Veotindar og N.Stygghøbreatinden 28.09.07. Hvitt, vakkert og nesten romantisk...

[Busken]

Klokka var 00.30 natt til fredag og jeg dro i brekket på bilen ved nasjonalparkgrensa i Veodalen. Ved min høyre side satt dama mi, heretter kalt Beibi Snupp. Termometeret viste -5 grader. Vi rev syklene fra taket og trådde innover dalen i måneskinnet som lyste opp Glittertinden og dalstroka hitafor. Nesten romantisk ble det... Ved ankomst Glitterheim startet jakten på en ledig seng. Intet visste vi om hvordan DNT`s selvbetjeningssystem fungerte her og prøvde nøkkelen i alle låser vi fant. Den passet ikke i noen av dem. Vi bannsatte DNT, tankene sterifet innom filmer som Fritt vilt og Ondskapens Hotell og da vi endelig fant en åpen dør i en liten hytte var det jo litt spennende å se hva eller hvem som skjulte seg innenfor. Vi listet oss inn så stille det gikk an med stive fjellstøvler og isøkser klatrehjelmer "mykt" landet i tregulvet i den lille hytta. I hytta lå det et annet par og de hadde nok ikke vente å besøk kl halv to om natten men var ikke fiendtlige på noe vis.

Kl 5 bar det i veien igjen. Klokka sa i fra at det var på tide å komme seg opp og bruke dagen godt. Vi smøg oss opp av lakenposene, pakket om sekkene, tok frokosten i handa og kl 6 startet turen i retning Veotindane. Det var fortsatt intet dagslys men måneskinnet gjorde det greit å gå stien ned til Veo og vi gynget oss over hengebrua. For å få sola nakken tidligst mulig valgte vi å følge DNT-stien til Hestbekken, krysse denne og komme oss fortest mulig opp mot Styggehø. Sola nådde oss igjen omtrent ved 1800moh-kurven og vi fortsatte på denne høyden på nordsiden av Styggehø. Vi havnet dessverre nede i noen løse og kronglete morenerygger og -daler på vei mot oppstigningen mot de Nørdre Veotindane og følte at vi hadde bommet litt på veivalget for dette tok lang tid. Utsikten mot dagens topper var imidlertid enorm men siden visjonen var å plukke alle Veotindane og alle Styggehøbreatindane fikk jeg en anelse av at dette kunne bli drøyt. Skulle jeg bære rundt på det forbanna tauet uten å få brukt det nok en gang?

Videre gikk det veldig greit opp til det bratte klyvepunktet mot Nørdre Veotinden. Vi så ned på breen mellom denne og Nørdre Styggehøbratinden og bestemte oss for at vi senere kunne krysse denne der den var flat og tilsynelatende sprekkfri og komme over på nordvestkanten av Nørdre Styggehøbratinden. Men først skulle vi over de Nørdre Veotindane. Vi gikk rett på eggen og havnet rett mot en 3-4 meter høy vegg som skrånet ca 70-80 grader innover. Det gikk en slags renne på 15-20 cm litt på venstre del av veggen og jeg så raskt at dette måtte være eneste muligheten hvis vi skulle gå rett på og bestemte oss for å prøve. Etter mye prøving og feiling på tildels små og snødekte hyller, soping av snø i sprekker, banning, sværting, neglesprett, rockefot og fandenivoldsk stahet kom jeg meg endelig over kanten og opp og følte meg ganske tøff. Må innrømme at denne passasjen følte noe utsatt underveis på dette føret. Nå var det Beibi Snupp sin tur. Hun hadde hatt god tid til å studere fottak og grep og til å grue seg og motivasjonen var noe under middels. Jeg fikk hengt en 400cm båndslynge ned fra en stein så hun hadde litt ekstra å dra i og spratt opp som Catwoman herself.

Videre var det greit over Nordre Veotind og til neste klyvepunkt før topp SV for Nørdre Veotinden. Klyvepunktet føltes ikke fullt så utsatt men det var en del løs stein så vi smøg oss grasiøst og kattemykt oppover og tross snø og istendenser på den siste hylla på venstresiden kom vi oss opp etter litt prøving og feiling.

Vi hadde nå brukt såpass mye tid at vi slo fra oss SØ og SV Styggehøbreatinden. Forbanna tau. Ja-ja, vi får ta det som trening! Veien videre i retning Store Veotind var grei og vi valgte å følge ryggen til der breen i østflanken sluttet og gikk og skled ned til på snøkanten til der moreneryggen går nordvestover gjennom styggehøbrean. Breen over til Nordre Styggehøbreatinden virket for oss greiest og tryggest å krysse fra moreneryggen til nordvestkanten av denne. Vi så en stor gleppe oppunder Store Veotind og hadde heller ikke oversikt over forholdene der breen er brattest mellom "Store Veo" og "Nordre Stygg" så vi ønsket ikke å gå opp der.

Over "Nordre Stygg" var det ingen utfordringer og da vi kom til brepassasjen mellom denne og Store Veotind memorerte vi fra Bibelen til Helgesens at vi kunne holde noen meter ovenfor det smaleste og vi gjorde så. Jeg stauret skaftet på øksa nedi snøet før hvert skritt og det virket knallhardt helt til vi hadde igjen ca ti meter til steinene på østryggen til Store Veo men da ble det plutselig MYE mindre motstand og slushy følelse under øksa. Vi rygget og fortsatte stauringa nedover breen igjen og kom over på "hardstauret" underlag muligens forbi en snødekt gleppe. Opp til Store Veo var det greit og utsikten fra toppen er formidabel i alle retninger. Å gå rett ned nordsiden virker for meg hasardiøst men jeg vet at noen her har gjort det før...

Vi valgte å kutte ut Søre Veotind dels fordi ryggen direkte virket tidskrevende under dagens forhold, dels fordi vi ikke hadde kjennskap til breen hvis vi skulle gått til Styggehøbreskaret og dels fordi undertegnede hadde vært der før, den gang med anmarsj fra Hesttjønni ovenfor Memurubu.

Hjemturen ble en hyggelig tusletur i egne fotspor over "Nordre Stygg" og direkte ned i Veodalen noe vest for høydepunkt 1810moh. Til tross for mye løs ur ned her virket dette raskere enn å gå over Styggehø. Det viste seg også at Veo var så liten at vi kunne steingå denne ca halvveis til Glitterheim og tok dermed innersvingen og sparte noen hundre meter. I Veodalen så vi en reddhare som hoppet fra oss og verdens sinteste lemen kjøre bob på bare fotsålene i en meterlang isrenne før den elegant tok seg inn igjen. Beibi Snupp og lemenen skrek begge nøyaktig like høyt da de oppdaget hverandre og personlig trakk jeg meg sindig tilbake.

Vel tilbake på Glitterheim fikk vi hytta for oss selv og dette var behagelig etter 12 timers tur med et par tekniske opplevelser, uavbrutt sol og ubeskrivelige naturinntrykk. Da var ikke DNT så verst likevel...

Dagen derpå gikk vi opp og ned til Ryggjehø. Min mest komfortable 2k-topp så langt. Sol og idyll første 1,5 timene og deretter kom skysystemene jagende inn fra sørvest og minnet oss nok en gang om at i sommeren 2007 må man passe på når man har sjansen....


Takker til eaa og nils for info om muligheter til brekryssing i området tidligere i sommeren.



Busken

[Busken]

I

[eaa]

Hah - så det er slik det ser ut der inne..!

Vi hadde jo ikke rare utsikten i styrtregnet og skodda, så dette var en spennende rapport for min del.

Ikke verst å ta den hammeren før Nørdre på slikt føre. Vi valgte jo å omgå, men den er kanskje like glatt

i styrtregn som med tørrsnø. Dessuten følte vi at vi rett og slett kunne bli blåst av veggen...

Den sprekken du sanset på bandet mellom Nørdre Stygghøbreatind og St. Veo, kunne ikke det rett og slett

bare være ei tineglippe rundt underliggende stener i kanten av stenura på bandet?

Nærmeste bresprekk tror jeg går parallellt med bandet et par meter ned på på østsiden,

mest markert i nord mot St. Veo siden av bandet, som diskutert i min rapport fra august:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9490.

Ellers husker jeg godt den sleipe hylla du nevner opp mot Veotind N-1.

Det er den snødekte hylla vi ser under pilspissen på ditt bilde Ryggen til SV for N. Veotinden.jpg.

Den fordret forsiktighet, er brattere enn bildet viser, og hadde dårlig med håndtak også.

Egga fra St. Veo til Søre Veo er mye enklere enn den ser ut til.

Den er storstenet og fast, så den hadde dere greid fint.

Var det ellers noen bresprekker å se i øvre del av breflata under St. Veo?

Altså i partiet mellom bandet Nørdre Stygghøbreatind/St. Veo og der dere gikk ned på breen?

Vi vurderte også å slippe oss rett ned i Veodalen fra nordryggen på Stygghø, men fant det for glatt og løst under de rådende forhold,

samt at elva dengang gikk altfor stor for kryssing. Men nå vet vi at det går an ihvertfall!

Husk at ved innkeggelse av bilder står bildene i gal rekkefølge i forhåndsvisningen.

Det hele snus til korrekt sekvens ved endelig innleggelse. Har narret folk før det der!

Og til slutt - du så ikke noe til capsen til Robert vel?

[morten]

Egga fra St. Veo til Søre Veo er mye enklere enn den ser ut til.

Den er storstenet og fast, så den hadde dere greid fint.

Gikk her 11.09 og er ikke helt enig Erik. Vet ikke om det delvis kan skyldes at dere gikk i tåka men Vi gikk opp til nordre (hammeren) også det på snøføre. Gikk greit grunnet gode tak uten sikring. Den skyggefulle nordryggen opp mot Søre Veotinden sikret vi derimot. Delvis fastfrossen løsstein og glatt snø på sva og dertil mer enn nok utsatt gjorde at jeg syntes den forsvarte sikring. Stegjern (som jeg ikke hadde (men Lena), ville hjulpet. Snøfonnene var beinharde til informasjon. Vi valgte bort det snødekte svaet og klatret rett opp etter å ha traversert til venstre over til bunnen av svaet. Jeg synes sikring ikke er dumt opp her, i alle fall ikke på vinterføre. Men det er bare min mening.

Ellers var det herlige bilder fra en fantastisk dag. Heldigvis var jeg så heldig å få være i fjellet selv den dagen. Breen hadde nok snø nå til å ferdes på uten stegjern? Husker amusante øyeblikk da vi gikk der 11.09, jeg hadde ikke stegjern, men ei øks, og bl.a. opp til bandet mellom N.Stygg og St. Veotd. var det stedvis blank is. Måtte legge meg på alle fire, bruke vottefriksjon samtidig som jeg pigget meg opp med øksa, mens Lena holdt i tauet. Var helt dødfødt med skosåler.

Spesielt likte jeg bildet der Beibisnupp står i hjørnet og skuer inn mot Styggehøbrean. Det var et skikkelig GODfjellbilde.

PS! Ang. bemerkningen i boka vår - den er basert på helt avsmeltet observasjon i 2003. I overkant av punktet hvor fjellryggene fra N. Stygg og St. Veo møtes er det ingen sprekker å snakke om. Kan være ubetydelige ting mellom steiner og inn mot fjellet, men ingenting stort. Sprekkområder er som kjent rimelig statiske i den forstand at de holder seg på samme steder gitt at øvrige forhold som ismengde og terreng holder seg konstant.

[eaa]

Gikk her 11.09 og er ikke helt enig Erik. Vet ikke om det delvis kan skyldes at dere gikk i tåka men Vi gikk opp til nordre (hammeren) også det på snøføre. Gikk greit grunnet gode tak uten sikring. Den skyggefulle nordryggen opp mot Søre Veotinden sikret vi derimot.

Uttrykte meg kanskje ikke presist nok der, men jeg mente ned fra St. Veo til bandet mot Søre.

Ikke opp igjen til Søre, for det er nok som du sier ei litt annen historie på snø.

På bandet mellom Nordre Stygg og St. Veo var det helt klart en sprekk langs østsiden da vi var der, men hvor seriøs den var aner jeg ikke.

På det tidspunktet så den ut til å være ca. 0,5-1 m bred, men var helt snødekt. Hvor tjukk brua var, vet jeg heller ikke.

[Busken]

Eaa spør:

Den sprekken du sanset på bandet mellom Nørdre Stygghøbreatind og St. Veo, kunne ikke det rett og slett

bare være ei tineglippe rundt underliggende stener i kanten av stenura på bandet?

Det er mulig men jeg syns den var litt langt fra steinura. Uansett ville jeg ikke havnet nedi hvis det var en dyp tinegleppe.

Var det ellers noen bresprekker å se i øvre del av breflata under St. Veo?

Altså i partiet mellom bandet Nørdre Stygghøbreatind/St. Veo og der dere gikk ned på breen?

Vi så en sprekk helt innunder nordøstveggen og en mye lengre ned og nord. Se bilde. Grunnen til at vi ikke gikk her var at det var mer snø og mindre oversiktlig og dessuten noe usikkert hvordan vi kom opp på bandet mellom N.Stygg og St. Veo.

Og til slutt - du så ikke noe til capsen til Robert vel?

Nei. Ingen caps å se. Må innrømme at jeg husket du fortalte om denne episoden og så litt etter den uten å være altfor optimistisk. Han får gå med duskelua en stund til, he-he.

Morten spør om stegjern:

over den flate breen til N.Stygg brukte vi ikke stegjern med holdt på å gå på ratatan noen ganger siden det var mye glatte partier med vindpolert snø. Ikke blåis. Innimellom det glatte lå det 2-3 cm nyere trå snø som hadde godt feste. På bandet mellom N.Stygg og St. Veo brukte vi stegjern siden det var like glatte i partier og mye mer helling sideveis.

[Nils]

Finfin turbeskrivelse Busken, med lekre bilder! Dere hadde akkurat samme været som oss ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1765&highlight=nordre+veotind ), men mer nysnø. Din turrapport vekker de gode turminnene fra vår høsttur til de samme toppene!

Ellers husker jeg godt den sleipe hylla du nevner opp mot Veotind N-1.

Det er den snødekte hylla vi ser under pilspissen på ditt bilde Ryggen til SV for N. Veotinden.jpg:

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=8817

Den fordret forsiktighet, er brattere enn bildet viser, og hadde dårlig med håndtak også.

Der er det også mulig å ta ut mot høyre å følge småløse hyller, dvs ut mot høyre fra bunnen av pila og på skrå opp mot høyre i skyggen. Vi kom ovenfra her, og syntes det så vel bratt ut rett på, men jeg fant ut at omgåelsen jeg nevner her var kurant nok. Løst og bratt, men tak i massevis.

Vi så en sprekk helt innunder nordøstveggen og en mye lengre ned og nord. Se bilde. Grunnen til at vi ikke gikk her var at det var mer snø og mindre oversiktlig og dessuten noe usikkert hvordan vi kom opp på bandet mellom N.Stygg og St. Veo.

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=8861

Som jeg også skrev i tråden til eaa:

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=76763&highlight=innunder+store+veotind#76763

skjuler det seg mer under snøen enn de sprekkene du har markert på bildet ditt Busken. Siden dere hadde brukbart med snø på breen, var det nok lurt av dere å velge en sikrere trasée lenger ned. Ihvertfall nå hvor det mest sannsynlig bare ville ha vært ei tynn bru av nysnø over eventuelle sultne sprekker.