DNT - tur eller festforening ?

[GrendelRaptor8]

Jeg er en meget ivrig vandrer, og har vært medlem i DNT i halve mitt liv (er 31 år nå). De siste årene har jeg oppdaget en trend innen DNT jeg absolutt ikke like, og jeg har lest et par innlegg i de siste nummerene av Fjell og Vidde om samme tema.

Har DNT blitt en festforening ?

Episode 1

På en kort vandringstur alene fra Haugeliseter til Hovden, gjør jeg siste overnatting på Sloaros. Når jeg kommer frem er det 4 damer i 50 års alderen der, samt et tysk kjærestepar i begynnelsen av 20 årene. Tyskerene er på fjellet for første gang, og jeg blir sittende å prate med dem. Litt ut på kvelden ankommer det 4 menn på rundt 30 år. De har leid hester på Hovden, og skal ri på fjellet (tror de har sluttet med denne utleien nå). Jeg sitter ute på trappen, og betrakter dem når de ankommer. Tydelig høylytt, og ikke særlig fjellvante (rask konklusjon etter å ha sett at turantrekket er dongeri og mokasiner !!!).

Fremme med hytten slipper de bare hestene, og drar frem store sekker som klinger godt. Her er det mye drikke. De presenterer seg, og sier de skal skrive en artikkel som hesteturer på fjellet (den ene påstår at han er journalist).

Festen starter umiddelbart inne på hytten. Drikking og røyking (ikke bare tobakk). De hører overhode ikke på oss andre som prøver å si at det ikke er tillatt med røyking på hyttene. De 4 damene flytter seg raskt ned på annekset og blir der. Dermed er jeg "fanget" på hytten alene med det tyske paret.

Utover på kvelden/natten begynner de å bli meget beruset, og begynner å bli ubehagelige mot den tyske jenten. De er mildt sagt sjokkert, og trodde ikke det var slik norsk vandring foregikk. Jeg får flyttet dem ut i annekset, og pakker min egen sekk.

Nå ser hytten ut som et bombet horehus. "Journalistene" har laget nattmat, og samtlige gryter står fulle av matrester. Hovedpersonene selv har sloknet.

Jeg hiver på meg sekken, og småløper ut til Hovden. Der får jeg kontaktet DNT, som igjen ringer lensmannen. Lensmannen rekvirerer et helikopter på Hovden, og drar inn og henter bråkmakerene. Samtidig har han med seg eieren av hestene, som tar ut hestene igjen.

DNT kan ikke lastes for dette, men allikevel var det en meget ubehagelig episode.

Episode 2

Jeg og min bror planlegger en tur på fjellet med våre største barn. En gutt og en jente på 4 år. De sier seg selv at det ikke kan bli særlig lange turen, og et lett mål er Øyuvsbu på Setesdalsheiene.

Som vanlig ringer jeg KOT (Kristiansand og Oppland Turistforening), for å spørre om vær, vind, forhold, mat etc. Jeg nevner også spesielt at vi skal opp med to små barn. "Høres veldig flott ut" sier damen på KOT, og ønsker oss god tur.

Ved parkeringsplassen på Brokke/Suleskar veien ser vi at det er mange biler. Ikke så farlig tenker vi. Hytta er jo stor. Vi legger også merke til flere norske 17-mai flagg som er plantet langs stien. Vel, Turistforeningen har jo jubileum, så de feirer vel seg selv, tenker vi igjen.

Vel nede på hytten ser vi straks at det er noe som ikke stemmer. Her er det jo fest !! Jeg tar kontakt med en av personene, og joda. De har leiet hytten til et 50-års lag. Vi får heldigvis innlosjert oss på annekset. Men hele turen blir veldig ubehagelig. Det er full fest. Dag og natt. Vi blir tvunget til å oppholde oss langt vekke fra hytten, for å skjerme barna. Vi trekker bort til annekset om kvelden, men festdeltakerene fortsetter hele natten. Innendørs og utendørs, og vi får ikke 5 minutter søvn.

Neste morgen raser vi ut fra hytten, og tar kontakt med KOT igjen. "Joda, det stemmer det at det skulle være et arrangement der i helgen. Men de lovet jo at de ikke skulle være til bry for andre, og at det skulle være ro fra 2300 til 0700 som vanlig. Og neida, vi så ingen grunn til å nevne dette for oss når vi ringte før vi dro opp, og sa at vi hadde små barn med".

Forkastelig !!

Dette ødela hele turen vår. Og vi er meget skeptiske. Må vi hver gang vi nærmer oss DNT hyttene, gå med hjertet i halsen og være redd for å møte ubehageligheter ? Jeg synes ikke det.

Denne sommeren blir det telt. Barn synes jo det er morsomt, og vi tar rett og slett ikke sjansen på flere ubehageligheter.

Er det slik DNT bør drive i årene fremover ? Jeg ser de forsvarer slike episoder i Fjell og Vidde, med at de trenger pengene fra slike arrangmenter. Jeg mener de på sikt kommer til tape penger på dette. Folk som jeg - vandrere - kommer til å trappe ned DNT-hytte besøkene, og bruke mer telt.

Deres meninger ?

[morten]

DNT har etter min mening etterhvert fått et identitetsproblem. Fra å være en ren ideell organisasjon fra starten av, og egentlig langt inn i vår tid har det skjedd en radikal tilpasning til den kommersielle verden vi lever i.

DNT er etter min mening i ferd med å bli en kommersiell organisasjon som riktignok fronter de mange ideelle sidene.

DNT har bygget opp en stor og kostbar administrasjon. DNT lever i en tid hvor man må brøle høyt for å nå frem til folk. Slik "brøling" i massemedier og andre kommunikasjonskanaler koster penger.

I dag ser vi etter min mening et DNT med et identitetsproblem. Foreningens grunnverdier eksisterer fortsatt, men blir stadig vekk ispedd tilpasninger. DNT ønsker å tilpasse seg for å få flest mulig til fjells. I vårt moderne samfunn er det ikke mulig med det settet av tilbud som tradisjonelt har vært forbundet med DNT. Da gjør følk heller noe annet.

Ta fast opphold f.eks. Folk synes det er greit å bestille seng og rom. Hvis man skal reise til Fondsbu uten å vite om man må sove på en snork-rik sovesal eller ei, kan man like godt ringe til Spiterstulen, Leirvassbu eller Turtagrø å bestille...

Men hvorfor skal DNT konkurrere med Spiterstulen, Leirvassbu og Turtagrø? Hvorfor skal folk som jobber i DNT tjene godt? Bør ikke jobb i DNT være noe man gjør av idealistiske årsaker? Prester tjener ikke godt.

Er ikke DNT litt for mye organisasjon og litt for lite enkle friluftsliv? Jeg vet det er delte meninger om dette, men en ting kan vi vel alle være enige om - og det er at DNT har gjennomgått en kraftig markedstilpasning de seneste årene.

Fast opphold på hyttene var uvanlig for 25 år siden. Leie DNT hytter til firmaarrangementer i fottursesongen var uvanlig for 25 år siden.

Tidligere hadde man vervekampanjer med premier. Så kom det mulighet for å kjøpe vervepremiene i tillegg, så ble det til DNTs fjellmarked, og i dag heter det DNT Tarandus. Eget merkenavn. En fjellutstyrsforretning.

Jeg synes ikke det hører hjemme noe sted å kombinere dette med standard medlemsskap i DNT.. Selvbetjente og Ubtetjente hytter er et kjempeflott tilbud. Det samme er merkede stier, selv om jeg personlig mener at vi nå har nok av det. Jeg betaler gjerne for oppholdene mine samt et medlemsskap for å finansiere dette. Men hvorfor må jeg dynges ned av reklame og reklame og atter reklame samt litt redaksjonelt stoff av den grunn?

Jeg kunne ønske meg at DNT kunne gå mot strømmen i dagens samfunn å redusere kostnadsnivået sitt. Det ville samtidig gi signaler som ville kunne motivere andre til dugnagsinnsats. Personlig har jeg motforestillinger mot å gjøre dugnad for DNT, på grunn av kommersialiseringen. Jeg gjør dugnad i fjellet ved å plukke søppel stort sett overalt hvor jeg kommer over det, men flikke på hyttene og male varder... Nei takk, ikke slik som det er i dag.

Gi oss tilbudet om det enkle friluftslivet over det meste av fjøla. Ikke konkurrer med Spiterstulen eller Rondablikk for den saks skyld, men finn tilbake til røttene.

Hvis 300.000 ønsker å bruke dette tilbudet. Flott! Hvis det bare er 100.000 som vil være medlem da, ja så er det også flott, men fokuser ikke for mye på medlemstallet i seg selv.

Slutt med å møte dere selv i døre, og ikke heng på for mye stæsj, glans og reklame rundt det å være medlem.

Det er mitt ønske for DNT. Et ønske som ikke når frem, men et ønske er det likevel

[GrendelRaptor8]

Et meget fornuftig svar.

Jeg er veldig enig i det du tar opp her, og det var egentlig mye av disse tankene jeg selv hadde da jeg postet det første innlegget.

[Gjest Anonymous]

Kunne ikke ha sagt det bedre selv! Er fullstendig enig!

Siri

[Gjest Anonymous]

Godt sagt Morten.

Frank

[Bjørn]

Ja, det er bare å slutte seg til det som er sagt!