En granittkoloss i regnskogen – min første 4K-topp

[snilen]

Et lengre arbeidsopphold i Kina gjorde at jeg måtte en tur ut av landet, og med Hong Kong som utgangspunkt var det flere muligheter for en utflukt til et ordentlig fjell. Jeg tenkte lenge på Taiwan, men en større papirmølle man måtte gjennom fristet ikke for en tur til Taiwans høyeste fjell. Dessuten ville det være greit å få en pause fra den kinesiske kulturen. Når Malaysia Airlines hadde rimelige flybilletter fra Hong Kong til Kota Kinabalu øst på Borneo var valget greit. Her ligger sørøstasias høyeste fjell sies det i reklamen. Det finnes høyere fjell innerst i Myanmar og på New Guinea, men det er uansett det høyeste fjellet mellom Himalaya og New Guinea vi snakker om.

Dag 1:

Fly Ningbo-HK-KK. Taxi til Rose Cabin, et overnattingssted 2 km fra inngangen til nasjonalparken. Kusken Adam loset meg frem i over 2 timer i kveldsmørket og var en aldeles hyggelig kar, som alle andre malayer jeg siden møtte der nede. Hva som møter en stakkar når man kommer ut av flyplassen i et fremmed land er så forskjellig, men her var det intet mas, ingen forsøk på å ta ågerpris, bare vennlige folk som hjalp meg frem.

Dag 2:

Morgenen var ganske vindfull, men det var klart på toppen en kort stund, slik at jeg fikk foreviget den fra verandaen på rommet mitt. Jeg hadde tenkt å rusle opp til parken og få ordnet papirmøllen der, men traff Emma og Jennifer fra England ved frokostbordet og slo følge med dem i bilen opp til parken. Der traff vi nederlenderen Joost, og sammen fikk vi med oss guiden Marius, en meget sympatisk liten mann. Vi ruslet så i fred og ro oppover fra ca 1800 moh til hytta Laban Rata på ca 3300 moh. Mer sto ikke på programmet den dagen, så vi tok det meget behagelig oppover. Det er kun 6 km opp til hytta, og ikke spesielt mye å finne på der. Hastigheten lå på ca 1 km/t i snitt. De engelske damene bidro til å holde farten nede, men det var i grunnen bare bra. Det er en del folk som må gi seg på denne toppen pga høyden, men mye kan forebygges ved å gå sakte, puste dypt og drikke ekstra mye. Underveis tenkte vi på de som tar denne turen som et løp. Skåla opp blir småtteri i forhold. Her skal det nemlig løpes fra 1800 moh opp til nesten 4100 moh og ned igjen. Årets vinner løp på 2 timer og 39 minutter. Vår guide Marius var heller ikke noen sinke med 3 timer og 20 minutter. Noen regnbyger hadde vi opp gjennom regnskogen, men det er jo ikke så rart når man drar på tur til Borneo i begynnelsen av regntiden. Etter en middagsbuffet på Laban Rata ble det en tidlig kveld. Det går historier om at det er grusomt dyrt på Laban Rata, men jeg kan ikke si meg enig. Overnatting: 69 ringgit, middag 33 ringgit, øl 10 ringgit. Multipliser prisene med 1,6 så får du det i NOK. Med tanke på at alt er ryggbåret 1500 høydemeter opp synes jeg ikke det var galt. Booking av overnatting på Laban Rata er obligatorisk for å få lov til å starte turen og bør gjøres i god tid på http://www.suterasanctuarylodges.com/ . Det kan også ordnes på stedet, men i høysesongen kan det være vrient.

Dag 3:

Opp klokken 02:45, avgang Laban Rata 03:00 med hodelykt. Sakte vandring opp i mørke, noe kødannelse den første bratte kilometeren etter avgang. Joost og jeg ga blaffen i guiden og damene og guiden og ruslet forbi mange opp den tilrettelagte traseen. Lenger opp er det bedre plass, og vi roet ned igjen, ingen grunn til å komme på toppen så altfor tidlig. Tilnærmet fullmåne gjorde at lyktene kunne slukkes så snart vi var gjennom et lite parti skog. Noe bratt var det opp de første svabergene, men greit å ta seg frem langs faste tau. Lengre opp var det ikke bruk for tauet, men det var jo greit å navigere etter. Noen få tåkedotter kom og gikk, men månen var hele tiden synlig, og bebyggelsen nede i lavlandet glitret i nattemørket. Joost og jeg gikk sakte oppover med mange småpauser og toppen ble nådd like før soloppgang. Helt klart var det ikke, men solen kom da etter hvert og varmet oss opp etter en heller kjølig vandring oppover. Det høyeste punktet heter av alle ting Low’s peak, men det er flere andre 4K-topper med primærfaktor langt over det mange 2K-samlere i Norge setter som nedre grense i nærheten. Flere av den så ut til å være ganske utfordrende å klatre. Som en alternativ rute ned finnes her verdens høyeste via ferrata. Mer om den på www.mountaintorq.com . Deler av ruten var synlig, det så temmelig luftig ut, men kunne gjennomføres av alle mellom 7 og 70 år i følge reklamen. Jeg takket her Marius og resten av gjengen for følget og ruslet alene ned gjennom regnskogen. Utrolig deilig å gå gjennom varm og stille regnskog etter noen uker med jobbing i en kinesisk by med bråk og forurensning.

Turen gikk nå videre til noen varme kilder, Poring hot springs, der jeg fikk badet i varmt svovelholdig vann fra jordens indre. Deretter dro jeg med minibuss til Kota Kinabalu, derfra noen minutter med båt til Manukan, en 2 kilometer lang øy utenfor Kota Kinabalu. Leide et helt hus på stranden for 320 ringgit/dag, meget god standard. Øya hadde anslagsvis 15 beboere og 20 gjester da jeg var der. Om dagen var det noe mer liv med dagsbesøkende. En utrolig deilig plass med fred og ro og ellers alt hva hjertet begjærer. Skjønner slettes ikke hvorfor jeg dro derfra hit til Kina og skal reise videre til kalde og mørke Norge om noen uker.

Ellers må jeg få tillegge at det malaysiske folket er et utrolig hyggelig, fredelig og imøtekommende folkeslag. Her lever ulike raser og religioner sammen i fred og fordragelighet. De hadde noen uroligheter rundt 1960, men det vil de helst ikke snakke om. De fleste snakker brukbart engelsk, og det er kurant å ta seg frem. Det kan høres spenstig ut å reise alene til Borneo, men det kan trygt anbefales. Jeg ble kjent med flere malayer, samt turister av ulike slag fra mange land. En god del ryggsekkturister preger området. Tarima kasih!

[Ole-Petter]

STILIG! Artig med slike glatte sva og formasjoner. Skulle jeg noengang tilfeldigvis(!) være i Malaysia skal jeg jammen ta denne turen!

Jeg har sett navnet ditt en rekke steder på en annen side på nettet, forresten, den med kommunetopper og slikt. Har selv begynt så smått å samle også dette. Så med både 2k-er, kommunetopper, fylkestopper, nasjonstopper og 4-k-er, skulle det være nok å finne på framover. Hva er det du prioriterer mest?

[Mayhassen]

STILIG ja! De eselørene var jo helt overlegne.

[snilen]

STILIG! Artig med slike glatte sva og formasjoner. Skulle jeg noengang tilfeldigvis(!) være i Malaysia skal jeg jammen ta denne turen!

Jeg har sett navnet ditt en rekke steder på en annen side på nettet, forresten, den med kommunetopper og slikt. Har selv begynt så smått å samle også dette. Så med både 2k-er, kommunetopper, fylkestopper, nasjonstopper og 4-k-er, skulle det være nok å finne på framover. Hva er det du prioriterer mest?

Jeg har som mål å bestige alle norske kommunetopper før jeg dør og før alle er sammenslått. Jeg har ikke hastverk, det tar nok noen år, og jeg vil ikke dø for tidlig. Fylkestoppene kommer av seg selv når man går på kommunetopper, og jeg samler ikke på hverken 4K og 2K-topper. Jeg foretrekker å kunne variere litt med både høye og lave fjell. Det var rent tilfeldig at Gunung Kinabalu ble min første 4K.

Ellers forsøker jeg å nå minst en ny nasjonstopp i året. Ingen har kommet rundt her tror jeg, men det er en kar som heter Ginge Fullen som har vært til topps i 154 land. Se http://www.gingefullen.com/projects.html . Nasjostopper byr ofte på vanskeligheter ut over det rent tekniske. Byråkratiet for å få lov til å gå opp på toppen er ofte en hindring. Har selv en bomtur til Vatikanstatens høyeste topp pga byråkrati.

[Lyngve]

Fin og nyttig rapport som jeg burde lest paa forhaand

Kom til Kota Kinabalu (fra Kuala Lumpur) idag ettermiddag. Dessverre viser det seg at Laban Rata hytta er fullbooket i 3 netter fremover (uten en bekreftet reservasjon faar man heller ikke permit).

Saa da er jeg "stuck" 2 netter i byen Kota Kinabalu, 1 natt i nasjonalpark hovedkvarteret, foer jeg den 30.okt kan gaa opp til Laban Rata hytten, og 31.okt til topps (forhaapentligvis i bra ver). Men Borneo har jo ogsaa mye annet aa by paa enn Kinabalu...

PS! AirAsia er mye billigere enn Malayasia Airlines. Kota Kinabalu kan naes baade fra Singapore, Kuala Lumpur, Penang, Johur Bahru, Manilla etc med AirAsia (til ca 1000-lappen). Saa hvis man av en eller annen grunn befinner seg i en av disse byene, saa dra til BORNEO og bestig Kinabalu !!!

[pb]

Ja dette fjellet er meget spesielt. Jeg var der (med yngstemann) i 2006.

Rapport og flere bilder: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/4000mtn/kinabalu.html

Petter

[snilen]

Lyngve:Det kan finnes et par andre muligheter om Laban Rata er fullbooket.

1) Restplasser, dvs folk som ikke møter opp.

2) Starte ved midnattstider og gå direkte til toppen uten overnatting - krever spesialtillatelse.

Jeg traff et par Malayer på Aconcagua sist vinter som hadde benyttet denne muligheten, vet ikke hvor lett tilgjengelig denne muligheten er for hvermansen.

[pb]

Problemet er at det er en lukket port der stien begynner,

jeg tror ikke de aapner foer klokken 0700. Imidlertid tror

jeg det er helt OK aa ta turen (med permit!!) som en dagstur,

du maa bare passere sjekkpunktet som ligger et stykke ovenfor

hytta foer en eller annen "cut-off time". Sjekk ut hva slags tidspunkt dette

er, jeg tror ikke Lyngve skulle ha noen problemer med aa rekke fram i tide, selv med

start klokken 0700. Man kan alltids avtale med guiden at man gaar ifra, bare

pass paa aa mote han igjen paa nedtur.. De gjoer et STORT poeng av at

man skal se soloppgangen fra toppen, men dette er SLETT ikke noedvendig..

Petter

[snilen]

Da jeg var der nærmest på datoen for ett år siden var det kontrollposter 2 steder, både ved starten og et stykke ovenfor Laban Rata på strategiske steder som nok kan være vrient å omgå.

På denne tiden av året har regntiden såvidt begynt og toppen er i regelen klar ved soloppgang og et par timer utover, mens den er dekket av skyer på dagtid. Det var i alle fall mine observasjoner og ganske typisk for mange tropiske fjell. Går du opp og ned på dagtid er sjansen for å ikke se noen ting på toppen ganske stor, så det er nok en god investering å sørge for å være på toppen ved soloppgangstid. Har du guiden for deg selv, ville jeg foreslå å starte seinere enn de fleste. Vanlig start er 03, men starter du 04 er det mer enn tidsnok, du bruker garantert ikke mer enn 2 timer opp, det er ca 800 greie høydemeter fra Laban Rata.

[Lyngve]

Naadde toppen idag tidlig (31.Okt), men dessverre var toppen dekket av skyer over ca 3800m saa det var nullsikt paa toppen (fikk ikke med oss soloppgang). Ankom dessuten toppen altfor tidlig (05.15), saa vi ble sittende der i en time i moerket, og i tett skydekke.

Forovrig takk for nyttig info baade fra Snilen og PB i deres turrapporter.

Har et innspill til PB's "how to get there":

The best and most flexible option is to take a taxi and agree on a pickup time the following day. In 2006, such a round-trip taxi cost 250 RM.

For den som ikke er villig (eller har raad) til aa chartre taxi som PB finnes det et minst like godt alternativ til en mye billigere pris. Ta "shared taxi" (go with the locals!!!!) fra den gamle busstasjonen midt i sentrum av Kota Kinnabalu. Der finnes det long distance-taxier (med gult tak) som kjoerer til bl.a. Ranau (via Kinabalu nasjonalpark HQ). Dette kostet meg kun 18 RM, og taxien ble fylt opp i loepet av 5 minutter !!!! (saa minst like fleksibelt som egen taxi og mye billigere....)

Hvorfor arrangere pickup-time? Det finnes en taxistand langs hovedveien (100 meter fra nasjonalpark HQ). Like ved er der ogsaa busstopp, og der gaar minst en buss per halvtime til Kota Kinabalu (10-15 RM), fra enten Sandakan eller Ranau. Da slipper man aa innrette seg etter "pickup-time". Selv valgte jeg aa dra i motsatt retning, til Sandakan som ligger ca 250 km unna nasjonalparken (5+ timer med buss) for aa bl.a se en orangutang-park. Busser mellom Kota Kinnabalu og Sandakan (med busstopp ved nasjonalpark HQ) gaar med 1 times frekvens. Selv rakk jeg 10:30 bussen fra HQ til Sandakan, slik at jeg kom til Sandakan i lagelig tid (16:00)

Et annet tips er aa tilbringe en natt i nasjonalpark HQ eller naer HQ, paa et av hostellene. Der moeter man andre folk, som man kan lett kan avtale aa dele guide-kostnaden med. Jeg kom i kontakt med 3 andre paa rommet, og sammen delte vi guide til 100 RM (25 RM hver...)

Hilsen fra Sandakan, Borneo

PS! Bilder lastes opp senere (for naa trenger jeg litt mat og hvile....)