Julius Skrevet 5. april 2008 Skrevet 5. april 2008 Er det flere enn meg som får en nærmest religiøs opplevelse av å se blåne bak blåne, gjerne i skumringstimen? Det skaper en helt egen stemning i meg. Det er noe trygt og godt. Vissheten om at det ligger store og ubestemmelige områder foran meg, som regel med skoger og fjell. Det gir meg lyst til å vandre. Gå og gå. Oppleve skogens ro, fjellets dempede sus. Det får meg til å tenke på gamle dager, vår nasjons historie, mine forfedre. Blåner er fantastisk. Noen som har lignende tanker? Siter
Per Traasdahl Skrevet 5. april 2008 Skrevet 5. april 2008 Julius! Jeg får omtrent samme følelsen når jeg ser i vanlig kikkert bortover havflaten og helt tydelig ser at jorda er rund, men får ikke derav lyst til å gå og gå som du sier. Kanskje jeg skal si ro og ro? Per Siter
gremlin Skrevet 5. april 2008 Skrevet 5. april 2008 "Vår gamle naturfotograf nestor" - Johan Brun hadde engang ei hel fotoutstilling med bilder av "blåner" - muligens utgitt i bokform også! Flott!! Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.