REJOHN Skrevet 19. mai 2008 Skrevet 19. mai 2008 Med bestyrerinnen på utenlandstur, ble det endelig tid for den første skikkelige fjellturen i 2008. Sekken ble pakket, og denne gangen prøvde jeg å pakke lett. Som vanlig går den første turen opp Fidjadalen til Blåfjellenden. Jeg hadde håpet å kunne ta turen tidligere, men forrige uke ble det en kort lavotur, med tung sekk, i samme området. Været 17. mai var bra, men kaldt. Det trakk litt, men det var mulig å gå i bare blusen. Og når sola kom fram, ble det skikkelig vårstemning. Opp mot Månafossen, var det en del tilreisende turister som kikket overrasket på en enslig turgåer. Halvveis opp dalen går stien ned fra Gjertrudjuvet. Det fortelles at navnet kommer av at sønnen på Fed giftet seg med ei hulder med dette navnet, og at huldrene bodde her opp i fjellet. Jeg tror de bor der fortsatt. Og de liker ikke besøk. De siste 6-8 årene, har det rast ned store steiner, som har sperret stien. For 3-4 år siden, oppe i dalen, og da slik at to store steiner havnet mitt i stien. Du må bokstavlig gå rundt steinene. I de senere årene, har rasene kommet i Gjertrudjuvet, slik at stien må legges om. I år var det ikke noen nye ras her. Hadde de gitt opp å skremme meg ut av dalen? Det var da det drønnet opp i fjellet, og bare noen hundre meter lenger inne kom raset. Siden det var spor oppover, gikk jeg videre, men ikke uten å kikke nøye etter nye ras. Jeg hadde gått bak et par, som da jeg traff de på hytta, kunne fortelle at raset hadde gått mellom oss. Turen ned til Mån dagen etter ble ikke så begivenhetsrik, men gikk til gjengjeld i perfekt turvær med sol og forholdsvis kald. Det ble en lett og fin tur nedover. På vei hjem, gjennom Oltedal, kom uværet med sludd og hagel. Det la seg hvitt på markene, og temperaturen var ned mot 1 grad. Vis rapporten i Turkartet Vis større kart 1 Siter
steinur Skrevet 19. mai 2008 Skrevet 19. mai 2008 Bra timing på mange vis, fin tekst og fine bilder, velbrukt nasjonaldag, spør du meg. Siter
Radiowave Skrevet 19. mai 2008 Skrevet 19. mai 2008 Jeg husker vi var inne i Røssdalen på motsatt side av Frafjordheiane for noen år siden. Det var vel helgen rundt sankt hans. Heldigvis var det mye godt og bløtt vær som gjorde elva og sletta inni Røssdalen nesten sammenflytende(ok, liten overdrivelse, men mye vann var det iallefall). Midt på dagen begynte det å buldre noe voldsomt høyt oppe i fjellesiden mot nord, det var utrolig som det ga gjenklang i fjellsidene. Det var et lite ras som stoppet for det meste i skogkanten, men enkelte småstein sprang helt ned til sletta i dalen. Litt ugrei følelse, men samtidig fasinerende også. Forøvrig en fin turrapport som gjør at jeg, midt i den verste eksamenstiden her i Trondheim, lengter voldsomt hjem til Frafjordheiane... Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.