Høstgulltur til Jotunheimen (14-16.09.2007)

[Langbein Rise]

Rødtopp og jeg har ikke vært på fjelltur i Norge siden mai, så det var på tide å få komme seg ut å lufte seg. Etter å ha studert værmeldingene nøye så det ut til å bli et værvindu rundt Valdresflya på lørdag og med litt flaks kunne ett snøvær passere i løpet av natt til søndag og det rekke å klarne opp til å bli greit på dagtid søndag. Ønsket var å komme opp på Kvassryggen (2071) og Eggen (2041) Dermed pakket vi bilen og dro til Bessheim. Det var mye folk, men de hadde rom til oss også.

Lørdag morgen våknet vi til delvis skyet oppholdsvær. Dermed kjørte to optimister opp til Vargabakken og parkerte der. Det gikk raskt innover mot Semelhøe. Høstfargene var vakre og vi tok mange flotte bilder. Vi passere flere rypejegere som tydeligvis hadde mye å skyte etter – i hvert fall smalt det med jevne mellomrom. Vi så en god del ryper selv også. Vi gikk opp langs bekken fra Bukkehåmmårtjønne. I Steinflybakkan skremte vi stadig lemmen. Oppe ved tjønna gikk vi ryggen over Bukkehåmmårn (1910). Det hang skyer på mange av toppene rundt oss, men vi så Kvassryggen lå i sola, så vi trasket ufortrødent videre. Oppe på toppvarden av Bukkehåmmåren fikk vi de første skikkelig kraftige vindkastene, som en advarsel om hva som skulle komme. Plutselig forsvant skyene fra de fleste toppene rundt oss og utsikten ble toppers. Over ca 1600-1700 moh hadde toppene fått et fint hvitt slør av nysnø. På vei den siste kilometeren til Kvassryggen blåste det opp mer og mer. Vinden dro med seg mye fokksnø som svei i ansiktet. Det var greit at vinden kom fra nordvest og vi fikk den dermed i siden. På toppen av Kvassryggen hadde vinden kommet opp i storm styrke og vi slet med å holde oss på beina. Dermed fant vi det best å slå retrett og gi opp Eggen for denne gang. Vi gikk ned på sørsiden av Kvassryggen for å få litt ly, men det kom kraftige vinrosser også der. Lunsjen spiste vi i ly under en kampestein like ved Bukkehåmmårtjønne. Det var godt å kjenne at sola kunne varme litt selv i den kraftige vinden. Vannet på tjønna frådet og sprutet langt opp på land. Det var utrolig å se at ett så lite vann kunne få så store bølger. Vi gikk videre og da vi kom ned i Steinflybakkan igjen var det såpass ly at vi kunne nyte turen igjen. En vakker og spennende men samtidig farlig tur.

Lørdag kveld kom også Mitandi og Bamse Brakar til Bessheim. De hadde vært på Eggen, men hadde også blåst ned igjen.

Søndag morgen kom med snø. Det var ikke verd å friste skjebnen mer så vi kjørte forsiktig på snøføre ned fra Bessheim.