Skitur fra Reisadalen til Somashytta

[Steggen]

Skitur fra Reisadalen til Somashytta

Jeg og ei venninne har vært på vinterens siste skitur fra onsdag 7 mai til lørdag 10 mai.
Jeg har tegnet inn ruten på et kart på Google maps her.
Turen startet onsdag ettermiddag fra begynnelsen av skuterløypa fra Gahperus (i nærheten av Sappen) i Reisadalen. Det var fortsatt for det meste snødekke i løypa da vi gikk oppover med tung ryggsekk og en hund hver som vi hadde festet til et belte rundt hoften for å få litt ekstra drahjelp. Noen steder måtte vi gå litt på barmark, men ikke mer enn at vi beholdt skiene på.
Planen var å være på tur til mandag og gå en rundtur ved å ta oss ned til Reisadalen ved Vuomadat og følge elva nedover med skiene på ryggen.
Da vi kom over tregrensen og inn i Gahperusvaggi ble skiføret raskt bedre og vi fikk etterhvert et fint skareføre. Kl 22 slo vi opp teltet på en stor rabb hvor vi fant en fin og tørr teltplass. Været var ok og vindstille. Vi hadde tilbakelagt ca 15 km på litt over 3 timer. Torsdag var målet å gå til Somashytta, en åpen Statskog-hytte som ligger veldig nært grensen med Finland. Underveis snakket vi med en skuterkjører og fortalte om våre turplaner videre. Han frarådet på det sterkeste å prøve å komme oss ned til Reisadalen lenger øst, fordi han mente at vi skulle få problemer med å krysse åpne, flomstore elver. Det ble visst stadig verre jo lenger ned til dalen man kom. Der bestemte vi oss på å ta turen til Somashytta, bli der en dag og dra tilbake samme vei som vi kom. Like etter begynte vi å få litt trøbbel med skiføret. Jeg datt ned i 30 cm overvann med den ene skien min ved Geatkkuluoppal, deretter måtte vi krysse en åpen bekk full av issørpe. Der måtte vi ta av skiene og vasse over. Vi hadde vann opp til knærne på det verste Da vi hadde kommet oss over den hindringen møtte vi en større åpen elv som måtte krysses. Vi fant etter hvert et sted der elva så vidt var islagt og kom oss over på ski ved å ta fart nedover mot elva og håpe på det beste. Elva var ikke dyp, så det hadde ikke vært noe krise hvis vi hadde gått gjennom. Det gikk bra, isen holdt Det var elva med navn Coalbmejohka. Turen videre gikk på sørsiden av Coalbmevággi og videre sørover til Somashytta. Der kunne vi følge skutersporene til Somashytta. I Coalbmevággi var vannene og deler av elva fortsatt islagt, så her var det problemfritt å gå.
Det var godt å komme fram til Somashytta og fyre i ovnen og ta på tørre sokker. Denne dagen hadde vi gått ca 25 km. Underveis fikk vi en god del snø og sludd, men moderat vind. Vi var slitne da vi kom fram og så fram til en hviledag dagen etter. Vi fikk etter hvert besøk av en finsk turgåer som vi lærte å spille Yatzi. Fredag sov vi lenge, leste i en bok og hørte på radio. Den eneste kanalen vi fikk inn var P1. Samme dag brukte vi litt tid på å sage og hogge ved og kjøre en tur med hundene på Somasjavri. Vi fikk sett en del sol men vinden begynte å øke. Om kvelden begynte det å snø i tillegg. Vi fikk besøk av en samisk familie fra Kautokeino (far, datter og sønn) som var på skutertur. De overnattet på hytta sammen med oss. Været var litt spesielt, det var kraftige snøbyger, sterk vind og solskinn av og til. Det blåste såpass at snøen pakket seg på vinduene til hytta slik at det ikke lenger var mulig å se ut.
Lørdagen var ikke været noe bedre men vi bestemte oss på å dra ned fra fjellet likevel. Vi startet på den 4 mil lange turen midt på dagen. Været ble stadig verre. Ved Coalbmejohka, som vi slet med å krysse på vei opp, var isen gått opp enda mer. Nå var det noen samer på skuter som hjalp oss med å finne et greit sted å krysse. Etter at vi kom oss over hadde en av de kjørt seg fast i sørpa i elva, men de fikk skuteren løs etter 5 minutter. Vi fulgte løypa videre men den var dårlig merket til tider, spesielt ved Geatkkutjávri. Vi brukte GPS-en for å finne ut hvor vi var og for å komme oss inn på løypa igjen. Sikten var på det verste bare 30 meter slik at vi ikke kunne se mer enn 1 kvist av gangen, selv om de ofte stod ganske tett. Det var blitt skikkelig ruskevær, kraftig snøvær kombinert med kuling gjorde det ikke helt trivelig. Til og med hundene ble skeptiske til å gå videre da været var på det verste.
Da vi kom oss ned til tregrensa måtte vi ta skiene på sekken og gå resten av løypa til fots ned til P-plassen. Det hadde smeltet mye snø på de få dagene siden vi gikk op der. Kl 1930 var vi nede ved bilen.

Alt i alt har vi hatt en flott 4-dagers tur selv om været kunne vært bedre. Vi var overrasket over hvor lite skutertrafikk der var i løypa. Den første dagen møtte vi 1 skuter helt i begynnelsen, den andre dagen møte vi 4 stk hvorav 3 kjørte sammen, før vi kom oss til hytta. Da vi var på hytta var det noen samer innom for å sjekke hvem som var der for så å kjøre videre. Det var de samme guttene som 2 dager senere hjalp oss med å krysse elva Coalbmejohka. Alle skutere som vi traff underveis stoppet for å snakke med oss. Det syntes jeg var veldig hyggelig gjort. Så jeg vil skryte litt av den gode oppførselen og behjelpeligheten til skuterkjørerne i Nordreisa

[mattings]

Jeg datt ned i 30 cm overvann med den ene skien min ved Geatkkuluoppal, deretter måtte vi krysse en åpen bekk full av issørpe. Der måtte vi ta av skiene og vasse over. Vi hadde vann opp til knærne på det verste Da vi hadde kommet oss over den hindringen møtte vi en større åpen elv som måtte krysses. Vi fant etter hvert et sted der bekken så vidt var islagt og kom oss over på ski ved å ta fart nedover mot bekken og håpe på det beste. Bekken var ikke dyp, så det hadde ikke vært noe krise hvis vi hadde gått gjennom. Det gikk bra, isen holdt Det var elva med navn Coalbmejohka. Turen videre gikk på sørsiden av Coalbmevággi og videre sørover til Somashytta.

Hehe... Alltid artig med litt issørpe på våren.

Hørtes litt risky ut den iskryssinga av Coalbmejohka...

Husker godt en vintertur jeg selv var i Coalbmevággi, stiv kuling og ganske så ruskete.