Snøhetta, 25timer, 41km,...råttent...24/25 april

[skogy]

Har brukt de siste 2 timene av kvelden til å prøve å ikke la irritasjonen over "skytefeltet" på Hjerkin gå utover rapporten, og skal prøve å ikke nevne det......

Endelig ble det torsdag, og det var klart for nye eventyr. Værmeldinga var, som vanlig, strålende, og Snøhette var målet. Hadde ikke bestemt meg for hvor vi skulle starte, men hadde flere alternativer. Kongsvold, Grønbakken & Hjerkinn, men skulle forhøre meg ang forholdene først. Kjørte fra hjemmefra ca 10:30 , og kjørte hjemmefra igjen ca 1050. Hadde glemt GPSn, og måtte hente den. Oppdal var førset mål, og der skulle jeg kjøpe nye frontfester til fellene. har G3 exp.skins, men frontfestet er litt i breisete laget, slik at ved løs og tung snø, så kommer det lett snø melleom fella og skisålen. Gutta på MxSport på Oppdal fiksa det, og gav meg tips om å starte fra Hjerkin. I og med at jeg skulle drasse på pulken, ville det være en mye lettere rute. Da valget ble tatt, var så Snøheim neste mål, og teltet ble pakket ned i pulken sammen alt annet jeg skulle ha med. I min iver ettter å komme avgårde, la jeg ingen plan for turne, annet enn at jeg skulle gå "rett frem, samme hve jeg støtet på". Dvs korteset vei til Snøheim. Klokka hadde rukket å bli 14:30 da jeg tok de førset takene ut fra parkeringa ved Skyteadm., og allerede etter ca 100m, ante jeg konturene av en tung tur. Snøen var pill råtten, bløt, og det var et slit fra førset stavtaket. Jeg slet meg over Haukbergsmyrin, med kurs for Svanålægeret, og må ærlig innrømme at det gikk på motivasjonen løs. Til tross for breie ski, 78-56-60, så ble det en kamp mot alle de kreftene som ville skia mine til livs....Vel fremme ved en barflekk ved Svanålægeret, ble det en skikkelig pause, og klokke hadde rukket å bli "fantastiske" 17:30. Sola steika godt ennå, og både jeg og Phil, tok oss en dupp i solen....30 min senere var det på`n igjen, og vi fortsatte videre. Vi fulgte skispora , og fulgte Stridåi-dalen opp den siste biten. Da vi endelig kom frem til Snøheim var klokka ca 20:00. Dvs 5,5timer på ca 13-14km. Teltplass ble etablert, og så var det bare å sette i gang med snøsmelting. Vi spiste kveldsmat, og Phil slukna ca 21:30, mens jeg måtte nyte kvelden og knipse litt bilder. Det var et nydelig vær, og ikke et vindpust, og det lå an til å bli en kald natt. Og kald natt ble det, men jeg lå trygt og varmt inne i min Helsport Raudfjorden i bare undertøye, mens Phil lå som vanlig på dunjakka. I tillegg hadde vi både reinskinn og 14mm underlag, så vi hadde ingenting å sutre over.

Neste morgen våkna jeg allerede ca 5:30. Måtte ut å sjekke forholdene, og som ventet, iskladt. Sola var på vei opp, og foran meg stod Snøhettamassivet og ventet på oss. Vi skulle opp på Stortoppen, og det skulle vi gjøre tidligst mulig, slik at forholdene skulle være best mulig. Ca 7:30 satte vi kursen for Snøhetta, og tror du fa...meg ikke at snøen var like råtten her, som lengere nedenfor Snøheim. Turen bortover forbi Stridatjørning og mot stigningen brukte vi nesten en time på, og turen fra i går satt godt i kroppen. Da vi begynte å "klatre", ble det litt bedre forhold, men tungt var det uansett. Vi tok en pause på ca 1700moh, og noe unødvendig utstyr ble lagt igjen. Vi fortsatte videre oppover, og flere og flere "konturer" av fjell snek seg frem. Det så ut til at Snøhetta var det eneste fjellet som ikke lå inne i morgendisen...
Ved 1900moh, ble det en ny pause, og her ble det helt seriøst vurdert å bryte. Beina var helt døde, og vi hadde dårlig med drikke igjen. Men det ble raskt besluttet at her skal vi jammen meg ikke gi oss nei. Like ved der "stiene" fra Snøheim & Reinheim møtes, ble skiene satt igjen. Det så ut til at det kunne bli litt kronglete nedkjøring, og jeg fortsatte uten skia. I og for seg et greit valg, men fra ca 2000moh og oppover, ble det litt "fokkete" og jeg sank litt ned for hvert steg. Jeg syntes jo at stigningen opp Langfjellet var lang og bratt, men denne var ikke noe dårligere den heller. Jeg måtte virkelig jobbe med motivasjonen, og vi kom oss til topps ganske så nøyaktig klokka 9:47. Da hadde jeg ca 0,5liter vann igjen, som vi delte broderlig.

Det første som slo meg da jeg var opp, var : Dette kunne jeg ha spart meg....maken til drittfjell.......og hvilken IDIOT har plassert hytta si her ????!!!!! For å være litt seriøs så må jeg ærlig innrømme at Snøhetta ikke vil havne blant mine favoritter. Selve toppen er jo totalt ødelagt av "hytta", fjella rundt er ikke av de helst spektatuklære, og desuten var føret bedritent.....men det skal ikke ødelegge følelsen av å stå på toppen av det høyste fjellet utenfor Jotunheimen. Slik jeg ser det er Snøhetta vakrere jo lengre unna den du er...men her er det vel mange som er uenige, og det er jo helt ok for meg.

På toppen ble det lett etter motiv, men den berømte disen lå rundt over alt, med unntak av de aller nærmeste. Da vi hadde fått tatt de vi trengte og skrevet oss inn i boka, satte vi kursen nedover igjen. Nedturens høydepunkt var selvfølgelig å få kjørt en del telemarksvinger nedover, og ca klokka 12:00 var vi tilbake ved teltet ved Snøheim. Der ble det en liten pause, og vi spiste litt lunch. Pulken var pakket og klar til avgang ca 13:30, og planen var å skli ned på ca 1,5timer. Hadde håpet at sola ikke hadde fått gjort nok skade for dagen, men der tok jeg feil. Snøen var håpløs, og Phil gikk gjennom hele tiden. Jeg bestemte meg derfor for å følge veien ned og tilbake til bilen. Veien var delvis snøfri, og der det lå litt snø, ver det mye fastere, så Phil ikke gikk gjennom. Dermed kunne ha bruke vegen, mens jeg gikk på ski utenfor. De første 3-4km gikk kjempegreit, men etter hvert føltes det ut som om vi gikk, og gikk, og gikk, og gikk, uten at noe kom nærmere. Og de siste 2-3km, var snøen pill råtten. Tilbake til bilen ca 15:30, hadde vi vært "borte" i 25 timer, og GPSn viste 41km. I bilen hadde jeg 1,5liter iskald pepsimax, og 1liter vann til Phil, som gikk ned på høykant....
Vi pakket inn i bilen, og satte kursen for Trondheim igjen, og fikk god tid til å tenke gjennom turen på nytt.....

Og konklusjonen ble da som følger:
Føret var dritt, og det satte sitt preg på turen, og trivselen. Greit at det er tungt, men når man må bruke såpass mye krefter på å holde skia på eller i sporet, går det over til frustrasjon og til tider sinne. Dette er noe jeg burde tenkt på på forhånd, og ikke latt det prege opplevelsen så mye. Snøhetta er bedre på avstand, og utsikten er sikkert super, så lenge de fjellet du skal se vises.....
Tragisk at Forsvaret har ødelagt den mest naturlige innfallsporten til Dovre, og også satt sitt preg på toppen i tillegg.
Tror nok også at Dovre, med sine fjell kan by på mange utrolige turer, og at man ikke må la føret, og skytefelt osv få "ødelegge" all moroa.

Til tross for all denne negativiteten, så var det en fin tur, som gav meg en del nye erfaringer. Tror nok det er en flott tur med godt føre. Det å sove i telt på ca 1500moh var nytt, og gav mersmak. Om det blir flere turer til Dovre, vet jeg ikke, men i så falll blir det ikke gjennom råttten snø fra Hjerkinn...

Hvis jeg har bomma helt på bildene, så gi beskjed...

[Busken]

Synd med føret, men sikten var jo fin!

Stillige bïlder av Hettpiggen med en dæsj snø.

Er det tenkelig at deler av de stygge installasjonene på toppen blir fjernet når forsvaret trekker seg ut av området?

[kryk]

Du var nok litt uheldig med føret, er vanligvis bra skiforhold fra Hjerkinn helt til litt ut i mai.

Ellers er det jo mange andre fine topper å prøve på rundt Snøhetta også. Vesttoppen er vel kanskje også finnere å gå på enn Stortoppen.

Kul hund du har forresten! Han ser ut til å trives på lange skiturer...

[Dag G - Evje]

Fint vær du hadde. Og kul hund.

Har hatt tre besøk på Snøhetta.

Alle i drittværmed minimal sikt.

To ganger fra Kongsvoll og en gang fra Lønset i Sunndalen.

Forsvaret forsvinner vel en dag, slik de har gjort over det meste av landet.

[skogy]

Ja, føret var som sagt skikkelig tungt. Spesielt "nede" på flata de siste 2-3 km før p-plassen ved Skyte adm. Sola har vel stått bra på den siste tida, og hadde jeg hatt shortsen med, ville nok den blitt brukt både torsdag og fredag. På vei oppover stoppet vi som sagt ved et par "hytter" ved Svanålægret, og der sovna vi begge to på en barflekk. Det var vel kanskje turens høydepunkt....i tillegg til det å kjenne at man får skikkelig varme i teltet på kvelden, og om morgenen slik at frostrøyken forsvinner, ..eller å gå de siste 10-15 metrene opp til toppen,....eller å gå ut av teltet sent på kvelden å få seg Snøhetta-silouetten i solnedgang....eller å nok en gang ha kjempevær fra ende til annen.....eller kanskje å finne frem den iskalde pepsimaxflaska som lå i bilen etter at vi kom tilbake....hvem vet. Det var nok langt flere høydepunkter i løpet av turen enn rapporten min gir inntrykk av, men i går kveld, føltes det rett og slett slik ut. Tror også at Vesttoppen kan være et bedre valg både med tanke på utsikten videre sør & vestover, og også det å komme "nærmere" Stortoppen. Har jo etterhvert fått en følelse av at det faktisk mange ganger kan gi en bedre opplevelse å heller stå på en lavere topp, enn på den høyeste.

...og "den kule hunden" Phil, er alltid med på tur. Han er kanskje ikke den typen hund man forventer å treffe i fjellet, eller oppe i høyden, men han blitt en utholdelig labrador på snart 3 år. Min utfordring med ham, er at jeg må bremse litt og holde igjen, for det gjør ikke han. Det kan til tider gå litt fort nedover og det kan føre til at han tråkkker gjennom og skader beina. Han er tross alt 37,5kg, og det siste jeg vil er å måtte bære krabaten ned fra et eller annet fjell....derfor blir også pulken med......

I tillegg er han stort sett alltid enig med meg når vi skal ta avgjørelser underveis.....

Er spent på hvordan det er der "oppe" om sommeren, og hvordan det evt er å dra på teltur i områdene rundt Svanåtindan & Skredahøin.

[Mayhassen]

Kult med hund på tur, skulle ønske jeg kunne hatt en turhund selv!

Flotte bilder fra et område jeg enda ikke har besøkt, men som skal utforskes til sommeren