utstyrsmani

[Busken]

I tåke ville vi fått problemer med å holde rett kurs, måtte ha sett på kompasset veldig ofte og hadde nok bomma en del på målet, også når vi skulle tilbake til hytta.

Ja, vi flat tåkegange med kompasskurs må man se på pila hele tiden. Likevel føles det som om man skjærer til en retning og må hele tiden korrigere seg inn etter pila. Må man ikke det med GPS? Viser ikke den også bare en pil oppå et kartutsnitt?

[Aalstad]

Hvis man setter 60CSX på "go to" modus viser den en pil man skal følge til man kommer til destinasjonen, eller så kan man bla frem kartet, og da ser man egen posisjon, en strek som viser hvor man har gått, og alltid en rett strek til destinasjonen fra egen lokasjon. Etter mine erfaringer er det lite problemer med å klare å holde rett kurs dersom man bruker kartet. Da ser man hele tiden hvilken retning man skal, og kan verifisere kurs ved å se på strken som angir hvor man har gått. Men hvorfor gå rett kurs i tåka, når man til og med kan holde høydekurver, gå rundt et lite tjern eller krysse elver/bekker på det beste stedet? På høyfjellet er det ikke uvanlig at jeg tikker inn en presisjon på +/- 2m.

Man gikk jo på tur også, men det å finne frem i ukjent terreng i tåke/tett snø ER lettere nå enn for tyve år siden:)

Mvh Andreas

[dsk]

Kjempemange fine argumenter, og synspunkter, dingser og dubeditter er morsomt, for gram tellerene blir dette ekstra gøy----(tror jeg).

Bare pass på å ikke la det gå på sikkerheten løs. Far min... gikk 14 dager fra hytte til hytte med 5 kg i sekken (Ludvig type) på 50 tallet før jeg ble unnfanget.

Jeg sliter litt å begrense til 5 kg i dag!

På den anne side så ser jeg ikke ut som en muhammedkaraikatur etter 14 dager, og hva han luktet kan jeg bare gjette.

Selv så syntes jeg det er gøy å bruke en del penger på å finne ut hva som er bra, til en rimelig pris. (det kan bli dyrt)

Ender av likevel opp med Fjellreven bukse/jakke og Optimus og Trangia som yndlings-merker når det gjelder kokeutstyr.

Mener forøvrig at hvis du ikke kan finne frem med flatt batteri i GPS'n og dra frem kart og kompass, så bør du ikke reise lenger enn at du ser hjem i tåka. Samtidig innrømmer jeg at GPS gir en helt enorm nøyaktighet, og øker sikkerheten, spesielt i dårlig sikt.

Selv om jeg har dilla på prismusser så er faktisk kunsten å tenne bål viktig, og jeg mener virkelig at dette er en kunst, det må læres, og praktiseres, og når du kan det

Senest i mandag måtte jeg ty til plan C (improvisasjon) Var på tur med båt, primussen gikk tom litt fort, og jeg hadde ikke med fuel. Siden jeg viste at jeg manglet fuel så tok jeg med en gassbrenner og en boks. Denne lakk som ei sil, så plan B gikk i vasken......det ble varm mat.

dsk

[Busken]

[quote="Aalstad. 1)...kan verifisere kurs ved å se på strken som angir hvor man har gått.

2) Men hvorfor gå rett kurs i tåka, når man til og med kan holde høydekurver, gå rundt et lite tjern eller krysse elver/bekker på det beste stedet? På høyfjellet er det ikke uvanlig at jeg tikker inn en presisjon på +/- 2m.

[ottolund]

Ja, vi flat tåkegange med kompasskurs må man se på pila hele tiden. Likevel føles det som om man skjærer til en retning og må hele tiden korrigere seg inn etter pila. Må man ikke det med GPS? Viser ikke den også bare en pil oppå et kartutsnitt?

I terreng som krever god planlegging av ruta, tegner jeg inn den i MapSource på PC og overfører til GPSm. Ruta kommer fram som et tegnet spor på kartet som på den måten kan følges uten avvik og uavhengig av siktforhold. Som regel nøyer jeg meg med å sette inn flere veipunkter på ruta. Disse dukker opp underveis på GPS-skjermen og gjør at det blir lettere å orientere seg.

[Armadaaa!]

far min banke far din

[Lompa]

Jeg har også med meg GPS-en, men bruker den nesten ikke. Går med kart og kompass, så har jeg "maskinen" i reserve hvis det blir tåke, eller jeg kommer i tvil.

Det største problemet med GPS-en er at man ikke går med et fast utsnitt/målestokk. Man zoomer inn og ut, og får ikke like god "føling" med terreng og avstand.

[gremlin]

Litt utstyrsmani skader vel ikke ??? det er jo samme hvilken hobby man har, litt penger bruker man på den uansett!

er du lidenskapelig intr., i frimerker har man som regel mer enn ett frimerke i samlinga....

min bedre halvdel foretrekker at jeg står og sikler i sports, foto og musikkforretninger fremfor å samle på antikke traktorer eller eksotiske krypdyr tror jeg

Men det er jo mange måter å utføre sin hobby på da!

noen liker gps, andre sverger til kart og kompass - selv sier jeg som ole brum: ja takk, begge deler!

som noen her sier, de gikk på tur i gamle dager å...MEN selv Amundsen og Nansen hadde det beste som var å oppdrive på den tiden av utstyr! det er veldig lett å romantisere gamle dager for oss som ikke opplevde dem. selvfølgelig viser ekspedisjonene og turene til alle disse gamle folkehelter att det er mulig å gjennomføre slike bragder med utstyr vi idag ikke ville tatt i med ildtang.

da jeg begynte mitt aktive turliv tidlig på 70tallet, var det neimen ikke mye utstyr vi hadde. dengang var en sovepose en sovepose og intet annet, ingen hadde hørt snakk om liggeunderlag og ett nyinnkjøpt rødspritapparat var en storveis nyvinning. vel vi overlevde, men frøs mye....

idag hadde jeg vel knapt turt å dra over tregrensa med det utstyret jeg hadde på syttitallet

friluftslivet er blitt mere komfortabelt for meg med dagens klær og utstyr. Og det er jo en god ting!

Uansett hva man driver med, vil det alltid være noen som er mer opptatt av å skaffe seg siste modell av det man/eller omgivelsene er intr., i. det være seg en bil, ryggsekk eller flatskjerm tv.

[jankj]

Jeg har lurt litt på hvilken effekt utstyrsrevolusjonen har på oss... En effekt er helt klart økning i sikkerhet og komfort. Så kan man diskutere om man spiser opp sikkerhetsgevinsten ved å legge ut på turer under forhold som før var uaktuelle. Omtrent som om man kjører fortere på vinterføre med ABS, antiskrens og splitter nye vinterdekk enn uten.

Jeg ser 3 interessante ting her:

1) Utstyret er blitt bedre, lettere og gir bedre komfort og sikkerhet.

2) Utstyret er blitt langt lettere tilgjengelig. I stedet for å sy pakkposer (eller manipulere kvinner i familien til å gjøre det, ref "Barske Glæder") kan pakkposer nå kjøpe i nærmeste sportsbutikk. I dag kunne Nansen & co kjøpt ALT de trengte (minus hunder!) om ikke i nærmeste sportsbutikk, så i hvert fall over disk i nærmeste by over en viss størrelse.

3) Kunnskap er blitt ENORMT lettere tilgjengelig. Både med tanke på komfort og sikkerhet er det aller viktigste det du har med deg oppi knollen, ikke i ryggsekken. Hvis du ikke kan bruke det dyre utstyret, er det verdiløst. Forutsatt at man har nok omløp i skallen til å kvalitetsvurdere informasjon, kan man skaffe seg en teoretisk basis som man før trengte år å opparbeide seg. Teori er ingen erstatning for praktisk erfaring, men gir grunnlag for å slippe unna et par erfaringer man ærlig talt kan klare seg godt uten.

Jeg tror at friluftsliv dermed blir enklere oppnåelig for den som vil, men mangler erfaring. Og det mener jeg er bra.