Atomsilda Skrevet 5. november 2007 Skrevet 5. november 2007 Lysten på tur er alltid tilstede og sjekking av værmeldinger ble hyppig gjort i forrige uke. Da det så ut som om det skulle bli store muligheter for godt vær på søndag ble avgjørelsen tatt. Dyrhaugsryggen skulle bestiges! Askogvoll kunne ikke være med, men det kunne Mayhassen! Hurrungane var et ukjent område for han og jeg synes det var topp å få med han inn i dette fantastiske fjellområde. Dyrhaugsryggen har stått på lista over topper jeg skulle besøke, men det ble lovlig seint før det ble en realitet. Topptur i november! Tøffe saker tenkte jeg. Jeg var på fortoppen i 1989 og hadde dengang ikke i mine villeste fantasier trodd jeg skulle gå videre på denne kvasse ryggen! Vi kjørte mot Sognefjellet og var overrasket da veien var åpen da vi kom. Dette ga oss ca. 45min tidligere avgang fra Turtagrø. Været var helt topp, fullstendig vindstille og klarvær. Vi la i vei fra Turtagrø kl. 08.10. Vi tok peiling rett på ryggen etter vi hadde krysset broa over elva. Greie forhold til å begynne med og ikke altfor mye snø. Etterhvert ble det mye verre. Kjerr og isbelagte steiner under snøen gjorde det ekkelt å gå. Jeg var jo spent om jeg ville klare å holde et tempo som var akseptabelt for en råtass som Mayhassen. Jeg gjorde det jeg kunne for å holde farten oppe og vi svettet som griser opp de første bakkene. "Heldigvis" sliter Mayhassen med et kne som er litt vondt,-noe han måtte ta hensyn til. Dette bremset han noe og han holdt vel "søndagsturtempo" regner jeg med. Han kunne vel parkert meg når som helst uansett! Han er jo nesten 25 år yngre så det skulle jo bare mangle! Steinene var glatte og det var tungt å gå helt til vi kom opp i 1900 meters høyde. Vi sleit oss opp de ca 1200 høydemeterne og sto på fortoppen etter ca. 3 timer. Vi hadde gått i skyggen hele tiden, men nå møtte vi solen og et fantastisk skue utover Hurrungane. Mayhassen ble imponert og formelig siklet da han så over på Skagastølstindene og videre utover Dyrhaugstindene. Konsistensen på snøen var nå en helt annen. Vi kan sammenligne det med veggene i en frysebooks. Vi tok på oss stegjern og fikk fram isøksa. Jeg hadde på forhånd hørt at Dyrhaugsryggen hadde flere luftige og spenstige passasjer og da jeg så videre bortover ryggen, må jeg si at jeg trodde det ville bli litt for tøft for meg. Det var fortsatt vindstille og optimale forhold denne dagen for nettopp en slik ryggtravers på vinterstid. Mayhassen likte seg godt og vi la i vei mot første toppen....Stegjerna satt som lim og vi følte oss rimelig trygge og komfortable med disse. Hadde nok hatt store problemer å klare turen uten disse. Vi kunne ikke slappe av for mye fordi vi ville helt tilbake før det ble mørkt. Det ble mye artig klyving over ryggen og jeg følte jeg mestret forholdene og at jeg hadde kontroll. Det var meget luftig og smalt enkelte partier da vi omtrent hele tiden fulgte toppeggen. Dette må jeg si var den spenstigste turen jeg har vært på! Innrømmer at jeg var redd et par ganger. Mange punkter var utfordrende og meget luftige. På en plass der Mayhassen hoppet ned fra en steinblokk datt termosen ut av lomma på sekken og forsvant ned i stupet mot Skagastølsdalen. Kast i kast nedover og ble borte i en bresprekk.... Vi ville ikke ut den veien.... Vi fortsatte og og jeg måtte jo følge Mayhassen...Da vi sto på Søre Dyrhaugstind (2072 m) hadde vi brukt ca. 5 timer, ble det kun en kort pause med fotografering og litt prat angående Berges skard og over til Nørdre Midtmaradalstind. Mayhassen hadde nok lyst til å prøve seg videre, men der var jeg klar! Ikke idag. Det ville blitt for spenstig på denne korte dagen i november. Jeg synes uansett det hadde vært spensitg nok og vi skulle jo tilbake over den samme luftige ryggen. Mayhassen valser vel over disse toppene i en fei seinere tenker jeg. Må si det at kona mi var engstelig og hadde nok helst sett at jeg holdt meg vekk fra tøffe tinder på denne årstida. Hun ringte da vi var midt på ryggen og lurte på hvordan det gikk. Hun mener vi er gale...og det er vi jo selvfølgelig. En ravn fulgte oss et stykke på veien tilbake og ventet kanskje på en godbit.... Mange plasser med klyving skulle jeg ønske jeg hadde noe lengre bein. Mayhassen har en fordel her. Man får klare seg som best med de man har. Vi begge storkoste oss på turen og det var nok en anderledes og fin opplevelse også for Mayhassen. Måtte forøvrig tre ganger opp på varden på Store Dyrhaugstind pga fotografering! Der var det rimelig luftig ja. Fikk en vanvittig godfølelse da jeg igjen sto på fortoppen og kunne se meg tilbake. Vi hadde vært konger på Dyrhaugryggen idag!! En av grunnene til at jeg elsker disse turene er at jeg da virkelig føler at jeg lever!! En meget lærerik opplevelse og jeg hadde iallefall en god følelse av mestring! Når jeg har klart dette, kan jeg klare ganske mye blant toppene i Jotunheimen. Takker Mayhassen for en kjempefin tur og godt samarbeid. Håper på en tur sammen en annen gang. Prosjektet sitt for han derimot drive med alene tror jeg! Han har et gir, evner og en gnist få andre har. Vi kom tilbake til bilen etter ca. 9t30m og det begynte å bli mørkt. En burger på Lom fikk nå tennene til å løpe i vann. Kanskje blir det flere turer før jul... : Vis rapporten i Turkartet Vis større kart Siter
eaa Skrevet 5. november 2007 Skrevet 5. november 2007 Godt gjennomført! Lite snø på ryggen ennå ser det ut til. Mye rim og is ja, men var ura lite igjenføket og noenlunde oversiktlig å gå i fortsatt? Var det mer snø på den søndre delen av ryggen enn lenger nord? Da vi gikk der senhøstes var det tydelig forskjell på det (https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6639). Lekkert med daltåka og tindene som rager under høstsola! Takker for flott rapport - må si du er aktiv på ettersesongen. Bildet "Klyving tilbake opp mot Midtre Dyrhaugstind", er ikke det oppatt til Store? (trig'n like bakenfor) Siter
Mayhassen Skrevet 5. november 2007 Skrevet 5. november 2007 Kongetur detta! Veit hvertfall at jeg skal tilbake til Hurrungane, kanskje litt før enn planlagt Fikk slengt sammen et album her i farta: http://www.mineturer.net/jotunheimen/2007/bilder/dyrhaugsryggen/ Siter
Mayhassen Skrevet 5. november 2007 Skrevet 5. november 2007 Godt gjennomført! Lite snø på ryggen ennå ser det ut til. Mye rim og is ja, men var ura lite igjenføket og noenlunde oversiktlig å gå i fortsatt? Var det mer snø på den søndre delen av ryggen enn lenger nord? Var fint over 2000m, under der var det guffent med mange snublefeller, isbelagte steiner, løs snø som skjulte mye. Lekkert med daltåka og tindene som rager under høstsola! ... Bildet "Klyving tilbake opp mot Midtre Dyrhaugstind", er ikke det oppatt til Store? (trig'n like bakenfor) Sjeldent jeg har sett fjellet så pent, ikke det at jeg har sett det så mange ganger, men fint vart det ja og det er nok riktig at det er Store. Siter
Atomsilda Skrevet 5. november 2007 Forfatter Skrevet 5. november 2007 Du har selvfølgelig helt rett!! Legger ved ytterligere bilder fra turen. Disse viser kanskje snøforholdene godt oppover ryggen. Det ble fint fotolys etterhvert!! Siter
eaa Skrevet 5. november 2007 Skrevet 5. november 2007 Fikk slengt sammen et album her i farta: http://www.mineturer.net/jotunheimen/2007/bilder/dyrhaugsryggen/ Fy f... for lys dere hadde da mann! Gjett om det klør i fotofingeren når jeg ser dette. Og du fikk mye bra ut av det også - takker så mye, vel anvendt tid å se igjennom dette! Mine favoritter her: Vi blir små i disse omgivelsene ..virkelig små På vei ned Ned i skyene Siter
Mayhassen Skrevet 6. november 2007 Skrevet 6. november 2007 Kan tenke meg at du ble misunnelig der ja Er enig i favorittene dine, likte dem godt jeg også. Det kan hende noe av dette albumet havner på veggen På en plass der Mayhassen hoppet ned fra en steinblokk datt termosen ut av lomma på sekken og forsvant ned i stupet mot Skagastølsdalen. Kast i kast nedover og ble borte i en bresprekk.... Shocked Vi ville ikke ut den veien.... Vi fortsatte og og jeg måtte jo følge Mayhassen... Siter
Nils Skrevet 6. november 2007 Skrevet 6. november 2007 Spenstig ja! November og de neste 2-3 månedene er det liksom ikke så mange som tenker på fottur i Hurrungane, men dere trår til. Er selvfølgelig ikke hvert år forholdene tillater sånne krumspring til fots, men allikevel, det begynner å bli barskt i høyfjellet når man skriver november. Korte dager og frisk luft, og kombinasjonen av snø oppå fjell gjør det til kunst å holde seg på beina til tider. Man er ganske avhengig av fint vær på denne tiden, noe dere i høyeste grad hadde. Bra treff der, noe som har gitt en mengde glimrende bilder! Å ha skydekket sånn langt under seg mens man balanserer på snødekte egger er helt herlig! Skjønner at dere følte dere som konger av Dyrhaugsryggen denne dagen! Siter
+PTG Skrevet 6. november 2007 Skrevet 6. november 2007 Ai ai, for en tur og for noen supre bilder Skikkelig bonus må det ha vært etter sommerens :evil:værturer ! Siter
Vidar Skrevet 7. november 2007 Skrevet 7. november 2007 Kongetur!!! Når godværet var i helgen tenkte jeg det måtte være noen som benyttet muligheten (særlig når folk vasser over Hestbrepigger i vær helgen før). Gjelder å bruke godværsvinduene sent på høsten (som jeg gjorde for 2 år siden https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3854&highlight=vidar ) Siter
Mayhassen Skrevet 8. november 2007 Skrevet 8. november 2007 Kongetur!!! Når godværet var i helgen tenkte jeg det måtte være noen som benyttet muligheten (særlig når folk vasser over Hestbrepigger i vær helgen før). Ikke noe å gråte over det, man lærer ikke fjellet og naturen og kjenne hvis man bare trasker i solskinn Man har mange bra opplevelser i dårlig vær også, og man lærer å sette pris på hver eneste lille solstråle Fantastiske bilder! TAKK! Bare hyggelig! Jeg skal love deg at gleden er på vår side Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.