Klimaendringer

[essem]

Og denne uenigheten er fremdeles fullstendig irrelevant for det jeg har snakket om.

Trond Erik

Javel, før jeg avslutter så vil jeg sette det du skriver opp mot de fem alternativene som mattings ga når han laget denne avstemmingen. Slik jeg oppfatter deg.

1, er innenfor forskerflertallet

2, er innenfor forskerflertallet

3, er innenfor forskerflertallet

4, er innenfor forskerflertallet

5, er under tvil innenfor forskerflertallet (definisjon av "lite" mangler, men åpning er gitt)

Riktig?

(Av pur nysgjerrighet, har du stemt og hva stemte du?)

[Trond Erik]

Javel, før jeg avslutter så vil jeg sette det du skriver opp mot de fem alternativene som mattings ga når han laget denne avstemmingen. Slik jeg oppfatter deg.

1, er innenfor forskerflertallet

2, er innenfor forskerflertallet

3, er innenfor forskerflertallet

4, er innenfor forskerflertallet

5, er under tvil innenfor forskerflertallet (definisjon av "lite" mangler, men åpning er gitt)

Riktig?

Tja, jeg vet ikke helt men vil tippe at forskerflertallet befinner seg et sted mellom alternativ 2 og 4.

Trond Erik

[essem]

Nei, du må ta med 1. Ifølge IPCC forventes en økning i temperaturen på 1,5-4 grader de neste 90 år, og i den perioden er det en sterk solsyklus (200 års) som har et minimum som antas å bli omtrent likt med minimum under den lille istid.

5 er som sagt mer usikker.

[Trond Erik]

Nei, du må ta med 1. Ifølge IPCC forventes en økning i temperaturen på 1,5-4 grader de neste 90 år, og i den perioden er det en sterk solsyklus (200 års) som har et minimum som antas å bli omtrent likt med minimum under den lille istid.

Tja, her er noen sitater:

"It is unequivocal that the climate is changing, and it is very likely that this is predominantly caused by the increasing human interference with the atmosphere". (Joint science academies’ statement 2007).

"As reported by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), most of the observed global warming since the mid-20th century is very likely due to human-produced emission of greenhouse gases" (International Council of Academies of Engineering and Technological Sciences).

"It is now established beyond doubt that climate change is happening, and that much of it is caused by human activity" (International Council for Science).

"There is now convincing evidence that since the industrial revolution, human activities, resulting in increasing concentrations of greenhouse gases have become a major agent of climate change." (European Science Foundation)

(Mine uthevinger).

Disse sitatene mener jeg må plasseres i kategori 2. Det finnes sikkert noen andre som best plasseres i kategori 1, men mitt inntrykk er at konsensus åpner opp for at naturen er en viktig faktor, dog at menneskelig aktivitet regner som mer betydelig.

Trond Erik

[Lompa]

Mange blir forbauset når de får høre at havnivået synker i Oslo. På hundre år har landet hevet seg med ca. 40 centimeter, dvs. havnivået har sunket tilsvarende. Synkende havnivå i Oslo henger sammen landhevningen etter siste istid. Da innlandsisen smeltet begynte landet å stige. For ca. 10 000 år siden sto havet ved Sognsvann ca. 180 meter over dagens nivå.

Målinger viser at dagens fall avtar gradvis utover Oslofjorden og vestover sørlandskysten. I Bergen har havnivået endret seg lite de siste hundre år. Nordover fra Stad synker havnivået, ved Narvik med 2,9 millimeter per år.

Nye målinger fra Ny-Ålesund på Svalbard viser at havnivået synker med hele 5 millimeter per år. Liknende forhold finner en i Sverige, Finland og deler av Canada hvor landet også ble presset ned under istiden. Nedpressingen av Skandinavia var størst omkring Bottenviken innerst i Østersjøen, hvor isdekket var mektigst. Der synker havnivået med hele 1 centimeter per år.

quote]

Bare en liten kommentar til den siterte artikkelen: Det er ikke havet som synker, det er landet som stiger! Havnivået kan ikke synke ett sted og stige et annet!

[mattings]

Havnivået kan ikke synke ett sted og stige et annet!

Jo, havet kan faktisk synke et sted og stige et annet. Dette skjer globalt i dag.

Ser du på vedlagt figur kommer dette tydelig fram. Røde farger er stigning, blåe farger er synkning.

Årsaken er hovedsaklig regionale forskjeller i den termiske ekspansjonen av havet. I tillegg er det veldig mange forskjellige faktorer som spiller inn lokalt.

[panda]

Nei, du må ta med 1. Ifølge IPCC forventes en økning i temperaturen på 1,5-4 grader de neste 90 år, og i den perioden er det en sterk solsyklus (200 års) som har et minimum som antas å bli omtrent likt med minimum under den lille istid.

5 er som sagt mer usikker.

Når du skriver tøv som dette og i tillegg prøver å forklare oss at landhevning og klimaendringer henger sammen må du tåle å bli satt på plass rent faglig.

Det er ingen grunn til å hisse seg opp heller essem. stort sett gjør du ikke annet enn å slenge dritt til oss andre fordi vi har en annen oppfatning enn deg. Du må godta andre synspunkter eller la være å delta i debatten.

Artiklene du siterer har du åpenbart ikke forstått. Du roter sammen teorier og beviser. Du blander sammen kortsiktige og langsiktige effekter og du fremstiller leserbrevskribenter som professorer og synesere som eksperter.

Men når du på toppen av det hele klarer å trekke inn landhevningen i Oslofjorden i en debatt om klima kan du ikke forvente å bli tatt på alvor.

[essem]

Når du skriver tøv som dette og i tillegg prøver å forklare oss at landhevning og klimaendringer henger sammen må du tåle å bli satt på plass rent faglig.

Det er ingen grunn til å hisse seg opp heller essem. stort sett gjør du ikke annet enn å slenge dritt til oss andre fordi vi har en annen oppfatning enn deg. Du må godta andre synspunkter eller la være å delta i debatten.

Artiklene du siterer har du åpenbart ikke forstått. Du roter sammen teorier og beviser. Du blander sammen kortsiktige og langsiktige effekter og du fremstiller leserbrevskribenter som professorer og synesere som eksperter.

Men når du på toppen av det hele klarer å trekke inn landhevningen i Oslofjorden i en debatt om klima kan du ikke forvente å bli tatt på alvor.

Huff... Nå ble jeg redd.

Vil du diskutere temaet så får du komme med noe som er mulig å diskutere, dvs jeg skal gi deg kreditt for å trekke opp temaet landstigning/global oppvarming. Det er nemlig slik at hvis land stiger raskere enn hav så vil ikke havstigning som følge av global oppvarming ha betydning. Og det er tilfellet i vår del av verden, ifølge studien jeg linket opp.

Utover det er innlegget ditt for det første virkelighetsfjernt, dernest er det så grensesprengende intelligent og seriøst at jeg kommer ut med en netto negativ substans etter å ha lest det. Gratulerer, hvor skal jeg sende kaken?

[essem]

Bare en liten kommentar til den siterte artikkelen: Det er ikke havet som synker, det er landet som stiger! Havnivået kan ikke synke ett sted og stige et annet!

Som en tilleggskommentar til det mattings skrev, er også er spørsmål om tyngdekraften fra månen varierer. Har bare lest sporadisk om dette, veldig lite å finne. Men interessant nok. Er tross alt disse kreftene som lager flo/fjøre gjennom tidevannsbølgen som konstant ruller rundt jorden.

Edit:

Ifht det som står om at havnivået synker i sitatet, de har kanskje vært unøyaktig. Eller at det har vært bevist valg for å si at havet ikke stiger, men synker (ifht land, altså netto landheving).

[essem]

Disse sitatene mener jeg må plasseres i kategori 2. Det finnes sikkert noen andre som best plasseres i kategori 1, men mitt inntrykk er at konsensus åpner opp for at naturen er en viktig faktor, dog at menneskelig aktivitet regner som mer betydelig.

Når man mener at fossile utslipp gir en forholdsvis sterk temperaturøkning, og man i samme periode vet at det er en sterk solsyklus med et minimum, så må en kunne si at det er innenfor alternativ 1 om at naturlige svingninger har lite å si. Jeg registrerer at du er uenig, så vi lar det være med det

[500fjell]

Det rare med tidevann og solunarperiodene er at i det månens tyngdekraft trekker havet mot seg på en side av kloden. Har motsatt side av klimakskulen (den siden som er helt nærmest månen) tilsvarende "vannkul".

Det har noe med jordrotasjonen, noen som kan forklare hvorfor det er slik?

[PocoLoco]

Panda og Trond Erik er allvitere, så de kan sikkert svare.

[kryk]

Noen som fikk med seg den lille spalte-notisen i Aftenposten idag? En professor i matematikk gir ett lite spark til Cicero direktør Pål Prestrud, med overskriften "Er bunnen nådd".

Professoren sier det rett ut at kompetente folk kvier seg for å stikke hode fram i denne fanatiske klimasaken her i landet.

Man kan jo lure på hvorfor i all verden det sitter en reveforsker som regjeringens nærmeste klimarådgiver?

Fant link til innlegget på nettavisen her:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2409799.ece

[essem]

Ja, det skal bli spennende å se hvilken vinkling han har på kronikken og hva han mener. Han er selvfølgelig ikke klimaforsker, men har nok peiling på vitenskaplig metode og statistikk. Tipper det er dette området han vil skrive om

[jankj]

Det rare med tidevann og solunarperiodene er at i det månens tyngdekraft trekker havet mot seg på en side av kloden. Har motsatt side av klimakskulen (den siden som er helt nærmest månen) tilsvarende "vannkul".

Det har noe med jordrotasjonen, noen som kan forklare hvorfor det er slik?

Har lest litt ulike forklaringer på dette. Det jeg tror er korrekt, er forklaringen du finner på wikipedia. Massesentrum for jord-måne systemet ligger til siden for jordas sentrum, i retning mot månen. Tyngdekraften avtar med kvadratet av avstand fra det felles massesentrum, IKKE fra jordas sentrum. Dermed er tyngdekraften *svakere* på den siden som vender bort fra månen. I tillegg har vi et tyngdekraft-minimum på den siden som vender mot månen - men det visste du vel.

I tillegg kommer effekt av sentripetalakselrelasjon fordi jord og måne roterer om hverandre - men her begynner det å bli vrient. For å gjøre det mer interessant føyer man også til at jorda roterer om sin egen akse, samt effekt av friksjon og landmasser som hindrer vannet i å skvulpe dit det vil...

http://en.wikipedia.org/wiki/Tide Sjekk bildeanimasjon av hvordan jord og måne snurrer rundt felles massesentrum, så blir det klarere!

[essem]

Månens tyngdekraft løfter visstnok jordskorpa opp til 0,5m i tillegg til vannet har jeg lest. Dvs det er et 1/3 vs 2/3 forhold mellom hhv solen og månens betydning.

[mattings]

Siden Segalstad har blitt nevnt en del i denne tråden, kan det jo nevnes at han får massiv kritikk av tre oseanografer i en kronikk på forskning.no i dag.

Atmosfærens CO2-økning er menneskeskapt

De mener å kunne vise at konklusjonene hans er feiltolkning av dataene.

Det kommer sikkert til å komme oppfølgingsinnlegg på forskning.no, så her er det nok bare å følge med.

[essem]

Leste den i går (må ha endret datoen), og der er ikke noe nytt. Fortsatt det samme, målinger av konsentrasjon i havet viser mer CO2 nå enn tidligere og målinger i atmosfæren viser mer enn tidligere.

Følgelig er det, i tråd med målinger i hav og atmosfære, bare forbrenning av fossile brensler som kan være hovedgrunnen til CO2-økningen.

Dette argumentet er vanskelig å forstå, Professor Helge Drange sa noe tilsvarende på Frp's klimakonferanse når han var invitert sammen med Goldberg nylig: "Hva skal ellers være årsaken?".

Det en gjør her er altfor enkelt, man legger menneskelig påvirkning i samme kurv som ikke-identifiserte årsaker (kunnskap som vil komme i framtiden) og bruker både fossile utslipp og den ikke-eksisterende kunnskapen som argument. Det holder ikke vann.

Så skriver de i artikkelen sin at,

Årsaken til økningen av atmosfærens CO2 er i all hovedsak forbrenning av kull, olje, og gass. Mellom 1751 og 2004 har det blitt sluppet ut rundt 315 gigatonn karbon (Gt C, Marland m. fl. 2007). Dette tilsvarer 53 prosent av det før-industrielle innholdet av CO2 i atmosfæren, og er uten tvil et signifikant bidrag.

Vektig argument spør du meg. Her summerer man all karbon i løpet av 250 år og kaller det signifikant?

Årlige utslipp fra hav, ca 90 gigatonn

Årlige utslipp fra vegetasjon, ca 62 gigatonn.

(90+62) x 250 år = 38.000 gigatonn.

Menneskelig andel, 0,0083. Dvs at de naturlige er 120 ganger større i samme periode.

Signifikant?

Fra ordboka:

signifikant (av lat. significare, gi tegn; antyde, vise; bety, innebære, via eng. significant), betydningsfull, viktig;

De gjør jo også et kunstykke når de sammenligner de 315 gigatonn med atmosfærens innhold når de selv skriver at alt CO2 skiftes ut i løpet av en håndfull år. Sammenligningen er ikke relevant, det er mye mer relevant å gjøre den jeg har gjort her! Men da ser ikke tallene så overbevisende ut

[kryk]

Flere (31.000 amerikanske vitenskapmenn! ) går ut mot klimhysterikernes påstand om den knusende vitenskapelige enigheten om klimakrise.

http://www.abcnyheter.no/node/67627

[Armadaaa!]

sikkert feite, late og negative vitenskapsmenn som ikke gidder å forandre på livsstilen sin til en viss grad!

[LarsD]

Finnes mange typer vitenskapsmenn, og det er vel tvilsomt at alle disse har dedikert livet til klimaforskning. Klimakrise eller ei, det er sikkert ikke dumt å roe forbruket vårt litt.

[essem]

Finnes mange typer vitenskapsmenn, og det er vel tvilsomt at alle disse har dedikert livet til klimaforskning.

Der er mye som skjer innen klimaforskning som vitenskapsfolk kan ha kunnskap til å vurdere uten å drive spesifikt med klimaforskning. Vi hadde også et annet eksempel nylig, da 100 forskere/vitenskapsmenn skrev under på et brev til FN.

[Armadaaa!]

Men det vi alle burde bli enige om er at det iallefall ikke er noen fordel med store mengder med klimagasser som CO2, metan og den viktigste vanndamp. Og starte ut i fra det. Hva som resulterer til hva vil det alltid være uenigheter om.

Og man kan ikke stole på alle forskere uansett. Disse var fra USA, og USA står for ca. 20% av verdens utslipp og de viser ikke akkurat vilje til å redusere dem heller. Så de amrikanske forskerne favoriserer sin livsform her etter min mening:)

[essem]

Men det vi alle burde bli enige om er at det iallefall ikke er noen fordel med store mengder med klimagasser som CO2, metan og den viktigste vanndamp. Og starte ut i fra det. Hva som resulterer til hva vil det alltid være uenigheter om.

Det er ikke gitt, de store mengdene er det naturen selv som står for. Vanndamp ender jo opp som nedbør.

Og man kan ikke stole på alle forskere uansett. Disse var fra USA, og USA står for ca. 20% av verdens utslipp og de viser ikke akkurat vilje til å redusere dem heller. Så de amrikanske forskerne favoriserer sin livsform her etter min mening:)

Skal vi begynne å vekte å si at en amerikansk forskers mening er mindre verdt enn en norsk? Hvor kommer de fra de forskerne som skal ha mest å si? Burundi? Donning Mauds land?

[jankj]

Så skriver de i artikkelen sin at,

Vektig argument spør du meg. Her summerer man all karbon i løpet av 250 år og kaller det signifikant?

Årlige utslipp fra hav, ca 90 gigatonn

Årlige utslipp fra vegetasjon, ca 62 gigatonn.

(90+62) x 250 år = 38.000 gigatonn.

Menneskelig andel, 0,0083. Dvs at de naturlige er 120 ganger større i samme periode.

Signifikant?

Fra ordboka:

signifikant (av lat. significare, gi tegn; antyde, vise; bety, innebære, via eng. significant), betydningsfull, viktig;

De gjør jo også et kunstykke når de sammenligner de 315 gigatonn med atmosfærens innhold når de selv skriver at alt CO2 skiftes ut i løpet av en håndfull år. Sammenligningen er ikke relevant, det er mye mer relevant å gjøre den jeg har gjort her! Men da ser ikke tallene så overbevisende ut

Cruxet her er at de naturlige utslippene fra hav (90 gigatonn) og vegetasjon (62 gigatonn) balanseres av naturlige mekanismer for CO2-opptak. Når man slipper 315 gigatonn ut i atmosfæren, vil man fremdeles ha tilnærmet balanse mellom utslipp og opptak, men med økt konsentrasjon av CO2 i både hav og atmosfære.

De omtalte 315 tonnene har vært gjemt bort geologisk i form av kull, olje og gass i gudene veit hvor mange milioner år. I menneskets historie har disse tonnene ALDRI vært med i det "korte" CO2-kretsløpet (hav-luft-planter). Selvsagt fører det til økt konsentrasjon av CO2 i alle deler av systemet atmosfære - hav - biosfære når man tar 315 gigatonn ut av geologien og spyr det ut i atmosfæren. Disputten går på hvordan den "nye" CO2-mengden fordeles på de ulike stedene.