Norske jenter på tur

[Gjest Anonymous]

For de som vil følge med

www.cecilieskog.com

http://www.skaug.cc/everest2004/

Litt til neste år også..

www.everest2005.no

[Erling]

Er det ingen som ønsker å diskutere dette temaet da

Jeg for min del vil gi Cecilie en fair sjanse til å nå toppen av Everest. Hun har i allefall vist at hun taklet Cho Oyu bra, men spranget opp til nordryggen av Everest er vel rimelig stort

Ekspedisjonen presentert på www.skaug.cc/everest2004 er jeg imidlertid skeptisk til. Det er etter mitt syn ingen av deltagerne som har relevant erfaring. Det eneste som ligner er at alle har vært på Denali. Og to av dem har vært på Acongagua. Men er ikke spranget fra slike turer rimelig langt opp til nordryggen av Everest Ingen av dem har vært over 8000 m før, faktisk ikke 7000 m en gang Bør man ikke ha prøvd seg på Cho Oyu før man gir seg i kast med Everest Har de vært på tur i Himalaya før i det hele tatt

Og alt pratet om drømmer - det er det som er det farlige Hvis de kommer hjem med kun knuste drømmer har det gått bra vil jeg si. Og hvis noen av dem kommer seg opp på toppen av Everest og ned igjen er det vel jeg som ikke har peiling

[morten]

Jeg kommer til å følgespent med, men å diskutere det blir litt vanskelig. Ja det virker som de har relativt beskjeden erfaring og hele ekspedisjonen virker å ligge på et litt mer amatørmessig nivå, men katastrofe eller fiasko kan like gjerne ramme påkostede dollarkespedisjoner.

Jeg formoder at de har en del mer teknisk erfaring enn det som nevnes. Aconcagua er jo ikke så veldig krevende teknisk sett, og at det ikke er så lett med store høyder viste jo den mislykkede norske eksedisjonen til peak kommunisma. I det hele tatt har vel ikke nordmenn gjort seg så veldig bemerket i store høyder med unntak av Næss sr. sin ekspedisjon til Tirich Mir tidlig 50 tall og muligens den særs vellykkede Everstekspedisjonen til junior. Erik Tryti har vært på toppen av noen (4?) 8000 meter, men ikke de aller mest krevende.

Takket være Amundsen og Nansen, og diverse andre polbragder ser vi kanskje på oss selv som et fremifrå folkeferd innen store friluftsbragder, men faktum er at i høyden har vi ingen store helter eller navn, slik som Messner og alle de jeg ikke husker navn på. Bemerkelsesverdig er det også hvordan enkelte nasjoner fostrer store navn innen ekstremtindebestigningen, nasjoner man skulle tro ikke hadde de helt store forutsetningene for dette. Jeg tenker da spesielt på polen, men også andre østeuropeiske land, uten spesielt arktisk klima eller høye fjell har fostret store navn.

Jeg tviler ikke på at ekspedisjonen har unnagjort et godt teoretisk forarbeid og besitter den kunnskapen som trengs, så får tiden vise om de takler dette i praksis. Den individuelle reaksjonen på høyden samt været de kommer til å møte vil vel avgjøre.

Jeg vil ikke utelukke at en eller to kan komme opp, men jeg tviler sterkt på om alle eller de fleste klarer det. Tror også at disse er av den typen som heller snur enn å spille veldig høyt. Det er det inntrykket jeg får av å lese sidene demmes. Det er et faktum at det er mange på Everest (og andre ekstremfjell) som ikke har vett på å snu og som i alt for sterk grad pushes videre av ambisjonene sine.

En del klarer det fint. En del kommer ned med en tå eller finger mindre, mens noen aldri kommer ned.

Det blir spennende. Jeg heier på Cecilie, vet ikke hva hun er laget av, kanskje hun etterhvert får norgesrekorden i antall 8000 metere? Men det er nok litt tidlig å si etter en 8000 meter, nærmere bestemt Cho Oyo som hører til de enkleste.

[Erling]

Bra at det er flere som er litt skeptiske.

Jeg heier også på Cecilie. Etter hva jeg leste i Breposten virket det som hun takler ekstreme høyder godt. Hun brukte jo ikke flaskeoksygen på Cho Oyu, men skal visstnok bruke det på Everest. Det å takle tynnluften er jo spesielt viktig over 8000 m, og en del individuelle forskjeller er det jo.

Ellers så har faktisk Norge litt å skryte av når det gjelder Everest. I forhold til folketallet er det bare Nepal og New Zealand som har hatt flere bestigninger av fjellet enn Norge - 10 nordmenn har vært der. Det var ihvertfall riktig for 2-3 år siden. Mulig USA har gått forbi nå. Og en annen viktig sak er at ingen nordmenn har omkommet på fjellet, og det har knapt nok vært noen skader. Riktignok mistet Gangdal en av sine høydebærere i 1994 og han hostet på seg et ribbensbrudd to år senere.

Jeg tror faktisk det er fjellregelen om at det er ingen skam å snu som gjør at statistikken er god. Engelskmenn som antagelig har den høyeste "dødsfall pr toppbestigning i Himalaya" prosenten tror jeg ikke er like flinke til å snu. Jevnfør Scott og Mallory/Irvine som er gjort til helter etter mislykkede ekspedisjoner.

Jeg håper Morten har rett i at de nordmennene som skal bortover til Everest nå heller snur enn å spille veldig høyt.