Vinterlig august i Hurrungane

[Kaare_70]

Årets store tinderangling i Hurrungane skulle vise seg å bli kraftig redusert pga. yfyselige værmeldinger, som dessverre slo altfor bra til. Nedlesset av klatreutstyr var vi klar for de fleste utfordringer, men vi forstod allerede før avgang Haugesund/Karmøy at ambisjonene måtte jekkes endel ned.

Vi etablerte leir ytterst i Ringsdalen, og torsdagen opprant med såpass bra vær at vi bestemte oss for å prøve på Store Dyrhaugstind. Undertegnede hadde et mislykket forsøk på denne for 11 år siden og var ganske revansjesugen. Utfra bitre erfaringer fra den gang utstyrte vi oss med tau og sikringsmidler mot "høydesyken". Høydemetrene opp til stupet på ca. 2000 moh gikk raskt unna, og traversen bort til hovedtoppen kunne vi nok strengt tatt ha gjort uten sikring. Pga. tåke, vått underlag og snøfiller i lufta var det imidlertid en grei sikkerhetsforanstaltning. Vi fikk i hvert fall luftet klatreselene over 2000 moh! Videre travers mot Søre var uaktuelt pga. værforholdene, og alle var fornøyde med denne flotte toppen, selv om utsikten mot Skagastølsryggen uteble.

Fredagen var det så dårlig vær med regn og vind samt snø på toppene at vi valgte å ta veien til Sognahallen og prøve oss i den flotte klatreveggen der. Det er bare å anbefale!

Lørdagen var det litt bedre vær, men tåka låg tett over 17-1800 moh. Over 16-1700 moh var det også et umiskjennelig melisdryss over alle Hurrungtoppene. Vi bestemte oss derfor for å gjøre et forsøk på den lettest tilgjengelige toppen i området, nemlig Store Soleibotntind. Vi gikk opp normalveien og møtte som forventet nysnøen oppe i tåka. Snøen var så pass kram at den bare pakket seg fint i urda og forenklet oppstigningen. Det var helt uaktuelt å fortsette over noen av nabotoppene, så returen gikk ned samme vei som vi kom.

Summa summarum må vi si oss svært godt fornøyde med 2 Hurrungtopper under de rådende værforholdene. Vi skal komme sterkere tilbake i bedre vær neste år!

Vedlegger noen artige bilder som beskriver forholdene ganske bra.