Nye navn på topper

[Gjest Anonymous]

Jeg har registrert at det er enkelte personer som tar seg friheten og døper topper, gjerne etter å ha vært på dem selv. Deretter publiserer de kanskje navneforslaget på internett. Eksempler: "Catedralen", "Mosabjønn".

Jeg synes dette er forkastelig, jeg blir kvalm og litt forarget. Hva synes dere?

[Erik]

Jeg har ingenting i mot nevnte praksis. Så lenge man ikke forsøker å endre eksisterende navn burde det være greit. De fleste steder/ruter/topper har tross alt blitt fått sitt navn på ett eller annet tidspunkt, gjerne av de som var der først eller som først kom på at stedet burde ha et eget navn. Det er ingen som sier at andre skal respektere dette. Det skjer først når navnet blir offisiell.

Hva blir alternativet ? Skal man slette alle nye navn som har kommet til etter at byfolk oppdaget fjellheimen i 1860-årene?

At privatpersoner gir steder uten navn en nærmere betegnelse som de enten bruker innad i omgangskretsen eller nevner på internett burde være helt greit. Det er tross alt et fritt land.

[Gjest Anonymous]

At det er et fritt land er vi jo enige om, jeg synes bare det er så teit at folk besudler topper med nye duste navn.

[Torgeir]

Hehe.. Har diskutert dette med Espen på msn tidligere

Jeg mener alle topper med respekt for seg selv bør ha et eget navn. Er ikke noe glad i "navn" som V-1, V-2, V-3, V-4, V-5, V-6, etc. (finnes det egentlig noen V-6..?) Slike navn sier bare at det finnes en navnløs topp nr. ett-eller-annet i vestlig retning fra en skikkelig topp. Vi burde heller gi dem skikkelige navn, det har de fortjent.

Jeg tar meg gjerne slike "friheter" på nfo2000m.no, særlig på "nyoppdagede" 10m-topper. For eksempel "Portpiggen"; et godt navn som forteller mye om hvor den finnes.

Men vi burde se nærmere på "større" topper også, for eksempel i Smørstabbområdet:

• - 2077 ble ved en feil kalt "Geiti" på M711-kartene, men på Jotunheimen Vest er den korrekt plassert øst for "Saksi/Sokse". Dermed er 2077 navnløs. Det har kommet forslag om "Mosabjønn", men kanskje vi skulle finne noe bedre...

• - De sørlige Smørstabbtindan har ikke så mye med de "egentlige" Smørstabbtindan å gjøre; de ligger i samme massiv som Gravdalstind. Burde vi gjøre noe her..?

• - Den navnløse "Ø-1 for Saksi" ligger på samme fjellrygg som den korrekte "Geiti/Geite". Burde kanskje kalles "Geiteryggen"..? Har også hørt om at dette er den egentlige "Kniven", og at "Kniven" skulle hete "Vesle Smørstabbtind".

Flere tanker om dette..? Espen eksploderer vel...

[Gjest Anonymous]

Tera: Blasfemi! Måtte du brenne i helvete

[Gjest Anonymous]

Bruk av V-1, V-2 osv er vel helt topp??? Må vel ses parallellt med diskusjonen om primærfaktor, hva er en fjelltopp Å begynne å navngi 10m topper med annet enn f.eks V-1, er det noen hensikt??

Men nå er det jo slik at f.eks på Dyrhaugsryggen har vi Midtre Dyrhaugstind, nord- og sydtoppen med pf 20 og 10m. Så navn har enkelte fått allerede. (Dette var IKKE et forsøk på å starte noen diskusjon om toppene på Dyrhaugsryggen).

[ods]

Du har helt rett Torgeir med hensyn til Kniven og Vesle Smørstabbtind. Ellers bifaller jeg Portpiggen som et godt beskrivende navn. Mitt navnebidrag, Mosabjønn, var selvfølgelig ikke seriøst ment.

[Gjest Anonymous]

Jeg leser også i Klatreføreren at navnet på 2077 - "Geiti" er galt. Men hvilke kilder har denne føreren, hvorfor hevder så mange at de gode gamle navnene på toppene rundt Leirbreen er gale?

[Håvard]

Enig i at noen topper fortjener et skikkelig navn tera. Eks "Portpiggen" er et godt forslag.

Ta deg en ibux E, hvis du blir fòr kvalm

Dog, å navnsette alle "knauser" man mer eller mindre snubler over på vei til en "skikkelig" topp synes jeg blir for drøyt. 12 stk Bukkeholstinder, 12 stk Memurutinder osv, med hvert sitt navn. NEI!

Ok, V-1, V-2 osv er dårlige betegnelser, men jeg synes alternativet er dårligere.

Uansett, skal man navnsette 10'er toppene, bør det gjelde alle.

Min konklusjon etter drøfting med meg selv:

Enig med deg E

[ozzi]

Hvis dere leser Lov om stadnamn(www.sprakrad.no/stadnamn.htm#lov) står det at det bare er offentlige organer som kan vedta navn på steder.

Jeg tviler på at V1, V2 osv. er vedtatt av offentlige organer. Det kunne derfor kanskje være mulig å oppkalle navn på disse fjelltoppene etter seg selv?

Nå er det kanskje ikke offentlig vedtatt hva som er en fjelltopp heller, så her skulle det være muligheter for den som vil kverulere

[Torgeir]

Hvis dere leser Lov om stadnamn(www.sprakrad.no/stadnamn.htm#lov) står det at det bare er offentlige organer som kan vedta navn på steder.

I navnesaker ser man på hvilke navn som er i alminnelig bruk, helst lokalt, før det vedtas noe som helst. Navn som V-1 og N-1 er nok ikke skikkelige navn, så vi har store muligheter for å innføre "nye" navn. Må bare publisere dem, kanskje markedsføre litt, få folk til å bruke dem, vente noen år og til slutt fremme forslag om navnevedtak

Har hørt at noe slikt har blitt gjort tidligere

[panda]

Disse offentlige organene som bestemmer hva steder skal hete kan undertegnede godt klare seg uten. Ofte skyver de godt fungerende og kjente navn til side av språkpolitiske grunner. Jeg skjønner ikke helt vitsen med det.

Jervefonni, f.eks var et veldig fint navn. Den heter noe helt annet nå. Riingstind likte jeg også. Finnes sikkert flere eksempler.

Hva er egentlig begrunnelsen for slike navneendringer ?

[Gjest Anonymous]

De gamle navnene var vel lokalfolket som kom med. De aller fleste andre får kjennskap til toppene gjennom littaratur. Hvem er det som skriver bøker?? De første var vel pionerene og førstegangsbestigerne på 1800-tallet. Senere har vel de fleste bøker blitt skrevet av "utabygds-folk". Det sier seg vel egentlig selv at navn brukt i bøker blir "standarden". Eller?

Her på sunnmøre har samme toppen veldig ofte (nesten alltid) mer enn et navn. Jønshornet (som "alle" kaller det) kalles Ramoen av de lokale. Randers topp og Mohns topp i Molladalen hadde fra gammelt av kvinnenavn (husker ikke helt nøyaktig), men for å "hedre" fjell-pionerene Christoffer Randers og Emanuel Mohn fikk de "nye" navn. Slingsbys topp er også et "nytt" navn.

Et annet forhold er at samme toppen har forskjellige navn, alt etter i hvilken bygd man spør etter navnet. Urkedalstind, som den kalles av folk på Urke, kalles også Søre Regndalstind av folk i Sykkylven/Velledalen. Toppen ligger i enden av Urkedalen, men er også en av tre Regndalstinder som ligger rundt Regndalen (på motsatt side). Molauptind ligger over garden Molaupen i Hjørundfjorden. "Alle" kaller den Synnavindsnipa. Dette er også benevnelsen på kartet.

Dette "fenomenet" går sikkert igjen mange steder.

Der hvor gamle navn har blitt presset ut av nye, hvorfor ikke bruke de gamle også??? Det bør ikke volde særlig problem. Kjært barn har mange navn, heter det....

Svein