Metervare av slyngebånd --> Til bruk på ekspresser?

[svas]

Var salg på gamle Skandinaviske i helgen og fikk dermed korte ekspresser til 72.-/stk. Men nå har jeg nok av de korte og vil ha noen lange og tenkte derfor å fikse det selv med slyngebånd. Kan man gjøre det? Ser at Oslo SPortslager selger slyngebånd i metervare; http://www.oslosportslager.no/product/0/2737/422596/Slyngeb%E5nd_metervare_12_mm_tubular_.html Hvordan binder man endene sammen slik at de funker til ekspresser?

[Odin]

Du kan lage en knute på de og bruke de som sikringslynger. Dobbel fiskeknute er anbefalt på kanalvevet bånd, husk å ha litt tamper.

http://www.animatedknots.com/doublefishermans/index.php?LogoImage=LogoGrog.jpg&Website=www.animatedknots.com

Fant en link her, der man bruker båndknute på kanalvevet bånd.

http://www.canyoneering.com/gear/ties_beerknot.html

[svas]

Flotters! Men holder denne: http://www.canyoneering.com/gear/ties_beerknot.html#knot ? Det ser jo bare genialt ut. Trenger ikke kjøpe dyre ferdigsydde slynger mer da. Eller?

[Odin]

Kan ikke gå god for den båndknuten, har aldri brukt den selv. Jeg bruker bare flatbånd selv, bruker båndknute på de.

Så vil du være på den sikre siden, så er dobbel fiskeknute tingen.

[jarle]

Flotters! Men holder denne: http://www.canyoneering.com/gear/ties_beerknot.html#knot ? Det ser jo bare genialt ut. Trenger ikke kjøpe dyre ferdigsydde slynger mer da. Eller?

har prøvd denne på noen slynger eg ikkje bruker til klatring. men det blei ganske klumpete. kan ta den med neste gang eg skal gå på line, og se om det glir. testet det fordi en instruktør en gang nevnte det som en kuriositet, men husker ikkje om han gikk god for den.

[knadne]

Overhåndsknute på slyngebånd, dobbel fiskeknute blir alt for stor og sløser bort unødig mye dyrt slyngebånd...

http://www.animatedknots.com/waterknot/index.php?LogoImage=LogoGrog.jpg&Website=www.animatedknots.com

Sydde slynger er dog å anbefale, av rent praktiske og ikke sikerhetsmessige grunner.

[Vandrelysten]

sikkerhetsmessige og, du slipper å sjekke knuta!

Dessutten tar sydde minder plass, veier mindre og er lettere og ha med å gjøre.

Men i utgangspunktet er det ikke noe i veien med å knyte sjøl, men, hvorfor?

[knadne]

sikkerhetsmessige og, du slipper å sjekke knuta!

[jarle]

man SKAL bruke dobbel fiskeknute på kanalvevd bånd, fordi overhåndsknuten ikke holder! om man bruker ferdigsydde slynger bør man jo uansett se over at alt er som det skal, med jevne mellomrom... ferdigsydde slynger er billig når man passer litt på og får med seg de riktige kampanjedagene...

[knadne]

I følge Stein Tronstad's bok "Klatring" er tredd overhåndsknute fin fin til bruk på slyngebånd.

Som leder av klatreforbundets sikerhetskomité burde han jo vite hva han prater om...

[Vandrelysten]

før var det vanlig med flatvevd, mens nå er kanalvevd standard..

er den kanalvevd, bør man absolutt bruke dobbel fiskerknute!

[Håvard]

man SKAL bruke dobbel fiskeknute på kanalvevd bånd, fordi overhåndsknuten ikke holder! om man bruker ferdigsydde slynger bør man jo uansett se over at alt er som det skal, med jevne mellomrom... ferdigsydde slynger er billig når man passer litt på og får med seg de riktige kampanjedagene...

Joda jarle, men skal man over en travers med kanskje 2-3-4 rapeller med ukjent rapellfeste og ukjent slyngelengdebehov, er det veldig greit å ha metervare og kutte opp etter behov.

Tror det er en god del tinderanglere her som kanskje ikke klatrer veldig mye og ei heller følger med i alt og ett lenger(meg selv inkl)??

Til dere ihugga klatrere:

Dobbel fiskeknute er vel fortsatt bankers uansett slyngetype?

[jarle]

den er vel mest bankers ja, sikkert derfor den er anbefalt til kanalbånd... til rappellfester i fjellet går eg stort sett for 8mm statisk tau, også her blir det dobbel fisk. forøvrig er stående fiskeknute et hett tips til skjøting av rappeltau!

[Vandrelysten]

Joda jarle, men skal man over en travers med kanskje 2-3-4 rapeller med ukjent rapellfeste og ukjent slyngelengdebehov, er det veldig greit å ha metervare og kutte opp etter behov.

Tror det er en god del tinderanglere her som kanskje ikke klatrer veldig mye og ei heller følger med i alt og ett lenger(meg selv inkl)??

Til dere ihugga klatrere:

Dobbel fiskeknute er vel fortsatt bankers uansett slyngetype?

Her skisseres vel ett litt annet bruksområde enn ekspressslynger?

Dobbel fiskeknute er bankers på nesten alt. evt trippel på noen glatte typer (spectra/dyneema etc).

Dobbel fiskerknute på rapell? overhåndsknute som er godt strammet sitter da veldig godt, og er lettere å få opp?

stoler man ikke på den, er ett alternativ:

http://www.psychovertical.com/?abseilknot

[knadne]

den er vel mest bankers ja, sikkert derfor den er anbefalt til kanalbånd... til rappellfester i fjellet går eg stort sett for 8mm statisk tau, også her blir det dobbel fisk. forøvrig er stående fiskeknute et hett tips til skjøting av rappeltau!

Til rapeller holder det da lenge med 6mm, billiger og lettere. Dobbel fisk med endene i samme retning, eller overhåndsknute med endene i samme retning.

[Håvard]

Her skisseres vel ett litt annet bruksområde enn ekspressslynger?

Dobbel fiskeknute er bankers på nesten alt. evt trippel på noen glatte typer (spectra/dyneema etc).

Dobbel fiskerknute på rapell? overhåndsknute som er godt strammet sitter da veldig godt, og er lettere å få opp?

stoler man ikke på den, er ett alternativ:

http://www.psychovertical.com/?abseilknot

Ja Vandrelysten, er klar over at jeg skisserte et annet bruksområde enn trådstarters, visste forsåvidt svaret også, men fikk jo om ikke annet feid til side en evt usikkerhet mtp slyngetyper og knuter. Er rimelig trygg på at endel lesere/brukere faktisk ikke kjenner forskjellen på de forskjellige slyngetypene. Da er det ihvertfall greit å vite at dbl fiskeknute kan benyttes uansett slynge.

Sorry svas for "litt på siden av ekspressslyngetråden din"

[+PTG]

Ikke så sikkert at dobbel fiskeknute er best på tape !

Det er heller ikke sikkert at smal tape (<25 mm) har nok margin ifm rappell.

Det har også vært en lengre diskusjon rundt dette i Danmark med hva som skal anbefales av knuter på tape.

http://www.bealplanet.com/portail-2006/index.php?page=sangles〈=us

http://www.bealplanet.com/notices/sangles/index-us.html

http://www.bwrs.org.au/bwr/research/documents/1%20main%20paper.pdf

http://www.vejlederkreds.dk/startside.html

[svas]

Sorry svas for "litt på siden av ekspressslyngetråden din"

Helt i orden det. Har kun klatret ett år og all kunskap jeg kan få med meg er til stor glede.

[+PTG]

Helt i orden det. Har kun klatret ett år og all kunskap jeg kan få med meg er til stor glede.

Siden du bare har klatret ett år skal du få mer utfyllende svar på dine innledningsspørsmål :

1. Bånd

Det båndet du henviser til fra Oslo Sportslager holder kun 5.5 kN, dvs ca 550 kg.

Med tapeknute eller dobbelfiskeknute reduseres styrken på helt nytt bånd med ca 40-50%, på eldre bånd kan dette være betydelig mer.

Det betyr at du har fått deg en slynge som vil holde maks 275 kg som ny !!!!!!!

På en gyngete rappell er din margin redusert til 0..dvs stor fare for at slynga ryker og du faller

Sydde ekspresslynger = ofte 22kN, dvs 2.2 tonn. Sydde slynger på kams kan være noe mindre. Ser du forskjellen

2. Safety Factor

Når du kjøper sydde slynger som er UIAA godkjent har fabrikant ivaretatt styrkekrav m.m. Når du selv skal legge inn noe i din egen sikringskjede må du selv beregne dette. Ofte snakker man om en Safety Factor og ifm rappell anbefaler noen minst 5-8. Eksempel : Slynge 22kN (=fremkommet som snitt bruddstyrke-2*standard avvik) * tapeknute 50% reduksjon = 11kN/1.9 kN=> SF=5.8.

Mye litteratur anbefaler SF>5 for rappell. Veldig enkelt bør derfor slynge ha en minste bruddstyrke > 10 kN.

En del litteratur vinkler dette tilsvarende med å si at rapell bånd bør minst være 50mm flatt eller 25mm tubular (gjelder vanlig bånd, for Dyneema noe annet osv.)

Til bruk i ekspressslynger hvor du må tenke fallfactor vil dette være enda mer kritisk -> det betyr at båndet du henviser til fra Oslo Sportslager er LIVSFARLIG og UEGNET for ekspresslynger

3.Knute

Ref mye litteratur

Flatt bånd -> tapeknute, IKKE dobbelt fiskenute, den gir lavere bruddstyrke.

Tubular bånd -> hvis bredt og tynt-> vurder tapeknute (glir lettere opp, men litt mindre styrketap) ellers dobbelt fiskeknute (lett å sjekke) eller Beer knute (bra styrke, men verre å sjekke om er på plass).

Brukes andre materialer enn vanlig nylon -> følg produsentens anbefalinger, da flere typer kan være svært glatte og dermed kreve spesielle knuter, f.eks trippe fiskeknute.

Ikke meningen å skremme deg, men håper du nå har fått litt mer underlag for dine valg .

[svas]

Siden du bare har klatret ett år skal du få mer utfyllende svar på dine innledningsspørsmål :

1. Bånd

Det båndet du henviser til fra Oslo Sportslager holder kun 5.5 kN, dvs ca 550 kg.

Med tapeknute eller dobbelfiskeknute reduseres styrken på helt nytt bånd med ca 40-50%, på eldre bånd kan dette være betydelig mer.

Det betyr at du har fått deg en slynge som vil holde maks 275 kg som ny !!!!!!!

På en gyngete rappell er din margin redusert til 0..dvs stor fare for at slynga ryker og du faller

Sydde ekspresslynger = ofte 22kN, dvs 2.2 tonn. Sydde slynger på kams kan være noe mindre. Ser du forskjellen

2. Safety Factor

Når du kjøper sydde slynger som er UIAA godkjent har fabrikant ivaretatt styrkekrav m.m. Når du selv skal legge inn noe i din egen sikringskjede må du selv beregne dette. Ofte snakker man om en Safety Factor og ifm rappell anbefaler noen minst 5-8. Eksempel : Slynge 22kN (=fremkommet som snitt bruddstyrke-2*standard avvik) * tapeknute 50% reduksjon = 11kN/1.9 kN=> SF=5.8.

Mye litteratur anbefaler SF>5 for rappell. Veldig enkelt bør derfor slynge ha en minste bruddstyrke > 10 kN.

En del litteratur vinkler dette tilsvarende med å si at rapell bånd bør minst være 50mm flatt eller 25mm tubular (gjelder vanlig bånd, for Dyneema noe annet osv.)

Til bruk i ekspressslynger hvor du må tenke fallfactor vil dette være enda mer kritisk -> det betyr at båndet du henviser til fra Oslo Sportslager er LIVSFARLIG og UEGNET for ekspresslynger

3.Knute

Ref mye litteratur

Flatt bånd -> tapeknute, IKKE dobbelt fiskenute, den gir lavere bruddstyrke.

Tubular bånd -> hvis bredt og tynt-> vurder tapeknute (glir lettere opp, men litt mindre styrketap) ellers dobbelt fiskeknute (lett å sjekke) eller Beer knute (bra styrke, men verre å sjekke om er på plass).

Brukes andre materialer enn vanlig nylon -> følg produsentens anbefalinger, da flere typer kan være svært glatte og dermed kreve spesielle knuter, f.eks trippe fiskeknute.

Ikke meningen å skremme deg, men håper du nå har fått litt mer underlag for dine valg .

Takk. Flott svar. Om man hadde hatt poeng her inne slik som på www.itpro.no hadde jeg deg mange for dette!

[+PTG]

Vedlagt noe jeg egentlig laget for eget bruk da jeg sjekket ut Butterfly knuten.

Det finnes en god del litteratur som antyder betydelig mindre svekkelse ved forskjellige knuter, men jeg har ikke klart å finne noe "bevis" på dette. Jeg har derfor valgt å kun notere ned info fra tester som ser ut til å være seriøse mht kvalitet og beskrivelse, selv om det ikke er uttømmende tester, så gir de allikevel indikasjoner på noe vesentlig :

Kombinasjonen knutetype, materialtype og alder på material er avgjørende når man dimensjonerer ønsket sikkerhetsmargin.

Advarsel

Da dette er sakset fra diverse web sider og bøker kan det som står her være FEIL og da dette er info om vitale elementer i en tausikringskjede, bruk det kritisk og med vett

[+PTG]

Til rapeller holder det da lenge med 6mm, billiger og lettere. Dobbel fisk med endene i samme retning, eller overhåndsknute med endene i samme retning.

Seriøs

Det der kaller jeg kalkulert risk , 6mm til prussik er en ting (med backup pluss at dynamikk i klatretauet vil redusere stressfaktor), men 6 mm som rapellslynge rundt steiner, blokker m.m. er lite margin.

Statisk strømpetau.......................................Slynge med dbl fisk.(SF)......med overhand (SF)

6mm -> 7,5 kN, 22 gram/meter, 12 kr/meter......-> 4.5 kN (SF=2,3).......-> 2.6 kN (SF=1,3)

7mm-> 13 kN, 31 gram/meter, 14 kr/meter........-> 7.8 kN (SF=4,1)........-> 4.55 kN (SF=2.4)

8mm-> 17 kN, 40 gram/meter, 16 kr/meter........-> 10.2 kN (SF=5,3)......-> 5.95 kN (SF=3,1)

knute svekkelse

Dbl fiskeknute : 40% -> reststyrke 60% (antatt lik for dbl fisk med endene i samme retning)

Overhand : 65% -> reststyrke 35%

SF = Safety Factor > 5 ved tausikring, rapell.

Med strømpetau og de gitte bruddstyrker er det kun 8mm med dbl fiskeknute som gir anbefalt sikkerhetsmargin, og det for kun 4 kr mer pr meter og 20 gram mer pr meter, og det er jo en ganske billig livsforsikring

[Vandrelysten]

nå har du hoppet over litt. se over resonnementene dine.

og hvordan regner du ut sikkerhetsfaktor?

EDIT: fant det i vedlegget ditt. Hvordan vet du hvordan bruddstyrke er oppgitt? og hvor kommer 1.9 fra?

[+PTG]

nå har du hoppet over litt. se over resonnementene dine.

og hvordan regner du ut sikkerhetsfaktor?

EDIT: fant det i vedlegget ditt. Hvordan vet du hvordan bruddstyrke er oppgitt? og hvor kommer 1.9 fra?

Det var mest for å gi en intro på en metode for å kalkulere en sikkerthetsmargin ifm rapell/ekspresslynge, og at det båndet som det ble spurt om + noen av innspillene her (bl.a. 6mm strømpetau) kan være LIVSfarlige til det foreslåtte bruk. Mao litt mer rasjonale om hva man må tenke på når man vil mekke noe selv.

Safety Factor er ikke noe absolutt begrep, men vurderes forskjellig avhengig av hvilken konfigurasjon og bruk det er snakk om. Ifm redning vil ofte SF på enkeltkomponenter minst være >15 osv. Dette fordi man vil ha god margin for redningspersonell, men også fordi man da tar høyde for noe slitasje og at "lasten" man skal redde har "ukjent" vekt.

Bruddstyrke = Minimumsstyrke, oppgitt av fabrikant. Hvis den finnes ved tester, er en metode å beregne gj.snitt og std.avvik. Minimumsstyrke = Gj.snitt - 2*Std.avvik, dette hvis resultatene i test er homogene. Hvis derimot noen tester feiler på ekstremt avvikende verdier vil hele testen feile og underkjennes osv. Viktig : Når man så lager ett rappellfeste vil bruddstyrken være = bruddstyrke på slynge/tau*(1-%svekkelse pga knute som benyttes).

Arbeids Last i sikringskjeden. I dette tilfelle snakker vi om rapell, som kan bli brukt til redning (2 personer) eller ekstra belastning ved ujevn/hakkete gange. Her har jeg brukt 1,9kN som tilsvarer 2 personers vekt (også fordi en del litteratur bruker dette som forventer Working Load ved rapell).

SF= Bruddstyrke/Arbeidslast.