Mayhassen Skrevet 10. mars 2008 Skrevet 10. mars 2008 Nå har det seg slik at jeg alltid stopper på Statoil, Vinstra for å fylle opp kaffekoppen min på vei til Jotunheimen. Turtittelen denne gang er hentet med inspirasjon fra dørkarmen på doen på den nevnte stasjonen. Man kan tolke det på mange måter, men syns det passet bra for denne turen som gikk til Søre Illåbreatinden og Portpiggen. Aldri før har jeg jobbet så mye for en topp, jeg tror det må være noe av tyngste jeg har opplevd, på tur og ellers. Stikkordet er snø! http://www.mineturer.net/jotunheimen/2008/portpiggen.php Siter
Atomsilda Skrevet 10. mars 2008 Skrevet 10. mars 2008 Tøff tur det der!!!! Er vel litt glad for at jeg ble hjemme....hadde vel blitt enda tøffere med ski innover der kanskje. Synes jeg kjenner det i lårene bare ved tanken. Du får nok bli med meg inn dit neste gang så får vi ta Storgrovtind sammen!!! Du trenger litt godvær du også nå!!! På de tide å se de vakre fjellene bade i sol...sola kommer nå til helga!! Siter
Fjellfanten Skrevet 10. mars 2008 Skrevet 10. mars 2008 Alltid like kjekt å lese om turene dine Mayh. Godt skrevet og gode bilder Siter
Roger Skrevet 10. mars 2008 Skrevet 10. mars 2008 Flott rapport igjen Mayhassen. Imponert over innsatsen din! Men hadde det ikke vært fristende å hatt ski på beina når du skulle ned igjen? Tror du det er greit med ski de fra starten til du kommer opp på breen? Er litt fristet til å ta en tur til dette området snart. Siter
Mayhassen Skrevet 10. mars 2008 Forfatter Skrevet 10. mars 2008 Takk for hyggelige tilbakemeldinger Ski hadde helt klart vært digg på vei ned igjen og kanskje noe tryggere på breene, grunnen til at jeg tok truger og ikke ski var fordi planen var og komme meg opp på Storgrovtinden, samt Bakarste og det tror jeg hadde blitt klønete med ski. Heller ikke opp til Søre Illåbreatinden hadde jeg likt og hatt ski på sekken innbiller jeg meg. Er jo uansett ikke lange biten å gå fra veien så alt i alt var det nok like dumt å gå med truger som ski. Skiføret var bra helt fra veien og opp det. En ting jeg glemte helt i rapporten var rasfaren oppe ved bretunga eller hva hva det heter der breen slutter. Her lå det store blokker langt ut på sletta, jeg skjønte ikke hvordan dette hang sammen på vei opp, men på vei ned skjønte jeg det godt. Det er en stor skavl på toppen av den 200m høye fjellveggen som utgjør en reell fare her. De bitene som detter ned derfra får god fart og et menneske har lite de skulle ha sagt i et møte med disse og det var mange av dem! Skavlen var temmelig stor nå også så man burde være litt varsom. Siter
eaa Skrevet 10. mars 2008 Skrevet 10. mars 2008 "Etter noen kilometer i dyp løssnø oppover breen var beina mine så sure at selv ikke pH-skalaen kan beskrive det. Det er rimelig frustrerende å synke gang på gang på gang på gang 20-50cm ned med trugene, det er hva man kaller skikkelig lårmat og jeg tror man blir sprek av sånt!" Ja, akkurat som om du ikke er sprek fra før! Men det er noen skikkelige formdrivere, sånne turer. Ei langøkt av dimensjoner, hvor pulsen ligger lovlig høyt i 5-6 timer i strekk. Er 2 fulle birkebeinere på draget det, og til sommers blir det gjerne 3 ganger så langvarig, og minst dobbelt så langt i distanse! For ikke å snakke om høydemeter... Ja det er i sannhet en sunn hobby vi har! Godt at det er mye snø! Vil verne breene litt imot en lang sommer det. Men pinadø, vær føre vár her. Du kan trigge et ras som brister 400m unna der du står, så i dårlig sikt og med djup snø har du liten kontroll på terrenget, og dermed mulige utløsende faktorer, og ikke minst rasbaner. Pr. statistikk er "bulls eye" for ras 38º helning, så i tillegg til prinsippet "følg rygg, vær trygg" kan det i et knipetak faktisk være en løsning å omgå overhengende farer ved å traversere enda brattere lende, simpelthen fordi det normalt ligger mye mindre snø der. Dette såfremt rutevalg samt is- og snøforhold ellers tillater det da. Ingen standardløsning eller anbefaling sjølsagt, men det kan være en nødløsning når det meste annet blir for rasfarlig. Og de digre overhengende toppskavlene er tunge, og kommer med fryktelig fart og dødelig tyngde. Man skal vel helst ikke passere under slike, eller innen rekkevidden for utløp og fallblokker. Men ser man dem ikke, så ser man dem ikke. Da tar man evt. en bevisst risiko, selv om man er helt uvitende om deres eksistens. For man vet jo at de likevel kan være oppi der et sted, men velger altså bevisst å gå videre fram åkke som... Det samme gjelder jo djupsnøbrattene. Det kavet ditt opp Porten kvalifiserer jo greit i den klassen. Moro - modig - eller overmodig? Så går det da gæli, har man kun seg sjøl å takke. Men uten noen form for risiko blir det jo ingen slike turer. Og det er jo litt det som gjør dette så fascinerende også da. Innrømmer jo at det har en viss sjarm, dette kikcet med ytterligere litt puls oppå "birken-pulsen" man har fra før Da blir den "YES!"-følelsen du fikk på Søre Illåbreatinden nærmest komplett. Ååå - da er det herlig! Da er det verdt strevet! Da er det verdt risikoen! Sier jeg lettsindig når jeg sitter her i sofaen, og alt har gått bra, atter en gang... Sier jeg som er gullmedlem av Luftambulansen (fint det, liggende 3m under snøen ) Sier jeg som aldri har vært i nærkontakt med noe ras. Sier jeg som ikke har mistet noen venner eller kjære i noe så meningsløst som et selvutløst snøras. Sier jeg som ikke har skredsøker. Sier jeg som vet at jeg kommer til å ta nye sjanser, men likevel gleder meg yr til neste tur... Paradoksalt? Joda, ser den. Men jeg klarer bare ikke la være. I fjellet føler jeg meg så i live - ihverfall uten ras, ihvertfall enn så lenge... Takker for spennede rapport - igjen! m/ puls og fjellhjerte - Snowman Siter
Mayhassen Skrevet 11. mars 2008 Forfatter Skrevet 11. mars 2008 Sunn hobby og formdriver, absolutt. Tunge vinterturer er i tillegg en bra motivator for å sitte på spinningsykkelen inne i vintermørket og drømme seg bort i fjellet. Denne YES følelsen er så herlig og hvilke andre hobbyer er det du må jobbe like lenge og brutalt for å oppnå noe slikt, annet enn å gå i fjellet og naturen ellers? Når det er sagt så begynner jeg å glede meg til sommeren nå, bare tenke på det å kjøre inn til Leirvassbu 1400moh, nesten juks vettu..nesten for enkelt. Så har det seg slik at man fortjener det kanskje litt også etter en vintersesong og det må jo nødvendigvis ikke bety at turen blir noe lettere eller kortere for den saks skyld Sommeren er en fin tid, da slipper man farer som ras, jeg holder meg unna breer (tror jeg) og kulda er ikke like livstruende. Hva skjer da, jo man oppsøker farer på et annet nivå, man utfordrer seg med vanskeligere fjell etc. Et fall ned fra en egg som opp til Søre Illåbreatinden kunne man faktisk overlevd pga all snøen, det alternativet eksisterer ikke på sommeren i de fleste tilfeller. Sunn hobby? Det er mange sider av samme sak og i bunn og grunn må man gjøre et valg for seg selv. Sier jeg som sitter i senga med havregrøten og titter innom fjellforumet før en lite actionfyllt skoledag. Sier jeg som ikke har annet medlemskap registrert enn dnt og aldri gitt noe til Røde Kors etc, men fullt forventer at noen skal lete etter meg. Sier jeg som har vært i nærkontakt med ras og skal aldri oppleve det igjen, håper jeg, men alikevel tøyer grensene på nytt. Sier jeg som sa at jeg ikke gadd å bestille skredsøker når noen kamerater bestillte det, "trenger ikke det jeg, går jo så mye alene uansett". Sier jeg som har fått innvilget penger til nødsender, men som ikke har fått rotet meg til å kjøpe det. Sier vi som alle gleder oss til neste tur og vil ta sjanser på vårt eget nivå og utfordre sjebnen på en eller annen måte, for det tror jeg er vanskelig å ikke gjøre, uansett forhåndsregler, så lenge man går i fjellet. Jammen er det godt å leve Takk for tanker og kommentar mr Snowman Siter
Nils Skrevet 11. mars 2008 Skrevet 11. mars 2008 Nå har det seg slik at jeg alltid stopper på Statoil, Vinstra for å fylle opp kaffekoppen min på vei til Jotunheimen. Turtittelen denne gang er hentet med inspirasjon fra dørkarmen på doen på den nevnte stasjonen. Har visst brukt samme doen vi da Mayhassen. Har lest de ordene der... Sitat fra turrapporten: ”Jeg kunne nå også se hvor jeg hadde beveget meg tidligere på dagen og da skal jeg si at jeg ble ganske så oppgitt. En ting er sikkert, ting er ikke alltid som man tror. Du verden så mye jeg kunne spart av tid og krefter her, det her var jo bare latterlig, tror jeg må la bilde fortelle rett og slett, jeg har ikke helt ord.” Burde nesten vært komiker du Mayhassen. Den ruta du gikk opp der er du temmelig sikkert den eneste som har gått. Skjønner godt at du ble noget oppgitt over din mildt sagt originale vei oppunder Hærahaugan. En ting jeg glemte helt i rapporten var rasfaren oppe ved bretunga eller hva hva det heter der breen slutter. Her lå det store blokker langt ut på sletta, jeg skjønte ikke hvordan dette hang sammen på vei opp, men på vei ned skjønte jeg det godt. Det er en stor skavl på toppen av den 200m høye fjellveggen som utgjør en reell fare her. De bitene som detter ned derfra får god fart og et menneske har lite de skulle ha sagt i et møte med disse og det var mange av dem! Skavlen var temmelig stor nå også så man burde være litt varsom. Skavlene fra Dumhø-platået og Skardstind skal man ikke leke med nei. Da vi gikk der en varm julidag i 1999, raste det stadig vekk derfra. Mest spennende var opplevelsen da vi nærmet oss Skardstind, noe jeg skrev om her: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=12753&highlight=skardstind+ill%E5breen#12753 Forøvrig takk igjen for en spennende turrapport Mayhassen! Skal si du fikk hevet formkurven din ytterligere etter denne turen. Snakker om treningsøkt… Du kommer til å ha et rimelig godt grunnlag når sommerturene kommer. Siter
Mayhassen Skrevet 11. mars 2008 Forfatter Skrevet 11. mars 2008 Den ruta du gikk opp der er du temmelig sikkert den eneste som har gått. Hehe, det tror jeg også Skavlene fra Dumhø-platået og Skardstind skal man ikke leke med nei Snakker om da! De klatrerne var nok glade for å komme ned kan jeg tenke meg! Snakket ikke med dem da? Forøvrig takk igjen for en spennende turrapport Mayhassen! Skal si du fikk hevet formkurven din ytterligere etter denne turen. Snakker om treningsøkt… Du kommer til å ha et rimelig godt grunnlag når sommerturene kommer. Værsågod og tenk på formen etter påska da Siter
Nils Skrevet 12. mars 2008 Skrevet 12. mars 2008 Snakker om da! De klatrerne var nok glade for å komme ned kan jeg tenke meg! Snakket ikke med dem da? Nei, kom aldri så nærme at det ble noen prat med de. Hadde forresten vært artig og hørt hvordan de opplevde situasjonen og nå så på livet. Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.