Kort rapport om mange turer

[Kjell-Erik]

Sist år fikk jeg mye dårlig vær i løpet av en drøy uke i Jotunheimen, så i år skulle det sikkert bli bedre.... (evig optimist???)

Nei dessverre. Jeg hadde nesten tre uker, men kan ikke si at jeg har hatt mer enn en (1) ekte godværsdag med skikkelig sol og varme. Men Carpe Diem, det er alltid muligheter nok. Det ble faktisk hele femten tur - og toppdager fra Glitterheim, Rondvassbu, Spiterstulen, Leirvassbu, Turtagrø og Fondsbu. De fleste turene er jo beskrevet så ofte her nå at det ikke er mye vits i gjentagelser. Derfor bare litt om det som var påfallende denne sommeren: artig, mindre hyggelig, resultater osv.

Som min første tur da det med en gang ble tydelig at det er lemenår i år. Traff i sur vind og sne på toppen av Nautgardstind en lemen. Sammen filosoferte vi en del på hvorfor vi var der. Hva var meningen med livet og hvordan vi hadde funnet vår felles hobby med toppsamling. Vi skiltes og lovde hverandre å slå av en prat hvis vi traff hverandre igjen. Jeg traff utrolig mange av hans slektnininger, så jeg hadde nok samtalestoff for resten av ferien. Bare det å overbringe alle de hilsene hele tiden var litt av en jobb.

Eller tåketuren over Store Urdadalstind og ryggen videre til Midtre. Et god stykke hadde jeg en røyskatt som følge. Den var utrolig nysgjerrig og kom like ved meg. Ellers var turen selv også artig. Store U. hadde allerede lenge stått på ønskelisten min.

Morsom var også eggen fra Veslesmeden til Storsmeden i Rondane. Etter å ha sittet på toppen av Veslesmeden i halvannen time og ventet, ja jeg kan være ganske tålmodig av og til, klarnet det endelig opp og ble det mulig å prøve seg. Den nederste hammeren skulle visst rundes, men jeg fant ikke ruten og klatret rundt og opp via noen smale hyller. Det gikk heldigvis bra det og. Videre var dette akkurat passe vanskelig for meg. Morsomt! Mindre morsomt i Rondane var oppholdet på Rondvassbu. Er det noen som har vært der i sommer og kanskje har lignende erfaringer? Særlig betjeningen i matsalen var elendig. Nesten ikke mulig å få fatt på hvis man trengte dem. Og, hvis de var der, temmelig uhøflige også. For å ikke snakke om at det er eneste sted jeg noen gang har opplevd at man ikke får påfyll av mat hvis man vil ha det. Kjempekontrast sammenlignet med de fem andre stedene jeg bodde hvor det egentlig kun var hyggelig betjening. Glitterheim og Fondsbu ar jo begge også DNT, men så utrolig mye bedre.

Andre opplevelser? Klatringen opp rennen til Nordre Veotind var litt skummel, synes jeg. Mye løst og ikke med en gang så lett å finne den beste ruten. Da jeg hadde funnet ruten var det jo derimot veldig greit å komme seg ned igjen. Sitte på Veslepiggen har vært beskrevet her tidligere. Jeg kan bare si at jeg er helt enig med tidligere forfattere: det er en flott topp med nydelig utsikt som du har helt alene. En helt annen type erfaring var å ha hytta på Fanaråken helt alene. Stillhet. Ro. Eller turen til Raudalstindane da skyene i løpet av et halvt minutt plutselig forsvant. Utrolig. Nede i Gravdalen var det en halvtime ekte sol til og med. Slengte meg ned ved dammen og nøt den fantastiske utsikten mot den kjempebratte baksiden av Storebjørn. Artig var det også å være med Kolsås Klatreklubb til Store Austabottind. For første gang i mitt liv klatre med tau og greier. Følte meg litt dum, men det var unektelig fint å ha det tauet over det skrå svaberget.... Et annet spesielt moment var da jeg traff på et ektepar fra Fagernes mellom Store og Vestre Tverbottind. Han fortalte stolt at de på denne turen hadde nådd 2000 meter topp nummer 100. Og det hadde faktisk jeg også på Store Tverrbotttind 20 minutter tidligere. Eller å oppdage hvor lett den ruten under langs på sørsiden til 2113 fra 2110 var. Faktisk mye stabilere ur der enn jeg stort sett treffer på.

Til slutt. Hvordan ble det med resultater denne sommeren?

Været generelt dårlig med mye lave skyer og derfor dårlig sikt. Sne også av og til. Særlig i Hurrungane. Likevel kommet meg på ikke mindre enn 45 (for meg) nye 2000 meter topper. Aldri noen gang har en sommer vært en slik suksess. Nådd mitt første mål som var å nå hundre 2000+ topper. Telleren står nå på 108. Det blir nok en del vanskeligere å nå mitt neste mål som er hundre topper over 3000 meter i andre land. Men, men, sommeren er jo ikke over .....

[+PTG]

Mange fine opplevelser der, men jeg er mest imponert over hvor mange av dere på forumet her som virkelig står på. 45 topper !! Sjøl så har jeg bare 1 topp i sommer, hmrf.. Steindalsnosi og den turen var kort, men før du langer videre på nye topper så har vi akkurat nå like mange totalt - 108 .

[Kjell-Erik]

Mange fine opplevelser der, men jeg er mest imponert over hvor mange av dere på forumet her som virkelig står på. 45 topper !! Sjøl så har jeg bare 1 topp i sommer, hmrf.. Steindalsnosi og den turen var kort, men før du langer videre på nye topper så har vi akkurat nå like mange totalt - 108 .

Artig Men du bor jo litt nærmere toppene enn meg, så om et par år ligger du nok langt foran.

[Ole-Petter]

Interessant med en slik vinkling i teksten. Takk! Skjønner jeg har for lite tålmodighet og for høye krav, før jeg drar på tur til Jotunheimen. Drar bare ved knallvær, så sist gang det passet var i begynnelsen av mai. Blitt litt lei av regn og tåke og null utsikt med tiden.

Gratulerer med nr 100.

[Kjell-Erik]

Interessant med en slik vinkling i teksten. Takk! Skjønner jeg har for lite tålmodighet og for høye krav, før jeg drar på tur til Jotunheimen. Drar bare ved knallvær, så sist gang det passet var i begynnelsen av mai. Blitt litt lei av regn og tåke og null utsikt med tiden.

Gratulerer med nr 100.

Takk skal du ha. Ja, du har vel rett m.h.t. været, men jeg kan kun bruke sommerferien til turer og da blir det jo å ta det man får eller bli hjemme. Og hjemme blir jeg helst ikke. Er allerede i gang med nye planer for Alpene neste uke. Får håpe været blir bra for der er det ikke mange topper jeg ville ta sjansen på med dårlig sikt. Valget for område vil derfor avhenge av været. Enten øst-alpene med Ortler-området (et av mine favoritt-områder) eller vest-alpene med grensekammen mot Frankrike. Der er det flere flotte topper som kan nås uten bre eller vanskelig klatring. Både Norge og alpene er forresten trening for en ekspedisjon til vinteren. Nå bare håpe at det blir nok påmeldinger slik at ekspedisjonen blir noe av.