Uhyggelige turisthytter

[Bjarne Lindholdt]

Det jeg hater med Dnt er tørkerommene. Du kommer å henger opp en hanske, og litt senere kommer en ny gjest å henger opp en ting, men kommer til å dytte ned din hanske i en vanndam og så går han bare. Eller så bare dytter de tingene dine til en klump slik at tøyet ikke tørker. Er like irriterende å finne tøyet ditt fortsatt like vått etter 2 timer. Har begynt å sjekke tøyet mitt hvert 30 min.

Kjenner problemet meget bra! Det er dog noe du sjøl kan gjøre: Besøk tørken noen ganger på kvelden for inspeksjon av effektene dine

Beklager! Hadde ikke læst innleget dit skikkelig; ser nå at du allerede gjør etter forslaget mit

[brage]

Hei alle sammen !!

Dum språkbruk i denne tråden !!

Jeg har besøkt omtrent 85 % av samtlige turisthytter i Norge og Sverige, men har ikke vært på en enste en som er uhyggelig. Men noen kan ha vært mer eller mindre trivelige,

Jeg er aldri blitt møtt av uhøflig betjening, men derimot enkelte ufordragelige fotturister som forøvrig alltid har vært nordmenn.

[GrendelRaptor8]

Selv har jeg flere hundre overnatting på turisthytter (og enda flere hundre i telt), og har med kun to unntak, positive og flotte opphold.

Les mer om unntakene her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=116&highlight=.

[smaaseien]

Var på bekkestua oppi romeriksåsene for noen uker siden, men der var det så mye mus at vi bare måtte rømme! Det stinka musepiss når det endelig begynte å bli varmt, musene sprang over alt, slapp seg ned fra taket, pilte rundt på gulvet, klatret i gardinene osv.. Det var flere store musehull rund i hjørner og rundt takbjelkene, sant bak kjøkkenskapene. Der det lå stearinlys og servietter var det et tykt lag med muselort. Med litt lister slik at man forhindrer musene i å komme inn i hytta så hadde det vært koselig å komme dit, men den gang ei.. Ringte til hytteansvarlig, han svarte at han hadde vært der med gift, men ikke kunne være der hver dag, og at det var slik det var når det er museår.

Dersom problemet der kjent fra før burde man jo tatt noen enkle grep for å få en slutt på dette, bla ved å tette kjøkkenskapene i bakkant med lister så slipper man at de kommer til ting de kan spise. Samme rundt i hjørner og i taket, det hadde vel fortsatt vært mus i veggene og på kvisten, men ikke nede i hytta..

[fjellrypa]

...Geiteryggshytta...:

Fjellrevene han har, har selv bosatt seg der i kjelleren, og holder seg der antagelig fordi de får mat av fotturister. Jan er same og holder faktisk reisdyr med Turistforeningens velsignelse, det ser du av de innhegningene som er (var?) syd for hytta.

Håkon

Det er Jan Eira selv som mater fjellrevene, med slakteavfall fra bygda. Det har han fortalt selv.

Er enig i at han er en alle tiders hyttevert. Jeg har vært der som eneste gjest, og blitt invitert inn på kjøkkenet for å spise der mens han prater og jobber litt. Veldig koselig.

Memurubu, derimot... Vi var to som kom med båten, slo opp teltet og gikk inn i resepsjonen for å si hei, litt av ren høflighet. Da fyren hørte at vi hadde tenkt oss på Surtningssui, sa han at "det tar minst elleve timer og det rekker dere ikke i dag" (det var like før han sa "småpiker" ). Vi droppet å gå innom etter turen for å si at vi brukte drøyt åtte...

Har opplevd litt av den samme uforskammede oppførselen på Jotunheimen fjellstue også, og gosset meg skikkelig da jeg leste at driften kanskje ikke gikk så godt.

Bortsett fra dét, synes jeg hyttetilbudet er helt supert. En kan jo velge selv om en vil bo på hytter og ta med seg de mangfoldige sosiale sidene ved det (snorking, skryting, kaldt vann i dusjen), eller om en vil nyte den totale stillhet og frihet ved å bo i telt og høre rypene når en våkner om morgenen

[Etneb]

Jeg må si at Spiterstulen nok har en del hyggelige folk, men sannelig har de også en god del av de som egentlig ikke synes så mye om gjestene sine.

Det var i hvertfall merkbar forskjell på "tonen" på Spiterstulen vs DNT-hyttene i Jotunheimen. Og dette er ikke til fordel for Spiterstulen...

[guzzi]

To ganger har jeg overnattet på Bårdsgården i Storlidalen.

Den ene gangen fikk jeg kjeft av vertinna for at skulle betale for overnattingen med kort. Det sto et oppslag om at betaling kunne gjøres enten kontant eller med kort, den klassiske fullmakten fungerte ikke, men med VISA kunne en betale, helst morgen eller kveld.

Siden vi ankom Bårdsgården svært sent, 23:30 så tenkte vi at det passet seg nok bedre å stikke hodet inn om morgenen før vi dro. Halv 9 banken vi på døren og ble møtt av en pjokk som skulle hente sin mor. Det gjorde han ikke, han hentet den lokale heksa. Betalt fikk vi, men fikk klar beskjed om at vi burde ha betalt kvelden i forveien. I mellom linjene ble vi heller ikke ønsket velkommen tilbake.

Den andre gangen jeg var der kom vi med bil. Siden vi var 4 stykker med et stort lass med utstyr tok vi visstnok en frihet når vi kjørte helt til hytta for å losse bilen. Vi hadde planlagt topptur på Neådalssnota og var utstyrte med brett/langrennski/truger eller telemark. Det var en nydelig ettermiddag sent i april med strålende sol og det meste av snøen hadde forsvunnet fra tunet. Vi losset bilen, men før jeg skulle kjøre den ned på den anviste parkeringsplassen tok jeg 5 minutter på benken utenfor hytta for å nyte en sjokolade og en cola mens vi snakket litt om dagens middag og vurderte om vi skulle flotte oss (noe som kunne medføre handletur til Oppdal) eller om vi skulle overleve på turisthytteproviant. Før vi kom til en konklusjon kom den "vante" heksa og ga uttrykkelig beskjed, som umulig kunne misforstås, at biler skulle parkeres nede vei bygdeveien. Stemningen var av den art at det ikke var rom for å vente på noen avgjørelse på handleturen, så bilen ble flyttet og handleturen droppet. Ingen hadde lyst til å være igjen på hytta og ingen ville forlate alt utstyret utstyret uten oppsyn. Kollektivt ble alle igjen på hytta, og alle forbannet at vi ikke hadde kontanter på oss. Nå måtte vi ta kontakt igjen når vi dro for å betale med kort...

Jeg er i hvert fall innstilt på å ta turen til Kårvand neste gang området skal utforskes. DER er de høfligheten selv! Suverene mennesker. På Kårvand altså