Kravling i snø på Sjogholstinden 2.okt

[Ole-Petter]

Ment som en liten statusrapport fra Midtre Jotunheimen.
Etter en overnatting på Olavsbu, skulle standarveien herfra opp til Sjogholstinden prøves. Været var bra, men det lå tydelig en del snø i høyden. Jeg lar bildene tale denne gangen, bare legger til en ny og nyttig erfaring; å gå med staver var ubetinget positivt. Både hjalp det i motbakkene, ga balanse i ura og ved hopping over gjørmedammer og bekker, og var ikke minst kjempefine å ha når jeg vasset i snø på etterhvert noe smal egg. Kunne sondere underlaget med stavene. Til slutt: Ved returen avlaster stavene knærne enormt. Jeg brukte totalt 6,5 timer fra Olavsbu - til toppen av Sjogholstind - ned samme vei - Fondsbu, og var ikke særlig sliten i knærne, selv om leggene var kjørte. (Totalt 3x5 min pause, var ikke stort. Treningen det siste året har hjulpet enormt.)

[oyvindbr]

Var nok en flott tur! Har flotte minner fra snøvandring på Sjogholstind rundt månedskiftet september/oktober for 2 år sia. Eggen er en estetisk nytelse, og selv om været bare var middels så fikk solstrålene som skinte opp snøeggen og toppen meg til å stråle av glede også Er glad i Sjogholstind!

[Ole-Petter]

(:

[eaa]

Åhh - lekkert med melisfjell du!

Lite snø ennå, så det går muligens an å skvise ennå en fottur ut av sesongen.

Har ennå ikke vært i disse traktene,men ser jo av bildene at jeg har stadig noe å se fram til!

Og hvor var nordmennene?

Kanskje de lå ute - vikinger som vi jo er..?

[Bjarne Lindholdt]

Ment som en liten statusrapport fra Midtre Jotunheimen.

Etter en overnatting på Olavsbu, skulle standarveien herfra opp til Sjogholstinden prøves. Været var bra, men det lå tydelig en del snø i høyden. Jeg lar bildene tale denne gangen, bare legger til en ny og nyttig erfaring; å gå med staver var ubetinget positivt. Både hjalp det i motbakkene, ga balanse i ura og ved hopping over gjørmedammer og bekker, og var ikke minst kjempefine å ha når jeg vasset i snø på etterhvert noe smal egg. Kunne sondere underlaget med stavene. Til slutt: Ved returen avlaster stavene knærne enormt. Jeg brukte totalt 6,5 timer fra Olavsbu - til toppen av Sjogholstind - ned samme vei - Fondsbu, og var ikke særlig sliten i knærne, selv om leggene var kjørte. (Totalt 3x5 min pause, var ikke stort. Treningen det siste året har hjulpet enormt.)

Flott turbeskrivelse Ole Petter med fine bilder. Jeg gikk opp samme vei i fjor, men i varm sommervær, og opplevet da eggen som morsom klyvning.

Bildet til avataren min er tatt fra toppen mot Hurrungane.

[morten]

Det må ha vært en deilig tur Ole-Petter. Flotte bilder også!!! Spesielt likte jeg det med Rauddalseggje som speiler seg, men så er jeg da også spesielt svakt for fjellspeilbilder Den tåkeskya i fjellsiden gjorde bildet enda litt mer spennende.

Har du for alvor begynt under 2300 moh. nå eller? Forstod på deg tidligere som at det var stortoppene som var ditt primære mål.

[Nils]

Fine bilder Ole-Petter! I det hele tatt, med finvær og stille, og nysnø, blir det jo fort mye bra bilder på denne tiden av året.

Den ryggen du gikk der har jeg ennå til gode. Ser det er en del som benytter den. Vi kom sørfra, og gikk opp og ned den veien. Var et bratt punkt der også.

Her er et Soria Moria sett ned Rauddalen mot sørøst. Er litt usikker på hva vi ser i gull i det fjerne.

Til ditt bilde ” PA010007.JPG”:

”Gullet” du ser i det fjerne der er nok Knutsholstindene Ole-Petter. Store (2341) til høyre, og nordre (2185) midt i bildet. Nålene forsvinner litt foran nordre.

[Ole-Petter]

Det må ha vært en deilig tur Ole-Petter. Flotte bilder også!!! Spesielt likte jeg det med Rauddalseggje som speiler seg, men så er jeg da også spesielt svakt for fjellspeilbilder Den tåkeskya i fjellsiden gjorde bildet enda litt mer spennende.

Har du for alvor begynt under 2300 moh. nå eller? Forstod på deg tidligere som at det var stortoppene som var ditt primære mål.

Ja, Rauddalseggje-bildet skjønte til og med jeg måtte bli et bra bilde da jeg så tåkedottene. Har jo bare et enkelt digitalkamera, så...

Stortoppene over 2300 er nådd, men jeg plukker nå en og annen 2k i blant. Dette var faktisk nr 115, viste det seg etterpå, så da er jeg jo akkurat halvveis til 230 (med 30m i PF). Men med den farten jeg har hatt i år vil det ta mange, mange år å besøke alle - og i skrivende stund er dette ikke interessant. Jeg vil nemlig helst ha klatring grad 2-3, helst lange smale egger, tørt fjell og sol, og ikke for mange timer i anmarsj. Slikt sett var Jubileumseggen på Zugspitze optimal.

Noen flere 4k-er er også svært interessant, og Mt Blanc (og kanskje Matterhorn) er øverst på ønskelista neste sommer. Ja, ja, det var litt drømming.

[Ole-Petter]

”Gullet” du ser i det fjerne der er nok Knutsholstindene Ole-Petter. Store (2341) til høyre, og nordre (2185) midt i bildet. Nålene forsvinner litt foran nordre.

Aha! Skal si du har oversikten, Nils!

[Ole-Petter]

Jeg gikk opp samme vei i fjor, men i varm sommervær, og opplevet da eggen som morsom klyvning.

Bildet til avataren min er tatt fra toppen mot Hurrungane.

Ja, da så du mer enn jeg gjorde. Underlig hvor fort den der tåka kom, nesten skremmende. Jeg hadde egentlig tenkt å fortsette over hele og ned, for å spare tid "hjem", men turte ikke, også pga føret. Det var tryggest å følge fotsporene ned igjen. Hadde jo også lest i Helgesens bibel om et bratt punkt på vei ned sør for fjellet.

Mens snøen i april, mai er ganske fast og "limt" til fjellet, var denne første snøen i oktober helt tørr og håpløs å sparke trinn i - en bare skrapet i fjellet, og måtte tørke bort all snøen for å finne sprekker og lister til fot- og armtak. Jeg har ikke gått slike sene høstturer/tidlige vinterturer før, så dette var en ny opplevelse. Egentlig er vel heller ikke stegjern til særlig hjelp under slike forhold, annet enn at en kan klare å stå på litt mindre tak. Isøks likeså. Hva gjør dere, dere vinterbestigere?

[Nils]

Jeg hadde egentlig tenkt å fortsette over hele og ned, for å spare tid "hjem", men turte ikke, også pga føret. Det var tryggest å følge fotsporene ned igjen. Hadde jo også lest i Helgesens bibel om et bratt punkt på vei ned sør for fjellet.

Stemmer det Ole-Petter. Skrenten som må klyves på sørsiden i 2000 meters høyde, er temmelig bratt. Vi var der i rufsevær med snø, tåke og vind på toppen (sludd og regn lenger ned), og brukte ei bratt renne som vei opp og ned. Tror det kunne blitt spennende med nysnø der, om det ikke skulle finnes en noe lettere vei da. Vi sonderte raskt, og syntes renna virket lettest.

Legger ved et bilde fra da vi var på vei ned denne bratte skrenten/renna, så kan du se hva du "gikk glipp av" Ole-Petter :

[Julius]

Helt fantastiske bilder. Det viktigste er ikke å nå toppen, men å oppleve vakker natur.

[Ole-Petter]

Du har visst bilder av det meste, Nils! Interessant, men alltid litt vanskelig å vurdere ut fra et bilde. (Jeg hadde nå et 25m tau i sekken, og sele med rapellåtter, om det skulle røyne på.) Men med 20-25 cm nysnø er jeg likevel glad jeg slapp å teste ut den renna. Men som alltid; jeg må nok opp i området igjen, og gå hele traversen.

[Julius]

Jeg synes rennen ser temmelig tøff ut. Min erfaring er at det er verre i virkeligheten enn på bilder.

[Nils]

Kan være vrient å tolke terrenget ut fra bilder ja. Stusset faktisk litt selv når jeg så bildet igjen, hvor bratt den renna kan virke. Vi hadde ikke problemer der, annet enn at konsentrasjonen var litt sjerpet pga helningsvinkelen og at renna var noe løs. Faren for å utløse steinsprang gjorde at vi gikk én og én i renna.