Sør Norges beste utsikt ?

[panda]

Dette var en kul diskusjon!

Synes jeg fikk mange hyggelige svar på det opprinnelige innlegget mitt. Hjertelig takk til alle som har deltatt.

Selv om den første teorien trolig viser seg å være helt feil, kom det frem mange spennende ting som har med siktelinjer å gjøre generelt.

[eaa]

Rendalssølen har vel ikke så karakteristiske spisse topper? Med sadelen mellom?

Å joda, Rendalssølen er karakteristisk nok. Søk opp noen bilder av denne, og se selv... Også denne ligger fritt og alene, og har en alldeles formidabel utsikt!

Men iflg. matteprofessorene ovenfor kan hverken Rendalssølen eller Sølenkletten sees fra Gråfjell. Jeg har ingen intensjoner om å finne fram kalkis og linjal, men siden siktkorridorene synes både smale og hårfine, vil jeg lansere et forslag til:

Kan dette være Blåkampen/1621 og Gravskardhøgda/1767?

Disse ligger mellom Sølnkletten og Rondane, og vil fra V-SV kunne danne et slikt 2-toppers sadelpreg. Godt mulig disse ikke er høge nok, men siden Panda vitterlig har sett noe, og at alt annet virker umulig, så kanskje...?

[TrondE]

Vurderte også fjellene som eaa nevner over, men kom til at de må være for lave uten å ha regnet nærmere på det.

Tror vi må gå tilbake nærmere 100 år i tiden, og se hva som dengang ble skrevet om "Utsigten fra Høgevarde paa Norefjeld. Utsikten herfra er jo sammenlignbar med den fra Gråfjell, ihverfall i nordlig retning. Professor ved Kristiania Observatorium, Hans Geelmuyden, var deroppe med en liten teodolitt med 13x forstørrelse den 21. august 1907 (artikkel i DNT's årbok 1908). Se forøvrig mer om Geelmuyden: http://www.observatoriemuseet.uio.no/Utstilling/hansteensEtterfolgere.html

Geelmuyden skriver:Rondane er lidt vanskelige at faa greie paa efter de gamle amtskarter. Den i listen opførte vestlige Ronde ligger i toppen af den rette vinkel, som fjeldryggen danner ved bunden af Verkesdalen. Ifølge velvillig meddelelse fra kaptein K.S.Klingenberg, som ifjor var sektionschef i Opmaalingen, blev dette punkt i 1826 under navnet Ronden benyttet som trigonometrisk punkt af den senere general Th.Broch, og det er de af ham opgivne koordinater, jeg har benyttet ved beregningen; dog er høiden ubekjendt. Et par grader tilhøire for denne Ronde har jeg noteret en nærmere kolle, som jeg imidlertid ikke har kunnet identificere. Af de egentlige Ronder synes nr. 1 at være Rondeslottet, nr. 2 er maaske Storronden* (*dette navn forekommer ikke paa amtskartet, men er anført her efter en artikel af doktor Thoner i Turistforeningens aarbog for 1907) og det er under denne forudsætning, at afstanden er anført. De viste sig begge som snetopper. Henimod aften kom endnu en tredje snetop frem lidt tilhøire for de to andre; det har maaske været Høgronden, hvis afstand er 185 km.

Med utgangspunkt i "Gausta, Topvarden", oppgir Geelmuyden følgende retninger og avstander til Rondane:

Gausta, Topvarden 0 gr. 0' 67 km

Nord 136 gr. 58'

Vestlig Ronde 140 gr. 21' 178 km

Ronde nr. 1 143 gr. 23' 182 km (Rondeslottet)

Ronde nr. 2 143 gr. 39' 182 km (Storronden)

For dere som lurer på hvilke fjell dere måtte se i den fjerneste horisont, vil jeg anbefale å ta en kompasskurs mot det/de ukjente fjell samt en ekstra kurs til et annet "sikkert" fjell som referanse. Da er det langt færre valgmuligheter hvis man på et senere tidspunkt skulle ønske å identifisere objektet

[panda]

Når det gjelder Høgronden ser det for meg ut til at Geelmuydens observasjon kan være korrekt. Toppen vil dukke opp over Rondvasshøgda et sted hvor den er omtrent 1880 meter høy. Høgronden er over 2100 meter og vil være synlig.

Geelmuyden sier at han la merke til at den tredje og fjerneste topp var en "snetopp" og kom frem "henimot aftenen". Dette er et litt viktig poeng tror jeg. Solen var på vei ned og lyste opp topper langt unna. Like før solen går ned er det bare de høyeste toppene som har sollys på seg slik at de trer ekstra godt frem.

Da jeg beskrev hva jeg hadde sett for over ett år siden var lysforholdene trolig ganske like de som Geelmuyden hadde. Solen var på vei ned og lyste opp topper langt unna som ellers hadde forsvunnet i disen. Topper som har snø på seg synes ekstra godt fordi snøen fanger det rosa skjæret i solnedgangen.

Intet av dette påvirker debatten om siktelinjene riktignok. Men det er en ganske fornuftig forklaring på hvorfor jeg (og Forsåvidt Geelmuyden) har sett topper som vanligvis ikke synes fra et punkt fordi de normalt glir i ett med omgivelsene eller forsvinner i tåkedis. Sannsynligvis er den rette kombinasjonen av kveldssol og klarvær noe som forekommer temmelig sjeldent.

mvh Bjørn R

[panda]

..Forøvrig er jeg etter å ha finstudert kartet kommet til at det jeg så var Høgronden og Storronden (to spisse topper... ) og Rondvasshøgda mellom (lang rygg)...

Dermed kan vel gåten anses for å være løst

Bjørn R