Skagastølsryggen vs andre

[Nils]

Du har helt rett Tom Begynner å bli litt sent på dagen nå gitt

[Tom]

Jeg leser nu i DNTs registerbind for årbøkene 1868-1918 at det er noen artikler om dette, Nils. Jeg skal sjekke det ut i løpet av dagen og komme med tilbakemelding og evt. interessante sitater

[Tom]

Jeg har nå lest de tre artiklene som finnes om dette, fra årbøkene 1888 og 1910.

To av ekspedisjonene hadde dårlig vær, så det må tas i betraktning. Man må antakelig gå litt utpå Maradalsbreen for å komme til renna, som stort sett er fylt av snø. Hvor vanskelig oppstigningen blir kommer derfor mye an på snøforholdene i renna. Hvis den er ren is, så der det nok nærmest umulig, men under gode forhold kan det virke oppnåelig. Disse gamlekara hadde ikke stegjern - noe som selvfølgelig gjorde ting vanskeligere.

Turen består bare av å følge denne renna helt til skaret. Det ser ikke ut som om det er spesielle utfordringer annet enn av det er bratt og at man må sikre skikkelige trinn i snøen. Det hadde i hvert fall vært spennende å prøve.

[Svein]

Har selv lest en del rutebeskrivelser/historier fra 1880-1910, og mitt inntrykk er at det var mer snø på den tiden enn hva som er vanlig i våre dager. Spesielt juli/august. Nå vet ikke jeg når på året disse rutebeskrivelsene er fra...

[Tom]

De rutebeskrivelsene jeg har referert til er fra august. Snørenna levde i hvert fall da boken Jotunheimen fra hytte til hytte ble utgitt. Det kan jo hende at snøforholdene er bedre i juli, dvs. at det er mindre hardt.

[Nils]

Takk for den infoen Tom!

Så de måtte utpå breen for å komme til renna? Trodde det nesten gikk an å følge kanten av breen, men det er nok for bratte fjellsider langs breen. At renna ofte er fylt med snø har jeg sett, men jeg har også sett den nærmest snøfri (så vidt jeg kan huske ). Renna er ganske lang, så å sparke trinn hele veien opp kan fort bli litt krevende.

Har vel egentlig ikke så store planer om å forsøke den, selv om det hadde vært spennende å prøvd. Ikke minst for å ha vært i den dalen, som sikkert er veldig lite besøkt. Er nok flott der inne, med Maradalstindane, Sentraltind, Styggedalstindane og Jervvasstind som ramme .

[Tom]

Nils,

de gikk på breen, men det er ikke dermed automatisk sagt at de måtte det. Tror de hadde foretrukket det uansett. Det var nok deres stil. Når det gjelder å sparke trinn, så var det ingen av dem som måtte gjøre dette i veldig stor grad, til tross for at det var så sent som i august. Det var visst hardt i øvre delen av renna, bare. Tidlig på sommeren er det antakelig ikke så ille med stegjern. Jeg er igrunnen mer bekymret for at det er bratt.

[Gjest Anonymous]

Er vel rimelig utsatt for steinsprang i den renna, sa de noe om det?

De godtok vel mer av det på den tiden.. Hvem var det som gikk opp der først?

[Tom]

De skriver at de følte seg relativt trygge ved å søke til den minst utsatte siden av renna.

Carl Hall var i hvert fall med på den første bestigningen, mens i den andre var det til og med en kvinne.

[Gjest Anonymous]

Ok, lett.

Er jo en skikkelig spennende rute det der, aldri hørt om den før

[Tom]

Kanskje vi skulle bli de første fra forum til å bestige den, Espen? Hadde vært konge å følge i Carl Halls fotspor

[ods]

På en tur over Styggedalsryggen tror jeg en må regne med minst 20 timer hvis man er flere enn to i laget og utgangspunktet er Turtagrø. Et tomannslag kan nok gå noe raskere. Når en er flere enn to og har med bare ett tau, tar det lengre tid ettersom en må kaste ned tauet til de siste i laget på klatrepassasjene, så det blir mye styr med tauet. Da vi gikk turen med å starte med Storen var vi fire stykker, startet fra Turtagrø kl 0500 og var tilbake kl 0450, altså nesten 24 timer. Det må da nevnes at vi måtte vente i Gjertvasskaret på at et annet taulag skulle komme seg ned fra Gjertvasstind, dessuten var det blåis like under et tynt, grovkornet snølag i det bratte partiet opp fra skaret hvor vi måtte til med isskruer. Retur over Keiserpasset. Da vi startet turen med Skagastølsryggen, var vi tre stykker. Startet fra Turtagrø kl 0500 og var tilbake kl 0130. Vi gikk da usikret på ryggene, brukte tau bare i V-skaret, på Patchell’s sva og opp fra Gjertvasskaret, dessuten på et kort punkt mellom vest- og øst-toppen av Styggedalstind. Denne gangen (år 2002) var det også vanskelige forhold i Gjertvasskaret, og vi vurderte å ta ned Gjertvassbreen. På kvelden da vi gikk opp mot Keiserpasset, så vi at vi antagelig ikke hadde kommet oss ned Gjertvassbreen på grunn av kjempesprekker på tvers av breen. Opp mot Gjertvasstind lå det blankis på svaene ovenfor den bratte snøbakken. Vi måtte helt ut mot eggen til høyre hvor vi fant en nær loddrett, trang tunnel hvor vann fosset ned og gjorde oss våte. Sekkene måtte vi heise på utsiden av tunnelen, så trang var den.

Skagastølsryggen har jeg også gått motsatt vei og da kan jo klatrepassasjene (Hall’s hammer, V-skaret) rapelleres slik at det kun er opp på Storen at det er virkelig klatring slik det er nevnt her tidligere. En skal være obs på et punkt på Skagastølsryggen like nord for Vesle Skagastølstind hvor en klatrer omkom for noen få år siden. Her er enkleste vei i siden ut mot Skagastølsdalen. Det er forøvrig rigget til et bivuakksted på østryggen av Vesle Skagastølstind hvor det er bygget opp en lemur og et ganske flatt underlag.

Til Hilde: Jeg reagerte litt på at du skrev at Storen og de øvrige Skagastøls- og Styggedalstinder ikke var vanskeligere enn andre Horungtinder. Har du tenkt på hvilke signaler du gir til folk som ikke er like dyktige som deg og som kanskje har vært på Dyrhaugstindene eller Riingstindene og funnet ut at da kan vi jo også gå på Storen og de øvrige klatretoppene, og så har de kanskje ikke kapasitet til dette og kommer ut i vanskeligheter. Når du er på de mest utilgjengelige toppene, Vesle Skagastølstind, Centraltind eller Styggedalstind, er det langt heim og et væromslag til dårlig vær kan være fatalt.

Ellers har det her vært nevnt snørenna på sydsiden av Gjertvasskaret som en mulig adkomst til Styggedalstind. En skal da være klar over at det som ble gått for hundre år siden kan være mye vanskeligere nå på grunn av snø- og bresmelting siden dengang. Blant annet krysset Carl Hall og Mathias Soggemoen fra Austabotnen til Berdalsbreen over skaret mellom Vestre og Store Austabottind. Prøv det i dag.

Ellers er det synd at det nå er blitt slik at selv folk som kanskje ikke er egentlige fjellelskere absolutt skal opp på Storen og dermed skaper kø og lite koselige forhold. For 20 – 25 år siden var det ikke mye folk å treffe på Storen. Da vi for få år siden kom fra Mannen og Kjerringa møtte vi på tilbaketuren over Bandet folk som kom ned fra Storen og spurte oss hvor vi hadde vært. Da vi svarte, var spørsmålet: ”Mannen og Kjerringa, hvor er det”. Da kan en begynne å lure på hvilken kjennskap disse har til det fjell de befinner seg i.

[Tom]

Ods,

du trenger ikke bekymre deg om snørenna til Gjertvasskaret fra sør. Jeg skal sjekke den ut i sommer og gi tilbakemelding

[Kim]

Ellers er det synd at det nå er blitt slik at selv folk som kanskje ikke er egentlige fjellelskere absolutt skal opp på Storen og dermed skaper kø og lite koselige forhold. For 20 – 25 år siden var det ikke mye folk å treffe på Storen. Da vi for få år siden kom fra Mannen og Kjerringa møtte vi på tilbaketuren over Bandet folk som kom ned fra Storen og spurte oss hvor vi hadde vært. Da vi svarte, var spørsmålet: ”Mannen og Kjerringa, hvor er det”. Da kan en begynne å lure på hvilken kjennskap disse har til det fjell de befinner seg i.

Ja enig i det, Ods. Jeg fikk egentlig litt fårlig inntrykk av Storen. Det lå drit nesten overalt og de følelsene man får av litt urørt fjell får man ihvertfall ikke på Storen. Toppen får etter hvert litt av det samme preget som Besseggen, med slitasjen og alle folka. Jeg gleder meg til å fortsette fra Skagastølsryggen mot Styggedalstind. Og for ikke å snakke om Nordre Maradalstind. Det er områder som fortsatt er uberørt til vår tid å være.

[Erik]

Takk for mange svar vedrørende Styggedalsryggen og Skagastølsryggen. For så vidt har jeg forstått at det er det raskest å begynne turen fra Gjertvasstind. Man må trolig ofre noen isskruer fra Gjertvasstind ned til Gjertvasskaret men jeg antar nedstigning ikke byr på andre større problemer??

Uansett må man ha med nok utstyr til å overleve en ufrivillig overnatting på ryggen. Da kan det være like greit å satse på en 2 dagers tur ved å ha med litt flere ting slik at en overnatting blir nesten behagelig. Man er da mer uthvilt og slipper å stresse, men sekken blir selvfølgellig ubehagelig. Uansett blir det nok en dagstur på meg. Skulle det komme et værvindu på 36-48 timer, vil det garantert ikke passe både med jobb og turkameraters planer.

Vi gikk da usikret på ryggene, brukte tau bare i V-skaret, på Patchell’s sva og opp fra Gjertvasskaret, dessuten på et kort punkt mellom vest- og øst-toppen av Styggedalstind.

Ods, takk for svært detaljert og informativ tilbakemelding. Det er vel ikke vanlig å gå sikret på noen av ryggene og heller ikke på noen andre steder enn dette (+ opp/ned Storen fra Mohns skar)??

Ellers er det synd at det nå er blitt slik at selv folk som kanskje ikke er egentlige fjellelskere absolutt skal opp på Storen og dermed skaper kø og lite koselige forhold. For 20 – 25 år siden var det ikke mye folk å treffe på Storen. Da vi for få år siden kom fra Mannen og Kjerringa møtte vi på tilbaketuren over Bandet folk som kom ned fra Storen og spurte oss hvor vi hadde vært. Da vi svarte, var spørsmålet: ”Mannen og Kjerringa, hvor er det”. Da kan en begynne å lure på hvilken kjennskap disse har til det fjell de befinner seg i.

Ods, her er jeg litt uenig. Jeg har ikke noe imot at folk som ikke er blant de "egentlige fjellelskere" absolutt skal opp på Storen. Dette blir vel en forlengelse av diskusjonen om man ønsker flest mulig mennesker på fjellet nettopp for å skape sympati for uberørt natur hos en større andel av befolkningen (velgerne) - eller om de såkalte ekte entusiastene bør ha fjellet for seg selv.

På et eller annet tidspunkt blir det selvfølgelig for mye av "det gode" på Storen og det er godt mulig man nærmer seg dette nå. Hvem som helst kan jo leie en fører til nærmest å heise seg til topps. Når det kommer forslag om via ferrata (faste sikringer) skjønner vi at det har gått for langt.

Hva skal man ellers gjøre? Nekte føring på Storen? Dersom det som Kim sier ligger drit nesten overalt, og dette skyldes nevnte grupper, er det nærliggende at førerne har et ansvar for å hindre dette, evt. rydde opp.

[Tom]

Nå er vel føring til Storen såpass dyrt at prisen vil ha en begrensende effekt på oppmøtet.

[Torgeir]

Ellers er det synd at det nå er blitt slik at selv folk som kanskje ikke er egentlige fjellelskere absolutt skal opp på Storen og dermed skaper kø og lite koselige forhold. For 20 – 25 år siden var det ikke mye folk å treffe på Storen. Da vi for få år siden kom fra Mannen og Kjerringa møtte vi på tilbaketuren over Bandet folk som kom ned fra Storen og spurte oss hvor vi hadde vært. Da vi svarte, var spørsmålet: ”Mannen og Kjerringa, hvor er det”. Da kan en begynne å lure på hvilken kjennskap disse har til det fjell de befinner seg i.

Dette er vel noe av problemet med den "komersialiserte" fjellheimen.. Mange av disse har ikke noe reelt forhold til fjellet. De driver kanskje med sportsklatring, og så har de hørt om noen flotte klatreruter på Storen. Eller de blir med på en tur for å "være med i gjengen". Er vel samme typen som setter seg ved Ringsbreen og drikker øl, for så å hive fra seg boksene i snøen...

Hurrungane og Turtagrø er spekket med historie, og de som ikke setter seg inn i den går glipp av halve opplevelsen. Min mening... Opplevelsen blir så mye sterkere når man vet litt om hva som har foregått der i tidlige tider. Tenker ikke bare på de første tindebestigere, men også lengre bakover. Breene, fjellformingen, elvene, etc. Geologiske kunnskaper kommer virkelig til sin rett ved vandring/klatring i Hurrungane.

[Gjest Anonymous]

Gikk Styggedalsryggen og Skagastølsryggen aleine for noen år siden.

Starta kl 04:00 fra Turtagrø, via Gjertvasstind tilbake til Turtagrø kl 21:00. Gikk lett og jevnt uten stress. Lett isøks og stegjern på blåis ned i Gjertvassskaret, -gikk ut mot nord før jeg dreide inn mot skaret (anbefaler imidlertid å ta med tre isskruer og slynger for rapell dersom forholdene er vanskelige). Underveis vurderte jeg mulighetene for å korte turen ved å gå direkte over breen opp i Gjertvassskaret, men anså det som helt uaktuelt aleine og ville vært betenkt også med et toerlag med mindre en stoppet for å sikre. Gikk ellers usikra på ryggene, men med rapeller ned Halls hammer og i V-skaret. Fikk taukjiling i V-skaret, selv om tauet ble lagt etter alle kunstens regler under rapellen. Lett klatring opp for å få det løs.

Turen er lang, men er du i god form, starter tidlig, går aleine eller i et rutinert toerlag på løpende sikring, så er den gjennomførbar på en lang dag, - forutsatt at du går den i godvær og tidlig på sommeren med lange dager.

PS ! Selv har jeg averson mot tung sekk, - spesielt på utsatte rygger. Overnatting ble derfor ikke vurdert, - bare tidspunkt for turstart ! Passerte imidlertid flere fine overnattingsplasser. Dunjakke, en ekstra termos og ditto mat, samt en sitteplate bør være med.

knut

[Kim]

Gikk Styggedalsryggen og Skagastølsryggen aleine for noen år siden.

Starta kl 04:00 fra Turtagrø, via Gjertvasstind tilbake til Turtagrø kl 21:00. Gikk lett og jevnt uten stress. Lett isøks og stegjern på blåis ned i Gjertvassskaret, -gikk ut mot nord før jeg dreide inn mot skaret (anbefaler imidlertid å ta med tre isskruer og slynger for rapell dersom forholdene er vanskelige).

Det hørtes ut som en spesiell tur, tror ikke så mange har kopiert den (det at du gikk alene). Men går du den veien slipper du unna den vanskeligste klatringen. Hvordan var det opp til Sentraltind fra Styggedalstind?

[Torgeir]

Turen er lang, men er du i god form, starter tidlig, går aleine eller i et rutinert toerlag på løpende sikring, så er den gjennomførbar på en lang dag, - forutsatt at du går den i godvær og tidlig på sommeren med lange dager.

Interessant å se at dette er gjennomførbart alene, forutsatt at man er i god form og har den rette innstillingen Men Knut, hva legger du i begrepet "god form"..? Hvor lang tid bruker du fra Spiterstulen til toppen av Galdhøpiggen? (bare for å få et visst sammenligningsgrunnlag).

Har hørt om folk som har gått på Storen alene, men aldri om noen som har gått hele ryggen. Dette hørtes ut som et flott prosjekt, og tipper det passer meg perfekt. Som du skjønner er jeg svært ivrig på å ta den samme turen Forøvrig uten å oppfordre andre til å gjøre det samme.

Med tanke på vekt... Hvor langt tau trenger man til rapellene på Halls Hammer og i V-skardet..?

[ods]

Til Torgeir: Som den gamlingen jeg er, benytter jeg bare 40 m tau, 9 mm av hensyn til vekten og har aldri hatt bruk for noe lengre. På Hall’s hammer holder taulengden med god margin. V-skaret kan gjøres på to rapeller, det er nok av rapellfester (slynger) på en hylle midtveis.

Til Kim: Opp mot Sentraltind fra Styggedalstind har jeg sett det angitt som grad tre, men det mener jeg er overgradert. Vi har ikke brukt tau der under nedstigning fra Sentraltind. Det er veldig gode fingertak på det bratteste partiet.

[Nils]

Interessant å lese turbeskrivelsen din Knut! At du alene gjennomførte turen uten vanskeligheter (bortsett fra taukjilingen da) tyder på at du ihvertfall er fjellvant. Virker som du hadde brukbare forhold i Gjertvasskaret; et punkt som er veldig avgjørende for turens vanskelighetsgrad. Lønner seg vel å gå tidlig på sommeren, med håp om at det ligger snø og ikke is i det skaret.

Ellers er jeg også, som Kim, litt nysgjerrig på eggen opp på Sentraltind fra øst? Har lest om folk som har hatt 3'er klatring opp der, men da må de vel ha bommet litt på veivalget . Forøvrig er det litt betryggende å lese at du ikke trengte å sikre noe sted på ryggene, bortsett fra ned fra Halls hammer og ned i V-skaret.

Enig i at tung sekk bør unngåes på en sånn tur. Men hvordan unngå det? Man er jo avhengig at noe mer sikringsutstyr, og det veier jo en del . Samtidig må man ha med noe mer drikke, siden det sjelden er så mange bekker og elver oppe på ryggene . Og en befinner seg tross alt noen timer i høyden uten tilgang på vann; hvis det ikke finnes smeltende snøfonner da? Så overnatting er uaktuelt for oss også. Gjelder å starte før hanen galer tidlig på sommeren .

[ods]

På Julia og Morten sine fjellsider, www.etojm.com, er det under toppsidene en informativ og detaljert turbeskrivelse av Gunnar Fermann som omhandler Styggedalsryggtraversen. Artikkelen stadfester at den tar sin tid for et taulag på flere. Ellers kan jeg underskrive hans utsagn om at klyvinga opp ryggen til vesttoppen av Styggedalstind er morsom.

[knut stabell]

Hei !

Litt tillegg til det jeg skreiv sist:

Breen ned i Gjertvassskaret er bratt. Enig i at den trolig vil være best å gå tidlig på sommeren. Da er jo også dagene lengst. Da jeg gikk der i begynnelsen av juli var det dels frosset hard snø og dels noe knudrete blåis som ga bra feste for stegjerna. Med stegjern og ei lett øks gikk det relativt greit. Da jeg ikke regnet med å kunne greie å stoppe en utglidning på det bratteste partiet, gikk jeg imidlertid her med min. to punkter i isen. Gikk som nevnt ut mot nord, til høyre for selve skaret, da breen her var slakere. Gikk inn mot skaret først da jeg var nede på høyde med dette.

Ei ekstra øks ville gitt økt sikkerhet. Et alternativ er å ofre tre isskruer for rapell på det bratteste partiet.

Et toerlag bør ta med isskruer for å kunne gå på vanlig sikring.

Styggedalstind, fritt etter dagboka:

2, av og til 3- /3, greit, gode tak, stedvis eksponert, men ikke på lange strekk

Sentraltind:

OK, 3-, ett og annet sted 3

Det er ingen steder som er teknisk vanskelige, men det er lange strekninger der feil er utillatelig.

Ellers var formen bra, - og overraskende, nesten enda bedre dagen etter. Gikk jevnt, men svært konsentrert og rolig. Det gjorde at jeg gikk med overskudd hele tiden. Ser av dagboka at jeg brukte 6 timer til toppen av Gjertvasstind.

Enig i at vann kan være et problem på ryggene. Tar du med med en ca 50 cm lang slange kan du lettere komme til og suge opp vann. Flaskene fyller jeg etter med snø.

Antar vekten på sekken var i overkant av 10 kg.

PS ! Dette er ingen anbefalig av å gå turen alene. Den krever erfaring, god form og ikke minst godt vær !

Tror nok ellers det er endel som har gått turen aleine, blant dem Erik Tryti.

GOD TUR !!

knut

[Gjest Anonymous]

50cm slange som sugerør har ikke jeg hørt om eller tenkt på før Genialt tips.