Hvor går drømmeturen?

[Terje WJ]

Jeg lurte på hvilken tur dere anser som drømmeturen for dere personlig. Om det er til utlandet eller i Norge, spiller ingen rolle. Vil dere helst dra alene eller sammen noen? På egen hånd eller gjennom en ekspedisjonsarrangør? Hva motiverer dere? Tiltrekkes dere av eventuell status, eller er det bare eventyret som teller? Hvor lenge skulle turen vart?

Kravet må være at det ikke bare er en løssluppen drøm, men at dere faktisk har vurdert å realisere drømmen, men at det kanskje vil ta noen år før det blir mulig (eventuelt hvorfor?).

Jeg kunne tenke meg til å dra til Canada, og grunnen er at det er så vilt, tomt og vakkert. Jeg liker så godt den villmarka som kjennetegner skogen som går langs tundraen, den som bl.a. Ingstad og en viss annen person har gjort kjent. Ulv og bjørn både skremmes jeg av og tiltrekkes. Før jeg drar dit, må jeg bl.a. lære meg å jakte, bruke våpen, o.l. Kan ingenting. En tur med kano er det som lokker. Jeg ville ikke dratt alene, man ler mye mer når man er to. Og kanskje jeg burde satset på tre måneder. Da kommer man langt. F.eks. fra et sted langt inne i Landet (som Ingstad alltid beskrev det som), til et sted ved kysten, eller en stor sjø. Gjerne fra juli til ut september, oppleve overgangen til høst. Motivasjon? Eventyret, helt klart!

Et par artikler fra Friluftsliv som pirrer lysten:

Med kano til Canada

En sommer i Canada

[Lyngve]

Interessant tema. Jeg har mange drømmeturer jeg ønsker å gjennomføre. Slutter man å drømme, slutter man nemlig å leve. Det eneste problemet er at det finnes så mange drømmeturer i hodet mitt at jeg trenger minst et par liv på å gjennomføre dem. Men klarer jeg å gjennomføre noen av dem, er jeg mer enn fornøyd.

Det prosjektet som står aller høyest på drømmelisten, er å sykle jorden rundt. Ikke spesielt spektakulært, men det krever enormt av tid, spesielt hvis man skal ha med seg noen fjelltopper underveis også. Tror ikke jeg ville gjort dette alene, så hvis det er 1-2 andre som blir med så ta kontakt

[aleks]

Har alltid syntes at områdene rundt Lake Baikal i sør Siberia i Russland har sett kjempe fine ut. På google earth er det vel lagt ut bilder over hele verden. Ødemarken i Canada, Russland, Norge, Sverige, USA, Argentina - you name it.

Jeg har sett på en del bilder rundt Lake Baikal. Rett og slett herlig pen natur. Høye fjell, skog, bjørn, vann...alt.

Flere bilder; http://www.magicbaikal.com/gallery/northwest/index.php

[Aalstad]

Ojoj, Lake Baikal så jo råflott ut! Kriblet litt i turfoten av å se på de bildene.

For min del er drømmeturen å krysse Grønland for egen maskin. Broren min og jeg er i planleggingsfasen og turen skal gjennomføres i 2010. Før den tid skal det trenes spesielt påi ferdigheter på bre, og generelt på teltliv under harde vinterforhold. Tidsmessig kan det se ut som at turen må gjennomføres om sommeren, pga studier/jobb. I så fall må det tas høyde for kryssing av smeltevannselver og eventuelt omveier rundt smeltevannsinnsjøer. Vi skal ikke gjøre noe rekordførsøk hva angår tid, men holde et fornuftig tempo og forhåpentligvis være ferdig med de drøye 600 km innen 30 dager. Så nå for tiden går mange av turene ut på å prøve utstyret under relevante forhold. Er f.eks spent på når teltet mitt (orion extreme) gir etter for vinden...

Mvh Andreas

[Terje WJ]

Så nå for tiden går mange av turene ut på å prøve utstyret under relevante forhold. Er f.eks spent på når teltet mitt (orion extreme) gir etter for vinden...

Mvh Andreas

For et herlig mål! Det er noe med det å ha et skikkelig prosjekt å jobbe med. Det kan jo være andre ting enn en langtur, men å jobbe mot en stor reise der fremme - som vil rykke deg ut av de uendelige og likegyldige gjentagelsene i hverdagen og inn i eventyret - er spesielt. Lykke til!

Orion Extreme? Jeg er veldig interessert i å høre om det teltets egenskaper. Kunne du holde oss/meg oppdatert? (Et nytt telt som visst skal tåle meget, à la VE25 til North Face, er MSR Asgard. Litt billigere. En eventuell teltdiskusjon hører forøvrig ikke til her... )

[Håvard]

....Slutter man å drømme, slutter man nemlig å leve. Det eneste problemet er at det finnes så mange drømmeturer i hodet mitt at jeg trenger minst et par liv på å gjennomføre dem. Men klarer jeg å gjennomføre noen av dem, er jeg mer enn fornøyd.

Nemlig

Får man bare gjennomført noen av drømmene, tror jeg man skal være fornøyd tror jeg.

Det som er f.... er at når det ene er gjort, så er det nesten som brensel på bålet!

Stein P sa vel engang noe slikt som:

Jeg trodde jeg skulle få det bedre bare jeg padlet den lengste elva, gikk den lengste skituren.... Etterhvert fant jeg ut at det ikke var det å ha lagt sporet, men det å legge det som var drivkraften...

Èn måneds fluefiske etter laks og sjøørret mm på Grønland SKAL jeg engang ha!

Gjerne med en påfølgende jaktmåned etter rypa.

Sålenge knærne fortsatt bærer meg på tinder, får nok denne drømmen stå på ventelista.

Ellers tror jeg en 15 år gammel drøm til et meget kaldt og jævlig sted, kom litt nærmere nå siste helg....

Måtte nå bare disse 2k'ene bli ferdigplottet først

[Mayhassen]

Har alltid hatt en fjærn drøm om å bestige et stort fjell en gang. Fjella er mange, men det er spesielt et fjell som tiltrekker meg og det er Mt Denali i Alaska. Mt Everest har aldri tiltrekt meg noe særlig.

Det har vært en fjern drøm inntil nylig da jeg har begynt å se på alternative ruter opp fjellet

Når det blir vet jeg ikke, dette avhenger endel av økonomi! Vinner jeg i lotto drar jeg neste år!

Hvorfor dette fjellet og ikke alle andre? Ekstreme temperaturer, ingen sherpaer, Alaska (alltid hatt lyst på en tur hit (to drømmer i en smekk)), Høyt (nesten 6200) og mange høydemeter å gå.

Det jeg må gjøre er å bli mer erfaren på brevandring, isklatring og vanlig klatring. En annen ting er å måtte teste kroppen på noen høye fjell for å se hvordan kroppen reagerer, da blir det tur til alpene.

Så for å gjennomføre turen må jeg altså innom Mt Blanc (høydetest), begynne med isklatring (trengs på minst en av rutene), vinterbestige mange flere topper her i Norge (for treningens skyld) og tjene noen kroner (delen av drømmen som ikke er en drøm, men kan fungere som motivator på jobb). Alt dette er smådrømmer jeg har ved siden av, untatt jobb da seff..

Jeg ville ikke dratt alene, to i følge over de breene der borte er visst også litt lite, så 3-4stk hadde nok vært bra.

Jeg skal/vil veldig realisere alt dette før 2015, helst mye før

Ellers har jeg veldig lyst til å besøke en annen planet når det blir mulig!

[askogvoll]

Nemlig

Får man bare gjennomført noen av drømmene, tror jeg man skal være fornøyd tror jeg.

Det som er f.... er at når det ene er gjort, så er det nesten som brensel på bålet!

Stein P sa vel engang noe slikt som:

Jeg trodde jeg skulle få det bedre bare jeg padlet den lengste elva, gikk den lengste skituren.... Etterhvert fant jeg ut at det ikke var det å ha lagt sporet, men det å legge det som var drivkraften...

Èn måneds fluefiske etter laks og sjøørret mm på Grønland SKAL jeg engang ha!

Gjerne med en påfølgende jaktmåned etter rypa.

Sålenge knærne fortsatt bærer meg på tinder, får nok denne drømmen stå på ventelista.

Ellers tror jeg en 15 år gammel drøm til et meget kaldt og jævlig sted, kom litt nærmere nå siste helg....

Måtte nå bare disse 2k'ene bli ferdigplottet først

Føler jeg aldri blir ferdig med 2K'ene selv om jeg en gang i fremtiden kanskje har vært på de alle, for de har alle en sjarm, og det kommer ann på årstiden. Selv om man har vært i Hurrungane på sommerstid, så stiller man gjerne seg spørsmålet om hvordan det er der på vinteren. Har du først gått noen skirenn med nummer på brystet, så holder det ikke bare å gjøre det en gang, nei, man vil gjerne komme tilbake neste år, og da er man nervøs, spendt, men aller mest ivrig etter å forbedre seg tidsmessig.

Det er kanskje søken etter en vakrere, farligere og ny naturopplevelse som er noe av drivkraften bak å bestige topp etter topp, og skirenn etter skirenn.

Men noe som jeg tror er viktig med å ha drømmer, er å kunne sette seg ned underveis og nyte at man faktisk er midt i en av drømmeturene sine. Ble kanskje enda mer bevisst dette da Håvard, Øyvind og jeg tok en meget lang og reflekterende matpause på Lindbergtind foregående helg.

[Erik]

Vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er så mange drømmeturer.

Jeg vet om noen dalfører i Sentral-Asia der tiden står stille og nomadene lever som på samme måte som for 200 år siden. Når de skal forflytter seg til neste beiteområde skjer dette fortsatt med kamelkaravaner. Jeg så en nomadefamilie forflytte seg på denne måten for noen år siden. Alt det eide og hadde ble fraktet av 10-12 kameler og ungene var plassert i kurver på den ene kamelen. En av mine drømmeturer er å bruke et par måneder på å traske gjennom et av disse dalførene og bli bedre kjent med nomadelivet før den forsvinner for godt. Prøve å lære litt Kazakh eller Russisk. Ikke ha noen stress. Selvfølgelig må man bestige noen topper underveis . Rutebeskrivelse og guidebøker kan man bare glemme. Fjellene må "onsightes" .

Jeg vet om en 6k i Andesfjellene som er helt rå. Har kun sett den på avstand. Den er kun blitt besteget tre ganger. Ingen har stått på ski ned fjellet. En dag skal den skal tas.

[Lyngve]

Jeg vet om en 6k i Andesfjellene som er helt rå. Har kun sett den på avstand. Den er kun blitt besteget tre ganger.

Kan du vennligst informere allmennheten om hvilket fjell du snakker om. Eller er er det hemmelig?

Trodde ingen 6000m i Andes hadde så få bestigninger. Interessant å vite....

[snilen]

Jeg drømmer om lange fjellturer i Norge i stabilt godvær med skikkelig varme. Men det er vel noe jeg bare kan drømme om.

[Bjarne Lindholdt]

Samme her! Håper på det blir en lang periode med skikkelig vær for toppture i år

[Aalstad]

Ja, det er virkelig gøy å ha en drøm å strekke seg etter. Og jeg tror nok det ligger mye i det at drømmene fungerer som brensel på bålet så fort de blir realisert. Men er det så ille da? Når drømmer avler drømmer, blir vi aldri ferdig. Men det er jo fantastisk å vite at man kan holde på så lenge helsa holder!

Terje: (Bare bittelitt OT ) Med tanke på teltet mitt skal jeg gi tilbakemeldinger så fort jeg gjør nye erfaringer. Har lagt ut en utstyrsbeskrivelse av det allerede hvis du er intressert. Jeg kontaktet Utedepot (norsk importør av exped) og de fortalte at Orion egnet seg til de ekstreme forholdene Grønland kan by på. Men jeg må vite at det holder - ikke håpe!

Mvh Andreas

[Erik]

Kan du vennligst informere allmennheten om hvilket fjell du snakker om. Eller er er det hemmelig?

Trodde ingen 6000m i Andes hadde så få bestigninger. Interessant å vite....

Det er faktisk en del 6000m topper i Puna de Atacama som nesten aldri blir besøkt. Området har flest 6000-metere utenom Himalaya og saueflokkmentaliteten medfører at Aconcagua får nesten all oppmerksomhet. Mange av toppene som ikke er blant de 10-25 høyeste blir sjeldent besteget. Har den i tillegg et enda mer kronglete innsteg enn nabotoppene blir det svært få bestigninger.

Selv enkelte av 6000 metere rett utenfor Santiago blir sjeldent besøkt. Fjellene mellom Tupungato og Marmolejo blir besteget kanskje 1-2 ganger hvert år. Og disse ligger kun 3 timer med bil og 1 dag til fots unna en by med 5 millioner innbyggere. Chilenerne har åpenbart ikke begynt å samle på 6000metere

Nei, jeg har ikke tenkt å informere almennheten om hvilken som er min favoritt

[Kjell-Erik]

Tidligere trodde jeg drømmeturen måtte langt vekk og veldig høyt. Mount Everest var jeg realistisk nok til å glemme både av fysiske og økonomiske grunner, men Aconcagua, Kilimanjaro, Chimbarazo osv osv: jeg har, som Lyngve, mer mål enn liv.

Men etter hvert har jeg merket av erfaring at nesten hver eneste tur jeg tar er en drømmetur. Det er klart jeg helst har varmt fint vær med utsikt, men det er ikke en eneste tur som ikke gir nye spesielle minner. Etter å ha vært flere steder i Europa blir jeg ærlig talt stadig mer fanget av hjemlengsel til......

Jotunheimen.

Gjende tidlig om morgenen og sent om kvelden. Er det noe penere syn? Reinsdyr på Valdresflya. Sang til maten på Fondsbu. En prat fyllt med mange lange pauser med andre fjellfolk underveis. Tidlig opp om morgenen og ut i den store stillheten. Drikke av klare fjellbekker. Synet av praktfulle breer of vann i overflod. Vide daler og ruter mellom alle punkter man kan tenke seg. Hundrevis av fine teltplasser og hvis man vil ha godmaten (som jeg absolutt vil) er det alltid koselige (og litt midre koselige) hytter å finne.

Kanskje det er fordi jeg bor i 'utlandet', men selv etter to sommere nå i Norge på rad med kanskje 5% skikkelig turvær vil jeg tilbake. Mer fjell, mer inntrykk, mer drømmer. Foreløpig er det kun fotoalbumet og kartene, men om et par måneder ...

[gremlin]

Drømmeturen? Det må bli Churchill, Canada - fotografere (evt., bli spist av...) isbjørn

[Nils]

Føler jeg aldri blir ferdig med 2K'ene selv om jeg en gang i fremtiden kanskje har vært på de alle, ...

Samme her. Selv om jeg nå har fått haket av alle 2000-meterne, drømmer jeg om å ta en del av de i reprise, gjerne via en annen rute. Men andre fjellområder og topper skal i langt større grad prioriteres fremover. Drømmer om turer på Sunnmøre, rundt Romsdalen, Sunndalsfjella etc…

Men noe som jeg tror er viktig med å ha drømmer, er å kunne sette seg ned underveis og nyte at man faktisk er midt i en av drømmeturene sine.

Dette er noe som har slått med etter mange av turene. Hvorfor tok vi oss ikke ennå mer tid til å slappe av og nyte tilværelsen når man var midt oppe i det? Altfor ofte blir det lagt en lang og tidkrevende rute, slik at det blir en kamp mot klokka og mørket. Derfor er jeg veldig fornøyd med noen av de siste års traverser hvor vi har tatt mange pauser og utnyttet dagen. Hvorfor stresse ned til klokka 18, når det blir mørkt klokka 23… Vel, en arbeidsdag dagen derpå har ofte vært en pådriver for å ”skynde” seg ned dessverre, men har man fri den påfølgende dagen er det bare tull å stresse over topper og egger, eller når man er midt oppe i det.

Fjella er mange, men det er spesielt et fjell som tiltrekker meg og det er Mt Denali i Alaska. Mt Everest har aldri tiltrekt meg noe særlig.

Alaska har mye natur ja, og da jeg var yngre husker jeg at Denali (eller Mt McKinley…) la seg i min drømmeliste. Nå har den falt litt på listen da mange andre fjell har blitt ”oppdaget”, både i Alaska og ellers i verden.

Ellers har jeg veldig lyst til å besøke en annen planet når det blir mulig!

Kanskje vi skulle ta en tur til Olympus Mons på Mars, med en motbakke på rundt 25.000 meter…

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2007

[Øystein_S]

Med to små unger så går egentlig drømmeturen hvor som helst sammen med kona, telt og fiskestang, med ungene plassert hos besteforeldre.

Ellers har vi mange bra turer sammen med ungene altså, med pulk, sykkelvogn, bæremeis etc.

[steinur]

Ærlighet gjør mester, ØS skrev:

Med to små unger så går egentlig drømmeturen hvor som helst sammen med kona, telt og fiskestang, med ungene plassert hos besteforeldre.

Som representant for sistnevnte gruppe vil jeg kvittere med at jeg ser veldig fram til at det blir litt mer enn trille/rusleturer med barnebarnet/a, ...vi skal nesten helt frem til Shangri-La?!, kanskje tilogmed til Fannaråken engang (min første 2000meter som niåring; en av de mange dukkesteinvardene inne i Helgedalen er min, må jo vise denne til de Små).

[Alek]

Drømmeturene mine finnes først og fremst i Norge. Siden jeg er temmelig kjent i Jotunheimen blir jeg mer og mer nysjerrig på alt fra Vestlandsfjell, Østerdalsfjell og selvsagt fjellene i nord. Jeg er temmelig norgespatriot og elsker den norske historien som er forbundet med fjellene. Jeg liker de store fjellviddene som blir avbrutt av samlinger med topper, slik som f.eks Rondane. Fjordene er jo selvsagt i Verdensklasse, så det mangler ikke på kontraster i landet vårt.

Jeg har selvsagt noen drømmemål i utlandet også. Aconcagua er et fjell jeg har lyst opp på for å komme på et høyt fjell uten å slite teknisk med is og snø, så får det heller være at det er et populært fjell og at det finnes finere natur hjemme. Høyere enn dette har jeg heller ingen mål om å komme.

Nord Sverige ser flott ut. Ellers står en tur til Patagonia høyt på listen. Her kunne jeg tenke meg å gått noen dager rundt en av de store breene uten nødvendigvis bestige noen av de skikkelige toppene som finnes der (som foresten ser klin umulig ut å komme seg opp på) Ellers er vel New Zealand og Canada naturlige valg for de som liker natur der man kan komme bort fra alt ståk. Alpene virker for meg alt for urbant for den type friluftsliv jeg verdsetter, men Mount Blanc og muligens Matterhorn er vel pensum for tinderanglere samt at det må bli noen leketurer til Alpene for å stå på ski og prøve down hill sykling.

[TL]

Min drømmetur i 20-årsalderen (15 år siden) var å gå gjennom Pyreneene fra Middelhavet til Biscayabukta. Etter et lite opphold i baskernes hovedstad, San Sebastian, ville jeg fortsette langs pilegrimsleden vestover gjennom "det grønne Spania" til Santiago de Compostela helt ute i nordvest. Ikke fordi jeg er spesielt religiøs av meg, men fordi jeg tror det er en helt spesiell opplevelse å langs denne vandrerveien, som folk har gått i hundrevis av år (for å si det mildt).

Det ble av forskjellige årsaker ingenting av dette prosjektet, men jeg er fortsatt oppegående så kanskje prosjektet blir realisert en gang. Naturopplevelsene er viktigst, men jo eldre en blir - jo høyere verdsetter en også kulturopplevelser, og her er det mange av dem. Flere steder er repressentert på UNESCOs World Heritage List

http://whc.unesco.org/en/list

Transylvania i Romania er også et fjellområde jeg er nysgjerrig på. Ellers er jeg, som Alek, Norgespatriot. Det er mange fjell både i sør og nord som skal og må bestiges. Det er mer enn verdt å investere tid og penger i, og belønningen er minner for livet.

Mvh

Trond

[Gal Krokfot]

Det er mange drømmeturer.

Ein av dei er denne: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5884&postdays=0&postorder=asc&highlight=beerenberg&start=25

I tråden er det jo diskutert å utruste ein ekspedisjon frå Fjellforum for å reise dit. Det bør være mogleg det?

[Alek]

Nå er det jo en heldig gjeng fra forum som skal til Jan Mayen til sommeren, jeg er desverre ikke en av dem, så jeg er med på en senere tur med den største glede Må bare få litt bedre økonomi først

[Terje WJ]

Nå er det jo en heldig gjeng fra forum som skal til Jan Mayen til sommeren, jeg er desverre ikke en av dem, så jeg er med på en senere tur med den største glede Må bare få litt bedre økonomi først

Generelt tror jeg at de som realiserer Drømmeturen har en tendens til å realisere flere drømmeturer og at bedre økonomi derfor alltid kommer sist. Men først må man jo få litt bedre økonomi for å komme seg dit....

[Gal Krokfot]

Eg har innsett at økonomien min aldri kjem til å bli så bra at eg kan realisere drømmeprosjekta mine om nokre år, så

eg tek dei heller nå.

Andre turprosjekt sparker krokfot for Beerenberg i år, men til neste sommer...... Eg er med!

Utfordringen er herved sendt!