Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Økt temperatur = økt vannfordamping = flere lavtrykk!

Temperaturen har økt (om dette er pga. co2 effekten er en annen sak..)

Da kan det jo virke logisk og resonere med at fordampingen fra hav og vann vil øke, og at dette vil gi mere regn.

Håper nesten på motargumenter her, da forrige sommer ikke var mye å rope hurra for.

Annonse
Skrevet

Hvis du tenker logisk vil jo dette være sant. Men hvor mye er det temperaturene har/skal steget/stige med? og hvor mye vil den lille diferansen (innen temperaturstigning) utgjøre når det gjelder vanndamp?

Tror været vil variere mellom sol, regn, skyer, skyfritt osv. som vi fleste er vant til videre inn i framtida. Kanskje noen flere regnværsdager, men ikke noe v drastisk vil merke.

EDIT: Har også hørt at årets sommer blir den varmeste på leeenge, og hva gjør vell litt regn da?

Skrevet
Økt temperatur = økt vannfordamping = flere lavtrykk!

Temperaturen har økt (om dette er pga. co2 effekten er en annen sak..)

¨

Drivhuseffekten drives primært av vanndamp som drivhusgass, mer enn CO2 (hvis denne effekten er tilfelle). Økt vannfordamping vil i så fall føre til økt drivhuseffekt og høyere temperaturer. :roll:

Skrevet

Det som har vært spesielt det siste året er banene til lavtrykkene. De ga oss i Norge rundt 50% mer nedbør enn normalt, og f.eks i Spania kan vi nå lese om at de bare har hatt halvparten av normalnedbøren det siste året. Vi kan glede oss over mye snø i fjellet også :)

Skrevet
¨

Drivhuseffekten drives primært av vanndamp som drivhusgass, mer enn CO2 (hvis denne effekten er tilfelle). Økt vannfordamping vil i så fall føre til økt drivhuseffekt og høyere temperaturer. :D

Dette er en svært viktig tilbakekoblingsmekanisme i klimasystemet, ja. Det forskes ganske mye på hvor mye dette vil utgjøre, og om denne mekanismen eventuelt balanseres av de andre tilbakekoblingsmekanismene.

Økt fordampning gir også mer skyer, som både reflekterer sollys og sender ut varme (stråling). På bakken merker man dette ved at det er kaldere om dagen, varmere om natten.

Skrevet

Nei, ingen link. Det var et resonnement jeg gjorde ut fra at dette er en av prosessene i karbonsyklusen. Kan vel både være gjennom nedbør og kondensering/doggfall, sikkert andre måter også.

Skrevet

jada, co2 er jo løselig i vann, og når vanndamp kondenserer til dråper oppi himmelen, så vil det jo være ganske reint vann i førstninga, så hvis det holder seg lenge nok oppe, så vil litt co2 løse seg i vanndråpene. når disse faller ned blir naturligvis co2-en med. men, det ville være en stor overdrivelse å si at co2 løser seg lett i vann! løseligheten er i tillegg avh av trykket, og det er jo som kjent fallende med høyden.

hadde co2 vært mer løselig i vann, kunne man skrubbet røykgass med det. men når dette tydeligvis ikkje fungerer, får det meg til å tro at mer regn har en veldig liten effekt på co2-innholdet i atmosfæren.

dette avhenger jo også av at co2-innholdet i atmosfæren er konsentrert i de lavere luftlag hvor kondensasjon av vanndamp til skyer/regn faktisk skjer.

Skrevet
... det ville være en stor overdrivelse å si at co2 løser seg lett i vann! løseligheten er i tillegg avh av trykket, og det er jo som kjent fallende med høyden.

På denne siden står det, http://miljolare.no/tema/luftkvalitet/artikler/kalsium.php

Når vanndamp fortettes til regndråper og faller gjennom atmosfæren løses karbondioksyd (CO2) i vannet. Karbondioksyd er lett løslig i vann og det reagerer med vannet og danner den svake syren karbonsyre..

Litt nedom midten av sida. Hvor vanskelig/tungt/tidkrevende "lett" er vet jeg ikke. Men hvis det ikke var så lett, har vi adjektiver tilgjengelig til å beskrive det.

Skrevet

Jeg har lest noe interessant om akkurat dette av Roy Spencer fra University of Alabama in Huntsville. Han mener tilbakekoblingseffekten fra vanndamp er overdrevet i klimamodellene. (Ja, han er en skeptiker).

Hovedpoenget hans er at nedbørssystemet på jorden er det som til sist kontrollerer styrken av jordas drivhuseffekt - som hovedsaklig styres av vanndamp og skyer - og ikke endringer i CO2-nivå. Teorien er at nedbørssystemene i verden fungerer som en slags termostat. Mye av teorien er publisert i annerkjente fagfellevurderte tidsskrift. Jeg skal ikke prøve meg på en fullstendig gjengivelse av det han sier, men oppsummeringen kan sies å samsvare med noe av det som er nevnt tidligere i denne tråden:

Økt temperatur = økt vannfordamping = flere skyer = mer refleksjon av solstråler = redusert temperatur

Redusert temperatur = minsket vannfordamping = mindre skyer = mindre refleksjon av solstråler = økt temperatur

De som er interessert kan lese mer på nettsidene hans:

:wink:Roy W. Spencer: Global Warming and Nature's Thermostat

Skrevet
flere skyer reduserer også varmetapet fra luftlag og land under skyene... så man må nok finregne litt på det der...

Nei, det er selvsagt ikke så enkelt som jeg oppsummerte over. Klimasystemet er komplekst, og flere viktige prosesser er ikke fullt ut forstått.

De fleste er nok imidlertid enige i at økt temperatur fører til økt vannfordamping som igjen fører til mer skyer.

Noe av vanndampen fjernes så av nedbørssystemene. Men hvor mye som fjernes og nøyaktig hvorfor (mikrofysiske prosesser) er visstnok en av de minst forståtte atmosfæriske prosesser. Noe som betyr at det ikke kan sies nøyaktig hvor mye vanndamp og skyer som til en hver tid er til overs for den naturlige drivhuseffekten (som er den dominerende).

Det er her tankene til Roy Spencer kommer inn. Spørsmålet er hvordan nedbørssystemene vil reagere på den økte mengden menneskeskapte drivhusgasser i atmosfæren (som i drivhuseffektsammenheng er liten). Klimamodeller i dag har vanligvis en positiv tilbakekobling av den naturlige drivhuseffekten ved økende menneskeskapte klimagasser. Det er her Roy Spencer sin teori skiller seg fra den gjeldende oppfatningen. Han mener nedbørssystemene sørger for den motsatte effekten, en negativ tilbakekoblingseffekt. Dette ved at den naturlige drivhuseffekten reduseres ved at innholdet av vanndamp og skyer blir justert i forhold til temperaturen.

Et viktig poeng han har er at det er vanskelig å forutsi hvor sensitivt klimasystemet vil være overfor de menneskeskapte drivhusgassene uten å vite hvordan den naturlige drivhuseffekten kontrolleres av nedbørssystemene.

Jeg kan prøve meg på en ny forenklet oppsummering av termostatbegrepet hans:

Nedbørssystemer reduserer den naturlige drivhuseffekten (vanndamp+skyer) når det blir for varmt, og motsatt når det blir for kaldt.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.