Surtningssui - Austre Memurutind (19.04.08)

[oyvindbr]

Blir jo litt feil rekkefølge dette her (det kommer jeg tilbake til i en annen artikkel), og endel "jotunmotstandere" synes sikkert det blir litt vel mye smør på flesk nå. Men Jotunheimen er nå engang fjellområdet i mitt hjerte! Ingen trenger å være i tvil om at jeg er interessert i andre områder også, forhåpentligvis blir det 2 ukerstur i et for meg helt nytt fjellområde i sommer.

Uansett, ingen vår er levelig uten noen godturer i Jotunheimen. Hadde nettopp brutt forbannelsen fra i fjor og vært på en spesiell og fantastisk tur for noen dager siden, men da var godværsperioden bare nettopp startet. Da jeg møtte opp på jobb på torsdag 17.04 og rutinemessig sjekket yr.no gikk det opp for meg at jeg ikke kunne la helga forbli ubenyttet. Skautur fikk være skautur, og grytidlig på lørdags morgen kjørte jeg til Gjendesheim.

Nøyaktig klokka 09.38 var jeg klar til å gå. Nok engang skulle halve Gjende til pers. Den etappen må fortone seg like frustrerende hver gang man har en topp i sikte samme dag. Men må man så må man, særlig når man er ute etter nye topper, for Kalvehøgda, Tjørnholstind, Besshø og Nautgardstind har man jo vært på mange ganger. Denne gangen var det Surtningssui pluss pluss som stod på planen. Etter småglipping helt fram til Memurubu konstaterte jeg med en viss lettelse at ny smøring ikke hjalp noe særlig. Derfor på med mine kjære feller nesten umiddelbart inn Memurudalen. Sekken var ikke blytung, men tung nok, særlig siden ryggen hadde bært småtung sekk på langtur kort tid i forveien også. Men langt om lenge kom jeg til svingen mot nord i dalen, og der ble jeg utålmodig etter å komme opp i høyda. Varmen var uutholdelig og været perfekt, og nå ville jeg ha skikkelig utsikt. Men jeg hadde et problem, hvor skulle jeg sette fra meg overflødig utstyr som blant annet sovepose, klesskift til natta og maten jeg hadde beregna til morradagen? Jeg er alltid litt paranoid, og i tillegg var avtalen å treffe JPV på teltplassen hans på høyde 1437 over Memurudalen. Jeg var for lat til å orke tanken på å måtte gå forbi knausen og videre ned for å hente resten av utstyret for så å slite meg opp til leiren. Altså bestemte jeg meg for å bære alt på hele toppturen.

Det ble en tung og svettedryppende fornøyelse, også suppelert med stor kladdefrustrasjon på Raudhamran. Jeg visste jo egentlig at jeg burde ha venta med oppstigninga også, men det var da ikke så mye opp og ned fra Raudhamran til selve bratta mot Surtningssui. Det gikk i sikksakk på ski så og si hele veien, og kreftene ebbet stadig ut. Oftere måtte jeg ta pauser i solsteika, og enorme mengder drikke var påkrevd. Fikk en opptur underveis da jeg oppdaget en ekstra halvlitersflaske
Men de lange bakkene opp tilstortoppen tok jo aldri slutt. Syntes både Store Memurutind og til og med Høgdebrotet virka så fordømt mye høyere enn området jeg befant meg i. plutselig fikk jeg øye på 2302-toppen, og da skjønte jeg at man selvfølgelig ikke kan stole på øyemål. Hvilken opptur!
Da måtte jo stortoppen være rett rundt hjørnet, og det var den jo også. Ikke mye antydning til varde, og uventa luftig på høyeste punktet som var fullt av skavler.

Surtningssui blir av fotturister rangert som Jotunheimens beste utsikt, og endel mer invidde tindebestigere mener den er oppskrytt. Jeg har sett flere topputsikter som overgår denne, men oppskrytt blir helt feil! For en fantastisk utsikt Jeg storkoste meg og hilste på både gamle og kommende kjenninger på alle kanter. Grupperinga på fjellrekkene var alldeles fortreffelig etter min mening, selv om man ikke får dramatisk alpine topper så tett innpå seg som i Hurrungane og Gjendealpene. Store deler av Nordøst-Jotunheimen er jo rent traust i forhold til disse, men trenger ikke å ha mindreverdighetskomplekser av den grunn. Fra Surtningssui ser man hvordan Jotunheimen er delt opp i mindre delområder av forskjellig karakter på en suveren måte! Ikke klarte jeg å bestemme meg for hvilken topp som så best ut, Besshø, Store Knutsholstind eller Store Heillstugutind...?

Men jeg måtte se å komme videre, for i dag var ambisjonene store. Det ble å skli kontrollert ned med feller på for å slippe ukontrollerte rykk og napp som tærer på både fysikk og humør. Blåbrehøene ble dessverre bare rene transportetapper med maks et minutts pause på hver av de. Liker ikke sånt stress, men skulle jeg rekke resten måtte det nesten bli sånn, særlig fordi jeg nærmest slepte meg avgårde. Men en sommer skal jeg tilbake og studere stupene uten å ha forstyrrende skavler å bry meg om.

Stor var spenningen før Sørvestre Styggehøbretind, hvordan var den 5-metersegga? Jeg var innstilt på at jeg ikke nødvendigvis kom til topps, men synet av egga var overraskende oppløftende. På trygg grunn kunne jeg bøye meg ned og skuffe snø utfor stupet, og da var det etterhvert bare å krabbe over. Dagens mest spennende topp var i boks

Videre var det svært enkelt opp mot Søre Veotind. Koste meg noen minutter der oppe, og drakk opp siste rest av de 6 liter med væske jeg hadde med. Burde jo faktisk hatt et par liter til... Men de kvikka opp, og siden jeg nå skulle sette fra meg ski og sekk litt nedenfor så skulle siste bit mot Austre Memurutind bli en ren koseetappe. Hvilken befrielse det var å få av seg sekken. Med unntak av et litt glatt og bratt punkt som jeg omgikk på tilbakeveien (en enorm omvei mot sør faktisk) så var det problemfritt å komme seg til topps. Austre Memurutind ble nådd ca klokka 20.45. Da var solnedgangen allerede i gang. Det ble litt smårusling på toppen, og Store Memurutind var en mektig nabo. Et flott syn var den sammen med sola som gikk ned nær Galdhøpiggen et sted!

På grunn av omvei og sommel tok det sin tid før jeg var tilbake til skia. Da tenkte jeg i all min naivitet at det bare var ei transportetappe ned til 1437-knausen, men jeg glemte jo helt å tenke på kombinasjonen av hard skare, dårlige skiferdigheter og mørket. Det skulle jeg tidsnok få tenke på. Til tross for fullmåneskinn så varjo store deler av området skyggelagt. Jeg strevde med å finne kvisteruta, og rota meg bort i løypespor som både gikk nedover og snudde og ble til fiskebein oppover igjen. Enorm banning var uunngåelig. Var sikkert ikke lett for de som hadde sklidd ned der før meg heller, men det var jeg for sliten og lei til å ofre en tanke. Jeg må ha brukt kanskje halvannen time på alt rotet...

Endelig kom jeg ned i Memurudalen, og da kunne jeg ta av fellene. Nå kunne jeg også nyte fullmånen og stjernehimmelen og den uvirkelige stemninga det var å se de opplyste Memurutindene midt på natta. Hvilken godfølelse!

Slitet opp til 1437-knausen var en nedtur og prøvelse, men heldigvis glemmer man sånt med en gang det er overstått. Kompisen ble vekket godt over midnatt, klokka mi viste 00.22 da jeg kom fram.

For en herlig plass han hadde slått seg til på! Dagen etter opprant med det samme fantastiske været. Synd og skam at ikke dagen kunne brukes på en kosetur til Hinnotefjellet for å sole seg, men vi hadde jo for lengst avtalt med andre at vi skulle på Mark Knopfler-konsert. Han er jo verdt å få med seg, og vi hadde jo tross alt fått i pose og sekk, så klage kunne man jo ikke. Jan Petter hadde kost seg på vestlige Memurutinder, og jeg hadde fått min Surtningssui - Austre Memurutind-tur, så da var alt såre vel

Transport etappen ned Memurudalen og over Gjende var av det rolige slaget, og egentlig var det jo svært vakkert. Fråtsinga på Beitostølen var som venta, og fjelltoppsjela hadde for en stakket stund fått fred.

Måtte det komme mange flere slike høytrykk i løpet av året!

[steinur]

Steikje.

[Alek]

Nydlige bilder fra et kjært område

[oyvindbr]

Ja dette er et herlig område å ha kjært Alek!

[Busken]

Saftig tur og fine bilder!

Var Gjende fullstendig isdekt eller var det noen store råker?

[Atomsilda]

Lang flott tur det der!! Flotte bilder av fantastiske tinder. Snart er det min tur på de Austre Memurutindene!! Da vil jeg ha like bra vær...

[Atomsilda]

Det var vel Jan Petter som vi traff i bar overkropp på Memurutind V6 tenker jeg denne dagen. Mange folk på Memurutindene denne dagen!

[oyvindbr]

Til Busken: Gjende var fullstendig snø/isdekt, det var skikkelig vinter utpå der tiltross for sterk varme. Blåswix var tingen å ha under skia, og så ikke den minste antydning til råk noe sted. Bare ei enorm hvit flate. Men det kan jo ha forandra seg siden sist...

Til Atomsilda: Ja det var Jan Petter dere traff på V6 samme dag. Han hadde vært i området siden torsdag og samla noen nye topper. Var jo en fantastisk tur dere hadde rett over dalen/Austre Memurubre samtidig, ser for meg at de vestre Memurutindene er trivelige rangletopper.

Måtte kommende helg bli like bra!!

[Mayhassen]

Og der kom fjellsuget tilbake!

[oyvindbr]

Ja det er sant det Mayhassen! Du hadde kanskje tatt begge Styggehøbretindene vil jeg tru

Måtte bare denne helga som kommer bli bra også, men har med et halvt øye fått med meg at enkelte sliter med eksamener. La oss håpe at seinvåren blir knall!

[500fjell]

Skikkelig fine bilder Øyvind, personlig synes jeg at dette områdene er blant Jotunheimens perler

[oyvindbr]

Ja det er sant det Sondre. Andre deler av heimen er mer alpine og flottere på den måten, men fjella i denne delen er gjennomsolide og massive. I tillegg er vel dette det kanskje beste skiterrenget i Jotunheimen sånn totalt sett...

[500fjell]

Flere bøker sier jo at Surtningssui har Jotunheimens flotteste utsikt, men det er det vel delte meninger

[oyvindbr]

Jeg ble iallefall veldig positivt overrasket på Surtningssui, nydelig utsiktstopp

[morten]

Jeg også Øyvind, var der jo morgenen før deg, for tredje gang, men første gang i klarvær. Jeg er vel av dem som uten belegg har rakket ned på utsikten fra Surtningssue (kanskje fordi den er så oppskrytt mange andre steder). Jotunheimens fineste? Tja, for noen sikkert. Storslagen utsikt? DEFINITIVT.

Bra du karret deg til fjells igjen, og fint utbytte ble så bra. Flotte bilder.

[Mayhassen]

Ja det er sant det Mayhassen! Du hadde kanskje tatt begge Styggehøbretindene vil jeg tru

Måtte bare denne helga som kommer bli bra også, men har med et halvt øye fått med meg at enkelte sliter med eksamener. La oss håpe at seinvåren blir knall!

Ser desverre ut til at helga ikke blir så bra den heller, "#¤%&.

Har en liten videosnutt fra da jeg var på SV og SØ Styggehøbreatinden i fjor sommer, var ikke akkurat like bra vær som det du hadde nå

På Søraustre:

http://mineturer.net/jotunheimen/2007/video/vind.avi

I litt le på eggen mot Sørvestre:

http://mineturer.net/jotunheimen/2007/video/hammern.avi

[Atomsilda]

Fy f...for et vær! Der så det trivelig ut Mayhassen. En virkelig flott dag i fjellet...var ikke veldig fristende å begynne på den eggen der. Slikt vær vil vi IKKE ha for mye av i tiden som kommer. Bedre å ta seg en sykkeltur på Toten da...

[oyvindbr]

Jeg hadde jo vært litt misfornøyd ved å bare ha benytta meg av 2 av 10 godværsdager på rad, 4 blir litt mer levelig. Godt jeg kom meg til fjells igjen!

De filmsnuttene der Mayhassen: En ting er å lese om passasjene du har gått med den største selvfølge, en ting er også å studere bilder. Noe helt annet blir det med filmsnutter. Det gjør jo inntrykk nok å lese og å se på bilder, men først nå går det opp for meg omfanget av pågangsmotet ditt! Skulle tro enkelte fra naturens side var utstyrt med diverse sugekopper

Jeg gir meg ende over, hvordan må ikke nedturen fra Store Veotind ha vært når Styggehøbretindpassasjen ser så umulig ut! Får vondt i fotsåler og håndflater av å se på.

Vær forsiktig i Hurrungane til sommeren da

[Nils]

Der kom den ja! Turen så ut til å ha vært akkurat så flott som du ga uttrykk for Øyvind! Langt å gå, men du fikk virkelig lønn for strevet. Du lever nok lenge på den turen vil jeg tro. Nydelige bilder også! Gleder meg til neste rapport!

De videosnuttene til Mayhassen derimot, ja der så det ikke like trivelig ut. Nesten glad jeg ikke befant meg på samme sted til samme tid der gitt.

[JPV]

Bra rapport Øyvind. Var ein temmeleg voksen tur dette. Og du som gjekk og bar på ei flaske cola til meg over alle toppane...uten å drikke den sjølv

Bidrar med eit par stemningsbilder frå teltplassen.

[oyvindbr]

Til Nils: Satser på at jeg gjenvinner overskudd så fort som mulig så ny rapport snart kan komme. Begynner jo å hope seg opp litt nå

Ellers så orka jeg ikke tanken på å komme til leiren og fortelle at jeg måtte ta den colaflaska også, hadde jo vært nedtur for deg det Jan Petter! Man blir jo lei av vann i det uendelige, drikke med fres i er viktig på fjellet