Har vi mye ekstremvær i Norge?

[essem]

Medlemmet Kjiver la ut en liste med ca 50 ekstremværhendelser i Norge i perioden 1994 til d.d i en annen tråd om ekstremvær. Link

Jeg er uenig i bruken av ordet ekstremvær om noe som oppleves som relativt vanlig.

Spørsmålet er kort og greit, du får bare to valg

[Ragnar]

Men betyr ikkje ekstremvær at det bare er i den ekstreme enden av "værskalaen"?

Met.no, som jo stort sett utsteder ekstermværvarsel i Norge, har denne definisjonen:

----

Definisjon av en "ekstremværhendelse"

Vinden eller

nedbøren er så kraftig,

forventet vannstand så høy eller

snøskredfaren så stor

...at liv og verdier kan gå tapt om ikke samfunnet er spesielt forberedt på situasjonen. Været berører et stort område; for eksempel et fylke.

http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=482

-----

Om det er meir eller mindre "ekstremvær" blir vel ikkje så relevant etter den definisjonen.

I forhold til det som står i ordboka som ekstremt, så har du eit poeng:

ekstre'm a1 (sm o s I ekstrem) som ligg mot yttergrensa av det normale el. moglege; heilt uvanleg, spesiell e-e vilkår, forhold / i e-e tilfelle / ytterleggåande ha e-e standpunkt / adv: uvanleg, overlag e-t vanskelege forhold

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=ekstrem

(og ein stor "takk" til met.no sine nye nettsider som bruker semikolon i sine linker, det er ikkje særleg smart)

[essem]

Ordboka sin definisjon er jeg med på Ragnar, så lenge en definerer det mot yttergrensa av det mulige. Om noe skjer ofte eller ikke kan ikke ha betydning, se f.eks mot USA og orkansesonger, dette definerer i alle fall jeg som ekstremvær. Et viktig kriterie er om været er i stand til å gjøre store ødeleggelser. Og utgjøre en stor risiko for tap av menneskeliv.

Nå har vi hatt to tette ekstremværvarsel, Sondre og Tuva. Forsikringsselskapene forventer et skadeomfang på hhv 4 og 25 mill. Fordeler en skadene utover befolkningen som er rammet av ekstremværet, så utgjør skadene noen få kroner pr innbygger. Altså tilnærmet lik null.

En digresjon, såvidt jeg har fått med meg er de eneste skadene som er meldt om knyttet til noen bilulykker som følge av snøfall i etterkant av stormen. Snøfall av en viss størrelse fører statistisk til en markant økning av antall ulykker og potensielt fare for menneskeliv. Slik en (mis-)bruker ordet ekstrem- burde kanskje alle snøfall over f.eks 20-30cm være varslet som ekstremvær? Det ville i alle fall være en logisk slutning hvis ønsket var å varsle vær som er en direkte årsak med risiko for tap av menneskeliv.

Edit:

...at liv og verdier kan gå tapt om ikke samfunnet er spesielt forberedt på situasjonen. Været berører et stort område; for eksempel et fylke.

jeg tygde litt på denne, leser to viktige ting ut av setningen:

"samfunnet", dette må tolkes som felles tiltak. Som f.eks har vært tilfelle ved storflom.

"spesielt forberedt", dette må tolkes som noe utover normale tiltak. Å ta inn hagemøblene og andre løse gjenstander når det er meldt vind sterkere enn kuling er helt normalt (det var anbefalte tiltak før været inntraff).

Jeg undrer meg på om meteorologisk varsler iht sine egne kriterier?

[jankj]

Hensikten bak ekstremvær-varsler er å å alarmere beredskapsapparatet slik at man bedre kan håndtere skader underveis og etterpå - ikke å oppfylle bestemte statistiske kriterier. Dette er bitter lærdom fra nyttårsorkanen i 1992, som var bra varslet - men hva hjalp vel det, når ingen av de ansvarlige gadd se på værmeldingen?

....

Nå har vi hatt to tette ekstremværvarsel, Sondre og Tuva. Forsikringsselskapene forventer et skadeomfang på hhv 4 og 25 mill. Fordeler en skadene utover befolkningen som er rammet av ekstremværet, så utgjør skadene noen få kroner pr innbygger. Altså tilnærmet lik null.

Dette er en tøvete måte å regne på. Om det hadde gått menneskeliv - f.eks. i forbindelse med taket som blåste av Gimle aldershjem - så ville det ikke synes på statistikken over dødeligheten blant Norges 4.7 millioner innbyggere.

....

Å ta inn hagemøblene og andre løse gjenstander når det er meldt vind sterkere enn kuling er helt normalt (det var anbefalte tiltak før været inntraff).

Jeg undrer meg på om meteorologisk varsler iht sine egne kriterier?

Ja. Såpass kraftig vind vinkelrett på kysten innebærer alltid stort skadepotensiale. Hvor sterk vinden må være varierer fra område til område. Sørlandet/Østlandet er mer utsatt enn f.eks. Sogn og Fjordane.

[essem]

Det er ingen tøvete måte å regne på når en ser på skadeomfanget i ettertid, skadeomfanget sier noe om størrelsen på været. Jo mindre skader, jo mindre risiko for at været fører til tak av menneskeliv. Nå sier man mer eller mindre at all vind fra ca 20m/s er ekstremvær, og det vanner ut begrepet med den uheldige virkningen at folk får et mer avslappet forhold til ekstremvær. Er dette noen god løsning? Selvfølgelig ikke. 20-års vær, 50-års vær, 100-års vær vil komme (statistisk sett). Det er slike værsituasjoner som krever ekstra varsomhet, ikke det været vi årlig er vant med. Satt på spissen er det livsfarlig med f.eks kuling hvis folk lar gjenstander ligge ute. Det kan være livsfarlig å reise ut i liten båt i slikt vær. osv. Poenget er at folk handler rasjonelt når det meldes vindstyrker som f.eks storm, det krever ikke noen særskilte tiltak.

Nyttårsorkanen i 1992 hadde IKKE medført seg nevneverdig mindre skader hvis folk var forberedt. Her snakker vi om hus som ble blåst vekk og/eller pulverisert. Skulle du kunne redde båten din så måtte den på land, men der var den langt fra trygg. Og det var slett ikke bare fritidsbåter som fikk trøbbel... På familiens eiendom på Smøla forsvant ene bryggehuset, bardunene og noen stokker fra konstruksjonen lå igjen. Resten fant vi litt her og litt der. Gårdshuset som ble bygget i 1899 (og har opplevd litt av hvert av vær og vind) ble løftet opp fra murene, og satt ned igjen skjevt. Deretter knakk det i to. Ja, det ble gitt erstatning. Men som mange andre var erstatningen langt fra tilstrekkelig til å dekke faktiske skader. Det faktiske skadeomfanget ifht de 1,3 mrd som forsikringsselskapene betalte ut, og de 200mill som naturskadefondet betalte ut, var nok langt større.

Jeg tror rett og slett at vi som har opplevd slikt vær og sett hva vær er i stand til å gjøre, har et litt annet forhold til hva som er ekstremvær.

[jankj]

Jeg er helt enig i at forsikringssummene kan være et nøkternt grunnlag for å sammenligne skadeomfanget til de ulike hendelsene. Det jeg reagerer på, er regnestykket "en femmer per innbygger", et tøvete regnestykke gir et tall som betyr null, niks og ingenting.

Du har et poeng når det gjelder utvanning av "ekstrem"-begrepet. Det er selvsagt betydelig forskjell på skadeomfanget til orkan og storm. Men ett sted må terskelen for varsling om ligge. Nå er det en subjektiv vurdering (kriteriene og veiledningen finner du på met.no). Dette er kriterier basert på de forholdene der man _*begynner*_ å få såpass omfattende skader at beredskapsapparatet bør varsles særskilt.

Forslaget ditt om gradering av ekstremværvarslene er for øvrig ingen dum ide. Met.no har for øvrig noe de kaller "obs-varsler", som er beregnet på mindre alvorlige værforhold. For eksempel vanskelige kjøreforhold.

Det virkelige problemet med utvanning gjelder medias omtale av rufsevær. Alt skal krisemaksimeres. Sterk kuling blir til "orkan i kastene". (Middelvind på 18 m/s betyr oftest at du har vindkast på langt over 30 m/s). Hvis en journalist våger seg ut på en molo for å få fine bilder av søkkvåt reporter foran store bølger så må forholdene hauses opp til det mest ekstreme siden svartedauen.

Ellers er det greit å minne om at hovedhensikten med ekstremvær er å varsle beredskapsorganer om at noe er i gjære, slik at de kan planlegge en respons. En skikkelig vinterstorm pleier innebære f.eks. noen avblåste tak og ødelagte kraftledninger. At det skjer hver vinter er vel ikke noe argument mot varsling slik at noen står klar til å rykke ut og ta tak i problemet?

[essem]

Jeg er helt enig i at forsikringssummene kan være et nøkternt grunnlag for å sammenligne skadeomfanget til de ulike hendelsene. Det jeg reagerer på, er regnestykket "en femmer per innbygger", et tøvete regnestykke gir et tall som betyr null, niks og ingenting.

Siste setningen er jeg uenig i, det er viktig for å sette skadeomfanget i perspektiv. Mens hundretusener av husstander/bygninger/biler/båter ikke fikk skader overhodet, var det kanskje et par hundre som fikk det (har ikke hørt noe endelig ang Tuva). Hvis området inneholdt tiendeparten av tettheten og fikk samme skadeomfang, så er det to ulike case. Og to ulike vær, bl.a med risiko for liv som tross alt er det viktigste ifbm uvær.