trening Tinder og Knær

[Håvard]

Slitasje på knær på grunn av tinderangling er et velkjent problem. Sjøl har jeg virkelig fått føle dette. 4 ganger har jeg vært inne i ene knea og plukket ut noen småbiter (menisk), sannsynligvis til stor glede for økonomisjefen på Rosenborgklinikken

Alt av menisk er nå plukket ut fra den ene knea. Dette er det ca 6 år siden. Har overhodet ikke hatt problemer siden da.

Skal dog ikke skylde kun på tinderangling og andre tunge turer. Mye løping og telemarkskjøring får vel òg ta litt av skylda.

For at jeg fortsatt skal kunne ha gleden av tinderanlinga, har jeg vært nødt til å redusere løpinga til kun et par ganger i uka, primært i marka med mykt underlag. Videre har jeg fått et nesten Paranoid forhold til vekt. Minst mulig i sekken, lette støvler osv. Disse tiltakene har fungert utmerket for meg. Knærne bærer meg dit jeg vil nå

Det hadde vært interessant å høre andres erfaringer og synspunkter vedrørende dette.

[Gjest Anonymous]

Jeg har problemer med et leit høyrekne. Dette fikk jeg første gang med fordi jeg brukte et par usedvanlig stive og tunge støvler på topptur. Har vært hos lege og spesialister og greier, men ikke fått noen skikkelig diagnose..

Min løsning har vært, som du nevner Håvard, skjære ned på vekt, bruke joggesko på anmarsjen til toppene, og ikke minst staver. Disse har vært til uvurderlig hjelp, selv om jeg synes det er teit..

[paalv]

Jeg har også ødelagt menisken, tryna med slalåmski i tung snø for ca 20 år siden. Så lange turer med tung sekk og løping gjør vondt.

Så løping på vei er det slutt med, på sti går fint. Sykling er helt utmerket. Og aller best, kombinasjonen: Sykler inn i skauen et stykke, og løper så videre (ofte opp) på sti.

Ellers liker ikke dårlige knær kulde, så knikkers er ut for meg.'

[panda]

Jeg tilhører minoriteten som ikke har vondt i knærne. Føler meg sånn sett litt utenfor.

Jeg tror grunnen er at jeg har

1. Ikke gått så mye med altfor tung sekk

2. Er ganke nøye med å tøye ut muskler (i den grad det kan kalles "muskler"..)

3. Ikke jogger

4. Går i variert terreng (topper)

Bjørn

[Kim]

Jeg tilhører minoriteten som ikke har vondt i knærne. Føler meg sånn sett litt utenfor.

Jeg tror grunnen er at jeg har

1. Ikke gått så mye med altfor tung sekk

2. Er ganke nøye med å tøye ut muskler (i den grad det kan kalles "muskler"..)

3. Ikke jogger

4. Går i variert terreng (topper)

Bjørn

Jeg er også med i denne minoriteten. Kan si meg enig i dine årsaker. Løping på hardt underlag og hopping ned av større steiner har jeg sluttet bevisst med. Hvis jeg går lengre turer med tung sekk kjenner jeg av og til at knærne gjør vondt, men det er sjelden. Det er viktig å variere det man driver med, ikke bare løpe for å komme i form.

[Gjest Anonymous]

Jeg hører beklagligvis ikke til minoriteten, har hatt problemer med knærne siste 10 år. Har tatt MR og fått i svar "lette uregelmessigheter i brusken på baksiden av kneskålen. Dette er små forandringer som ikke skal opereres". Lette eller ikke lette, problemene gjør at det stikker i knærne. Dagen etter er oftest den verste. Gjør at jeg ikke bør ta to tøffe toppturer på rad med mye opp/ned. Kjedelig Etter en dagstur med 12-1500m opp/ned, bør jeg ha en 3-4 dagers pause for å restituere knærne. Med ski på beina har jeg ikke samme problemet, pga belastningen nedover ikke blir den samme. Påsken 2003 gikk jeg 6000m opp/ned på 6 dager uten at jeg kjente særlig i knærne

Har vurdert om jeg skal legge meg under kniven likevel, først det ene kneet (som er mest plagsomt). Dersom erfaringene med dette er gode, også ta det andre. Noen som har hatt samme problemene og operert???? (Minuset med å operere er laaaaang tid uten..... )

Vandrestaver har jeg prøvd, men de er jo bare i veien

Svein

[Nils]

Jeg har også slitt noe med ømme knær opp gjennom årene, men for meg har det heldigvis blitt bedre de siste sesongene . Tidlig i "karrieren" slet jeg med et høyrekne som grein av og til; hadde skikkelig vondt på baksiden, noe som kom på vei ned. Det rare var at det ikke nødvendigvis var de hardeste turene hvor det kom. I tillegg var knærne noen ganger ømme og litt stive et par dager etterpå, hvis jeg gikk litt over evne.

Men for 6-7 år siden begynte jeg med vandrestaver, og siden har jeg veldig sjelden kjent smerter i knærne. Det hender at de fortsatt kan være litt stive, men ikke så mye at det er plagsomt. Stort sett er ikke knærne mer slitne enn resten av kroppen etter en fjelltur lenger .

Ellers har jeg alltid vært bevisst på vekt i sekken, og prøvd å være forsiktig med å hoppe for høyt ned fra store steiner. Jeg bruker stavene til å senke meg ned istedet for å la knærne ta støtet. Når jeg trener, prøver jeg å sykle mest mulig og gå på ski, selv om det hender jeg tar en joggetur i skogen, aldri på asfalt.

[ods]

Jeg har heldigvis stort sett vært forskånet for kneproblemer. For 15 – 20 år tilbake var det en periode hvor jeg etter mange toppturer kjente vondt i venstrekneet. Dette kunne også oppstå etter sykkelturer med mange motbakker. I motsetning til de fleste med vonde knær, var det ikke unnabakkene som utviklet smertene, men når man peiset på for hardt i motbakkene. Ved besøk på NIMI beroliget legen med at dette ikke var noe alvorlig, men han anbefalte meg å tøye ut (hælen opp til baken) om kvelden før jeg la meg, et råd som jeg senere har fulgt. De senere år har knærne ikke vært noe problem. Jeg løper nesten alltid i skogen på eller utenfor sti (orientering). I mellomsesongene (sen høst og vår) kan det hende at forholdene er slik at jeg må løpe på asfalt. Jeg velger da kuperte veier slik at belastningene ikke blir for statiske.

Derimot måtte min kone operere kneet i vinter. Vi har vel drevet litt rovdrift på knærne. Etter tre etterfølgende dager på Vestlandet med oppstigninger på mellom 1200 og 1800 høydemeter (Skåla, Hanekammen og Flatsteinbu), begynte hun å kjenne det i knærne. På en tur på Skaugumåsen siste høst hvor vi gikk opp den bratte stien på framsiden, fikk hun en vridning som etter hvert gjorde så vondt at hun til slutt måtte opereres og få rensket opp i leddet. Det har gitt en ganske lang rekonvalesenstid. Hun måtte gå med krykker nærmere en måned etter operasjonen. Men før dette siste hendte, har hun brukt staver i flere år som hun mener har vært til veldig stor nytte for å avlaste knærne. Nå kan hun ikke tenke seg å dra på tur uten stavene.

[brage]

Svein sier bl.a.

"har hatt problemer med knærne siste 10 år. Har tatt MR og fått i

svar "lette uregelmessigheter i brusken på baksiden av kneskålen. Dette er små forandringer som ikke skal opereres".

---

Noen som har hatt samme problemene og operert????

---

Vandrestaver har jeg prøvd, men de er jo bare i veien

---

Svein

Ditt problem ligner på mitt problem og jeg ble bra etter en operasjon (artroskopi tror jeg det heter). Kneet er nå nesten helt OK og vandrestaver er blitt et "must", men ikke først og fremst pga kneet

[Torbjørn Møller]

Brage: Det du beskriver ligner veldig på mine kneproblemer. Legen ga meg diagnosen "Chondromalacia patellae". Hun sa jeg skulle fortsette trening som normalt, i og med at det var lite man kunne gjøre med det. Etter litt søking på internett fant jeg allikevel noen øvelser som kunne hjelpe.

Jeg vil ikke begi meg ut på kvakksalveri, men tøying av bakre lårmuskulatur er sentralt. Etter at jeg begynte med det, samt gjennopptok lett løpetrening, har kneproblemene blitt kraftig redusert. En annen ting er disiplin i trapper. Ikke løp i dem når du er kald!

Mer om temaet kan du lese om her: http://kondis.oslonett.no/artikler/kneskade.html, under "Bruskskade i brusken bak kneskålen".

Ellers er det bare å søke på google etter "Chondromalacia patellae".

Hilsen Torbjørn

[Håvard]

Svein

Jeg tok òg MR før 4. inngrepet. Bildene derfra ble vurdert både hos "Idrettsmedisinsk" på Ekeberg og på "Rosenborgklinikken", sannsynligvis de fremste ekspertene i landet på dette området. Bildene tilsa at alt var iorden, bortsett fra det som var fjernet ved tidligere inngrep da. Uansett, knea var ufattelig vond de 2 første timene etter treningsturer. I samråd med lege ble det valgt et nytt inngrep. Det ble der konstatert at resten av menisken var bare filler, og følgelig fjernet. Mao, MR trenger ikke gi det riktige bildet!

Ved enkle inngrep som "Artroskopi", tar en liten halvtime, leges knea raskt. 3 uker etter inngrepet gikk jeg Høvringen - Lillehammer på ski med ca 10 kg på ryggen. 8,5 mil første dagen, 4 mil andre dagen. Knea fungerte godt hele veien, og har gjort det siden

[brage]

Glucosamine & chondroitin

Legen som opererte mitt kne for noen år siden (artroskopi) anbefalte meg å spise ovennevnte kapsler som jeg kjøper billig fra England. (Finnes lett på Google) Kneet er nå 99% bra, men jeg vet jo ikke om kapslene har noen virkning. Legen sa at kapslene ikke bygger ny brusk,men styrker den gjenværende brusken. Han hadde nettop vært på spesialistkurs ved NIMI tror jeg det var.

[Gjest Anonymous]

Noen som har vært igjennom en kneoperasjon, og angrer og kan fortelle om det?

[Håvard]

Tror nok du er i de beste hender hos Grøntvedt og co, Espen, hvis du nå må inn i det da???

Unner deg virkelig ikke å plages som du har gjort i 3 år og fortsatt gjør.

Det var nok oftere pasienter ikke ble bra før, hvor de spretta opp hele kneet og nesten "voldtok" det. Stygt ble det òg med disse lange fæle arrene. Dagens artroskopi er ganske snill. Men, ja, det hadde vært interessant å få vite om noen ikke har blitt bra, evt verre etter inngrep.

Hilsen èn som snart mangler kun teorien for å bli lege

[ods]

Min kone fikk operert høyrekneet i vinter (februar). Vi synes det har tatt lang tid å bli restituert. Ennå får hun smerter etter litt lengre turer. Hun føler at hun er helt avhengig av å gå med staver.

[Gjest Anonymous]

Hei!

Jeg har fått tildels konstatert at jeg har en cyste i kneet. Nå hevder legen at denne må fjernes med operasjon.

Noen som har erfaringer med dette?

koz

[Gjest Anonymous]

Hei!

Jeg har fått tildels konstatert at jeg har en cyste i kneet. Nå hevder legen at denne må fjernes med operasjon.

Noen som har erfaringer med dette?

koz

Ja, det var en "cyste" som ble fjernet i kneet mitt. Se ovenfor.

Hilsen Brage

[Vestmar]

Jeg har hatt problemer med det venstre kneet etter ett stygt fall på slalomski for 20 år siden hvor jeg fikk skikkelig strekk i leddbåndene. Opptrening av styrken i kneet uten å belaste det for mye har hjulpet (mye sykling). Siden har jeg gått over til løping i marka. Trener ca 3 ganger i uka i tilleg til eventuelle turer i helgene. Har ikke problemer nå, med mindre jeg går lange nedoverbakker med veldig tung sekk (> 15 kg). Staver hjelper. På ski kan jeg bære hvor tung sekk som helst.