Vassdalseggi 1.Februar. En feilvurderingen som kunne endt i tragedie.

[Dag G - Evje]

Fredag morgen. En flott dag på Haukelifjellet. Møtte Rune som var kommet fra
Rogaland og vi startet på turen innover Hardangervidda.
Men etter et par timer i løssnøen mistet vi motet. Å vasse inn og oppover
i løssnøen som gikk til knes var ikke særligt oppløftene.
På andre siden mot vest over Haukeli Fjellstue, Ståvatn og Kistefjellet glinset
Vassdalseggi i solskinnet. Siden dette var Rogalands fylkestopp fristet det mer med
en bestigning av dette fjellet enn å vasse videre.
Nedturen til Haukeliseter ble fin og det gikk rimelig greit over Ståvatn, Videre over Kjelavatn
og inn Vassdalen. Her svingte vi mot vest og gikk inn Lisledalen.
Vassdalseggi stuper ned i Lisledalen men innenfor 1151 vannet viste kartet
en noe slakere hellning som kunne forseres.
Vi fant en grei skavl for snøhulegraving og etter halvannen time stod byggverket klart.
Nå var klokken blitt 14:30 og det ble diskutert litt fram og tilbake om det var for sent å prøve seg på fjellet.
Men siden været var bra ble sekkene pakket med det mest nødvendige.
Spade, hodelykt, snøbriller, dunjakke, vann og sjokoladeplate.
Vi regnet med å bruke max 3-4 timer.
Men det gikk tregt oppover den bratte fjellsiden. Kryssing oppover i ekstra mye løssnø tok tid.
Under løssnøen lå et hardt skarelag så rasfaren var stor og vi holdt god avstand oppover.
Kom opp til triggpunkt 1431 moh og tok opp og bortover ca 2 km mot fortoppen 1632 moh.
Her var det ganske smalt og bratt med en del stup som måtte rundes.
Oppe på 1632, det begynte å bli sent på dagen. Enda lå toppen en god kilometer unna.
En frisk vind fra Hardangervidda i aust var begynt å grave opp fokksnø. Her og nå burde vi ha snudd.
Vi var inne på tanken men blåste det hele av med "Point of no return". Toppen skulle nås idag.
Den siste kilometern bortover eggen med høye stup på sidene gikk raskt da det her var lite løssnø.
Men været ble bare verre og verre med hard vind inn fra høyre. Tiden på toppen ble kort.
Et par bilder før vi snudde og startet tilbaketuren. Etter passering av 1632 forsvant all sikt. Fokksnøen
pisket mot oss og med stup rundt på alle kanter begynte det å gnage i bakhode at dette ikke var bra.
Vi gikk bortover og følte oss fram med skistavene for å finne tilbake. Alle spor var øyblikkelig blitt slettet.
Nedover gikk det men stadig bratter ble det. Nå var også vinden blitt så kraftig at det var vanskelig å stå oppreist.
Terrenget gikk mer og mer over i loddrett og det var ingen andre muligheter enn å dra seg oppover igjen.
Prøvde mot høyre og venstre men samme elendigheten. Grunnen forsvant under oss. Kanhende stod vi på
tuppen av en skavl?. Vi søkte oppover igjen og kom opp på den flater eggen.
Men her var nå vinden blitt så sterk at den slo oss i bakken og vi måtte klore oss fast for å ikke bli blåst utfor.
Vi brølte til hverandre og ble enige om å få gravd oss ned. Stakk bakskia ned i bakken, men her var det lite snø!
Kun 1/2 meter ned til fjellet. Bak en sten hadde det lagt seg mer snø og vi fikk til et hull på 70-80 cm dybde og meteren i tverrsnitt.
I lystet fra hodelyktene fikk vi vrengt av oss Goretex-jakkene og ved godt samarbeid kom dunjakker på med Goren utapå.
En operasjon som nesten frøs av oss fingrene og andremann hadde full hyre med å holde på løse plagg.
Selv nede i dette hullet raste stormen og virvlet løsnø rundt. Ganske raskt ble det fylt opp og vi gravde koninuerlig for å holde
hullet rent og for å produsere varme.
Etter 25 år jobbing offshore og flere årlige turer i vinterfjellet over hele landet hadde ingen av oss opplevd slik sterk vind.
Etter et par timer i denne tilstanden syntes forholdene håpløse.
Begge to viste klare tegn til hypotermi og ingen hadde håp om å stå over natta.
Skal vi gjøre et nytt forsøk nedover ?:
"Greit for meg" svarte Rogalendingen. " Eg vil heller bli drept utfor eit stup enn å daua i denne håla".
Han hadde nå fått tydlige frostskader i ansiktet.
Vi stabbet oss nedover med et ski i hver arm. Stakk dem ned i snøen for hvert skritt for å ha noe å ta tak i dersom en rutsjet nedover.
Fortsatt var sikten fra 1/2 til 2 meter avhengig av vinden. I noen korte øyeblikk kunne vi se veglyset på Haukelivegen (tydligvis ingen trafikk der nå) og tok i den retningen.
Etter 2 timer med mange opp og nedturer, rutsjing utfor skrenter på fromme lykke,
neglisjering av rasfare og brølende diskusjoner i uværet om veivalg begynte terrenget å flate ut.
Uten å vite engang hvilken dal vi var i startet tilbaketuren mot Haukeli. Å lete etter snøhula var totalt uaktuelt.
Etter 7-8 kilometer med fokksnø midt imot var vi endelig på Haukeliseter klokka 11 på kvelden.
Glade over å ha fått livet i gave.
Rune hadde nå også fått frostskader på øynene og så bare konturer. Snøbrillene var kommet på for sent.
Dagen derpå var vinden løyet. Dag - G gikk tilbake til snøhula i Lisledalen og plukka opp utstyret.
Mobiltelefon, satelitttelefon, vindsekk mm som hadde vært greit å ha dagen før.
Rune ble liggende denne dagen før synet bedret seg og han kunne kjøre hjem.
Dag - G koste seg i bilen nedover Setesdalen. 50-60 km i timen var nok. Adrenalinet var fortsatt på topp.
Gleder oss til neste tur. En erfaring rikere.

Oppsummering:
Negativt:
Total feilvurdering av værsituasjonen den siste halvtimen før toppen.
Utrykket "Point of no return" skulle selfølgelig aldri vært brukt.
Snøbriller på for sent.
Mangelfull utrustning.
Tatt for mange sjanser
Burde tatt med GPS. Tatt punkt på snøhula + diverse punkter til returen.

Positivt:
Det lille av utstyr fungerte godt. Uten dunjakke hadde dette gått galt.
Når først ulykka var ute holdt vi hodene kalde og passet på hverandre.


Ros og ris mottas med takk !!!!!!!!!!

 

[Gjest Otto Støver]

Fytterakkeren, det der var tett barbering. Utrolig lesning, flott at dere klarte dere. Jeg synes jeg hører brølet av vinden. Hvis ikke dette er godt stoff for å lage kurs i overlevelse så vet ikke jeg.

Men som du selv er inne på. I denne situasjonen var kanskje lykka bedre enn forstanden, og bra var det.

[Fjellgeita]

Jøsses Dag, virket dramatisk. Godt dere er i god behold.

Nok en påminnelse til alle at man aldri glemme å ha respekt for vinterfjellet.

[+PTG]

Megabra innlegg, kjempegod læring og påminnelse om å ta med seg sikringsutstyr helt til topps.

Hvis du hadde tatt med vindsekken, ville du da ha vurdert toppen som ett mer blivende sted ?

[Valencia]

Ja, tusen takk for at du delte dette med oss. Jeg lurer veldig på om du tror dere hadde valgt å bli sittende dersom dere hadde hatt en vindsekk á la Jerven?

[KenR]

Bra innlegg og spennende lesning.

Godt du (dere) vil dele det med oss andre.

En meget sterk påminnelse om hvor fort forholdene i den norske fjellheimen snur.

Når det gjelder ris og ros synes jeg du har oppsummert det meget bra selv.

mvh

Ken

[Synken]

Takk for en god påminner på hvor fort været kan endre seg i høyfjellet! Var selv i trøbbel på Haukelifjell i januar i fjor, blåste opp til orkan i løpet av natta mens det lavet ned store mengder våt snø. Vi måtte evaukere teltene og gå på GPS-spora ned til Haukelisæter ved midnatt. Var samme helg som det var leteaksjon etter et utenlandsk par et par km. unna oss. Man lærer ganske mye av sånne turer, trenger en litt oppvekker en gang i blandt. Fikk smake på naturkreftene i stormen sist helg, enormt sterk vind. Godt det gikk bra med dere, det hørtes rimelig kritisk ut der dere lå på toppen!

[Nils]

Oi, skikkelig dramatikk der Dag! Kjente nesten pulsen øke mens jeg leste. Kan bare tenke meg hvordan dette må ha vært i virkeligheten.

Som andre har nevnt, vinterfjellet kan være lunefullt! Disse fjelltoppene har en magnetisk kraft som noen ganger kan være skjebnesvanger stor. Virker som dere tross situasjonen greide å holde hodene kalde.

Takk for en noe vel spennende turrapport!

[Dag G - Evje]

Otto Støver skrev:

Fytterakkeren, det der var tett barbering. Utrolig lesning, flott at dere klarte dere. Jeg synes jeg hører brølet av vinden. Hvis ikke dette er godt stoff for å lage kurs i overlevelse så vet ikke jeg.

>>>>Jo tanken har slått meg at dette kunne bli brukt til noe positivt.

Fjellgeita skrev:

Nok en påminnelse til alle at man aldri glemme å ha respekt for vinterfjellet.

>>>>Det stemmer nok det, men denne gangen ble det glemt. Men får håpe at en nå har lært.

PTG skrev:

Megabra innlegg, kjempegod læring og påminnelse om å ta med seg sikringsutstyr helt til topps.

Hvis du hadde tatt med vindsekken, ville du da ha vurdert toppen som ett mer blivende sted ?

>>>>Tror nok vindsekken hadde hjulpet. Burde også ha tatt med liggeunderlaget. Det ble kaldt i rumpa av å sitte på sekken.

Vi hadde bare Brynjes nettingunderbukse under vindbuksa. Ekstra ullunderbukse burde også blitt vurdert,

men den er jo verre å få på under vansklige forhold.

Valencia skrev:

Ja, tusen takk for at du delte dette med oss. Jeg lurer veldig på om du tror dere hadde valgt å bli sittende dersom dere hadde hatt en vindsekk á la Jerven?

>>>> Måtte bare skrive dette ned som ren terapi. Tørr ikke si for mye foreløbig til min bedre halvdel.

Lar det heller komme som små drypp så sjokket ikke blir for stort. Ja tror nok en Jerven vindsekk kunne ha

hjelpt, men om det hadde fristet å sitte natten over er verre å si. Så temperaturen var 12 minus da vi kom tilbake til Haukeliseter.

Kølla skrev:

Godt du (dere) vil dele det med oss andre.

>>>> Som sagt det var ren terapi å skrive det ned. Kunne vel ha barbert vekk endel og retta på skrivefeil, men skitt la gå.

Synken skrev:Var selv i trøbbel på Haukelifjell i januar i fjor, blåste opp til orkan i løpet av natta mens det lavet ned store mengder våt snø. Vi måtte evaukere teltene og gå på GPS-spora ned til Haukelisæter ved midnatt.

>>>>GPS spor hadde nok hjulpet en del. Vurderte dere å grave dere ned i fjor ??

Nils skrev:

Som andre har nevnt, vinterfjellet kan være lunefullt! Disse fjelltoppene har en magnetisk kraft som noen ganger kan være skjebnesvanger stor. Virker som dere tross situasjonen greide å holde hodene kalde.

>>>Ja det var vel denn magnetiske kraften som ble for stor denne gang. Holdt nok hodene rimelig kalde,

men det ble for mange grenser som ble brutt. Har likevel gått med en god følelse i flere dager nå for at det gikk godt.

Men håper aldri at dette skal skje igjen.

[Synken]

Vi hadde nok heller blitt i teltet og byttet på å måke det fri for snø. Men vi var heldigvis ikke mer enn 1-2km unna Haukelisæter, så vi valgte heller å gå ned dit. Når vi kom opp dagen etter var begge teltene totalt dekt av snø, kun skituppene stakk opp. Kunne fort blitt kritisk om vi hadde sovnet alle mann den kvelden.. men det skal vel litt til i det uværet!

[Håvard]

Hehe, flere som har vært ute i friskt vinterfjell i helga.

Iom at du skriver turrapport så må dere jo ha gjort det meste riktig da.....

I lystet fra hodelyktene fikk vi vrengt av oss Goretex-jakkene og ved godt samarbeid kom dunjakker på med Goren utapå.

En operasjon som nesten frøs av fingrene og andremann hadde full hyre med å holde på løse plagg.

Ros og ris mottas med takk !!!!!!!!!!

Dog, av med skalljakke for å slippe ut all opparbeidet varme, for så å ta på dunjakke og deretter skalljakke utenpå?

Hmmmm, virker veeeldig god gammel ultramilitær villedning dette

Dunjakke, fleecejakke el lign bør vel tas utenpå skalljakka, så man slipper å kvitte seg med allerede opparbeidet varme innafor skalljakka?

Hilsen èn som sitter med rosa kinn pga av at ulveskinnet lå hjemme og ikke rundt hetten i helga

[Dag G - Evje]

Håvard skrev:

Dunjakke, fleecejakke el lign bør vel tas utenpå skalljakka, så man slipper å kvitte seg med allerede opparbeidet varme innafor skalljakka?

>>>>Uten å være ekspert på dette vil jeg foretrekke å få dunjakka (eller ei fleecjakke) under skalljakka.

Forestiller meg at duna isolerer bedre desto mer vind den blir beskyttet mot. Får heller tåle å bli nedkjølt

noen minutter.

Noen andre som har synspunkter her ?

[LarsOH]

enig med deg der Dag...Ihvertfall etter forholdene deres å dømme. Takk for flott innlegg;-)

[LarsD]

Tror mye av grunnen til at forsvaret tviholder på dunutenpågore, er at man sjelden har god tid i en operativ avdeling. Samtidig må dunjakka ha "fritt leide" for å varme optimalt. Men skjønner godt vurderingen i denne situasjonen, selv om jeg kanskje ville hatt dunet utenpå, all den tid det er såpass kaldt.

Haukelifjell er beinhardt, og må behandles med all mulig respekt.

[Kjell Iver]

Noen andre som har synspunkter her ?

Takk for en fin og tankevekkende rapport. Godt det gikk bra!

Når det gjelder dun så bruker jeg alltid denne utenpå Gore-Tex. For å varme må dunen ha luft og det blir det vel lite av under en annen jakke. Derfor anbefaler man at man kjøper dun-jakkene så store at de går utenpå skallplaggene.

[Rune]

Burde kanskje nevne at turkameraten til Dag G - Evje ikke er meg ..... og glad er jeg for det!

Ellers er jeg enig i de andres synspunkter på bruk av dunjakke ..... den skal selfølgelig utenpå skalljakken og ikke omvendt, for å unngå varmetap i den situasjonen som er beskrevet ovenfor.

_____________________________

Rune.

[Mayhassen]

Hehe, trodde ikke det var så mange andre ute i dette været nei! Opplevde vel selv noe av denne vinden og jeg har god bekjentskap til fokksnøen på vidda så det skal ikke så mye til for å sette meg inn i rapporten. Spennende lesing, underholdene så lenge ting går bra!

[inaktiv]

jeg mener det kan variere litt om dunjakken skal være utenpå eller innenfor goretex. Normalt ville jeg ta dunjakken utenpå goretex når aktivitetesnivået er høyt, slik at det ikke blir fukt og ising i dunjakken. Hvis det er veldig mye vind og dritkaldt, og dunjakken ikke har vindstoppende materiale ytterst eller at den er tynn, så tror jeg det kan være bedre å ha den innenfor. Man får da ikke så mye vindgjennomtrengning i dunet, så selv om det blir litt tynnere vil det holde bedre på varmen. Dessuten kan det i sterk vind begynne å blafre i dunjakken, og dette vil skalljakken hjelpe mot hvis den er ytterst. Tror også mer på dunhette innenfor skallhette enn omvendt, i sterk vind.

Uansett; godt dere kom dere ned fra fjellet i god behold! Jeg skal passe meg for å havne i samme situasjon selv!

[Ravnen]

Amatører. Husk å hør på værmeldingen.

[Fjellgeita]

Amatører. Husk å hør på værmeldingen.

Det går ann å være trygg i vinterfjellet selv om været er dårlig. Det gjelder bare å være oppmerksom; noe Dag og Co ikke var denne ene gangen.

Jeg stoler mer på meg selv enn værmeldingen.

[KenR]

Amatører. Husk å hør på værmeldingen.

Konstruktivt og bra innlegg.

[Dag G - Evje]

Ravnen skrev:

Amatører. Husk å hør på værmeldingen.

>>> Du kommer deg vel aldri på tur du Ravnen.

Sitter bare hjemme og hører på værmeldingene og slenger dritt.

Trodde Ravnen var en klok fugl,

men det finnes nok noen råtne egg rundtomkring.

[villmarkingen]

>>> Du kommer deg vel aldri på tur du Ravnen.

Sitter bare hjemme og hører på værmeldingene og slenger dritt.

Trodde Ravnen var en klok fugl,

men det finnes nok noen råtne egg rundtomkring.

[Jona]

Det kan vel tenkes att dunet mister litt av isolasjonsevnen dersom det blir flatklemt under goretex jakka.

[Dingsen]

Denne er så bra og viktig at jeg trekker den opp fra støvet igjen. Spesielt siden vi er noen som går og drømmer om vinter.

Og takk til @Dag G - Evje for at du delte med oss! To tomler opp!