Tverrbottindene-traversen over Tverrbytthorna 6.oktober 2007

[Atomsilda]

På tur igjen! Planene våres denne lørdagen var egentlig Skagsnebba, men askogvoll og jeg fant ut at vi heller skulle gå alle Tverrbottindene og traversen over Tverrbytthorna. Hele 7 topper hvis alt gikk bra. Personlig var jeg litt skeptisk på forhånd om jeg ville klare de vanskelige punktene på traversen opp mot Tverrbytthornet. Punktene er markert med gul trekant i boka til Morten og Julia.

Jeg møtte "askogvoll" på Våga og vi kjørte sammen videre mot Leirvassbu. En fantastisk fin morgen med 0 gader. Det var meget glatt på veien flere plasser oppover Bøverdalen og vi "lista" oss oppover

dalen. Det var ikke knall blå himmel denne dagen, men det var lettskyet og skyene var høyt oppe. Et spesielt lys var det i fjellet denne fantastiske oktoberdagen. Fjellet lå liksom og ventet på mer snø.. Det lovet godt for en fin dag i fjellet!

Solen kastet et fantastisk lys på toppene ved Smørstabbreen og det var høy stemning da vi la i vei oppover mot Leirløyfti og Tverrbottind V1 (107.0 2113 moh) og dens tvillingtopp 107.1 2110moh) Det var flotte tørre forhold opp ura og støvlene satt godt...det var en fryd å gå! Kroppen fungerte bra og vi sto på toppen etter 1t45m. Litt lett løs snø lå på toppene som gjorde det litt tyngre enkelte plasser. Lite/ingen vind og et godt lunt lys i Jotunheimen.

Jeg ble litt satt ut da jeg så passasjen fra den ene toppen og over til tvillingtoppen. "askogvoll" tok "sjansen" og kløyv over det vanskelige punktet mens jeg gikk noen meter ned i flanken til høyre og fikk enkel klyving opp til toppen. To topper i boks og bilder ble tatt. Kjempefin utsikt utover Jotunheimen til alle kanter. Tilbake til V1 ville jeg ikke være noe dårligere så vi gikk begge den "spenstige" veien tilbake til V1. Nå ble det veldig greit videre og vi plukket den ene toppen etter den andre. Vi koste oss i fjellet denne dagen. Riktignok,- i bakhodet mitt hadde jeg Tverrbytthornet og de utfordringene vi ville møte der. "askogvoll" var nok mer på hugget her enn meg.

Etter å ha vært på Midtre Tverrbottind sør (2106moh), gikk vi bratt ned ura fra denne. Tenkte på de vanskelige punktene som lå der framme. Vi hadde jo en retrettmulighet rett ned i dalen....

Vi gikk over noen luftige punkter etterhvert, men disse var ikke spesielt vanskelige og vi taklet luftigheten greit. Noen kan nok bli skremt av disse plassene og de fortjener vel en gul trekant.

Etterhvert kom vi til den første hammeren og jeg antok at dette var en de vanskelige punktene, men denne var helt grei...det ble nok værre. Likevel,- vi var fornøyde sålangt med fremdriften.

MEN, så kom vi til en bratt hammer. Ok, tenkte jeg! Her er det stopp for meg! Den så umulig ved første øyekast. Jeg for min del vurderte her å gå ned i sørflanken til dalbunnen. En defensiv tankegang... Likevel ville vi gjøre et forsøk. 7 topper hadde jo vært fint da....Så nært som vi var nå! Vi kløv opp nesten midt på hammeren. "askogvoll" kom seg bratt opp på ei hylle midt på hammeren. Veien videre var luftig og ekkel. Han kom seg ned igjen med litt hjelp og vi måtte finne en annen vei. Ved å holde lenger ut til høyre og sør på hammeren fant vi en bratt, men grei vei videre

opp og rundt hammeren. Berget var tørt og fint med god friksjon. Jeg er nok rimelig sikker på at det er denne veien som er beskrevet i "Fjellbibelen". Vi så en stor ørn som svevde under oss med brede vinger....akkurat som den ventet på åtsler... Skalv litt i buksene og hadde nok høyt adrenalinnivå i blodet nå. Godt fornøyde var vi da hammeren var beseiret.

Veien videre oppover til toppene gikk opp eggen som var luftig, men selv med snø på gikk det greit. Da vi sto på siste toppene hadde vi brukt ca. 6t30m. 7 topper i boks! Helt råttt!

Veien ned fra Tverrbytthornet gikk greit ned ura i sørflanken mot Kyrkjeglupen. Noen snørenner sparte oss for en del ur. Tilbake til Leirvassbu var vi etter 7t50m med pauser underveis.

Leirvassbu var stengt for sesongen, men folk drev og arbeidet der. De nye eierene skulle sette opp

et sikringshus som skulle huse personale og fungere som et hus der gjestene kan søke tilflukt dersom det skulle oppstå brann i hovedbygningen. Ingen spøk med brann her inne en påske med skikkelig ruskevær Vi var så heldige å få oss en gratis kaffekopp og kjeks av den nye eieren. Ikke værst service for to slitne tinderanglere. I tillegg fikk vi skyss ned til bilen av eieren fordi hun skulle hente dateren ned i dalen. Vi takker så meget!

To fornøyde tinderanglere satte så kursen hjemover etter en særdeles vellykket oktoberdag blant Jotunheimens tinder. Mange fine bilder og gode minner. Dette kan jo være den siste toppturen i år. Fjellet ligger klart til å ta i mot mer snø......

[Atomsilda]

Flere bilder kommer.

[askogvoll]

Savner allerede å være i fjellet nå. Sitter i Trondheim med regn og kuling i kastene. Håper selvsagt at det ikke var siste fotturen i fjellet for i år, men det er ikke hver gang at værbestillingen fungerte like godt som det var på lørdag

En av årets beste turer, dette kanskje fordi at det nesten var skyfritt hele vegen, med de kjente kontrastene man bare opplever på høsten. Noe av det mest imponerende var alle sporene etter lemmen vi så der oppe. Sikkert flere tusen av dem Var også spor etter hare og et annet dyr vi ikke helt var sikkert på, men i alle fall et rovdyr siden det var blodrester etter en hare som var blitt drept.

Kanskje skagsnebb til helga om snøen ikke laver ned..

Enda en gang, en bra turrapport "atomsilda"..

Alexander

[morten]

Flotte bilder, og flott turrapport. Artig tur på fottursesongens definitive hell. At det ikke var bare blå himmel gjorde noen av bildene ekstra spennende med en dekorativ, lettfarget motlyshimmel.

Husker godt første gangen på Tverrbottinden V1 og passasjen mellom tvillingene. Det var sol og helt tørt fjell, men jeg psyket ut på den luftige ryggen og gikke ned i flanken.

Omgåelsen av hammeren på Tverrbytthornet er nok som beskrevet i boka vår tror jeg. Det er jo flere varianter, rett på er bra klatring, sikkert grad 4. Så er det en lettere klatrerute til, og ås ei klyverute litt ned til høyre og så opp og ut på rødt fjell. Det er ikke veldig langt ned man må trekke i renna før det bærer opp igjen.

Synes også deler av eggen videre mot Tverrbytthornet fra fortoppen er ganske kvass, men det hjelper jo litt at det mest er snakk om småpunkt uten de helt store stuphøydene å forholde seg til, litt lettere å kalle det morsom småklyving da.

I alle fall en fin tur dere var på. Trodde lørdagen skulle bli ruskete i fjellet jeg, men den gang ei. Søndagen var nok ganske sur, for litt av vinden fra søndag hang igjen på mandag morgen og den var bitende!!!!!!

[Mayhassen]

Hei igjen Atomsilda, da fikk du tatt den turen ja, så mektig ut!

Nå har ikke jeg sett så mye bilder av melissnø og slikt så jeg er ikke lei av slike bilder, blir bare syk i sjela av å ikke være der oppe selv. Tenker jeg tar samme turen snart, og det må bli snart ser det ut som

Hvis det er andre turer på menyen må du bare si ifra så slenger jeg meg på.