Gå til innhold
  • Bli medlem

tips till en som redan gjort allt?


marmotta

Anbefalte innlegg

Börjar så smått fundera på nästa års turer. Liksom iår hade jag tänkt göra tre turer,

1) en sydeuropeisk förommartur andra halvan av juni och en bit in i juli;

2) en fjälltur kring månadsskiftet juli-augusti (men kanske inte om förhållandena är som iår)

3) En sydeuropeisk sensommartur slutet av augusti, början av september

På alla turerna är det tänkt att tältet ska dominera övernattningarna; på en fjälltur

ska det vara tält varje natt, även om det råkade bli en obemannad stugnatt senast.

Det är förstås 2) jag tänker på här. När det gäller Sydnorge har jag gjort det mesta, verkar det:

http://www.huthyfs.com/nortrek.html

Egentligen fattas väl bara Hardangervidda, det skulle då vara västra delen,

(börja i Finse eller på Haukeliseter)

men hur intressant är den

i jämförelse med ex.vis Skarvheimen och Dovre?

Annars funderar jag på om jag skulle göra en nordlig tur för första gången på 10 år. Den enda jag gjort

var i Saltfjellet/Sulis, 14 dagar, varav 5 i Sverige (min längsta sydnorska tur varade 13 dagar):

http://www.huthyfs.com/salten.html

Till det jag funderat på hör en tur som skulle börja i svenska Vindelfjällen, gå

över gränsen och upp genom Ranafjellene (hur vackert är det?)

Saltfjellet, och sen nån ny variant genom Sultitjelmafjellene upp åtminstone till Padjelanta och tillbaka in i Norge

på någon variant. Nån som gjort liknande och har bra förslag?

Ännu en variant vore Narvikfjellene eller Indre Troms (norr om hela Sverige!). Jag är väl fortfarande (63 år gammal)

rustad för det mesta utom kanske vad - blev lite mycket sådant 98 och nu senast i Reinheimen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Otto Støver

Ja du har jo gått en del, så det er jo vanskelig å foreslå noe som overgår det. Men jeg ble ganske facinert av Okstindene som jeg gikk i sommer.

Du kan jo starte på mellomriksveien til Hattfjelldal og gå nordover. Da får du først Okstindene og siden Rana fjellene i øst. Vi gikk der i påsken i år. Flotte hytter, særlig Virvass-hytta imponerte.

Videre vil det være flere alternativer. Jeg vil anbefale vestover og komme til Storglomvatn og gå over Svartisen til Tåkeheimen, men den er litt værutsatt så det bør være brukbar værmelding hvis det skal gjennomføres. Tror også du bør ha med deg stegjern eller kraftige isbrodder for turen over isen. Hvis du følger ruten som er angitt fra Holmvassdammen er den uten sprekker. Jeg har gått der om vinteren.

Hvis været er dårligere kan du jo trekke nærmere Sverige, det bruker jo å være et værskille omentrent på grensen. Da kan du passere Sulis og besøke den nye Sorjus-hytta og rusle til Staloloukta og videre sørover til Tarradalen. Den skal jo være fordig og grei. (Har bare gått der om vinteren, for jeg har hund og det er forbudt for hunder i svenske nasjonalparker etter 1/5.)

Et siste forslag fra meg er den nye grensestien mellom norge og sverige ved Tysfjord. se http://www.gellivare.se/templates/Page____573.aspx Jeg og kona gikk deler av denne stien i fjor, og det var greit lettgådd gressbakke og flate berg det meste. Ikke så mye stein.

Et lite tips til slutt. Skaff deg det siste Saltfjellkartet dersom du ikke har det. Det er fantastisk bra, gir god oversikt og samtidig gode detaljer. Det er i 1:75000

God tur. Hilsen Otto

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentligen fattas väl bara Hardangervidda, det skulle då vara västra delen,

(börja i Finse eller på Haukeliseter)

men hur intressant är den

i jämförelse med ex.vis Skarvheimen och Dovre?

Jeg ble imponert over naturen i Skarvheimen i fjor da jeg gikk gjennom Kyrkjedøri og langs Lordehytta. Det er skikkelig høyfjellsstemning. Dovrefjell husker jeg som litt mer grønt, men også vakkert. Du vet kanskje at du har sjans å treffe moskus der? Dividalen i indre-Troms er også fin. Ta med fiskestang der. Saltfjellet kan også være interessant. Jeg har bare vært der på fisketur og følgt elvdalene, men det går også an å gå langs Svartisen (se en annen tråd på forumet).

Hvis du vil se en hel annen type natyr, kunne du prøvd en tur i Femundsmarka. Der er det reinsdyrmose som dominerender. Det gjør landskapet veldig spesielt. Men det er ikke så spektalulært som høyfjellet. Det kan lønne seg å gå utenom myggsesongen.

Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du har jo gått en del, så det er jo vanskelig å foreslå noe som overgår det. Men jeg ble ganske facinert av Okstindene som jeg gikk i sommer.

Du kan jo starte på mellomriksveien til Hattfjelldal og gå nordover. Da får du først Okstindene og siden Rana fjellene i øst. Vi gikk der i påsken i år. Flotte hytter, særlig Virvass-hytta imponerte.

Videre vil det være flere alternativer. Jeg vil anbefale vestover og komme til Storglomvatn og gå over Svartisen til Tåkeheimen, men den er litt værutsatt så det bør være brukbar værmelding hvis det skal gjennomføres. Tror også du bør ha med deg stegjern eller kraftige isbrodder for turen over isen. Hvis du følger ruten som er angitt fra Holmvassdammen er den uten sprekker. Jeg har gått der om vinteren.

Hvis været er dårligere kan du jo trekke nærmere Sverige, det bruker jo å være et værskille omentrent på grensen. Da kan du passere Sulis og besøke den nye Sorjus-hytta og rusle til Staloloukta og videre sørover til Tarradalen. Den skal jo være fordig og grei. (Har bare gått der om vinteren, for jeg har hund og det er forbudt for hunder i svenske nasjonalparker etter 1/5.)

Et siste forslag fra meg er den nye grensestien mellom norge og sverige ved Tysfjord. se http://www.gellivare.se/templates/Page____573.aspx Jeg og kona gikk deler av denne stien i fjor, og det var greit lettgådd gressbakke og flate berg det meste. Ikke så mye stein.

Et lite tips til slutt. Skaff deg det siste Saltfjellkartet dersom du ikke har det. Det er fantastisk bra, gir god oversikt og samtidig gode detaljer. Det er i 1:75000

God tur. Hilsen Otto

Hjärtligt tack för svaret. Okstindan gränsar förstås till Artfjället i Sverige, som jag vet att många hyllar, för bl a floran. Så en variant vore ju Artfjället-Okstindan-Rana-Saltfjellet.

Den nye Sorjushytta - är det i Norge eller Sverige? Vad jag vet har den svenska stugan (Konsul Perssons stuga) varit i eländigt skick i många år.

Att gå up från Mavas, via Muorkihytta, Pieskehaure etc. upp mot Staloluokta var min plan 1998, men jag vände vid det breda vadet och bestämde mig för att dra tillbaka till Norge. En del av min utrustning höll på att falla sönder, minns att jag fick köpa nya byxor på Berg Sport i Bodø och laga skorna hos stadens skomakare.

Tarradalen har jag också tänkt på, men via det "inre" Padjelanta så att jag landar en bit upp i dalen, ty flera dagar i skogen är inte så lockande.

Jag vill minnas att man följer en älv som heter Hadditjåkkå och förbi Råvvejaure och vidare österut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Støver
Den nye Sorjushytta - är det i Norge eller Sverige? Vad jag vet har den svenska stugan (Konsul Perssons stuga) varit i eländigt skick i många år.

Att gå up från Mavas, via Muorkihytta, Pieskehaure etc. upp mot Staloluokta var min plan 1998, men jag vände vid det breda vadet och bestämde mig för att dra tillbaka till Norge. En del av min utrustning höll på att falla sönder, minns att jag fick köpa nya byxor på Berg Sport i Bodø och laga skorna hos stadens skomakare.

Tarradalen har jag också tänkt på, men via det "inre" Padjelanta så att jag landar en bit upp i dalen, ty flera dagar i skogen är inte så lockande.

Jag vill minnas att man följer en älv som heter Hadditjåkkå och förbi Råvvejaure och vidare österut.

Det er vel feil å kalle Sorjushytta for den nye" Sorjushytta, for den er jo oppbygd på nøyaktig samme sted som den forrige som ble tatt av stormen Narve. Den er i Norge. Den svenske sorjushytta var i elendig forfatning for fem år siden, men for tre år siden var den i ganske brukbar stand. To avdelinger med ovn i hver,og litt enkel kjøkken-utrustning og madrasser. Ok egentlig.

For å komme til Råvvejaure tar du jo rett sør ved Staddastuene og følger dalen til du svinger inn ved reinvokterstuen der. Gikk der og husker dalen som slak og grei. Ingen steiner og vanskelig terreng virket det som. (jeg gikk som du forstår på vinteren)

For mange år siden gikk jeg fra Staloloukta og ned til Kvikkjokk og jeg brukte ikke mer enn en overnatting i dalen. Mener vi passerte Tuottar og overnattet på Tarraluopal og Tarrekaisestugan, men det var på vinteren med hund og pulk.

Jeg har planer om å gå turen Sulis - Kvikkjokk - Staloluokta og retur trolig via Sorjus i midten av april. og hvis du vil kan jeg opplyse om hytter og forholdene generellt. Turen går via Muorki Pieskihaure Vaimok og kommer ned langt ned i Tarradalen. Har tidligere gått motsatt vei for lenge siden. Hvis du ikke ønsker å ha en lang vanding i skogfylte Tarradalen er jo denne ruten et mulig alternativ.

Ellers er både Berg Sport og skomaker i Bodø blitt huistorie dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra Abisko og inn i Narvikfjellene i sommer. fulgte i hovedsak merket løype til Hellemobotn ( der Norge er smalest ). Videre inn i Sverige igjen, og gjennom Padjelanta nasjonalpark.

Nå har jeg vandret i de aller fleste turområdene i Norge, og det er ikke tvil om at Narvikfjellene er blant favorittene! Se gjerne bilder på http://langtur.blogspot.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Marmotta,

Trenger du tips i Alpene også? Eller kun for Norge.

Hittills har jag väl gått 300 etapper i Alperna, se

http://www.huthyfs.com

så jag får numera anstränga mig att hitta på nytt, där också!

Jag skrev just idag en resumé över mina turer i Västalperna, se Vandringsområden en bit ned på sidan.

Tanken är vl att den ena sydeuropeiska turen ska gå i Pyreneerna och den andra i Alperna.

Blir den senare på sensommaren kan Östalperna bli aktuella, där har jag inte varit sen 1994!

Tips är alltid välkomna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil til öst-alpene igjen er det visst et par flotte områder du ikke har vært i enda: Texel-gruppen og Stelvio nasjonalpark. Jeg ser du foretrekker flerdags turer med telt eventuelt via forholdsvis höye pass.

Texel-gruppen er et ganske lite område. En av de mest kjente langdistanserutene (husker dessverre ikke nummeret) går öst - vest gjennom den nordligste delen over Eisjöchl-passet. På nordsiden har du den enorme muren som dannes av grensekammen. På sydsiden av grensen nesten brefri, mens nordsiden er vinterverden. Et fint sted å starte er Pfelders / Plan. Fryktelig turistisk, men man kan jo komme seg raskt videre. Fin vei innover dalen mot vest. Man kan så velge om man går over Eisjöchll-passet via en gammel militærvei / sti eller tar av mot sydvest mot det sentrale 'bassenget' i selve Texel-gruppen. Dessverre er visst veien ut av dette bassenget på nordsiden ganske krevende. Denne kjenner jeg ikke selv. På sydsiden er det kjempeutsikt ned i Val Venosta og på Merano. Her er det ogå greit å komme seg ned via god sti.

Stelvio er helt annerledes. Stort område med en italiensk og en tyskspråklig (og kulturell) side. Særlig den nordöstlge delen gir mulighet til en (kortere) flerdagstur uten kryssing av bre.

Ruten vestfra (omvendt kan selvsagt også) fra Solda: Hvis været er pent er det verdt en ekstra halv dag opp til Düsseldorfer-hytta (brukbar lunsjmeny der, men masse folk i helgene) ved Solda bare for å se Ortler, Königsspitze of Monte Zebru fra sin (etter min mening) aller peneste side. Ellers er ruten opp til Schaubachhytta og videre opp til Madritschscharte. Herfra har du fin utsikt mot öst mot hele ryggen fra Zufrittspitze til Monte Cevedale. Fremdeles mange fine breer å se. Mot vest ser du rett mot Königsspitze. Fra passet er det eventuelt en fin liten avstikker opp til Schöntaufspitze 200 meter höyere via en ypperlig spasersti. Herfra ser du også store deler av grensekammen i nord med bl.a. ötztaler-alpene og Texelgruppen. Ned til Martelldalen er det greiest å gå via Zufallhytta. Da mister du ikke så mye höyde. Fra denne kan du videre neste dag. Mulighet 1 er over Sallentjoch til Dorigoni-hytta. Temmelig slitsomt stykke opp ca. 400 meter underveis til passet, men helt greit. Fra Dorigoni kan du komme deg ned til vei igjen. vet ikke hvordan det er med muligheter til busstransport i området. Mulighet 2 (i steden for til Dorigoni) er over til Grünzee i Ultental og defra ned i Ultental selv. Denne ruten har jeg ikke gått selv, så jeg vet ikke hvor vanskelig passet er. I Martelldalen er det også mulg å bygge inn en ekstra dagstur. F.eks er det fine lette turer opp til Kalfanwand eller Vordere Rotspitze: begge har flott utsikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tack för tips. Stelvio känner jag bara till den västra sidan av; gick från Tonalepasset över Gavia och vidare norrut öster om vägen.

Minns inte så mycket detaljer; turen gick sedan vidare genom Bormio, de båda Val Viola (Italien och Schweiz), över Berninapasset och till Val Malenco, och vidare över till Schweiz. Övergången från Chiareggio till Maloja var mycket fin.

Hela västra Sydtyrolen som du beskriver är en vit fläck för mig; samma gäller Gran Paradiso - annars har jag nog gjort det mesta

i Italien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite tips til slutt. Skaff deg det siste Saltfjellkartet dersom du ikke har det. Det er fantastisk bra, gir god oversikt og samtidig gode detaljer. Det er i 1:75000

God tur. Hilsen Otto

Vem ger ut den kartan? Ugland IT? Nordland fylke? jag ska kolla om ngra dar om Kartbutiken i Stockholm har den, annars får jag väl beställa från bokhandeln i Bodø, var det Libris den hette? Den gamla är ju den där trista nedfotograferade sorten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Støver

Vem ger ut den kartan? Ugland IT? Nordland fylke? jag ska kolla om ngra dar om Kartbutiken i Stockholm har den, annars får jag väl beställa från bokhandeln i Bodø, var det Libris den hette? Den gamla är ju den där trista nedfotograferade sorten.

Jeg tror du kan skaffe det på DNT Oslo og Omegn eller BOT.no i Bodø. Kartene er et samarbeid mellom BOT og Salten friluftsråd og Nordland Fylke. Det dekker hele 19 blad i 50000-serien, og gir som jeg skrev en fantastisk god oversikt samt bra detaljnøyaktighet.

En ting dette kartet hadde markering for som jeg aldri har sett før, er inntakspunktene for vannkraft. Det kan være greit å vite dersom en elv er stor og vanskelig å krysse. Da kan man jo bare komme seg på nedsiden av inntaket, så er det sikkert greit å komme over.

Et annet greit hjelpemiddel til å sjekke forholdene er denne siden http://www.friluftskart.salten.no/ Når du går inn i kartet finner du beskrivelse av de enkelte rutene, og god informasjon om hytter og koier. Ja de fleste kommer opp med bilder også. Jeg vet jo at du ikke tar inn på så mange hytter, men noen av koiene er riktig så sjarmerende, særlig Statskog sine åpne buer som Staupådalskoia og Neverneskoia. Link til den ene her http://www.friluftskart.salten.no//pdf/hytter/Staupadalen.pdf

Hilsen Otto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tack för tips. Stelvio känner jag bara till den västra sidan av; gick från Tonalepasset över Gavia och vidare norrut öster om vägen.

Minns inte så mycket detaljer; turen gick sedan vidare genom Bormio, de båda Val Viola (Italien och Schweiz), över Berninapasset och till Val Malenco, och vidare över till Schweiz. Övergången från Chiareggio till Maloja var mycket fin.

Hela västra Sydtyrolen som du beskriver är en vit fläck för mig; samma gäller Gran Paradiso - annars har jag nog gjort det mesta

i Italien.

Da har du igjen to av de fineste områdene :arrow:

Jeg var i Gran Paradiso i 2003 og lurer på en tur tilbake i år. Fra Rifugio Bezzi i vest over to pass til Col Nivole er en flott og grei tur. Hvis du vil ha en relativ kort runde kan du fra Nivole f.eks dra nordover via Pont og tilbake i en runde mot vest igjen via et annet pass. Passene er temmelig höye: 3000+. En annen mulighet er å fra Nivole dra videre östover på sydsiden av hovedkammen. Denne ruten har jeg ikke gått selv, men jeg regner med at dette er temmelig mennesketomt. Veldig mye i området konsentrerer seg rundt Gran Paradiso selv. Ellers tenker jeg selv på en tur på nordsiden av Aosta-dalen, d.v.s. utenfor Gran Paradiso. Her er det fine stier (i fölge kartet) fra Valpelline i vest og over de neste sydgående fjellkammene. Det förste stykket er sikkert rolig. Valpelline er, med unntak av det helt nordöstligste stykket med Dent d'Herens , lite besökt. Utsikten mot nord mot Monte Rosa er visst flott fra flere av disse kammene.

Jeg kjenner ellers den siden av Stelvio du snakker om ganske godt. Var der i 2004 og igjen i år. Fra Tonale over Gavia har jeg selv kun kjört. Temmelig mye stigning. Ulempen med Stelvio er at det visst ikke er noen lette muligheter (uten bre) fra vest til öst. Jeg vet om en mulig rute, men tok ikke sjansen på den i sommer. Kunne ikke se fra avstand om det var skikkelig klatring eller ikke. Ell;ers er det også pent rundt Stelvio-passet selv, men der er det mer turister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om Aostadalens Alta Via 1:

http://www.huthyfs.com/piaogal/piaoindex.html

och

http://www.huthyfs.com/westtrek.html

F ö har jag nu också lagt in min sista(?) översikt över europeiska vandringsområden, Italienska Östalperna.

Nackdelen med Gran Paradiso (som nog ska besökas SENT på säsongen) är att det är tältförbud, utom på campingplatser nere i dalarna. Turen 2004, från Bourg d'Oisans, ledde efter 21 dagar fram till Creseole Reale så jag har

iaf sett topparna söderifrån.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

De senaste dagarna har jag plockat fram och studerat kartor över fjällen och Östalperna. Om jag klarar förbindelsen

till Ammarnäs (jag tycker inte om att beställa resor långt i förväg) skulle jag gå över Ammarfjället och vidare mot Norge, antingen Okstindan via Artfjället eller Ranafjellene på en rutt rakt norrut från Ammarfjället.

I Alperna har jag konstaterat att Texelgruppen är en naturpark och i sådana är det så gott som säkert tältförbud, vilket är en avgörande begränsning. Det såg annars frestande ut att börja en tur i Sterzing upp dit.

Jag funderar iaf på att gå in från Sydtyrolen till Müstairdalen i Schweiz, därifrån genom Stelvio

(utan övernattning - tältförbud även där) mot Livigno, åter in i Schweiz och vidare mot Valmalenco där jag var senast 1991.

Här finns många alternativ. Ett annat, söder om Valtellina, är Le Orobie, Bergamos alper, där jag var 1992 och vars nordsida jag inte utforskat. Här är man beroende av övernattning i det fria; jag har träffat på tältare där, så jag tror det

inte är några bekymmer.

Detta skulle bli en sensommartur, slutet av augusti, början av september. Andra östalpina områden jag har funderat på är

Pfunderer Höhenweg i Sydtyrolen, österut från Sterzing mot Bruneck, eller Catena dei Lagorai, möjligen avslutat med några stugdagar i Dolomiterna. Mycket Italien.

Återstår sommarens första turer, i Västalperna eller Pyreneerna. Det tar mycket längre tid att hitta på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.