Drømmedag i Hurrungane!

[morten]

Etter en vinter med ingenting anna enn småturer bestemte vi oss litt småspontant på fredagen for å reise vestover i helga etter først å ha lurt litt på Rondane, men metereologene mente at vest var best (akkurat som en typisk vrangforestilt bergenser e.l.).

Vekkerklokka 04.00, hat å stå opp. Over Filefjell i stummørke på isete veier. Trøtte og slitne ved fergekai på Fodnes. Inn mot Sogndal ved soloppgang. Hafslo-Gaupne-Skjolden. Kjente steder, men aldri i februar.

En smal stripe var brøytet fra Fortun opp mot Turtagrø og forutseende hadde vi en snøskuffe i bilen for å lage en flott bilplass oppe ved parkeringen.

Halv elleve ca, uten å ha stresset hadde vi pakket om og gjort oss klare. Sola hadde akkurat frigitt Turtagrø fra skyggenes dal og det var nydelig og være ute. Temperaturen gikk med en gang fra bikkjekaldt til bare kaldt.

Det hadde tydeligvis snødd for en 20 cm puddersnø lå på bakken og gjorde eventyrstemningen komplett.

Vi ruslet rolig mot Dyrhaugsryggen, Julia med feller, jeg uten (etterhvert ble jeg da også mest sliten )
Dette var en kombinert foto- og kosetur, bl.a. for å teste ut nytt kamerautstyr. Etter å ha fotografert med lysbildefilm i analoge kameraer de seneste årene var dette første riktige fjellturen for å prøve ut nytt digitalt fotoutstyr. Ett kompakt kamera og et D-SLR.

D-SLR'en spilte oss et puss. Den likte ikke kulda og skuffet oss stort på turen. Heldigvis holdt kompaktkameraet fra start til mål.

Det var en herlig opplevelse å rusle her på denne tiden. En helt ny opplevelse for meg. Skagastølsryggen pudret med nysnø og badet i sollys. Vinden evt. i kombinasjon med lite snø gjorde at deler av stigningene var litt steinete, men det var greit å finne en vei opp. Nysnøen dekket også over en del steiner som skiene siden fant, med en klekkelig ripe som resultat.

Kulda gjorde at vi var i gang hele tiden, enten med å gå eller ta bilder. I sola var det levelig, men når vi havnet i skyggen begynte det fort å bite i nesa.

To utrente kontorrotter som oss merket kjøret på slutten. Svetten rant og vannflaska frøys fortere enn jeg hadde forestilt meg slik at vi ikke fikk etterfylt væske.

Oppe på den markerte stupkanten på vel 2000 moh før selve Dyrhaugseggen drar seg til var vi begge utmattet. Jeg ville likevel utforske litt i retning Dyrhaugstinden. Litt bortetter eggen kom jeg, men fant fort ut at her ville jeg ikke gå alene uten stegjern og sikring. Hadde følelsen at snøen lå klar til å skli ut å rase nedover mot Ringsdalen. Men flott var det.

Sen start, rolig tempo og mange fotostops gjorde at sola allerede begynte å bli lav. Et vanvittig lys satte inn. Vi frøs og tok noen bilder og ergret oss over gromkameraet som ikke ville virke. Til slutt hadde vi fått nok og Julia var engstelig for ikke å komme seg ned i tide (les før mørket), så vi droppet fotograferingen og gikk glipp av det siste spektakulære lyset. Dvs. vi gikke ikke glipp av det, men fotolinsa gjorde det.

Solnedangen over Hurrungane og den påfølgende blåtimen var bare helt enestående.

Det gikk ikke så fort med oss nedover og det Julia ville unngå (mørkekjøring) fikk vi til gangs. Vi tok en annen vei nedover som etterhvert ble litt vel bratt. Etter nøye å ha vurdert rasfaren og helningsvinkelen tok vi sjansen og skrådde ned den slakeste linja i 30 cm. puddersnø mens månen tegnet svake skygger på snøen.

Nede ved bilen var tærne mine så forfrosne og skuffelsen over gromkameraet så stor at vi pakket teltet (som vi slo opp før vi gikk) og reiste hjem. Nå, mer enn 24 timer senere er tærne i den ene foten fortsatt stive og nummne.

Bilder fra turen på www.etojm.com/dir

[coni]

flotte bilder!!

ser ut som om det er lite snø. håper det blir mer før vårtursesongen starter.

[Torgeir]

Ser ut som en herlig dag, ja... Flotte bilder. Likte spesielt bilde nr. 11 i serien, med teksten "Morten nyter utsikten mot Skagasøltsryggen". Ser ut som du står i løse lufta