Karbon og levemåten

[Gjest Fjellfinn]

For å redusere mitt karbonfotavtrykk går jeg og handler med stor sekk (4-5km), går til tannlegen (8 km), "jobber" hjemme, etc.

I dette hysteriske krafttaket på TV er det mye en er uenig i, det er så, men en av deltagernes store glede var å spille på el-gitar. Det å få kuttet dette gitar strømforbruket

ville betydd en god del forsto jeg, likeens som fjortisdattera som ville pynte seg, ikke fretex. Interessant at Brann/RBK ikke klarer noe som helst i denne "konkurransen"...

Flere snakker om at en "verdens"katastrofe må skje før vi "skjønner poenget", men må jeg selge bilen og gå i kloster for det,

hvor er vurderingen av våre gode fjellopplevelser i, og i forhold til dagens klimahysteri?

[Trond Erik]

Flere snakker om at en "verdens"katastrofe må skje før vi "skjønner poenget", men må jeg selge bilen og gå i kloster for det, hvor er vurderingen av våre gode fjellopplevelser i, og i forhold til dagens klimahysteri?

Det er fint at folk forsøker å endre sine egne liv for å forurense minst mulig, men vi må stikke fingeren i jorda og innse at de største utslippene kommer ikke fra privathusholdning men fra industrien. Skal vi lykkes med å senke utslippene MÅ altså industrien endre seg. Når det er sagt så er det jo klart at en endring i holdningen hos privatmennesker, et skifte i zeitgeist, er nødvendig også for at industrien innfører begrensing i utslipp. Det er egentlig fascinerende å se hvordan et helt folk kan påvirkes til å endre sine vaner, dét lover godt for fremtiden.

Når det gjelder hvorvidt vi skal bli nødt til å begrense våre fjellopplevelser for å begrense utslipp så er svaret mitt et ruvende nei. Vi burde heller oppfordre folk til å komme seg mer ut i naturen slik at de blir gladere i den, slik at de blir i bedre form og kan droppe bil ellers, og ikke minst slik at de selv ser endringene som er i ferd med å skje. De positive effektene av friluftssliv er rett og slett langt større enn de negative, og folk trenger jo uansett ikke kjøre bil for å komme seg til naturen, vi har den alle mer eller mindre rett utenfor inngangsdøra.

My five cents...

Trond Erik

[inaktiv]

jeg er en kommende ingeniør, og opplever "klimahysteriet" som noen velger å kalle det som paradigmeskiftende for industrien. Det at folk vil ha produktene som påvirker miljøet minst gjør til at LCA (livs-sykel analyse) og andre beregningsmåter blir betydningsfulle for kunden. Ting blir miljømerket. Forbrukerens miljøbevissthet setter nye krav til industrien. Man blir vant med denne tenkemåten og vektlegger dette kanskje mer i beslutningene som ikke er direkte tilknyttet forbrukerens innkjøp.

En vesentlig del av tenkningen i dag er at vi ikke vil kunne endre brukerens adferdsel. Vi vil endre hjelpemidlene til brukeren slik at de bruker minst mulig uten å forringe kvaliteten betraktelig. Det er politikere som forsøker å endre brukermønsteret ved å innføre bomring, subsidiere kollektivtrafikk, sponse hydrogenvei, legge tilrette for internasjonalt samarbeid osv. Ingeniørens jobb er å gjøre hvert av disse alternativene så bra som mulig.

[Bjørnson]

For å redusere mitt karbonfotavtrykk går jeg og handler med stor sekk (4-5km).

Det er faktisk ganske praktisk så jeg driver med det jeg og. Det er lettere å bære med en god tursekk enn med masse vanskeligholdte plastposer som sliter på handflatene.

[Lindap]

Det er faktisk ganske praktisk så jeg driver med det jeg og. Det er lettere å bære med en god tursekk enn med masse vanskeligholdte plastposer som sliter på handflatene.

Jeg prøvde det også i forrige uke (3 km en vei), men kunne ikke la være å kjøpe så mye som vanlig. Hadde også tatt med en litt for liten sekk (60 liter) og pakket ikke presist. Dermed ble det noe ugjevn fordeling i sekken. Skal prøve neste gang med 100 liters pakkerammesekk.

Jeg har redusert utslippet mitt ved å ta færre til ingen unødvendige flyturer. I fjor vår tok vi en helgetur til Dublin som var unødvendig, men etter det har jeg ikke flyd, selv om det har fristet noen ganger. Jeg ferierer stortsett i Norge og reiser ikke på sydentur i Thailand.

Jeg leste forresten at sjøtransport står for dobbelt så mye utslipp enn flytransport og sjøtransport er unntatt fra Kyotoavtalen. Vi som forbrukere bør i hvert fall bøycotte fisk som er fanget i Norge, sløyet i Kina og solgt igjen i Norge. Det sørger for mye unødvendig transport. Jeg synes at myndighetene gjerne kan tilrettelegge for at mer av slike konstruksjoner blir forbudt eller ekstra beskattet. Som forbrukere må vi prøve å kjøpe mer lokal produsert mat. Kiwifrukter fra New Zealand er gode, men også transportert hele verden over. Bør vi slutte å spise de?

Jeg synes forresten ikke at det er klimahysteri. Jeg har lenge følt at noe er alvorlig galt med miljøet og måten menneskene sløser med ressurser og forurenser. Jeg er glad for at de nå er mer allmensforståelse for problemet.

Det å drive med friluftsliv er bra for miljøet. Hvis du tenker på hva du forbruker av ressurser på en ukes tid når du ligger i telt, er det veldig lite. Ingen dusjing, maks. 1 liter bensin til primus, spiser lokal fanget fisk, ingen oppvarming av bolig. Bare et lite bål.

Linda

[mattings]

Jeg prøvde det også i forrige uke (3 km en vei), men kunne ikke la være å kjøpe så mye som vanlig. Hadde også tatt med en litt for liten sekk (60 liter) og pakket ikke presist. Dermed ble det noe ugjevn fordeling i sekken. Skal prøve neste gang med 100 liters pakkerammesekk.

Jeg går også når jeg handler, men det er mest fordi jeg ikke har bil (men hadde nok gjort det ofte selv om jeg hadde hatt bil også)...

Jeg leste i fjor en overraskende artikkel i Aftenposten som sa at det å gå til butikken faktisk ofte slipper ut mer CO2 enn det å kjøre bil.

(Aftenposten) - Mer miljøskadelig å gå enn å kjøre til butikken

Om dette stemmer eller ikke skal ikke jeg gå god for, men verd å tenke på hvis det å redusere CO2 utslippet er hovedmotivasjonen for å gå istedenfor å kjøre bil til butikken...

[essem]

Om dette stemmer eller ikke skal ikke jeg gå god for, men verd å tenke på hvis det å redusere CO2 utslippet er hovedmotivasjonen for å gå istedenfor å kjøre bil til butikken...

Det er klart at en må tenke slik som dette dersom målet er å redusere utslippene. En annen ting er kanskje at de kaloriene ikke trenger å komme fra mer matproduksjon, det ligger nok noen turer fram og tilbake til butikken som er mellomlagret i gjennomsnittsnordmannen/-kvinnen..

Et annet er eksempelet med fornying av bilparken. Å kjøpe nye miljøvennlige biler er IKKE miljøvennlig samme hvor mye de kan resirkuleres. Det går med langt mer energi til å produsere biler enn gevinsten man oppnår.

[ozzi]

Det er klart at en må tenke slik som dette dersom målet er å redusere utslippene. En annen ting er kanskje at de kaloriene ikke trenger å komme fra mer matproduksjon, det ligger nok noen turer fram og tilbake til butikken som er mellomlagret i gjennomsnittsnordmannen/-kvinnen..

Et annet er eksempelet med fornying av bilparken. Å kjøpe nye miljøvennlige biler er IKKE miljøvennlig samme hvor mye de kan resirkuleres. Det går med langt mer energi til å produsere biler enn gevinsten man oppnår.

De fleste bilbrukere har vel noen kalorier som er mellomlagret ja. Regnestykket i denne artikkelen er helt idiotisk. Akkurat som om kaloriene må erstattes med en gang? Det er imidlertid et godt poeng at matproduksjon er alt for energikrevende.

essem: Jeg skal være enig i at det ikke er lurt å vrake en god bil for å kjøpe seg en som er mer miljøvennlig, men hvis du først skal ha en ny bil, så er det selvfølgelig et poeng å kjøpe en miljøvennlig en.

[essem]

essem: Jeg skal være enig i at det ikke er lurt å vrake en god bil for å kjøpe seg en som er mer miljøvennlig, men hvis du først skal ha en ny bil, så er det selvfølgelig et poeng å kjøpe en miljøvennlig en.

Helt klart, men jeg tror ikke det er så enkelt som mange vil ha det til. En må se på alt fra produksjon til vraking/resirkulering (framtiden i våre hender har ført dette argumentet i årevis). Sannsynligheten for at mindre biler er mer miljøvennlig enn større er stor, men det finnes nok hederlige unntak blant større biler som blir oppfattet som ikke-miljøvennlige.

[ods]

Et annet er eksempelet med fornying av bilparken. Å kjøpe nye miljøvennlige biler er IKKE miljøvennlig samme hvor mye de kan resirkuleres. Det går med langt mer energi til å produsere biler enn gevinsten man oppnår.

For en gangs skyld er jeg helt ening med essem. Men dette har kunnskapsløse Frp ennå ikke oppfattet. Der gjelder det å snu kappa etter vinden.

[ozzi]

Helt klart, men jeg tror ikke det er så enkelt som mange vil ha det til. En må se på alt fra produksjon til vraking/resirkulering (framtiden i våre hender har ført dette argumentet i årevis). Sannsynligheten for at mindre biler er mer miljøvennlig enn større er stor, men det finnes nok hederlige unntak blant større biler som blir oppfattet som ikke-miljøvennlige.

Ja. Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på, her heller .

[kryk]

Hmmm... bilpolitikken i Norge er jo ett eget kapittel for seg. Fjorårets omlegging av bilavgifter mot en mere CO2 vennlig politikk, er jo en gedigen løgn. Bilavgiftene som hovedsaklig idag er en fiskal avgift som stammer fra tiden før Norge hadde råd til import. Fjorårets omlegging fører jo bare til at nordmenn kjører undermotoriserte biler, som ikke hverken er miljøvennlige eller CO2-vennlige idet hele tatt.

Bilavgiftene er en skikkelig melkeku for staten og for opprettholde/øke avgiftsnivået så økes avgifts-belastningen på motoreffekt. Dette dreper fullstendig intensjonen om CO2-vennlige biler.

Les om skrekkeksmpler her:

http://www.dinside.no/php/art.php?id=495470

Er forresten delvis enig med Essem om at en må ta med hele miljøregnskapet når en ser på effekten av å kjøpe ny bil. Det finnes beregninger på at CO2 belastningen på å produsere en ny bil er rundt 10-20% (husker ikke nøyaktig) av bilens total CO2-utslipp i levetida. Men fokuset er selvsagt ensidig på CO2, og ikke alle andre miljøbelastninger.

[essem]

Hmmm... bilpolitikken i Norge er jo ett eget kapittel for seg.

Når omleggingen skal være provenynøytral så er det klart at de finanspolitiske målene er vel så viktige som de miljømessige. CO2 avgiften ble innført for 17 år siden, og pengene (over 50mrd?) har langt fra gått til miljøformål.

[Gjest Fjellfinn]

Når omleggingen skal være provenynøytral så er det klart at de finanspolitiske målene er vel så viktige som de miljømessige. CO2 avgiften ble innført for 17 år siden, og pengene (over 50mrd?) har langt fra gått til miljøformål.

La oss holde bilpolitikken unna dette eminente Fjellforum, jeg har selv mitt svin på skogen, jeg er single og kjører diger SUV, den drar over litern diesel på mila, den har ikke fabrikkmontert rensefilter, den har kufanger, den er grønnskiltet og skilleveggen sitter sånn midt i forsetet der jeg skal prøvd å få kjørt denne (på ett vis), den er fullstendig og helt umulig å få solgt videre, hvorfor jeg adlød mitt hormonbrus og ikke fornuften /les vw golf 1,9 tdi blue line/ det klarer jeg Aldri å få svar på,

selv ved fjellbålet...

la oss heller diskuter heller karbonfottrykk, gåing her og der samt en livsstil på tur i forhold til dette

[ods]

Jeg leste i fjor en overraskende artikkel i Aftenposten som sa at det å gå til butikken faktisk ofte slipper ut mer CO2 enn det å kjøre bil.

(Aftenposten) - Mer miljøskadelig å gå enn å kjøre til butikken

Om dette stemmer eller ikke skal ikke jeg gå god for, men verd å tenke på hvis det å redusere CO2 utslippet er hovedmotivasjonen for å gå istedenfor å kjøre bil til butikken...

Dette regnestykket som det henvises til er det mest gedigne sprøyt jeg har lest på lenge. Det meste vi får i oss av kalorier går med til kroppens produksjon av varme. Og dette skjer om vi sitter i sofaen heime eller går til butikken. Det som går med til mekanisk energi er relativt lite om vi ikke driver på et høyaktivitetsnivå. Hvis en bare regner på mekanisk energi, kan du fint gå fra Spiterstulen til Galdhøpiggen (nærmere 1400 høydemeter) på en brødskive.

[essem]

Dette regnestykket som det henvises til er det mest gedigne sprøyt jeg har lest på lenge. Det meste vi får i oss av kalorier går med til kroppens produksjon av varme. Og dette skjer om vi sitter i sofaen heime eller går til butikken.

Dette er ikke helt riktig. Det som er riktig er at kroppen bruker energi for å holde kroppstemperaturen jevn. Har du høy aktivitet så svetter kroppen for å få nedkjøling, altså bruker kroppen energi for å redusere varmen. Dette er også en sannhet med modifikasjoner, for det finnes menneske"raser" i varme strøk som har utviklet evnen til ikke å svette for å spare veske og energi.

En gjennomsnittsvoksen som ikke trener forbruker ca 2000kcal på et døgn, altså under 100kcal i gj.snitt på en time. naturligvis minst når man sover. Moderat fysisk aktivitet forbruker 5-600 kcal pr time. Høyintensitetsaktivitet opp mot 1200 kcal pr time.

Det er så enkelt at muskler som jobber må ha mer oksygen enn muskler som ikke jobber. Altså å gå til butikken krever flere kcal enn å kjøre dit.

Ifht det jeg siterte deg på vil jeg heller si at det er riktig at varmeproduksjon er en konsekvens av aktivitet, og sånn sett er det riktig at det går det energi til varmeproduksjon

[mattings]

Dette regnestykket som det henvises til er det mest gedigne sprøyt jeg har lest på lenge. Det meste vi får i oss av kalorier går med til kroppens produksjon av varme. Og dette skjer om vi sitter i sofaen heime eller går til butikken. Det som går med til mekanisk energi er relativt lite om vi ikke driver på et høyaktivitetsnivå.

Vel, at det er lite forskjell på kaloriforbruk om man sitter i sofaen eller går er vel litt feil å si. Et kjapt søk på nettet ga denne oversikten fra Sosial- og helsedirektoratet: (kilde)

Kaloriforbruk i forhold til ulike gjøremål/aktiviteter (tallene er fra en kvinne på 62 kg i aktivitet i 30 min)

Sitte rolig 39 kcal

Spise 42 kcal

Stå stille 48 kcal

Stryke 60 kcal

Støvsuge 87 kcal

Vaske 120 kcal

Klippe plen 207 kcal

Golf 159 kcal

Tennis 204 kcal

Rolig gange (6 km/t) 150 kcal

Vanngymnastikk 258 kcal

Fotball 266 kcal

Sykling (22 km/t) 266 kcal

Jogge (10 km/t) 292 kcal

Brystsvømming 292 kcal

Aerobics (middels) 300 kcal

Langrenn (middels) 400 kcal

Løp (15 km/t) 480 kcal

(1 kcal = 4,2 kJ)

I følge denne oversikten bruker kroppen nesten 4 ganger mer energi på å gå iforhold til å sitte i sofaen.

Daglig energibehov for varmeproduksjon er ca 4 kJ per kilo per time. For personen brukt over på 62 kg blir dette 248 kJ per time, som er ca 59 kcal per time. Deler vi dette på to for å få 30 min som er brukt i oversikten over får vi ca 30 kcal per 30 min. Da fremgår det at aktiviteten bidrar vesentlig. på hva man totalt bruker per time.

[ods]

6 km/time er slett ikke rolig gange. Så jeg tipper en tur til butikken tilsvarer støvsuging i kaloriforbruk.Og om hun ikke gikk til butikken, hadde hun sikkert drevet med fullstendig bortkastet støvsuging istedenfor. Dermed blir butikkturen helt karbonnøytral.

[essem]

6 km/time er slett ikke rolig gange. Så jeg tipper en tur til butikken tilsvarer støvsuging i kaloriforbruk.Og om hun ikke gikk til butikken, hadde hun sikkert drevet med fullstendig bortkastet støvsuging istedenfor. Dermed blir butikkturen helt karbonnøytral.

Hun skal vel bære matvarer på returen også? Om det er 5 eller 6 km/t spiller ingen rolle, ingen av delene er høyintensitet. Summen av kalorier på en gitt distanse er nok relativt lik, går hun saktere så bruker hun tross alt lenger tid

Det er klart at det koster kalorier å forflytte seg. Gange aktiverer to av de største muskelgruppene vi har - sete og lår. Bor hun på vestlandet så må hun gå i bakker også, og kanskje i motvind begge veier