Kveldstur på Kyrkja (03.05.08)

[morten]

Planen var å hive nedpå litt av middagen på Leirvassbu og så legge i vei, men etter at vi slapp inn i matsalen kl. 19 varte og rakk det før noe skjedde. Vi ble enige om at Julia skulle ta med en tallerken på rommet og så var det bare å få på seg ski og sekk og dure i vei.

Først over Leirvatnet. Følte meg i grunnen litt beglodd idet jeg visste at det satt folk ved hvert et vindu i matsalen med utsikt til denne tullbukken som stakk av fra middagen. Leirvatnet var delikat dekorert med overvann, og alle steder det ikke var overvann, var det undervann under snøen. Eneste farbare vei var i skisporte mot Høgvaglen. Her lå løypa som en fast svull og skjermet mot både over- og undervann.

Farten var bra i starten, deretter gradvis avtakende etter hvert som strikkmotoren nærmest seg slutten av opptrekket, innen jeg til sist måtte henge på stava for å puste. Dagen hadde vært grå, men kveldinga nydelig - likevel typisk: Over Smørstabben kladdet det fælt med noe Cumulusvanndamp-solskjermegreier. Hvis ikke noen snart flyttet på de - var det bare å glemme solnedgangen.

Ski av i skaret. Stabbet med stavene som god låravlastningshjelp opp snøkammen til den første enkle klyvehammeren, videre opp den øvre vesle snøkammen og så til cruxet: En 5-6 meter, litt luftig og ganske bratt hammer før det etter hvert flater ut. På skikkelig nedsnødd vinterføre er isøks og ofte også stegjern en stor fordel. Jeg har snudd her ved hammeren en gang tidligere på vinterføre uten. Nå var imidlertid det aller meste av snøen borte på det bratteste, og selv med klønete skisko gikk det greit med litt forsiktighet.

Toppen inntas. Den jomfruelige snøen som vinden delikat har dreid til i underfundige mønstre gir et snev av pionérfølelse. Det får ikke hjelpe at tusenvis av menneskføtter har stått på Kirkens topp tidligere. I kveld er det ikke spor etter noen av dem på toppen (hvis man ser bort fra den ynkelige varden bestående av en håndfull småstein).

Rusler litt bort mot "baktoppen" ut mot Kyrkjeglupen, et fremsrping med et par meter i p.f. Frister ikke å prøve noe ned her, ser imidlertid etterpå at enkleste vei trolig hadde vært å runde ca. 10 meter ned i vestflanken rundt toppkjeglen.

Jeg blir lenge på toppen. Hadde visst litt bedre tid enn jeg trodde. Sola sklir ned mot Cumuluskladdene, som heldiggvis har trukket seg noe sammen og tilbake.


På Leirvassbu forteller verten at i fjor sommer var Telemarkbataljonen her til fjells, og de hadde med en farget feltprest. I grupper på ca. 30 tok han dem med på toppen og holdt messe for dem. En skikkelig kirke med andre ord. Kanskje noen ble frelst? Fjellfrelst?
Til å være en såpass "inneklemt" topp, har Kyrkja en interessant utsikt. Prikken over i'en er selvsagt den vidåpne Gravdalen med Styggedals- og Skagastølsryggen som bakteppe.

Nedkjøringen på begynnende gjennomslagsskare er ikke noe å skrive om, så vi setter punktum her.

[Nils]

Så deilige bilder Morten! Herlig skarpe med nydelige farger! Skjønner jo at du har brukt fargestiftene littegrann, men resultatet er uansett nydelig. Fin og lettlest turrapport også.

[500fjell]

Herlige bilder Morten! Hørtes hyggelig ut med en kveldstur på Kyrkja, skjønner at middagsgjestene gapte litt da du la ivei innover i fjellet så sent

[morten]

Hehe Nils. Du har så rett så rett. Ofte var vel problemet at fargene ikke ble med hjem i kameraet etter en tur. Så en vakker dag (riktignok forblåst) i 2006, nærmere bestemt en aprildag, eller natt om du vil. Dro jeg, Julia, Roger og Erik til Besshøe.

Sola stod nå opp på et vis, men det er en barnesang som lyder (fra Folk og Røvere i kArdemomme by) "...Hvor er jakka mi, hvor er buksa mi... etc.", den soloppgangen var litt slik på samme melodi : "Hvor er lyset hen?, Hvor er fargene?..." Den var av de litt mer tamme jeg har opplevd. Men vi kom hjem, skrev turrapport, la ut noen bilder, og litt senere supplerte Erik med noen bilder. Min første reaksjon var litt sånn: "Fy f... for noen farger.... Hvor har han vært på tur hen? Det var da ikke sånne farger på Besshøe".

Solnedgangen på Kyrkja var også litt småtam, ikke så galen - men littegranne "fargespakarbeid" har du helt rett i Nils - det har det vært. Men så:

Det finnes morgener eller kvelder som er så intense, så fargesprakende og glødende - at et hvert forsøk på å overdrive slik det virkelig var, vil medføre at fargene i praksis vrenger og flyter ut. De sterkeste fargene jeg har opplevd - slik øyet så dem - det var Vestre Austanbotntinden en tidlig novemberkveld 2004. Det var rått!

[Atomsilda]

For noen nydelige bilder...for noen fjell...spesielt mot Hurrungane...det er noe av dette vi lever for....oppleve slike fine stunder på toppene! En gang kommer kanskje jeg også på de flotte fjellene i syningom..

[eaa]

Hehe Nils. Du har så rett så rett. Ofte var vel problemet at fargene ikke ble med hjem i kameraet etter en tur. Så en vakker dag (riktignok forblåst) i 2006, nærmere bestemt en aprildag, eller natt om du vil. Dro jeg, Julia, Roger og Erik til Besshøe.

Sola stod nå opp på et vis, men det er en barnesang som lyder (fra Folk og Røvere i kArdemomme by) "...Hvor er jakka mi, hvor er buksa mi... etc.", den soloppgangen var litt slik på samme melodi : "Hvor er lyset hen?, Hvor er fargene?..." Den var av de litt mer tamme jeg har opplevd. Men vi kom hjem, skrev turrapport, la ut noen bilder, og litt senere supplerte Erik med noen bilder. Min første reaksjon var litt sånn: "Fy f... for noen farger.... Hvor har han vært på tur hen? Det var da ikke sånne farger på Besshøe".

Ja, jeg husker man diskuterte slikt den gangen:

http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=5183

Men endringene man gjør (såfremt med vett og rimelighet) tilsvarer jo ikke annet enn tidl. tiders bruk av forskjellige filmemulsjoner,

alá forskjellen på en Agfachrome 50S og en Kodak Ektachrome 100VS, der fx sistnevnte gir en tydelig sterkere fargemetning.

Men for å gi mest mulig digitalt spillerom for postprosessering, gir ethvert semi-pro/pro DSLR som default en markert undermetning,

som pr. def. er ment etterjustert eller "fremkalt" om du vil. Man kan jo sette opp dette i kamerahuset selvsagt,

men som sagt, man har bedre kontroll ved å ta slikt manuelt i ettertid.

Jeg oppfatter derfor dine bilder her (og mine i nevnte rapport) som naturtro og korrekte.

Og disse her var i sannhet nydelige ja!

[morten]

Ja, jeg vet ikke hvem som er "råest" i spakene jeg Erik. Vårt harmløse lille "finisharbeid" i det digitale mørkerom, eller de mette fargene i en Fuji Velvia film?

Det er jo dessuten mange måter å se verden på. Jeg har jo mang en gang hatt på noen feite, mørke, solbriller og tenkt: "F....., dette var jaddi flott lys", for så å ta av brillene for å ta et bilde, og konstatert at: ", men hvor blei det flotte lyset av"..

Så lenge man holder seg innenfor rammene av hva som teoretisk kan forekomme av lys og fargespill, må det jo være lov å dra litt i spakene, når man er litt uheldig med lyset og blir avspist med en litt tam versjon. Lyset og fargene er jo der, de er bare ikke så intense og optimale som de kan være ved enkelte sol opp- eller nedganger.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor ikke begynne med landskapsmaling i stedet?

Synes bildene ser ganske urealistiske ut.

[morten]

Hvorfor ikke begynne med landskapsmaling i stedet?

Synes bildene ser ganske urealistiske ut.

Hvorfor det? Kan ikke male. Klarer å trykke på utløseren på kameraet m.m.

PS! Du har ikke vært mye på eller nær topper i høyfjellet før- under og etter solopp- eller nedgang skjønner jeg. De fargene der forekommer jevnlig. Så kom deg ut av senge, opp i høyden når lyset er på sitt beste, så slipper du å slite med at det ser urealistisk ut Noen opplevelser rikere blir du dessuten.

[oyvindbr]

Skjønner at jeg må tilbake til Kyrkja en gang...

Når det med farger blir nevnt så synes jeg at det varierer enormt. Synes at det er godt samsvar mellom bildet av soloppgangen på Gjertvasstind og fargeinntrykka jeg faktisk opplevde den gangen. På Ranastongi i desember hadde jeg forventa mer intense farger.

[eaa]

Hvorfor ikke begynne med landskapsmaling i stedet?

Synes bildene ser ganske urealistiske ut.

Get real!

Det her er ikke overdrevet i det hele tatt.

La nå ikke dette hauses opp til et slags misforstått hysteri.

Som sagt, utfra factory default DSLR oppsett, skal slikt justeres i ettertid.

Og her er det balansert og korrekt utført.

Hvis dette er urealistisk, ja da er du fargeblind.

Som Morten sier; slik ser det ut fra toppene ved døgnets vendepunkter når vær og skydekke tillater.

Ta deg en tur, og verifiser det ved selvsyn.

Jeg garanterer at du ikke blir skuffet!

[Bjarne Lindholdt]

Men endringene man gjør (såfremt med vett og rimelighet) tilsvarer jo ikke annet enn tidl. tiders bruk av forskjellige filmemulsjoner,

alá forskjellen på en Agfachrome 50S og en Kodak Ektachrome 100VS, der fx sistnevnte gir en tydelig sterkere fargemetning.

Men for å gi mest mulig digitalt spillerom for postprosessering, gir ethvert semi-pro/pro DSLR som default en markert undermetning,

som pr. def. er ment etterjustert eller "fremkalt" om du vil. Man kan jo sette opp dette i kamerahuset selvsagt,

men som sagt, man har bedre kontroll ved å ta slikt manuelt i ettertid.

Jeg oppfatter derfor dine bilder her (og mine i nevnte rapport) som naturtro og korrekte.

Og disse her var i sannhet nydelige ja!

Får de som skyter i RAW er ikke hvidbalansen lenger noe problem.

Med RAW plug-inn til Photochop følger trinnlaus innstilling av hvidbalansen i Kelvin°

Også fargemetta er lett å justere

Stor takk til Morten for de flotte bildene

[+PTG]

Nydelige bilder

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært usedvanlig mye i fjellet til alle døgnets tider, men det er liten tvil om at disse fargene er kitchet opp litt i meste laget. Dessuten har jeg ikke så skarpt syn at jeg kan se så klart i fjellet som på disse bildene

[morten]

Jeg har vært usedvanlig mye i fjellet til alle døgnets tider, men det er liten tvil om at disse fargene er kitchet opp litt i meste laget. Dessuten har jeg ikke så skarpt syn at jeg kan se så klart i fjellet som på disse bildene

Får tro deg på det, men selv om enkelte bilder ved denne for anledningen relativt tamme solnedgangen, er "dradd opp" en smule, var poenget mitt at det forekommer jevnlig intense lysforhold i fjellet rundt solens ned- og oppgang som kan være MINST så fargeintense som disse bildene. Jeg har opplevd en solnedgang hvor det virkelige lys får fargene ovenfor til å blekne.

Dessuten er det to måter å "kødde med" fargene på. Det ene er å justere mengden uten å tulle med fargeskalaen. Dvs. det gule blir gulere og det røde blir rødere, men forholdet mellom fargene forblir det samme. Det andre er å justere fargetonen, enten i hele bildet eller bare i f.eks. lyse partier. Det kan være å tilføre litt rødt og magenta. Tilføre litt blått, fjerne litt grønt. Som regel gjøres det for å forbedre bildene. Men det er en farlig prosess. Det er lett å ødelegge bildene ved å bli for ivrig. Skjønner du mener det her. Jeg mener det er innenfor. Smaken er som.... og så videre.

[Gjest Anonymous]

Neida, for all del, dette er for å være ærlig svært imponerende bilder. Jeg mestrer slett ikke dette selv, og er bare litt misunnelig. Men på en del bilder som av forskjellige medlemmer er lagt ut på fjellforum, og blant dem også bilder tatt i "normalt" dagslys, synes jeg fargespillet av og til fremstår som noe "dramatisk". Jeg bare håper på bittelitt moderasjon i etterbehandlingen av bildene, samtidig som jeg utmerket godt vet at dette ikke er noen restaurant der jeg kan bestille meg de bilder jeg ønsker

Jeg synes forøvrig bildene V og Z var praktfulle, får håpe det ikke er de som er "mest tuna", hehe.

[Lyngve]

Jeg blir syk av misunnelse på foto-proffer som deg. Men tror likevel jeg fortsetter med mitt kompaktkamera likevel (siden vekt er viktig)

Apropos det bildet av Hurrungane, så ser normalruten av Jervasstind (Gjertvasstinden) mye brattere ut enn den er i virkligheten.

[PetterS]

Knallfine bilder, selv om jeg kjøpte speilreflekskamera i fjor, har jeg et stykke igjen Men øvelse gjør mester har jeg hørt

[morten]

jeg fortsetter med mitt kompaktkamera likevel (siden vekt er viktig)

Apropos det bildet av Hurrungane, så ser normalruten av Jervasstind (Gjertvasstinden) mye brattere ut enn den er i virkligheten.

Du er en tøffing du Lyngve. Jeg synes Gjertvasstinden er bratt nok, også normalveien jeg. Vekt er viktig, det er definitivt med litt blandede følelser jeg stapper denna tunge fotobagen oppi sekken Og noe av det verste er: Siden stæsjet ikke får plass i noe lomme så må jeg enten pakke vekk i sekken eller ha det fremme. Blir ofte til at det blir hengende fremme, og så blir det litt småklyving, og så slår fronten borti en stein, og når jeg er for lat til å ta på solblendern, hva skjer da? Jo dekselet slås av. Har mistet en håndfull slike. På Kyrkja skjedde det igjen. Jeg så dekslet skli over en stein, ned litt mer snø, så en ny stein... Stopp da. neida! over et nytt snøfelt, og en ny stein. I overkant av siste lille snøflekk før det ville vært farvel, stoppet det heldigvis.

Knallfine bilder, selv om jeg kjøpte speilreflekskamera i fjor, har jeg et stykke igjen Men øvelse gjør mester har jeg hørt

Tror det blir bra jeg. Jeg er i alle fall ikke no'n proff. Vet hvor utløserknappen er pluss en håndfull basic triks. Ellers er det som du sier: Øvelse. Mange turer, mange bilder. Noe funker, noe funker ikke. Det har blitt mange turer. Solnedgang og soloppgang funker alltid, men det kan bli vel mye og litt kjedelig i lengden det også. Jeg beundrer dem fotografene som klarer å å lage spennende bilder med lite. En litt kjedelig setting, og så komponerer de noe som funker. Det er uansett veldig mye flotte bilder og mange fine fjellfotografer her på Fjellforum.

[Lyngve]

Siden stæsjet ikke får plass i noe lomme så må jeg enten pakke vekk i sekken eller ha det fremme.

Husker på Matterhorn engang. En med speilrefleks-kamera måtte "låne" noen bilder av meg, fordi han aldri fikk tatt frem sitt eget kamera og tatt noen bilder selv på vei til topps. Der har man kompaktkamera i et nøtteskall, enkelt å ta bilde og enkelt å ta frem i nesten enhver situasjon.

[Mayhassen]

Det kan være en plage det med stort fotoustyr, savner kompaktkamera noen ganger ja!

Så jo ut som en liten drømmetur, og det er jo det du sikkert vil formidle og jeg takker og syns det er flott i mine øyne.

[Bjarne Lindholdt]

Jeg er i alle fall ikke no'n proff. Vet hvor utløserknappen er pluss en håndfull basic triks. Ellers er det som du sier: Øvelse. Mange turer, mange bilder. Noe funker, noe funker ikke. Det har blitt mange turer. Solnedgang og soloppgang funker alltid, men det kan bli vel mye og litt kjedelig i lengden det også. Jeg beundrer dem fotografene som klarer å å lage spennende bilder med lite. En litt kjedelig setting, og så komponerer de noe som funker. Det er uansett veldig mye flotte bilder og mange fine fjellfotografer her på Fjellforum.

Hei Morten, jeg skjønner du er veldig beskjeden! I fjor hadde jeg på grunn av guffet vær mye tid på Gjendebu og Gjendesheim.

Mange timer ble brukt til å sjå på praktverkene dine om Jotunheimen. Jeg må si bildene dine er fantastisk flotte

[Bjarne Lindholdt]

Det kan være en plage det med stort fotoustyr, savner kompaktkamera noen ganger ja!

Så jo ut som en liten drømmetur, og det er jo det du sikkert vil formidle og jeg takker og syns det er flott i mine øyne.

Da den digitale revolusjon begynte, troe også jeg å ha tatt kaga med kompaktkamera, men ble skuffet; verken kamera eller bildene svaret til forventningerne

[Carl F]

Knallfine bilder, Morten!! Blir skikkelig misunnelig...

Likte spesielt de majestetiske bildet av Kyrkje fra siden..

Brukte du det samme kameraet som på de forrige turene?

[morten]

Carl: Det er intet bilde av Kyrkja fra siden. Det er riktignok et bilde av Visbreatinden fra siden. Ang. samme kamera kommer an på hvilke tidligere turer du tenker på. Fra og med sommeren 2007 har et Canon 5d vært vårt hovedkamera. Den gamle (og TUNGE) sliteren 1ds har mer og mer blitt pensjonert.