Førjulstur i mørket

[autoreli]

I en travel førjulstid har jeg ofte tenkt at det er helt feil å kave slik vi gjør, med kakebaking, vasking og shopping. I år gjorde jeg noe med det 22.12 var en kaldt dag og rimfrosten lå som et nydelig teppe over landskapet, jeg bestemte meg på dagen at jeg ville gå ut på kvelde etter mørkets frembrudd. klokken 19 gikk jeg opp i lia for å tenne bål, der satt i to timer mutters alene og koste meg foran bålet.

 

Kl 21 kom en kammerat opp og vi gikk en lang natttur innover i heia. Været var klart og terrenget var nydelig dunkelt i det blålige nattlyset. Trærne med rimfrosten så ut som figurer fra eventyrene til Asbjørnsen og Mo, og de eneste lydene vi hørte var de som naturlig hørte til i skogen. Litt små nifst var det jo, men befriende deilig. Turen gikk i mitt nærområde i heiene mellom Lyngdal(Rom) og Kvås i Vest- Agder. Det er den fineste turen jeg har vært på, sansene skjerpes når en er ute i natta. Nattvandring kan virkelig anbefales, men det er viktig å være kjent i området for ting ser ganske anderledes ut i mørket.

[Kaja]

Jeg hadde planer om det samme. Sola snur jo rundt den 21. desember, men da lå regnet tungt over Bodø og det var bare å glemme friluftsliv å gi seg julestria i hende.

Men så kom kvelden som var stjerneklar og nesten fullmåne. Min bror kikket på meg og lurte på om vi skulle dra ut å overnatte under himmelen.

Som sagt så gjort. Vi fant frem soveposer og ryggsekker og et ekstra pledd til meg. En god kvelds ble inntatt hjemme hos far og mor før vi gikk til skogs.

Vi fant raskt ut at bekkene rant fint, snøen dekte bakken med en halv centimeter og temperaturen var like under null. Det var perfekt !

Den første furua vi fant ble forkastet. Den neste lå litt lengre opp. Det var jevnt og fint underlag og utsikten var over hele dalen. Her fant vi frem det vi kunne oppdrive av ved, både furu og tørbjørk kom til nytte. Vi fant også en hel tyrirot som kom i fyr etterhvert og den holdt stand til morgenen etter.

Om morgenen våkenet vi da det var blitt lyst. Å våkne i soveposen og se utover dalen og vite at her var det godt å være var en flott følelse. Vi hadde ikke med oss mat eller drikke. Dermed ble det en kopp varmt vann på morgenkvisten. Etter noen betrakninger om utstyr ,Lars Monsen, livet og naturen gikk vi ned igjen til mor og far. De satt og spiste frokost.

Moralen er :

Så fint å vite at er det regn før jul kan det bli stjerneklart i jula !