Haute Route 22-29.04.2008

[Langbein Rise]

Plass på hyttene reserverte vi i god tid på forhånd. Bamse Brakar, The Dog, Raggen og jeg (Langbein Rise) tok kveldsflyet fra Oslo til Geneve. All bagasjen kom frem. Fra flyplassen videre ca 1 time med taxi til Chamonix hvor vi overnattet. Det regnet på kvelden, men værmeldingene var lovende og vi var spente optimister.

Dag 1: Grands Montets – Refuge d' Argentière
Det ble sol og jeg våknet til helikopterdur og at de sprengte ut rasene rundt heisområdene. På formiddagen ble det litt surr og vi måtte kjøpe noen småting. Dermed fikk vi ikke tatt bussen videre til Argentière før ved lunsjtider. Vi tok heisen opp til Aiguille des Grands Montets (3295). Ned derfra fikk vi pudderføre nedover. Jeg gikk på trynet i løssnøen og måtte lete i over ett kvarter før jeg fant igjen begge skia. Kjørte ned på Glacier d' Argentière i ca 2600 m høyde. Derfra labbet vi på feller opp til Refuge d' Argentière (2771). Det ble varmt i solsteiken, og jeg ble gjennomsvett på vei opp til hytta. Totalt ble det en kort tur på ca 3 timer. Like etter vi kom frem seilte ett løssnøskred rett over sporene våre. Litt guffent, men det forteller at når sola for varmet opp snøen på ettermiddagen løsner det lett skred. Møtet med hyttesystemet i Alpene ble litt anderledes fra det jeg var vant til i de norske fjellene: strengere og trangere, men helt greit.

Dag 2: Refuge d' Argentière – Champex
Morgenen tok vi 05:00. Det gjorde også de fleste andre. Det var selvbetjent frokost. Vår andre dag på tur ble også bare fint vær, selv om det bygde seg opp haugskyer over dalene. Fra hytta rant vi ned på breen til ca 2600 moh. Der fulgte vi sporene andre hadde satt før oss opp til Col du Chardonnet (3321). Vi hadde fått advarsler om at renna ned fra skaret skulle være svært bratt, men det var ikke mer enn 40-50°. Jeg gikk ned med stegjern og isøks. På med skiene igjen og vi randt innunder Grande Fourche og tok på oss feller for å komme opp til skaret Fenêtre de Saleina på 3261 moh. Så gled vi bortom Cabane du Trient og videre ned østsiden Glacier du Trient langs dramatiske brefall. Ved ca 2770 moh tok vi rett til høyre og opp i det lille skaret Col des Escandies (2793). Da gjensto en flott nedkjøring i seig vårsnø ned Val d' Arpette. Fra ca 1600 moh kjørte vi i alpinløypene med så vidt nok snø til at vi kom helt ned til hovedveien gjennom Champex. Vi fikk tak i en taxi som kjørte oss til Bourg St Pierre. Denne dagen kåret vi til turens flotteste: flottest natur, mest spennende og beste nedkjøring.

Dag 3: Bourg St Pierre – Cabane de Valsorey
Kvelden i forveien rekognoserte vi litt rundt i denne trange koselige byen. Krokusene hadde akkurat begynt å blomstre og dannet en vakker ramme rundt stedet. Vi følte det var riktig å starte tidlig denne dagen også. Siden det var 1400 høydemeter og det kunne være greit å ikke bli kokt av sola. 3 av oss gikk på Crocs, men det funket bra og var deilig å slippe plastskiskoa for en stund.Vi måtte bære skiene i nesten 2 timer oppover dalen innen vi fikk snøføre. Utpå dagen fikk sola tak og myknet snøen. Det gjorde også at det ble mange glipptak som tappet krefter, men vi klarte stoppe og studere utsikten med gjevne mellomrom allikevel. Det tok i overkant av 5 timer å komme frem og ble en seig dag med mye svette. Så dermed var det godt å komme fram til Cabane de Valsorey (3034) og bli servert kald øl og salt suppe.

Dag 4: Cabane de Valsorey – Cabane de Chanrion
Dette skulle være en av de fine nedkjøringsdagene, men først måtte vi opp 600 høydemeter til Col du Couloir (3660). Deretter en kort, bratt bakke og så opp til Col du Sonadon (3520). Så fulgte nedkjøring blandt brefallene på Glacier du Mont Durand. Beste nedkjøring var mot til Grand Charmotane hvor sola hadde myknet den øverste delen av skarelaget. Til sist måtte vi litt opp for å komme frem til Cabane de Chanrion på 2462 moh. Det tok oss ca 5,5 t og ble dermed en lang ettermiddag på hytta. Denne hytta var ikke så full og det var god plass på sovesalen.

Dag 5: Cabane de Chanrion – Cabane de Vignettes via Pigne d' Arolla
Siden vi hadde vent oss til å stå opp i 5-tiden, så fortsatte vi med det. Normalruta går opp Glacier d' Otemma som er flat og kjedelig. Vi valgte heller å gå over Glacier du Brenay som har ett bratt brefall og opp på Pigne d' Arolla (3790). Vi våknet til stjerneklar himmel og været holdt seg fint hele dagen. Det var mye fjell å ta bilder av underveis. Brefallet forserte vi på stegjern eller skarejern. Skarejern gikk raskest. Siste stykket opp til Col du Brenay var langdrygt, men på toppen av Pigne d' Arolla ble vi belønnet med kjempeutsikt. Nedkjøringen til Cabane des Vignettes (3160) var bratt og fin. Proteinhungeren var stor da vi kom frem ved lunsjtider, så vi prøvde rösti med egg og øl. Det smakte fortreffelig. Hytta var nyoppusset og moderne.
Dag 6: Cabane de Vignettes – Zermatt
Værmeldingen var tiltykning til snø utpå ettermiddagen. Turen mot Zermatt er over 3 mil og går over 3 skar. Vårt motto er opp med sola og ut på ski for å bli blid. Først krysset vi over Glacier de Mont Collon og opp til col d' Evêque (3382). Deretter en fin nedkøring til Haut Glacier d' Arolla og så opp til Col du Mont Brulè (3213). Deretter en langdryg tur over Haut Glacier de Tsa de Tsan opp på Col de Valpelline (3557). Nå begynte vi å føle uværet som kom trekkende. Det var kald vind og snø i lufta. Matterhorn prøvde stadig å gjemme seg i tåka. Det var spektakulært å svinge seg nedover mellom alle brefallene og blåisen rundt oss. Tilslutt kom vi inn i alpinanleggene ved Zermatt og ved ca 1600 moh tok snøen slutt. Det gjorde ikke så mye siden vi da var ved nest nederste heisstasjon Furi og fikk en øl i sola.

Bonusdag: Breithorn
Vi våknet til regn nede i Zermatt, men vi tok heisen opp til Kleine Matterhorn (3883) og været letnet. Skyene lå fortsatt nede i dalene og danset av og til opp på toppene. Vi labbet opp på toppen av Breithorn, 4164 moh. Der nøt vi lunsjen mens vi skuet utover Alpene. Etterpå ble det herlig nedkjøring i pudderet som hadde falt på natten. Videre ned fra Breihornplatået kjørte vi i alpinanlegget på Theodulgletcher og havnet etterhvert på ølstasjonen ved Furi.

Vi fikk oppleve Alpene fra en av sine beste sider med bra vær i en uke. Lykkelige tilbrakte vi den siste dagen med sjopping i alle sportsbutikkene i Zermatt. Så tok vi toget tilbake til Genev og flyet hjem.

[Langbein Rise]

Her er kartene

[knadne]

meg og vil!

[Langbein Rise]

meg og vil!

Det tar ikke lengre tid å reise Oslo - Jotunheimen Nord enn å reise Oslo - Chamonix. Norwegian har billige billetter. Har du tid, utstyr og kunnskap, så er det ikke så vanskelig - særlig når været er bra!

[Knut Tønsberg]

Gratulerer med stor tur og flott gjennomføring. Det er ikke alle som får gjennomført hele turen fra Chamonix til Zermatt på første forsøk og attpåtil med den klassiske varianten over Plateau de Coloir (ikke via Verbier) og ikke opp Ottomabreen, men over Pigne de Arolla, slik som dere gjorde. Spennende å vite hvordan dere opplevde høyden og hvordan aklimatiseringen føltes. Jeg kom selv til Vignette første gangen og var temmelig pumpa med for tøff aklimatisering. Veldig hyggelig dere fikk fint vær - i uka før dere dro ned kom det masse sne og forholdene var gode for pudderkjøring, men ikke for de høyeste turene.

Knut I. Tønsberg

[DobbelNilssen]

Ser ut som en nydelig tur

Kjempebra turrapport

[ods]

Interessant turrapport, Are. Artig å få se brefallet på Trientbreen i fint vær. Den gang jeg gikk der lå skodda grauttjukk. Vi hørte snørasene gikk like i nærheten uten å kunne se noe som helst.

[morten]

Veldig artig å få ta del i denne turen sett med "Norske" øyne. Det var slik at en fikk lyst til å kjøpe ordentlige Rando ski, begynne å øve, bare for å kunne oppleve det en gang - til tross for at denne type skikjøring egentlig er langt over min skihylle.

Noen som vet hvordan det er med lokale guider. Kan det være trivelig og relaxed, eller er det bare stress, kjas og mas - komme seg videre, komme seg videre, tempo tempo tempo og inkassere penga. Har litt (innbilt?) inntrykk av at å gå med fører i alpene ofte medfører en litt oppjaget stemning og "pace".

[Knut Tønsberg]

Det var moro å gå haute route på egen hånd uten guide, men tredje gang jeg gikk turen brukte vi en fransk Chamonix-guide jeg hadde kommet i kontakt med. Fordelene er mange - guidene ordner med booking på hyttene slik at du kan endre turopplegg etter vær og form. Når været er godt kan det være problem å få plass på hyttene, spesielt i helgene, hvis man ikke har bestilt lang tid i forveien og går uten guide. Men fremfor alt er det en stor opplevelse å være på tur med en virkelig proff fjellguide. Chamonix-guidene er av en klasse for seg. Vi gikk med en som heter Michel Schneider - det var bare herlig. Du får anledning til virkelig å suge mye nyttig lærdom hvis du er åpen og benytter anledningen til å prate og stille spørsmål. Du får en egen privat instruktør som kan lære deg fjellkunnkap, høyfjellsskiløping og klatring i Alpene. Dessuten synes jeg det var veldig avslappende ikke å skulle ha ansvar for all risikovurdering selv. Det beste ved siden av lærdommen han ga fra seg, var de gode rådene med hensyn til hvor vi skulle gå for å utnytte vær og føreforhold best mulig.

Sats på en guide fra området - jeg er overbevist om at de må ha en stor fordel fremfor utlendinger. Legg merke til hvilke guider som selv får sove på de rommene som er reservert for guider. Sjekk ihvertfall at vedkommende du bruker kan snakke godt fransk. Det er nødvendig å kunne språket for å få med seg værmelding og annen informasjon på hyttene som du forventer at en guide skal være ajour med.

Knut I. Tønsberg

[Langbein Rise]

Værmeldingene på yr.no fungerte bra for oss. Vi sjekket via mobiltelefon når det var dekning og meteogrammene stemte omtrent på timen.

Ingen av oss er særlig stø i fransk, men det går på et vis alikevel.