2000m toppene på Dovrefjell

[Gjest Anonymous]

Kjenner overhodet ikke området, og har etter evne prøvd

å putte tekst på toppene, sett fra E6. Kan Dovrefjellekspertene gi lyd hvis noen navn er malplassert?

http://impact.ii.uib.no/arnt/pics/onroad080404_14dovreH.jpg

Takker,

Arnt.

[Kim]

Området rundt Skredahøin. Høyde 1890 skal være 1891 . 1999 skal være 1994.

Langvasstindene, der du har Østre skal det være Vestre. Der du har Larstind skal det være Østre.

Du ser også Langvasstind V-2, ligger rett ved siden av V-1 (Vestre). Denne har en ganske bra primærfaktor, ca 30 meter.

Larstind ser du ikke.

[Gjest Anonymous]

Hei Kim. Takk for svar.

Høyder er et lite helvete. Jeg har brukt høydene på de nye GPS kartene fra Garmin.

Jeg slet litt med Larstind. Mente den forsvant bak Vesttoppen, men et bilde fra etojm liknet forferdelig på Larstinds sydtopp. Så jeg tok en sjangs. Men syntes vel egentlig Langvasstind kom for nært.

Skal ta en revisjon..

Arnt.

[Gjest Anonymous]

Revidert....

Arnt.

[Gjest Anonymous]

Interessant.

Det som skiller Dovrefjell fra f eks Jotunheimen, er at området har sine opprinnelige navn fra den tida da jakt, fangst, fiske og beiting var hovedårsaken til at folk ferdes der. Hvis vi ser på Jotunheimen har mange av navnene "moderne navn" med opprinnelse fra det moderne friluftslivet hvor tindebestigning har vært motivet. Det samme finner vi tildels i Rondane. Her har toppene på østsiden av Rondvatnet "moderne navn" uten tilknytning til gammel tradisjonell bruk, mens toppene på vestsiden har gamle tradisjonelle navn.

Det jeg vil frem til er at navnene i Dovrefjell ofte ikke har spesiell tilknytning til en enkelt topp, men navnet beskriver ofte et massiv. Et godt eksempel er Skredahøin (flertall), som er et navn som dekker minst 6 topper, hvorav en over 2000 meter (2004). Snøhetta (Sjogghætta på dialekt) er navnet på alle fire toppene.

Hilsen Nord-Gudbrandsdøl

[Gjest Anonymous]

Et godt eksempel er Skredahøin (flertall), som er et navn som dekker minst 6 topper, hvorav en over 2000 meter (2004). Snøhetta (Sjogghætta på dialekt) er navnet på alle fire toppene.

Dette ble ganske klart for meg når jeg kikket på kartet. Med dårlig samvittighet puttet jeg "Skredahøin" på hovedtoppen og "N. Skredhøi" på en annen. Med lite kunnskap om området håpet jeg at jeg "slapp unna" med det...

Nå mener jeg enhver topp bør få ha sitt navn, og det er mulig at hovedtoppen har "fått" sitt navn på div. 2000m lister. Uten at jeg har sjekket det. "Store Skredahøi", eller "Midtre Skredahøi" (f. eks) hadde nok vært mye bedre.

Takk for opplysningen!

Arnt.

[Gjest Anonymous]

Med bakgrunn i den tradisjonelle bruken av fjellet har det aldri vært nødvendig å gi alle topper hvert sitt navn. Dette skyldes rett og slett at det verken er fugl, fisk, sau eller rein på noe av disse toppene. Derfor har det aldri vært nødvendig beskrive dem med nøyaktige navn.

Hvis du tar turen ned i dalene eller rundt sætergrendene og kikker på gamle kart, eventuelt snakker med eldre folk, vil du finne et enormt mangfold i navnebruk. Her har de fleste bekker, steiner, rander og myrer navn som beskriver gammel bruk og tradisjon. Mao en kulturhistorisk skatt som er i ferd med å gå i glemmeboka.

[Gjest Anonymous]

Hvis du tar turen ned i dalene eller rundt sætergrendene og kikker på gamle kart, eventuelt snakker med eldre folk, vil du finne et enormt mangfold i navnebruk. Her har de fleste bekker, steiner, rander og myrer navn som beskriver gammel bruk og tradisjon. Mao en kulturhistorisk skatt som er i ferd med å gå i glemmeboka.

Ja, slik er det overalt. Jeg er ofte innom 5m kartene på Norgesglasset når jeg finner en topp, kolle, skar, m.m uten navn på M711 kartet. Ofte finner jeg et lokalt, og trolig gammelt navn på det jeg er ute etter.

Arnt.