter
gjende Skrevet 29. september 2006 Skrevet 29. september 2006 Det er vel slik at det føles naturlig å hilse - og evt slå av en prat - der det er en stund mellom at du møter folk. De mest trafikerte turistløypene minner mer og mer om Karl Johan i rushtiden, og der føles det ikke like naturlig å si hei til alle du møter. Siter
andersno Skrevet 29. september 2006 Skrevet 29. september 2006 gjende skrev: De mest trafikerte turistløypene minner mer og mer om Karl Johan i rushtiden, og der føles det ikke like naturlig å si hei til alle du møter. Det er nok riktig, men av og til føles det allikevel naturlig med et nikk når man møter noen som tydelig nyter å være ute i frisk luft. I formiddag tok jeg en tur i nærmarka mi; Strindamarka - ikke nok tur til en turrapport, men en tur for å myke opp rustne knær og dårlig samvittighet. Det var ikke mye folk i marka, men jeg møtte et par som var ute og luftet hunder - men disse snudde seg bort for å unngå blikkontakt i det jeg passerte. Var det fordi de generelt ikke ønsket å bli hilst på, eller var det frykt for at jeg skulle reagere på 2 hunder uten bånd? Ikke vet jeg, hadde vedkommende sett på meg hadde jeg nikket, og det hadde vært det - med mindre vedkommende inviterte til samtale. Det er tydeligvis ikke bare dyr som benytter kroppsspråket for å kommunisere Siter
Quippini Skrevet 29. september 2006 Skrevet 29. september 2006 Jeg er også en "hilser" i fjellet - faktisk var akkurat det med hilsingen noe av det første som slo meg når jeg gikk min første fjelltur i sommer. Min erfaring så langt er at erfarne fjellfolk gjerne slår av en prat og deler erfaringer med en ensom fersking, mens de som bruker fjellet sjelden (du kjenner dem ofte på de nye støvlene, de nye buksene, den nye jakken og den nye sekken) gjerne ser ned i bakken når du møter dem. Alder er uten betydning - har endt opp med å slå følge med en gjeng 20 åringer etter en prat - såvel som to herrer over de 70 ved en annen anledning. Kjempehyggelig for en "fersking" som går alene med den kontakten - og en av grunnene til at jeg reiser tilbake og tilbake og tilbake... Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.