Fjelljenter

[Torgeir]

Dagens lille hjertesukk... Slik jeg oppfatter dagens samfunn, så er de fleste jenter mer interessert i cafébesøk enn fjellturer... Er min oppfatning skjev, eller er det virkelig sånn..? Trist utvikling i såfall. Hvor finner man fjelljentene..? Dette har jeg spurt meg om noen ganger, uten å finne noe godt svar.

Jenter på treningstur... Jeg møter dem i Stoltzekleiven, men der er alle på treningstur. Jeg raser forbi dem oppover. Går på tid, og kan ikke stoppe. Og når jeg går ned igjen møter jeg mange, men da er det jentene som går på tid og ikke kan stoppe. Ikke rette stedet for å finne ut om de er fjelljenter eller ei. Litt roligere på Ulriken, men folk går på treningstur også der. Eller på Gullfjellet for den saks skyld, men der er det flest menn. Treningsturer, der folk sjelden stopper opp for å prate. Blir ikke kjent med noen under slike forhold.

"..det er mange som prater om fjellet, men få som har fjellet i sitt sinn.." (lånt fra Lisa Ekdahl og modifisert en god del).

De berømte peisestuene på turisthyttene. Der har jeg aldri vært. Finnes det jenter med fjellsinn der..? Eller er det mer byjenter som er der for å feste, og kanskje slite seg opp på en topp for å kunne skryte av det hjemme..? Eller som går sammen med sine kavalerer... Jenter som går for mannen, ikke toppen..?

Jeg bare lurer; hvor er det beste stedet for å bli kjent med dere fjelljenter..? Ikke si "på fjellet", for der jeg vandrer er det sjelden folk

[Erik]

Torgeir, det er ikke mange fjelljenter her så jeg tillater meg å komme med noen bemerkninger:

Det er masse damer på fjellet men de er selvfølgelig ikke der vi skal ha dem. Det klassiske eksempelet er en historie jeg hørte om en dame som skulle begynne å gå i fjellet for å treffe solide og spreke friluftsmenn. Når hun skulle kjøpe fjellsko og hytte-til-hytte ryggsekk klarte hun ikke la være å fortelle ekspeditøren hvorfor hun skulle til fjells. Han forklarte så litt oppgitt at den type mann du er ute etter finnes ikke på DNT-hyttene. De er for kule til å være der og sover heller i telt langt unna hyttene.

Et annet eksempel var artikkelen i Fjell og Vidde i fjor høst hvor 2 jenter dro på hytte-til-hyttetur på fjellet for å sjekke menn. Selvfølgelig dro de slukøret hjem alene. (Noen burde skrive et leserinnlegg og forklare dem hvorfor de ikke støtte på noen kandidater).

Den fundamentale forskjellen mellom single kvinner og single menn på fjellet er som følger: Damer drar på hytte-til-hytte turer i Rondane, Skarvheimen, Blefjell, Hardangervidda osv. Menn derimot sover i telt i de mest alpine områdene, typisk i Jotunheimen i forbindelse med toppturer . Selvfølgelig er det ”lov” å dra på Hardangervidda osv., men da er det gjerne på fisketur og man sover i telt langt uti gok. Enkelte av oss er innom Rondane i blant, men det er gjerne på dagsbesøk (hit-and-run på 2000meterne). Uansett sover man i telt. Single damer drar sjeldent på teltturer og da treffer man dem heller ikke på noe naturlig vis på de typiske basecamp-områdene. Dette blir veldig generaliserende, men dere skjønner poenget.

Skal man treffe damer på fjellet må man bite i det sure eplet og dra på de ikke fullt så alpine fjellområdene og naturligvis overnatte på DNT-hyttene.

[Svein]

Kanskje ikke rette stedet å starte debatt på, men..

Skal man treffe jenter i fjellet bør man vel legge til side normalturen og heller gjennomføre en tur på jentenes premisser.... legg igjen teltet hjemme og innta peisstua på DNT-hytta. Det går fint an å ta en topptur eller to da også. Hovedformålet med turen er da ikke lenger toppturen, men å bli kjent med jenter.

Personlig tror jeg at en treffer sporty jenter med interesse for fjell og natur på mange andre steder enn DNT-hyttene. Tror ikke de er noe mer utpreget "fjell-jenter" de enn gjennomsnittet ellers (uten at jeg vet det..). Ellers husker jeg for en artikkel for et par,tre år siden i VG om at jenter som gikk i fjellet var kåtere enn jenter generelt noe Erik kanskje er inne på med eksempelet i Fjell og Vidde.

[Gjest Anonymous]

Eg er ingen ekspert på jenter, men eg kjenner meg ikkje igjen i biletet dåke teikner av kafèinteresserte jålejenter - eg kan rett nok vere ganske jålete i byen; må jo ta vare på femininiteten min! Men når det er sagt må eg jo innrømme at eg er den einaste jenta i min venninneflokk som drøymer om Nepal og funderer over når eg skal få tid til å gå Noreg på langs åleine saman med hunden min...

Men eg kan fortelje korleis eg traff kjærasten min! Så kan dåke kanskje plukke opp eit tips eller to?

Eg arbeider som brefører om somaren, og kjærasten min er breinstruktør. Han holdt metodekurs ei veke eg var på jobb på breen kvar dag, og me kom i snakk på kveldane og fann fort at me hadde sans for kvarandre. Men etter ei veke reiste han til Turtagrø for å halde kurs der, og eg tenkte ikkje meir over saken. Men plutseleg ein dag kom eit brev om å møte han på Krossbu helga etter. Eg er ganske spontan, så eg hoppa i bilen og møtte opp. Me hadde så nokre fantastiske dagar i Jotunheimen, der blant anna smørstabbtraversen vart unnagjort Og bla, bla, bla...no har me vore kjæraster sidan juli 2003.

Så gutar: det er mange søte brefører-jenter på jobb om somaren...så ta dåke ein tur til nærmaste bre i somarmånadane! Alle mine venninner frå somarjobbinga er i alle fall tøffe, men søte jenter!

Lukke til!

Hilde

[Tom]

Jeg skjønner veldig godt at folk her inne, som har et sterkt og nært følelsesmessig forhold til fjellet, ønsker å finne en livsledsager som har den samme kjærligheten til dette. Likevel tror jeg at det kan være litt "farlig" å tenke for mye på det når man ser seg om etter en eventuell kjæreste. Det kan fort ende med at man overser andre nydelige sider med disse vakreste vesner som finnes på jord. En jente kan nok også fort bli skremt dersom man pusher på med fjellplaner og ønske om at hun skal være med på diverse turer.

Det finnes utpregede fjelljenter, som Hilde, men det er ikke så mange av dem. Uansett hvor mye jentene her inne påstår at det er mange fjelljenter, så tar de feil. De er i et meget lite antall relativt sett, selv om det kanskje er vanlig å være fjelljente i deres miljøer. Jenter er, TAKK GUD, annerledes enn menn. Menn har nok en større trang til å utfordre seg selv fysisk og psykisk gjennom å "overvinne/mestre" krevende natur. Kvinner sverger stort sett mer til det sosiale og koselige fjellivet.

At det ikke finnes fjelljenter i Jotunheimen er det reneste sludder. Man trenger ikke dra til flatere områder for å møte en slik jente. Hvis man nekter å nærme seg hyttene, så reduseres selvsagt sjansene for å møte noen. Å tro noe annet ville være håpløst naivt. En sta teltmann som kun vanker på lite besøkte topper vil gjennom livet møte svært få jenter i fjellet. Sånn er det bare, og jo før denne mannen innser det jo bedre er det. Han må nemlig fire litt på sine egne prinsipper og, som en nevnte her, gjøre ting litt på jenters premisser. Legg vekk prinsippene om å ikke overnatte på en hytte, legg vekk prinsippene om å ligge unna trafikkerte stier, legg vekk prinsippene om å ikke delta på organisterte turer og aktiviteter i fjellet. Mange menn her inne er nok sta, sære og individualistiske. I hvert fall er jeg det, og da har man et problem fordi man treffer få nye jenter i hverdagen. Hvis man treffer få jenter er sjansene små for å møte den rette. Så harde, og enkle, er mange av livets realiteter. Hvis man kjenner seg igjen i dette mønsteret, så er det bare en selv som kan gjøre noe med det. For forandring kreves, med mindre man har sinnsykt flaks og møter drømmekvinnen en tåkedag på Saksi Ø-1.

Steder man kan finne fjelljenter:

1. Fjell & Vidde kontaktannonse. Nei, det er ikke noe galt i å søke kontakt med andre. Det er bra!

2. Organiserte turer. Det byr deg kanskje imot, men du møter folk der.

3. Er du student? Meld deg inn i en fjellgruppe eller lignende. Der finner du likesinnede, både jenter og gutter. Sjansene for å finne en øker drastisk.

4. Gå inn på nettkontaktsteder som Spraydate og Dagbladets Blink. Der finnes det grupper for mye og mangt. Sjekk ut hvilke jenter som er medlem av ulike naturgrupper. Ta kontakt hvis deres profiler virker interessante. Vær seriøs og skriv litt om deg selv.

5. Ikke fokuser på fjellet alene. Det finnes mange flotte jenter som kanskje ikke er akkurat som du har bilde av inni hodet ditt. Kanskje vil du finne en "byjente" som er åpen for å prøve noe nytt og som blir glad i både deg og fjellet.

Lykke til, alle dere som leter etter den rette.

[Torgeir]

Så gutar: det er mange søte brefører-jenter på jobb om somaren...så ta dåke ein tur til nærmaste bre i somarmånadane! Alle mine venninner frå somarjobbinga er i alle fall tøffe, men søte jenter!

Takker for tipset, Hilde! Lite sannsynlig at jeg benytter meg av det, men takk likevel

Har vel litt for mange prinsipper, slik Tom snakker om. Jeg oppsøker sjelden folksomme steder i fjellet, sånn som tett befolkede brefronter og turisthytter. Det gir meg liksom ikke så mye å vandre i tau sammen med 50 ukjente mennesker. Til det setter jeg friheten for høyt.

Har forresten vært på Nigardsbreen to helger. Var medlem i klatregruppa ved Høgskolen i Gjøvik, og ble kjent med en brefører fra Jostedalen. Han tok med seg hele gruppa på bretur, med overnatting på den gamle leirskolen i Krundalen. Artige turer, der vi spaserte fritt rundt på breen. Eneste krav var at vi skulle ha sele på, sånn at det ble lettere å få oss opp igjen hvis noen forsvant i en sprekk Så ikke så mange jenter der oppe, bortsett fra dem som var med i gruppa vår.

Tom skrev jo et saklig og fint innlegg her.. Imponert! Mange gode poenger der... Man bør kanskje ikke ha for store forventninger, for da kan man lett få tunnelsyn og overse alle som ikke passer inn i den profilen man har skapt i hodet sitt. Man finner aldri noen som passer perfekt uansett. Samliv vil alltid være en serie av små og store kompromisser.

Men tilbake til poenget; noen som har flere tips om hvor fjelljentene befinner seg..? Er det sant at de holder seg til sosiale steder som hytter, T-stier og organiserte turer..? Selv om Hilde mener noe annet; er jenter mindre interessert i anstrengende turer enn menn..?

[Gjest Anonymous]

Eg vil òg skryte av Tom for innlegget over... Eg er samd i mykje av det han skriv, men tykkjer han og mange andre her inne er litt snare til å generalisere når det gjeld jenter og fjell. Eit døme er påstanden om at menn i større utstrekking har behov for å utfordre seg sjølv psykisk og fysisk. Eg vil ikkje utan vidare godta det, for sjølv om mange jenter ikkje er like "ekstreme" som mange menn mht friluftsliv, så kan jenter vere meir ekstreme enn menn på andre område som er utfordrande fysisk og mentalt.

Fleirtalet som driv med hest er til dømes jenter. Eg er sjølv pensjonert hestejente, og kan med handa på hjarta sei at eg har vore oppi langt farlegare situasjonar på hesteryggen enn i fjellveggen(eg kan rekne opp diverse beinbrot og skrubbsår, alvorlege fall etc). Og fortsatt elskar eg å sitte på hesteryggen i full galopp eller i svev over høge hinder...

Eg er det fjellmennesket eg er i dag, fordi eg utvikla meg frå born til vaksen i hestemiljøet. Det skal mykje til for at eg ikkje trur eg er sterk nok eller modig nok. Eg har trass alt erfart å kontrollere 900 kilo muskelkraft frå ein alder av ti år....hestejenter blir tøffe - det ser eg på mine små tantebarn som "bur" i stallen i dag..

Vel, eg skal ikkje gjere det her så langt, men andre område jenter ofte oppsøker for "utfordring" er idrett som turn og kampsport. Det er eksplosjon blant jenter på desse områda (turn har vel alltid vore dominert av jenter)...og ein annan ting er at statistisk er det mange fleire jenter som reiser ut i verda enn menn (backpacking til dømes).

Poenget mitt er at menneske kan finne psykisk og fysisk utfordring på mange fleire område enn fjellklatring. Og sjølv om eg personleg tykkjer det er synd at ikkje fleire jenter hiv seg på friluftsliv som hovudaktivitet, så vil ikkje det sei det same som at det er vesensskilnad på menn og kvinner. Eg for min del klatrar mykje heller i fjell enn å slite meg på beinharde turntreningar. Det ser halsbrekkande ut i mine auge

Torgeir: du treng ikkje henge rundt i brekanten...du kan søke jobb som fører. To veker i Jostedalen, og eg kan garantere at du får napp. Enten hjå ei triveleg breførerjente, eller ei søt spansk senorita på noregsbesøk

Vel, god natt frå meg!

Hilde:)

[Tom]

Hilde,

du holder deg ikke til saken. Torgeir etterlyser ikke karate-, turn- og hestejenter, ei heller spanske senoritas. Jeg har forresten aldri sagt at jenter ikke bedriver fysiske aktiviteter. Men når det gjelder å oppsøke krevende natur, gjerne alene, og mestre denne, så er menn i et soleklart flertall!

Så cut the crap, vær så snill. Kutt ut avsporingene, for det er et ubestridelig faktum at jenter stort sett holder seg på stiene og hyttene. Hva er det egentlig du vil? At Torgeir skal melde seg på turnkurs?

Dessuten skrev jeg allerede i forrige innlegg at du utgjorde et unntak, så det er ikke nødvendig av deg å gjenta det. Tror de fleste her har fått med seg nå at du regner deg som fjellets ubestridte dronning, samt overmenneske for øvrig.

[Gjest Anonymous]

Torgeir Skrev:

Man bør kanskje ikke ha for store forventninger, for da kan man lett få tunnelsyn og overse alle som ikke passer inn i den profilen man har skapt i hodet sitt. Man finner aldri noen som passer perfekt uansett. Samliv vil alltid være en serie av små og store kompromisser.

Kjærligheten kommer alltid når man minst venter det. Prøver man for hardt går det garantert i dass. Cluet må være å oppsøke situasjoner der en ofte treffer det motsatt kjønn, så går det ofte av seg selv.

Når det gjelder påstanden om at <> vil jeg tilbakevise den på det sterkeste. Min første store kjærlighet traff jeg i 1988 (jeg 18 og hun 16). Vi har i dag to barn, 4 og 8 år, og jeg kunne aldri i verden tenke meg et annet liv enn det jeg har i dag. Hun har overhodet ikke samme lidenskapen til fjellene som det jeg har, men blir gjerne med på en tur av og til. Og jeg syns det er helt greit. Den rette er nødvendigvis ikke en kopi av deg selv

Dersom begge har de samme interessene og samme intense behovet for selvrealisering på samme arena, tror jeg det før eller senere vil oppstå konflikter. Må antagelig være lettere/bedre om selvrealiseringen skjer på ulike arenaer. Før eller senere kommer det barn inn i bildet, og dette setter betydelige begrensninger på hva/hvor/når/hvordan. Å klatre utsatte rygger, gå på spisse egger osv blir liksom ikke så enkelt å få til sammen lenger. Da er det viktig, særdeles viktig, å ha annen substans i bunn som holder foholdet sammen. Mange velger å vente med å få barn til de er i godt voksen alder. For vårt vedkommende var dette aldri tema, barn forholdsvis tidlig var begges ønske, og vi angrer ikke på det. Nå i en alder av 34 år har jeg en sønn på 8 som om ikke lenge (forhåpentligvis) blir med meg i fjellet og "går i mine fotspor". Så istedenfor en "fjelljente" får jeg kanskje en "fjellsønn" De som er vokst opp med "fjellfedre" vet kanskje at det har vært storveis.

Kanskje den rette ikke er den du leter etter Fjern alle forestillinger om hvordan hun skal være, ha et åpent sinn. Herrens veier er uransakelige ville jeg sagt hvis jeg var (aktiv) kristen, men det er jeg ikke... Ordtaket er godt likevel.

Svein

[Tom]

Bra innlegg, Svein!

[Gjest Anonymous]

Og igjen misforstår Tom alle mine intensjonar totalt! Men kva er nytt ved det?

Mitt poeng, som du kanskje ville fått med deg om du ikkje var så konstant ute etter å ta meg for alt mogleg, Tom, var at eg ikkje kjøper din påstand om at menn søker psykiske og fysiske utfordringar i større grad enn kvinner sånn heilt utan vidare. Kanskje dette er tilfellet innan friluftsliv, noko eg sjølv poengterer i innlegget mitt, men det tyder ikkje at kvinner søker utfordringar i mindre grad enn menn. Eg forklarer så dette ved at kvinner ofte finn sine utfordringar på andre område enn berre i fjellet - og at desse områda krever minst like mykje mot og styrke og uthald som fjellklatring. Det eg ville til livs med mitt innlegg, var din stadig attgåande påstand om at kvinner er vesensulike menn når det gjeld å søke utfordringar.

Og eg tykkjer ikkje eg går utanom tema. Torgeir spør om jenter er mindre interessert i anstrengande turar enn menn - ja, kanskje det, er poenget mitt, MEN grunnen til det er sannsynlegvis at dei får utløp for noko av det same på andre område.

Og mi bemerkning om spanske senoritas var 100% intendert som humoristisk. Så Torgeir: eg håpar du ikkje kjenner deg like støtt av innlegget mitt som Tom! Eg meiner sjølvsagt ikkje at du skal melde deg på turnkurs, heller:) Eg prøvde berre å spele vidare på Tom sitt innlegg om at skikkelege fjellkarar kanskje bør jenke krava litt, og leite utanfor fjellmiljøet etter skikkelege jenter

At Tom ser ut til å stille større krav til meg enn til alle andre jenter på jorda til saman, skal eg alltids klare å leve med!

Ha ein fin dag, folkens!

Superwoman Hilde

[Gjest Anonymous]

Hest farligere enn fjell, pøh.

[Tom]

Og igjen misforstår Tom alle mine intensjonar totalt! Men kva er nytt ved det?

Og igjen har Hilde vist sine vansker med å uttrykke seg klart! Man "kva" er vel nytt med det?

eg ikkje kjøper din påstand om at menn søker psykiske og fysiske utfordringar i større grad enn kvinner sånn heilt utan vidare. Kanskje dette er tilfellet innan friluftsliv, noko eg sjølv poengterer i innlegget mitt, men det tyder ikkje at kvinner søker utfordringar i mindre grad enn menn. Eg forklarer så dette ved at kvinner ofte finn sine utfordringar på andre område enn berre i fjellet

Søker menn utfordringer bare i fjellet? Så det er forskjellen mellom menn og kvinner altså. Man lærer så lange man lever

Torgeir spør om jenter er mindre interessert i anstrengande turar enn menn - ja, kanskje det, er poenget mitt, MEN grunnen til det er sannsynlegvis at dei får utløp for noko av det same på andre område.

Tull. Kvinner er ikke generelt like aktive som menn. Menn er mest aktive innen idrett generelt , og i fjellet. Kvinner er mest aktive i klesbutikker og kafeer. Jo før du innser faktum, jo bedre...så slipper jeg å leke med deg her inne Og slutt å si at Torgeir kanskje har rett i at kvinner er mindre interesserte enn menn i anstrengende turer. Det er sikkert

[Gjest Anonymous]

Du er litt søt, Tom...der du sit og anstrenger deg så hardt for å plukke innlegga mine frå kvarandre - men så får du det liksom ikkje heilt til.

Og den cut the crap-kommentaren din i stad er jo berre tøys - du sporar jo av i vilden sky i ditt eige innlegg - ikkje vanskeleg å vippe deg av...eh...tastaturet, ja

Eg har aldri påstått at menn BERRE søker utfordring i fjellet, kjære deg:) Les innlegget ein gong til du..saaaaakte denne gongen.

Og det siste avsnittet ditt er det jo poenglaust å kommentere...anna enn at det må vere pinleg å avsløre si eiga kunnskapsløyse i så stor grad som du gjer der.

Eg er glad eg bidreg til å setje farge på livet ditt, Tom...håpar eg kan fortsetje med det

Ciao frå Hilde

Ps! Til Torgeir: "feel free" til å slette denne lille disputten mellom meg og Tom - som jo er poenglaus mht ditt ønskje om å treffe ei søt jente. Beklagar at me nok ein gong har rota til ein tråd! Håpar folk på forumet kan sjå underhaldninga i det her...og igjen oppmodar eg Tom om å starte ein tråd ved tittel "kvifor eg mislikar Hilde sterkt, sterkt, sterkt!!!" Så kan andre få fred....

[Tom]

Hilde,

ditt siste innlegg er en lang rekke påstander og insinuasjoner, men dessverre totalt uten eksemplifisering eller dokumentasjon på noe område. Hvis du vil imponere her, så må du nok lære deg å argumentere - ikke bare komme med "alt Tom sier er tull så!"-babbel. Jeg ser frem til at du eksemplifiserer, og viser at det jeg skrev var feil.

Jeg vil neppe starte en tråd med den tittelen du foreslår, men jeg vurderer en tråd med tittelen: "Hvorfor jeg ler så mye av den selvgode klovnen Hilde"

[Gjest Anonymous]

Er det rart det blir krig i verden.....(?)

[Erling]

Espen skrev:

Hest farligere enn fjell, pøh.

Jo faktisk, og betydelig farligere også ! Jeg så en gang oversikt over farlige sportsaktiviteter (tror det var fra et forsikringsselskap) og de var rangert med A, B og C med A som farligst. Og under A-kategorien var hest og dykking blant annet. Under C kom fjellklatring.

Det er mange unge jenter som ødelegger seg på hesteryggen. Det er vel kanskje sjelden dødsulykker, men blir du kastet av en hest kan det gå hardt ut over ryggen.

For øvrig har jeg inntrykk av at hesteinteressen hos jenter er en pubertal interesse og et slags substitutt for en farsfigur eller kjæreste. Det er jo ikke mange jenter som interesserer seg for det etter fylte 20.

[Erling]

Tilbake på sporet igjen:

Erik skrev:

Enkelte av oss er innom Rondane i blant, men det er gjerne på dagsbesøk (hit-and-run på 2000meterne). Uansett sover man i telt.

En tur over en del 2000 meterne i Rondane kan være effektivt for å imponere de med dobbelt sett x-kromosomer i peisestua på Bjørnhollia. Jeg hadde ihverfall inntrykk av det. At jeg ikke tok signalene før ved avreise fra Bjørnhollia er kanskje typisk Er egentlig ikke så lei for det nå.

Min anbefaling blir altså skitur i Rondane i påsken, noen 2000-metere og overnatting på hyttene. Fortrinnsvis Bjørnhollia, for der synes alle det er så "koselig". Men du kan ikke regne med å få henne med på Skagastølsryggen antagelig. Å oppfatte signalene er også viktig, og ikke minst få med seg telefonnummer, navn eller e-post-adresse før avreise. Har hørt patetiske henvendelser til DNT-hytter noen dager etterpå om de ikke kunne sjekke navn på de som hadde vært der. Mot må du ha

[Gjest Anonymous]

Grunnen til at ridning topper den statistikken må vel komme av at det bare er jenter som driver den!?

- Okey, jeg skal slutte

[Torgeir]

Ps! Til Torgeir: "feel free" til å slette denne lille disputten mellom meg og Tom - som jo er poenglaus mht ditt ønskje om å treffe ei søt jente. Beklagar at me nok ein gong har rota til ein tråd! Håpar folk på forumet kan sjå underhaldninga i det her...og igjen oppmodar eg Tom om å starte ein tråd ved tittel "kvifor eg mislikar Hilde sterkt, sterkt, sterkt!!!" Så kan andre få fred....

Ingen fare, Hilde! Mye av poenget med denne tråden var å skape en livlig og fargerik diskusjon rundt temaet fjelljenter, og det har det jo blitt. Her skal man virkelig langt ut på feil jorde før noe blir slettet

Bare for å oppklare litt; jeg er ikke så desperat at jeg går rundt og leter etter "den rette" til alle døgnets tider Men det hadde vært kjekt å bli kjent med noen fjelljenter... Min erfaring så langt er at jentene man møter i byen stort sett ikke interesserer seg for fjellet (generalisering, ja jeg vet..); enkelte sier til og med "jeg hater å gå tur". Det blir fort problemer hvis den ene overhodet ikke interesserer seg for fjellet, mens den andre har det som sin store lidenskap i livet... Og jeg kommer ikke til å begynne med turn

Når det gjelder påstanden om at <> vil jeg tilbakevise den på det sterkeste. Min første store kjærlighet traff jeg i 1988 (jeg 18 og hun 16). Vi har i dag to barn, 4 og 8 år, og jeg kunne aldri i verden tenke meg et annet liv enn det jeg har i dag. Hun har overhodet ikke samme lidenskapen til fjellene som det jeg har, men blir gjerne med på en tur av og til. Og jeg syns det er helt greit. Den rette er nødvendigvis ikke en kopi av deg selv:!:

Tror du misforsto meg litt, Svein... Det jeg mente var at man aldri finner noen som passer perfekt til den profilen man skaper i hodet sitt. Altså FØR dere møttes... Når man ser tilbake på et godt forhold er det lett å si at man ikke kunne ønske seg et annet liv, men kom ikke å si at dere ikke har inngått noen kompromisser underveis

Jeg tror gjerne på at jenter finner utfordringer på andre arenaer, og at de trives med det. Og hester er ålreite dyr. Det et faktum at det er flest menn som klatrer i fjell og går tunge toppturer, og noe av forklaringen ligger trolig i dette. Men må det være sånn..? Er det tradisjonelle kjønnsroller som ligger til grunn, eller er kvinner og menn så grunnleggende forskjellige fra naturens side..?

[Gjest Anonymous]

Torgeir skrev:

Tror du misforsto meg litt, Svein... Det jeg mente var at man aldri finner noen som passer perfekt til den profilen man skaper i hodet sitt. Altså FØR dere møttes... Når man ser tilbake på et godt forhold er det lett å si at man ikke kunne ønske seg et annet liv, men kom ikke å si at dere ikke har inngått noen kompromisser underveis

Livets "evolusjon". Vi forandrer oss hele tiden. Får nye interesser, mister andre osv. Derfor har det ingen hensikt å lete etter en bestemt profil. På barne- og ungdomsskolen gjorde jeg alt jeg kunne for å slippe de årlige fjellturene. Skiturene var greit, men å gå opp på et fjell for å spise 2 brødskiver å drikke kakao... det var waste. Til tross for at jeg var veldig aktiv både med fotball og friidrett. Senere kom heldigvis interessen, jeg ble frelst. Slik tror jeg det har vært for mange.

Kompromisser....tja. Jeg vil ikke kalle det kompromisser. Det forstår jeg som å kjøpslå, et negativt ladet begrep. Vi gir og tar, og begge har full forståelse for hverandre. Stort sett trenger jeg ikke spørre engang om det er greit at jeg stikker av søndag kl.0800 for å gå 8-10 timer i fjellet alene , eller at jeg tar en helgatur. Hun forstår hvor mye det betyr for meg. Andre ganger er det jeg som bidrar for hennes selvrealisering. Nok privatliv.

[morten]

Må det nødvendigvis være noen som absolut er gal etter fjell? Er det ikke kanskje viktigere med en generell kjærlighet for naturen, som inkluderer fjell, skog, mark og vann? På denne måten vil man kunne kose seg sammen på alle mulige friluftsliv-aktivitets-feriene også utenlands, og har man interesse og kjærlighet for naturen, er ubetinget fjellet inkludert her uansett.

Jeg synes noen ganger dere menn er alt for opptatt av fjellet, skriv utfordringen, men dere overser skjønnheten av helheten. Fjell ville ikke være like vakre uten dalene imellom og uten fuglene, blomseten og reinsdyrene.

Hvis grundlaget i parforholdet er kjærlighet til naturen og friluftsliv, vil man kunne lære fra hverandre. Og man vil kanskje ende opp på fjelltopper en gang og en annen gang på et flott dykk på et korallrev. For meg er det fortsatt mangfoldighetene i naturen på denne jorden som er vakrere enn fjellet alene.

Jeg har lenge bodd ved havet og det fantes en tid hvor jeg ikke kunne forestille meg å bo et sted uten store vann, vind og vær i nærheten. Nå har jeg snart bodd 6 år i Valdres og bøitt så kjær i det at jeg knapt kan forestille meg lengre å bo et annet sted i Norge enn så tett ved fjellene. Men når jeg tenker ferie og fri tenker jeg ikke bære fjell. Da tenker jeg fugleturer, korallrev og tropisk regnskog. Da tenker jeg Equador, Chile, Australia, Grønland og Antarktika (noen av de land har faktisk flotte fjell, de også)... Men jeg tenker også kanuturer eller breturer i Norge (som da ikke nødvendigvis fører på noen fjelltopp ).

Jeg er klar over at ikke mange er så priviligerte at de har fjellet foran husdøra for ettermiddagsturen etter jobben og for helgene, slik at det blir mye rom ellers til å drømme seg bort uten å gå glipp av fjellet.

Også det var en avsporing, Torgeir, og jeg har ikke andre tipps enn de som har blitt gitt før. Men jeg traff Morten først og så ble jeg til fjelljente, riktignok ikke så fjelljente som dere er ut etter. Jeg hører også til de som (når de går aleine) heller holder seg til sti eller lett terreng (Soleiebotntind ol ) og tørr litt mer når mannen er med. Uansett lider jeg dessverre av høydeskrekk (det kan nok sikkert gjøres noe med det, men jeg kommer f.e. aldri til å gå Skagastølsryggen, så mye er sikkert. Pyse, vil kanskje Tom si, men det er greit for meg, fordi jeg måler ikke verdien av en mann i tøffheten alene), og det demper nok noen ganger litt for både Morten og meg, for det skal ikke mye utsatt og luftig til før jeg blokkerer... Men jeg har i hvert fall meldt meg på klatrekurs nå til våren og håper å kunne tøye noen grenser. Men selv med slike "hindringer" kan felles fjellturer blir flotte opplevelser. Jeg holder meg da gjerne der hvor jentene ellers holder seg eller ta en pause i sola der det begynner å bli for bratt for å vente på Morten. Så har vi begge fått mest mulig ut av turen og ingen er sur eller vettskremt.

Så Torgeir, hvis du er litt heldig kan du faktisk møte fjelljenta di på cafeen i Bergen...

Julia som var innlogget under Morten

[Torgeir]

Og så ble vi flyttet, men det er helt i orden. Her har JEG full kontroll over innleggene..

Ville bare takke for mange gode svar. Mange nyttige tips, men noen entydig sannhet om fjelljentene finnes nok ikke. Hadde ikke ventet det heller.

Avslutter kvelden med følgende:

Den som leter finner,

men ikke nødvendigvis det han lette etter.

God natt folkens!

[Gjest Anonymous]

Først: Artig forum, mye bra skrevet her, flere kloke folk! Imponert, første gang jeg er her.

Og veldig interessant at det er gutta som starter diskusjonen,- i flere år nå har det jo vært grovt stigmatiserende å gå i fjellet alene som kvinne, alle regner jo med at du er på leiting etter en mann. Det var jo en morsom tanke i starten, men, helt enig, det omtalte innlegget i Fjell og Vidde var patetisk.

Det fins damer i fjellet! Jeg er én av dem. Både på Rundemanen og Gullfjellet og ellers rundt på vestlandet. Det der med hytter og telt: Det er ganske langt fra fullt hus av rødvinsdrikkende kvinneglam-helvete på betjent hytte på Hardangervidda til 3 enslige gjester på sjølbetjent i Luster en sommerlørdagskveld. Sånne steder treffer jeg mange menn som også går alene/ med kompiser. Alltid kjekt, det, men den type menn jeg møter i fjellet er kanskje ikke de jeg syns er umiddelbart mest attraktive,- og kanskje det er slik for gutta også? Svett jente m fett hår i velbrukt ullundertøy,- tja.

Tror kanskje ikke at fjell og friluft er rett arena for kobling, og ihvertfall ikke til dyrking av forhold etter at koblingen har skjedd. Der er for mye konkurranse involvert i det, gutta dyrker sine nerdeforhold til fjellet med toppturer og utstyrsmoro (absolutt ikke noe galt i det, jeg bare nevner det som faktor!), jentene dyrker sin innbitte ambisjonsløshet ("-trenger ikke nå toppen bare turen er fin.."). I min bekjentskapskrets tenker ofte begge parter tilbake på slike turer med skrekk og gru. Dette gjør man kanskje greiest sammen med venner/ turpartnere, hvor det ikke er så mye følelser involvert?

Må pakke sekken nå, fjellet lokker, er helt bombesikker på at jeg ikke møter noen hele helgen bare et par timer fra Bergen!

[Kjell-Erik]

Fjelljenter og fjellhatende jenter.

Flott tråd denne forresten.

Litt om egne erfaringer med fjelljenter og fjellhatende jenter. Selv er jeg gift med en i sistnevnte kategori i mer enn 20 år. En som synes sol, veldig veldig varmt og masse mennesker er herlig. Er det et stort problem Nei, for det fins ganske fine enkle praktiske løsninger som bygger på frihet og respekt for hverandre i et forhold. For eksempel drar vi annet hvert år til det "kalde" Norge og annet hvert år til det atskillig varmere Italia. Hvis vi er på ferie prøver vi å veksle: dagsturer for meg til Jotunheimen noen ganger med "spennende" biltur/butikk/sightseeing/restaurant-turer til byer og steder på andre dager. Av og til får jeg en uke i fjellet helt alene. M.a.o. er det ikke min erfaring at man behøver å ha alle interesser felles.

Ellers reagerer jeg litt på undertonen i flere innlegg når det gjelder (DNT)hyttene. Jeg går selv nesten alltid alene, men sover alltid på hytter. Dagene har jeg i fullstendig ensomhet og kveldene kan jeg selv velge hvor sosiale de blir. Hvis jeg vil setter jeg meg ned og tar initiativet til en prat. Nordmenn er jo ikke akkurat de mest påtrengende når det gjelder å ta kontakt selv (understatement), men de er nesten alltid glade for en prat hvis bare noen andre begynner. Det er masse hyggelige folk på hyttene Masse fine minner hvor det til og med har blitt drukket en (eller to) flaske® rødvin til.

Og det fins nok av hyggelige ho-kjønn. Som Annemarie sier er det nok ganske sjeldent at det er jenter alene, men det behøver jo ikke å være noen kjempebarriere for en prat. Uten en prat garanti for 0 kontakt. Kaskje skal de neste dag samme vei?

Om fjellet eller hyttene er stedet for å møte den store kjærligheten? Aner ikke, men den som ikke prøver når sjansen er der .....

Det å finne en partner for resten av livet er ikke lett. Det er vel som å lete etter den berømte nålen i høystakken. Men hvis man leter over 2000 meter der det ikke er mer enn et par bortblåste gresstrå å finne, blir det jo litt vanskeligere.

Til slutt en liten anekdote :

Jeg traff på en gruppe ungdom på Surtningssui for et par år siden. Det var Jehovas vitner og så vidt jeg har forstått har de visse meninger om hvilke grupper mennesker som er "godkjente " ekteskapskandidater. Gruppen besto av presis like mange gutter som jenter i passende alder + selvsagt en leder.

Jeg vet ikke om min mistanke om organisert matching stemmer, men det var jo litt tilfeldig alt sammen.........