Skarflyløyfttinden Sørøstre - en, to og tre. + litt til

[Alek]

Det minner meg om de godt utstyrte gutta som hadde møtt gamle Olav Skattebu på Skagastølsryggen med mildt sagt stusselige klær og kun med et gammelt hampetau rundt skuldrene som eneste "sikring". De sa til Olav: skal du gå videre så bør du nok ha litt mer utstyr! og hvor han svarer: nei, de e før mykji draks hehe

Selv om det er flere som har gått Skagastølsryggen både alene og sikkert uten sikring, er Olav litt av en fjelltraver som det står respekt av (og det selv om han ikke er på FF)

[Mayhassen]

Hehe, mange gærne folk i fjellet, det er sikkert! Hadde ikke turt å kjøre på ski 1% av der det har stått folk rett ned før f.eks.. Er ganske pysete, men så lenge jeg vet jeg har kontroll, ja da har jeg kontroll

Er nok mange som har vandret før meg, og det kommer nok mange etter. Om de viser seg her på FF eller ei får være så.

Traff en for ikke så lenge siden, han hadde snart vært oppe på alle 2 ganger, det er det også en her i Gjøvik som har vært. Den førstnevnte hadde ikke hørt om FF engang. Han hadde samla på 90-tallet, nå dro han med 2 danske damer over alle en gang til, slikt står det respekt av!

Morten: Ble litt klarere når du snakket om den første hammeren ja, den hadde blitt litt drøy til å klatre usikret! Ble litt forvirret når Jo sa øverste, kanskje litt kjapt lest.. Kikket på der dere hadde gått og det så ikke bare bare ut, hadde jo konsekvenser å dette ned derfra.

[Jo]

Nei, jeg mente topphammeren. Jeg husker ikke detaljene, men i føreren for Jotunheimen har vi beskrevet det slik:"Som rute 250 til hammeren under toppen. Derfra kort, bratt opptak (5) fra skive litt i venstre kant av topphammeren og opp på sva. Videre lett til toppen av hammeren. (...).

Det var tørre, fine forhold og både min kompanjong og jeg hadde/har klatret mye, men 11 år etter skal jeg være temmelig forsiktig med å være påståelig. Har vi bommet er det helt greit, og er det lettere like ved siden av bør ruten gå der.

Slik jeg husker det var uansett det gøyeste, rent klatremessig, den første veggen som står i 4+. Fint fjell og ganske vedvarende.

La meg understreke at jeg ikke påberoper meg noen førstebestigning av noe annet enn denne spesielle ruten, med en variant, om vinteren.

Det var ikke meningen å disse 10-meterssamling i forrige innlegg. Det meste man gjør i fjellet er i bunn og grunn meningsløs leik og hvilken inngangsport man velger, det være seg ski, toppsamling, basehopping etc, har kun betydning for en selv og hvor mye morro man får ut av det.

[Jo]

Til Ovindbro: Rennen fra Gjertvasskaret til Mardalsbreen ble kjørt første gang i 2003. Skagastølsryggen blir gått hver vinter og er regnet som en vinterklassiker blant klatrere. Den ble gått første gang om vinteren i 1963. Førstevinterbestigerne fortsatte ut Styggedalsryggen etter å ha svippet oppom Storen. Mellom Centraltind og Styggedalstind sklei de ut og falt hundrevis av meter ned på Mardalsbreen. De overlevde utrolig nok. Den ene var bevisstløs, men den andre hadde bare skadet et bein. Han brukte tolv timer på å ta seg ned til Skogadalsbøen for å hente hjelp.

En annen kjent historie er han som klatret Storen via Andrews Renne og gikk ut Skagastølsryggen alene i romjulen. Dette skjedde på 80-tallet. Maradalsryggen, og videre ut Skagastølsryggen er bare gått en gang om vinteren og har ry på seg for å være vanskelig. Ikke mint pga en meget god og skremmende artikkel i Norsk Fjellsport 1984. Den er imidltid gått den andre veien minst en gang senere.

Storen ble forøvrig gått første gang om vintren i påsken 1923. Dagen før de to karene klatret toppen via Andrews hadde de gått på ski fra Spiterstulen via Leirvassbu og Krossbu til Turtagrø. En relativt lang dagstur spør du meg, og en real opplading til en lang klatredag.

[Mayhassen]

Non-diss taken

Hva gradering angår får vi la ligge til andre kommer, er jo en vei utenom uansett.

Er veldig enig i det siste du skriver, man går i fjellet for egen del. Det er den artigste og mest spennende/utfordrene leken jeg vet om, og akter og fortsette med den så lenge jeg orker Til denne type lek blir man hvertfall ikke for voksen til, jfr turfølgene mine

(du rakk å snike inn et innlegg før meg der, mener jo seff det du skriver om lek)

[Nils]

Jo men han gikk bare nesten uten sikring og ikke på alle. Han hadde nok greid det, men....

Er rimelig sikker på at det ikke var Knut Stabell. Da jeg hørte om han første gang, var det også min tanke PTG. Men selv om navnet til han som vi møtte på Falketind gled av teflonbelegget i topplokket raskt, er jeg ganske sikker på at det ikke var hans navn. Bilder jeg har sett av Knut Stabell ringer heller ingen bjeller, og jeg mener at han vi møtte fortalte at han hadde brukt noen år på samlingen av 2k’er. Stabell var jo relativt kjapp.

[Håvard]

Interessant informasjon du kommer med Jo!

Kjenner et par som virkelig ser frem til ferdigplottet 2k-liste, slik at vinterturer/traverser kan fokuseres mye mer på...

Finner fort gjennom samlingen hva som virkelig skal gjøres på nytt, hva som trigger til vinterturer/traverser, nye pers ruter etc...

Exelarkt blir ferdigplottet, men slettes ikke dermed sagt at man er ferdig med heimen etc..

Det var ikke meningen å disse 10-meterssamling i forrige innlegg. Det meste man gjør i fjellet er i bunn og grunn meningsløs leik og hvilken inngangsport man velger, det være seg ski, toppsamling, basehopping etc, har kun betydning for en selv og hvor mye morro man får ut av det.

Tror ingen opplevde dette som å disse oss pf 10 tullinger. Det er jo tross alt en form for galskap detta! For som du sier, det er jo egentlig bare en meningsløs lek... en artig èn sådan

Og Mayhassen, takk skal du faen meg ha....

[Busken]

Jeg gjør oppmerksom på at dette innslaget inneholder detaljerte skildringer av en hittil lite besøk topp i Jotunheimen. De som ikke ønsker for mye info må slutte å lese nå og ikke se på bildene .

Takker først Mayhassen for god beskrivelse av ruta til topp på Skarflyløyfttinden SØ1, 2218moh. En høydesterk og sikringsvant valdresing (Ingar) og jeg dristet oss søndag 25. mai opp fra Skarvflybreen. Det var intet forsøk på å leke Mayhass eller noen annen ambisiøs fjellfant, så vi hadde forberedt oss psykisk, fysisk og teknisk på å sikre det vi følte for det. Etter "karthusk" fra Mayhassens rutebilde og nøye besiktigelse av fjellsiden valgte vi å følge snørenne nr 3 nedenfra. (se bilde "ruta") Ett parti gikk vi i en renne noe høyere enn Mayhassens vei ned. (se bilde renna) Dette skjermet oss for noe av suget fra breen under. Videre fra der snøen sluttet fortsatt vi i samme retning der Mayhassen kom ned og etter noe klyving stod vi på ryggen ca 25 høydemeter fra toppen, antakelig rett ovenfor den siste hammeren som folk fleste vil bruke sikring på. Derfra til toppen av SØ1 var det enkel klyving. Tauet lå fortsatt trygt i sekken. De største faremomentene hittil var nok potensiell utglidning av snø, men etter noen kalde netter i høyden satt snøen godt. Skulle vi gått den på nytt, ville vi gått enda høyere i snøen der den var dypere og gav bedre feste for økseskaftet.

Videre fra SØ1 mot hovedtoppen Skarvflyløyfttinden 2250moh følte vi imidlertid behov for tauet. Vi ville rapellere ned i skaret mellom SØ1 og hovedtoppen men fant ingenting å feste noen slynge i. Ned den første kompakte hammeren var det mulig å ta seg ned til en hylle med noen digre steiner som gav gode muligheter for rapellfeste. Derfra var det greit å rapellere ned i skaret og liste seg over en 1-2 m høy pinakkel midt nedre i skaret. (Noen som har bilder av skaret uten snø?)

Fra skaret og opp til hovedtoppen rundet vi den første store hammeren på høyre side. På toppen benyttet Ingar anledningen til å sole brystkassa si mens jeg gikk bortom den lille samlertoppen nord for Austre Leirungskampen før vi gikk bortom Søre Skarvflytinden, ned i dalen, over Tjørnholsoksle og ned til Flya.

[morten]

Videre fra SØ1 mot hovedtoppen Skarvflyløyfttinden 2250moh følte vi imidlertid behov for tauet. Vi ville rapellere ned i skaret mellom SØ1 og hovedtoppen men fant ingenting å feste noen slynge i. Ned den første kompakte hammeren var det mulig å ta seg ned til en hylle med noen digre steiner som gav gode muligheter for rapellfeste. Derfra var det greit å rapellere ned i skaret og liste seg over en 1-2 m høy pinakkel midt nedre i skaret. (Noen som har bilder av skaret uten snø?)

Fra skaret og opp til hovedtoppen rundet vi den første store hammeren på høyre side. På toppen benyttet Ingar anledningen til å sole brystkassa si mens jeg gikk bortom den lille samlertoppen nord for Austre Leirungskampen før vi gikk bortom Søre Skarvflytinden, ned i dalen, over Tjørnholsoksle og ned til Flya.

Artig. To turer på kort tid i vestvendte veggen opp til SØ1. Tror dere den øverste biten på en måte er lettere og vel så trygg på snø som på løst fjell. For øvrig hvordan vurderer dere oppturen der dere slapp dere ned før rappellen? (For øvrig samme sted vi slapp oss ned). Jeg brukte ikke så lang tid på å studere den gangen, men vurderte at det var litt trått å karre seg opp der (lite tak) uten litt starthjelp (skulder?). Tenkte dere noe over det?.

Pinakkelen i skaret var noe så inni h... løs at jeg tror nesten det må ha vært triveligere å tusle over på snø.

Det var noen herlige bilder i alle fall.

Ja, også sommerbilde. Har ikke noe godt og illustrativt, men:

[Busken]

Den siste biten på ryggen mot SØ1 var det ikke så mye snø, så der er det nok ikke stor forskjell fra sommeren. Fjellsiden opp til ryggen derimot er antakelig bedre med snø enn uten snø siden det er mye løsgods på skrånende fjell. Noen som har et snøfritt blde av denne siden?

Det siste opptaket fra rapellfestet og opp kan nok være litt kinking. Det er gode tak akkurat toppkanten, men i selve veggen fant vi en 15 cm lang og ca 3 cm bred hylle ca 1,5 m opp i veggen og en liten list til venstre. Hele veggen skråner imidlertid noe nedover mot høyre og der ser det litt mer ruglete ut men også mer utsatt. Tror ikke grad 5 er helgæærnt vurdert her.

Pinakkelen nede skaret var stedvis løs også nå og snørennene ned på hver side er bratte og lange, den til venstre på bildet ditt går helt ned i dalen. Må innrømme at vi ventet med å ta oss ut av tauet før vi var på andre siden av denne.

Syns bildet ditt herfra var godt og illustrativt, spesielt av risset opp mot hylla med rapellfestet.

Bildet viser toppen fra ca samme høyde på vei mot hovedtoppen. Det sees noe mere formasjoner tli høyre her.

[Mayhassen]

Grattis med vel gjennomført tur Busken! Artig artig

Hvordan var forresten snøforholdene ellers rundt Knutsholet? Mye/lite på eggene? Bilder??

[Busken]

Takker.

Det er bra med snø på ryggene vi gikk. Det kom ca 20 cm nysnø der oppe natt til søndag. I bratta ned fra Skarvflyløyttinden mot Søre Skarflytind lå det ca 40 cm. Det skal ikke stå på bilder....

[Mayhassen]

Hmm, mye snø enda ja, kan fort bli vanskelig i juni mange steder.

Nesten rart ikke den toppskavelen har gitt etter i all varmen, er nok ikke mye trygg!

Takk for fine bilder

[Atomsilda]

Flott tur det "Busken"!!! Synd jeg ikke hadde anledning å bli med søndag. Kan jo si at været forandret seg fra lørdag. Håper sjansen byr seg en annen gang!!! Hvor lang tid brukte dere på turen?

[Busken]

Ja , du skulle vært med her!

Startet kl 5.30 fra Flya og var tilbake kl 19.30 så det tok 14 timer. Stresset ikke og holdt er moderat tempo. Lettført. En del småpauser med vannfylling, mekking av skibinding etc. Rett etter runding av Raudhammaren løsnet den ene bindingen fra skia, så den siste biten til bilen gikk jeg med en ski og en fot som delvis sank dyp ned i råtten snø så det gikk fort en havltime ekstra pga dette.

[Mayhassen]

Rett etter runding av Raudhammaren løsnet den ene bindingen fra skia, så den siste biten til bilen gikk jeg med en ski og en fot som delvis sank dyp ned i råtten snø så det gikk fort en havltime ekstra pga dette.

Det er kjipern! Siste sletta blir fort lang da

[Bjarne Lindholdt]

Til Ovindbro: Rennen fra Gjertvasskaret til Mardalsbreen ble kjørt første gang i 2003. Skagastølsryggen blir gått hver vinter og er regnet som en vinterklassiker blant klatrere. Den ble gått første gang om vinteren i 1963. Førstevinterbestigerne fortsatte ut Styggedalsryggen etter å ha svippet oppom Storen. Mellom Centraltind og Styggedalstind sklei de ut og falt hundrevis av meter ned på Mardalsbreen. De overlevde utrolig nok. Den ene var bevisstløs, men den andre hadde bare skadet et bein. Han brukte tolv timer på å ta seg ned til Skogadalsbøen for å hente hjelp.

Ja, det var Johan Hattestad og Erik Stoltenberg-Hansson.

Fantastisk de slapp med livet i behold.

I øvrig var det ikke Skogadalsbøen Johan rakte etter hjelp, men fra Botolvsnosi signaliserte han med en lommelykt mot Skogadalsbøen på natta.

Det ble observert på Skogadalsbøen, og en redningsaksjon ble satt i verk.