Uhyggelige turisthytter

[Gjest]

Kære Bjarne.

Det er netop pointen. Jeg løber med vilje den risiko for at blive misforstået. Dels vil jeg ikke lægge låg på mig selv, og dels er mit engagement i forbindelse med friluftslivet det bærende element i mine indlæg. Og jeg kan fornemme på dig, at vi er enige om, at det ville være en falliterklæring, hvis norske og danske skulle til at kommunikere på engelsk, når vores sprog er så beslægtede og når så mange har familierelationer i henholdsvis Norge og Danmark. Så kan man sige, at jeg kunne forbedre mine kundskaber i norsk og ad den vej mindske risikoen for den slags brølere. Jeg har imidlertid samme kærlighed til svensk, svenskere som til norsk og nordmænd. Betragtelig opgave, og ikke lige det jeg brænder efter. Men når jeg færdes på egen hånd i Norge og Sverige, går det jo meget godt med kommunikationen alligevel. Jeg kan se på folk, om de mister forståelsen når vi taler sammen. Og det centrale er jo kommunikationen selv. Der er en gensidighed i det. Der er også en gensidig udvikling i misforståelsen.

Jeg fortsætter derfor på dansk med kalkuleret risiko for at misforståelser. Men jeg lover at gøre det så godt jeg kan. Mere kan vel ingen forlange.

Kærlig hilsen

Gunnar

[Dag G - Evje]

Ingen grunn til å klage på DNT`s turisthytter. Ideen er genial og fungerer i Norge, men ikkje mange andre steder. Var innom ei "turisthytte" i Skottland. Alt var knust til pinneved og ovnen låg på utsida. Ramp.

[Nils]

Men skrekkopplevelser, derimot er gøyale og lese og å skrive synes jeg. Fæl mat, usympatisk betjening og sure strømper. Intet er bedre.

Hadde en opplevelse med usympatisk betjening en gang på Memurubu sommeren 1996:

Vi gikk inn hovedinngangen og så et oppslag på veggen som sa at medbragt mat/niste kunne nytes inne i kantina. "Så fint" tenkte vi, og satte oss ned ved et bord utenfor resepsjonen. Jeg hadde noen ferdig smurte brødskiver, mens kameraten min hadde med pålegg og litt brød som ikke var oppdelt. Det skulle han ikke hatt... For mens han satt å skar av et par skiver kom et meget surt eksemplar av betjeningen bort å sa at det kunne han ikke gjøre! Hæ? Hva? Lettere forfjamset stotret han fram at det sto jo at det var lov med medbragt mat. Joda, det var lov, men ikke å dele opp brødskiver ved bordet. Da fikk han se å komme seg ut!

Han skar opp skivene pent og ryddig over tallerkenen sin, og ikke smulet han noe særlig mer enn meg. At det var så klare grenser for hva som var medbragt niste ante vi ikke, men det vi reagerte mest på var måten hun sa ifra på. Å være så pottesur for noe som var relativt langt fra noen pøbelstreker er helt utrolig!

[snilen]

Det verste jeg har sett av turisthytter er den nye toppstugan på Kebnekaise. Det var fulstendig forsøplet og jeg orket ikke gå inn til tross for toke, regn og vind utenfor. En skam for Sverige spør du meg.

[oyvindbr]

Hadde en opplevelse med usympatisk betjening en gang på Memurubu sommeren 1996:

Vi gikk inn hovedinngangen og så et oppslag på veggen som sa at medbragt mat/niste kunne nytes inne i kantina. "Så fint" tenkte vi, og satte oss ned ved et bord utenfor resepsjonen. Jeg hadde noen ferdig smurte brødskiver, mens kameraten min hadde med pålegg og litt brød som ikke var oppdelt. Det skulle han ikke hatt... For mens han satt å skar av et par skiver kom et meget surt eksemplar av betjeningen bort å sa at det kunne han ikke gjøre! Hæ? Hva? Lettere forfjamset stotret han fram at det sto jo at det var lov med medbragt mat. Joda, det var lov, men ikke å dele opp brødskiver ved bordet. Da fikk han se å komme seg ut!

Han skar opp skivene pent og ryddig over tallerkenen sin, og ikke smulet han noe særlig mer enn meg. At det var så klare grenser for hva som var medbragt niste ante vi ikke, men det vi reagerte mest på var måten hun sa ifra på. Å være så pottesur for noe som var relativt langt fra noen pøbelstreker er helt utrolig!

Det der er jo ren militær idioti på grensa til autistiske tvangstanker! Helt utrolig hva betjeninger kan få seg til å gjøre mot uskyldige fjellfolk som bare har fredelige hensikter... Vet kanskje hvordan kompisen din hadde det, har nemlig opplevd lignende på tog pga kontanter i stedet for billett. Man blir paff og etterpå får man lyst til å gjøre både det ene og det andre. Synd man aldri har et treffende motsvar på lager, det kommer man alltid på lenge etterpå. Verst er det om det er tilskuere i nærheten.

Jeg skyr store turisthytter, men mener fortsatt at Leirvassbu er koselig. Uansett foretrekker jeg å ligge i telt eller under åpen himmel. Liker ikke å måtte følge reglementer når jeg er på tur.

Ingenting er som å våkne på en herlig teltplass som den i Leirungsdalen i juni eller på en fjelltopp under soloppgangen mens man føler friheten på fjellet

[Bjarne Lindholdt]

Hadde en opplevelse med usympatisk betjening en gang på Memurubu sommeren 1996

Tror det er mange som har hatt kjedelig opplevelse på Memurubu

Var der sist i 1982 og har siden styret unna

[Nils]

Synd man aldri har et treffende motsvar på lager, det kommer man alltid på lenge etterpå.

Ja du kan tro vi et par timer senere hadde ganske gode motsvar på lager, men følte vel at det ville være rimelig teit å dure inn igjen da for å fortelle henne hvor skapet skulle stå.

Dette er forøvrig eneste gangen jeg har hatt en såpass negativ opplevelse på en turisthytte at det huskes mange år senere.

[elgen]

Hei

Dette kunne vel like gjerne vært postet under hyggelege (DNT) hytter, for det er mange og med bra standard. Bl.a. Gammalsetra i Dinndalen med egen hunde-eier-bu er nevnt!

Men jeg liker meg veldig godt på ubetiente og selvbetiente DNT hytter og har truffet mye hyggelege folk der. I blann kan det bli ganske overfyllt, ganske særlig i Påsken, men en er jo kjennt med kondisjonerne på forkant.

Jeg har ellers mange ganger - også i fellesferien - vært på helt tomme hytter, fordi jeg ofte velger "alternative" fjellområder til tur i forhold til overfyllte Jotunheimen.

I vinter var det faktisk verst i en ellers anonym vinteruke i februar utenfor vinterferie mm. fordi den engelske arme hadde fått for seg å sende styrker på vinterfjell trening akkurat der og da. De gik patrulievis, så det var jo en viss invasjon i hytter til max. 8-10 pers. En norsk ungdomsgruppe på 8 dukket også opp i tåken, hvor særs jentene prestasjoner imponerte engelskmennene.

De var så under fin disiplin og smeltet snø, vasket opp og styrte og stellte for oss andre sivilister - og lå fortrinsvis på gulvet; men snorke kunne de da! Jeg fik en hederfull sofaplass den ene natten og tilkiempet en køieplass i neste hytten, fordi de gikk vill i tåka. De var veldig OK å tale med og ville gjerne høre om fjellture og pulken vår mm.

Derimot trives jeg dårligt på betiente hytter. Selve overnattingen er kanskje ikke så veldig kostbar, men hver gang en snur sig koster det norske petrokroner i masssevis. Og med DNT sine nye konsepter tror betiente hyttene, at de er høyfjellshoteller. Det ville være mer ærligt å fastholde det gamle turisthytte image. Det er jo sådan set derfor en er medlem og kommer.

Noen ganger blir turen slik at betient hytte er eneste muligheten. Bl.a. har jeg besøkt Geiteryggen i påsken av denne årsaken. Skulle rekke bussen ved tunnellen neste dagen.

Sovesalen er for så vidt grei med inndeling i båser, så et visst privatliv oppnås, men jeg trives ret og slett ikke der.

Så meget hellere vintertelt!

Hilsen Elgen

[Kjell-Erik]

Jeg er av dem som benytter meg mye av hyttene. I sommer ble det Glitterheim, Spiterstulen, Rondvassbu, Leirvassbu, Turtagrø og Fondsbu. Generelt absolutt tilfreds. Delvis fordi jeg hadde enerom på flere av hyttene. Siden denne tråden dreier seg om de negative erfaringene kun en ting om Fondsbu. Eller rettere sagt ikke om Fondsbu, men om den privateide nye parkeringen der. 60 kroner døgnet for å parkere langt oppå fjellet???? Jeg synes DNT burde få til en ordning der for de som overnatter på Fondsbu. Ellers kan de kanskje ordne en egen plass?? Men, det var egentlig kun ett sted det var mye som ikke stemte denne sommeren. Det var Rondvassbu. Ikke vet jeg hva som skjer der, men det virket fakstisk som om det ikke var noen ledelse. Noen av jentene i respsjonen var hyggelige og gjorde sitt beste, men matsalen var et skikkelig mareritt. Sure og av og til direkte uforskammede. Første - og forhåpentligvis siste - gang jeg har opplevd å ikke få nok å spise på en hytte. Spørsmål om påfyll ble ikke satt pris på. Maten ble tatt bort uten noen spørsmål om folk hadde fått nok. Betjeningen var fullstendig usynlig det meste av tiden. Ektepar med ett barn hvor foreldre var DNT-medlemmer ville gjerne ha to-mannsrom med sønnen på gulvet, men han måtte stille bakerst i køen fordi han ikke var medlem. Skulle de da plassere ham på et annet rom på en madrass??? osv osv. Det var en ganske utrolig forskjell med de andre to DNT-hyttene Glitterheim og Fondsbu hvor jeg følte meg nesten hjemme, fikk god mat, kunnen bestille rom og til og med fikk sang til maten (Fondsbu).

[FU]

Om parkeringen ved Fondsbu. 60 kroner døgnet er dyrt, men eg kan forsåvidt leve med det, det begrenser vel også biltrafikken innover. Men eg likte mindre at ein må førehandsbetale. Kor mange dagar ein har tenkt å vere inni Jotunheimen har ikkje alle planlagt ned i minste detalj. Det hadde i alle fall ikkje eg då eg parkerte der i sommar, og tanken på "parkometeret" som tikka nedover ved Eidsbugarden kunne eg tenkt meg å vere forutan. Hadde vore veldig greit om det gjekk an å betale i etterkant etter kor mange dagar ein faktisk var der.

[Kjell-Erik]

Om parkeringen ved Fondsbu. 60 kroner døgnet er dyrt, men eg kan forsåvidt leve med det, det begrenser vel også biltrafikken innover. Men eg likte mindre at ein må førehandsbetale. Kor mange dagar ein har tenkt å vere inni Jotunheimen har ikkje alle planlagt ned i minste detalj. Det hadde i alle fall ikkje eg då eg parkerte der i sommar, og tanken på "parkometeret" som tikka nedover ved Eidsbugarden kunne eg tenkt meg å vere forutan. Hadde vore veldig greit om det gjekk an å betale i etterkant etter kor mange dagar ein faktisk var der.

Jo da. Betaling etterpå hadde vært bedre. Men det betyr at de må investere i et bomsystem med betaling og utkjøring ved hjelp av kortet eller annen form for registering før og etter. Den løsningen de har nå er selvsagt den billigste og enkleste (for eieren).

Ellers betviler jeg om det gir noen effekt på biltrafikken. Fondsbu er ikke så lett å komme inn til med bussen. Jeg mener og huske at den kun går to ganger om dagen fra Tyinkrysset. Da jeg var der i fjor var jeg for sent ute og tok drosje inn: 300 kroner og faktisk dobbelt så mye miljøbelasting.

[FU]

I staden for å ha bomsystem slik som parkeringshus har, kunne dei hatt ei ordning f.eks. med Fondsbu eller Eidsbugarden, der ein betalte for parkeringa i etterkant. Nokon ville då unnlate å betale sjølvsagt, men eg trur det ville vere få, på lik line med at det alltid er nokon som ikkje betaler for seg på sjølvbetjente hytter. Systemet ved Eidsbugarden gjer i alle fall at eg ikkje har så veldig lyst å starte fleire turar derifrå.

[Erik]

Det strider mot frihetsfølelsen min å måtte betale for å parkere på fjellet. Jeg synes jeg betaler nok avgifter for bruk av bilen om ikke jeg også skal betale for å parkere på fjellet. Jeg skjønner at jeg må betale i byen for der er det begrenset med plass og også ønskelig å forhindre bilbruken, men på fjellet er det ikke akkurat mangel på parkeringsplasser. Ett eller annet sted må man få være i fred og kunne slappe av uten å måtte tenke på takstametre som tikker.

Nå er ikke jeg så ofte på hyttene men jeg fikk heller ikke noe godt inntrykk sist jeg var inne på Rondvassbu. Det første man møter, ca. 1-2 km unna, er en fyr på snøscooter som kjører oppå og ødelegger skisportet. Hadde han derimot kjørt på den andre siden av stakene der det allerede gikk en scooterspor så hadde han unngått å ødelegge skisporet. Dette var utrolig irriterende.

Når jeg kom frem var den en bikkje bundet fast til betjenthytten (vis-s-vis hovedinngangsdøren) som bjeffet i ett sett. Bjeffingen tok aldri slutt. Det var rett og slett utrivelig å oppholde seg utendørs når det er en bikkje med en aggressiv fremferd som forsøker å hoppe mot en, men blir stoppet av halsbåndet, samtidig som den bjeffer så høyt og lenge som mulig i ens retning. At det også var mye gul snø og ekskrementer der den sto bidro ikke akkurat positivt til helhetsinntrykket.

Bare så det er sagt så synes jeg betjeningen på DNT-hyttene (og også Leirvassbu) har stort sett vært veldig hyggelig og serviceinnstilte. De kjiipe opplevelsene har som oftest vært fra arrogante gjester som tror de eier stedet. Dette er typisk folk i 50-60 års alderen som har visse inngrodde forventninger til oppholdet og som ikke klarer å tilpasse seg endrede forhold. Yngre folk er etter min erfaring mer fleksible, noe man bør helst være på overfylte hytter på fjellet. Jeg derimot er både ung, frihetselskende og liker ikke å innordnes et reglement på fjellet, så da blir telt førstevalget.

[FU]

Det strider mot frihetsfølelsen min å måtte betale for å parkere på fjellet. Jeg synes jeg betaler nok avgifter for bruk av bilen om ikke jeg også skal betale for å parkere på fjellet. Jeg skjønner at jeg må betale i byen for der er det begrenset med plass og også ønskelig å forhindre bilbruken, men på fjellet er det ikke akkurat mangel på parkeringsplasser. Ett eller annet sted må man få være i fred og kunne slappe av uten å måtte tenke på takstametre som tikker.

No synes no eg det er stor forskjell på å kunne parkere i fjellet langs ein eller annan veg og slike stader som Eidsbugarden og Gjendesheim. Her er det stor trafikk og utan ein viss tilrettelegging blir det kaos. Her er det faktisk stor mangel på parkeringsplassar, i alle fall i periodar, og kan samanliknast med bystrok. At ein må betale litt for ei slik tilrettelegging er rimeleg.

[Erik]

FU

Du har et poeng. På den annen side er tomtekostnadene på fjellet heller små, og da særlig hvis kommunen har regulert området til parkeringsplass og ikke til hyttetomter. Arealet er ikke asfaltert og opparbeidelsen kan umulig ha vært så dyrt at prisen må settes så høyt og ikke minst med så kjipe parkeringsregler.

Men markedet har gjerne en tendens til å fungere. I praksis prøver jeg å unngå steder som Eidsbugarden der man må betale dyrt for å la bilen stå der, og også uten å ha fleksibiliteten ved å kunne bli en dag til på fjellet. Det aller verste er imidlertid det nesten manglende kollektivtransporten. Da MÅ man ta bilen.

Å komme seg til Spranget (Rondane) er imidlertid noe helt annet. Her betaler jeg gladelig 15 kr. for å kjøre innover og også kunne la bilen stå så lenge jeg vil. Det er gratis å parkere på Turtagrø, og da er jeg blid og fornøyd og bruker mer enn gjerne masse penger i baren på hotellet. Men å parkere på Eidsbugarden innebærer at jeg starter fjellturen ved å være sur.

[fjellist]

Det verste med turisthytter er å dele rom med fremmende, høytsnorkende og fjertene folk. Og de harde, knirkende køyesengene gir meg alltid dårlige minner. Ikke lett å sove da, når man på forhånd er oppglødd og full av forventning over neste dags etappe. Som dere skjønner er jeg medlem av foreningen ”vi med dårlig sovehjerte” hvis kampsak er lik søvn for alle. Men turisthytter er ofte et problem i så måte.

Kanskje du allerede har tatt det i burk, men et effektivt råd mot nattlige U- lyder på hyttenes soverom er: Ørepropper! De døyver det meste. Og får man i tillegg bukt med forventningen til morgendagens ettappe (noe jeg enda ikke har funnet noe middel mot) så blir det garantert en stillere nattssøvn.

[ski]

Hvis uhyggelige marka hytter kvalifiserer i denne tråden er det vel verd å nevne at mange vertskap mister piffen etter ca 10 år. Da blir smilet stivere, åpningstidene kortere og fokus på inntjening større. Her er det ikke snakk opp ekstraservice selv om man skulle stå med ødelagt ski-binding eller skubbsulten uten vekslepenger til automat.

Problemet er vel at etter ca 10 år glemmer man at det faktisk er en markahytte man driver og ikke en kafe i byen.

Dog er det noen lyspunkt:

- Tryvannstua var ille med forrige vertskap, men dagens danske vertskap på Tryvann er vel i særklasse markas hyggeligste.

-Ullevollseter er untaket fra 10 års regelen, for der har de bra service selv om de har drevet i uminnelige tider.

-Selv om dette er tråden for uhyggelige hytter må jeg nevne vertskapet på Nygård i Bærumsnarka i positive vendinger selv om de desverre er stengt på hverdager.

Desverre er også DNT hytta Kobberhaughytta som oftest stengt på hverdager

[langsom]

Det strider mot frihetsfølelsen min å måtte betale for å parkere på fjellet. Jeg synes jeg betaler nok avgifter for bruk av bilen om ikke jeg også skal betale for å parkere på fjellet. Jeg skjønner at jeg må betale i byen for der er det begrenset med plass og også ønskelig å forhindre bilbruken, men på fjellet er det ikke akkurat mangel på parkeringsplasser. Ett eller annet sted må man få være i fred og kunne slappe av uten å måtte tenke på takstametre som tikker.

Dette er typisk folk i 50-60 års alderen som har visse inngrodde forventninger til oppholdet og som ikke klarer å tilpasse seg endrede forhold. Yngre folk er etter min erfaring mer fleksible, noe man bør helst være på overfylte hytter på fjellet. Jeg derimot er både ung, frihetselskende og liker ikke å innordnes et reglement på fjellet, så da blir telt førstevalget.

Tja, lurer på hvem som er mest fleksibel, går det på alder, eller går det på å pukke på sin egen definisjon av frihet og hva som gir frihetsfølelse. ?

Jeg synes ihvertfall at dersom en insisterer på å bruke kjerra langt inn i fjellheimen for å komme til en DNT-hytte som er mye besøkt, som Fondsbu, bør en bare ta det som det er: rimelig å betale for luksusen. Om en er ung, sprek og ønsker full frihet, vil jeg heller anbefale å ta sekken på ryggen og velge en ensom rute unna folk. Generelt flott for miljø og medskapninger om folk lar bilen stå og velger (du har jo frihet til det) noe annet.

Og om en lar seg irritere nok over slikt til å starte turen med dårlig humør: vær så god , det er jo også et valg.

Argumentet om egen frihetsfølelse er i det hele tatt utrolig tåpelig når en pukker på sin rett i samvær med andre, for egen definert frihet vil stort sett begrense de andres frihet; f. eks retten til eksosfri eller røykfri luft, retten til utsikt uten blanke bilpanser, eller parabolantenner. Så derfor, mitt råd til deg, finn deg et sted hvor du kan være fullstendig alene.......og kjenn på frihetsfølelsen din der.

[ski]

Jeg synes også det meningsløst med parkeringsavgiftene på fjellet om sommeren. Enkelte steder passer bøndene på å ha parkeringssoner som dekker hele området slik at man ikke kan parkere gratis utenom p-plasser heller.

Ikke stort bedre med dyre bommer som ved veien inn til Djup (Ljungdalshytta) hvor man også må betale om man ikke parkerer.

En tier eller to kunne være greit, men med de blodprisene de skal ha for at man kjører/parkerer litt på en grusvei om sommeren må da intektene langt overstige kostnadene.

På Tryvann i Oslo parkerer man gratis.....men man skal ikke lenger enn til Mylla eller Solihøgda før det koster penger. Harestua IL brøyter en liten plass nær Mylla som tar seg godt betalt for...er det ikke formålstjenelig for en forening at flest mulig fra bygda kommer seg gratis ut i marka ??

Som i Oslo bør flere kommuner også i distraikter og til fjells vise ansvar for å skaffe gratis utfartsparkeringer.

[thopet]

Helvete

Jo da. Vi har hørt de før. Historiene om de forferdelige turisthyttene. Den vonde maten. De små rommene. Den usympatiske betjeningen. Historier som sjokkerer. Historier de aller fleste av hos en eller annen gang vil bli en del av. Vi som forteller slike historier kaller oss selv for turister. Noen av oss er sydenturister, mens andre trives som campingturister. Det er også noen som liker å kalle seg fotturrister. Det vi har til felles er det faktum at vi alle har vært i helvete.

Tenk om du som fotturrist skulle komme til en turisthytte, hvor du får beskjed om at du må dele rom med en vilt fremmed person. Ville du klart det? Neppe. Kanskje personen du deler rom med tar seg den friheten til å snorke litt. Nei vet du hva. Dette kan da ikke være lov? Og la meg for all del ikke glemme den harde, knirkende senga du blir lagt i. Det gjør vondt å bare høre om det.

Det er mye vi fotturrister i Norge i dag må gjennomgå. Tenk deg bare når vi endelig kommer frem til den store turisthytta. Det er et etterlengtet syn. Du er sliten, og køen i resepsjonen er lang men du har fortsatt krefter nok til å holde deg på bena. Etter mye knuffing er det din tur. Helvete. Du får beskjed om at det dessverre ikke er flere rom igjen, men at det skal bli ordnet med madrass, dyne og pute slik at du kan nyte den søvnen du har fortjent, men du må regne med å tilbringe natten i en sovesal eller i et bøttekott. Skuffende? Det er klart vi blir skuffa når vi hører dette. Det var ikke dette vi hadde sett for oss. Det er greit nok at de knirkende sengene er harde, men de er jo bedre enn gulvet. Du tenker at det er sånn det sikkert er å komme til en turisthytte. Alle kan ikke få hvert sitt rom. Og ja, du spør etter middag. Du sier du er skrubb sulten, og at du gjerne vil spise på første bordsetning. Verden raser sammen. Første bordsetning er fullbukket. Det koker over. Helvete.

Kan vi virkelig finne oss i alt dette? Ikke får vi rom, og ikke får vi spise når vi vil. Faen. Er dette seriøst lov? Vi er aldri alene. Det er alltid mange fotturrister ute og går. Og av en eller annen latterlig grunn er vi alle ute etter det samme, enten vi er tyske, britiske, svenske eller norske. Vi vil alle ha mat og en god natts søvn. Vi må så klart regne med at det ikke alltid går som ventet, for vi er jo tross alt ikke alene. Men at regla skal spille på samme værs hver jævla gang akkurat du er ute på tur er rett og slett for jævlig. Du liker ikke at jeg banner? Er du ikke enig med meg da? Det er på høy tid at noen tar tak i dette forferdelige problemet, som aldri ser ut til å bli løst om det ikke blir gjort noe drastisk.

Har du forresten opplevd å komme frem til en turisthytte en kald og våt høstdag? En slik dag du helst tilbringer inne med et stort mykt ullteppe godt trukket over deg mens du stadig sitter og slurper til en varm kopp kakao? Jeg ser det for meg. Som den vikingen du er bestemmer du deg for å ta på deg fjellskoene, den tunge sekken og labbe av sted med den store turisthytta som mål. Jeg har opplevd dette. Etter flere timer med kald vind og piskende regn kommer du endelig frem. Du er kald. Du er våt. Og du angrer egentlig noe jævlig på at du i det hele tatt forlot den varme senga de tidligere på dagen. Du kjenner deg igjen? Husker du tørkerommet? Det er klart du husker det. Du åpner døren, og mot deg slår en varm kvalmende lukt av våte og svette klær. Det skjer alltid med akkurat deg. Tørkerommet er stappfullt. Hvor skal du nå få tørket klærne dine?

La oss ta turen tilbake til resepsjonen. Du er ferdig med middagen, og har nå planer om å kjøpe deg en pakke chilinøtter du kan kose deg med til kaffen. Foran deg står en høy, mørk mann. Du kjenner den stramme lukten. Vannet i dusjene har blitt kaldt, og den høye mannen er tydelig frustrert over å måtte dusje i kaldt vann. Det er tysk han snakker er det ikke? Du hater tysk. Ved siden av deg står en engelsk familie bestående av mor, far og to små jenter. Ungene gråter. Pokker så sliten du er.

Omsider er det din tur. Du er mildt sagt dritt lei av å stå å høre på tyske klagesalmer blandet med skrikende engelske unger, som aldri ser ut til å stoppe og sikle. Henger du med meg? Bra. Da husker du sikkert den søte blonde jenta som står med ryggen mot deg, tydelig opptatt med å notere noe. Du kjenner du blir varm. Du klarer bare ikke vente et sekund til. Forsiktig løfter du den litt slitne bjella som står foran deg. Du begynner å ringe. Så lenge ringer du at folk lenger bak i køen begynner å tro du har fått et akutt illebefinnende og at du nå står bevisstløs støttet mot veggen, med krampe i høyre arm. I dette øyeblikket er du bare dritt lei av hele greia. Hytta. Været. Menneskene rundt deg. Det var ikke dette du hadde drømt om. Du ringer. Den blonde jenta snur seg. Med store øyne ser hun skrekkslagent på deg. Du banner.

Jeg skal ikke glemme å nevne at det er noen av oss fotturrister som faktisk opplever noe positivt ved å besøke en turisthytte. Det er flere og flere av oss som skryter av maten. Det er mange av oss som trives svært godt på de små rommene. Og tro det eller ei, noen av oss kan under svært upålitelige omstendigheter skryte av betjeningen. Er du sjokkert? Det er mange som opplever det slik. De sier de ikke er så vanskelige som oss. De mener at ved å ha en positiv innstilling blir alt så mye bedre både for dem selv, og for betjeningen ved de forskjellige hyttene. Hva jeg mener? Tull. Helvete er det. Helvete. Faen.

En gang jeg sliten som jeg var kom frem til en turisthytte i Jotunheimen, stusset jeg over at det ikke var noen i resepsjonen. Det var ingen bjelle jeg kunne ringe med, så eneste alternativet jeg hadde var å banke. Lenge stod jeg der og banket på veggen som gikk ved siden av resepsjonen. Så lenge stod jeg der at om noen skulle høre meg vil de tro det var en rømt psykopatisk trommeslager som nå dunket ville rockerytmer mot veggen. Faen, og jeg dunka på den veggen. Plutselig gikk døra til resepsjonen opp med et smell. En arm grep tak i meg hardt rundt nakken, strammet til og rev meg over skranken. Slengte meg rundt, fram og rett i gulvet. Hvem hadde trodd dette? Jeg som turist blir banket opp av en ansatt. Plutselig hørte jeg personen som stod over meg trekke sverdbladet ut av sliren. Med spissen på sverdet trykkende mot hjertet, skriker min overmann noe sånt som at vi turister må skjerpe oss. Jeg dør. Helvete jeg dør.

Du har kanskje ikke forstått det enda? Jeg drømte alt. Faen, og jeg drømmer. I dette tilfellet et mareritt. Jeg ligger i en hard, knirkende seng et sted i Jotunheimen. Personen jeg ligger på rom med snorker. Faen og det bråker. Ute er det blå himmel, og sola er på god vei opp. Rolig står jeg opp og går inn i resepsjonen. Den er helt tom, og det selv om klokka akkurat har blitt seks. Det finnes ingen bjelle. Jeg starter å banke.

[thopet]

om noen orker lese det over, så var det avsnitt osv i word dokumentet - her ble det borte..

[Haakon]

DnT´s hytter er stort sett konge! Jeg elsker atmosfæren og det litt enkle opplegget, men jeg er en slik som stort sett bor på sovesal fordi det er mer sosialt....

Geiteryggshytta er spesielt bra, stor hilsen til verdens hyggeligste vert; Jan Eira!

Men vertskapet på Kjækkja kan du få billig av meg, serviceinstilling tror jeg ikke de vet hva er. Gjestene er til for hytta og ikke omvendt...

Men hytta er bra.

[sam86]

ja... det er et hardt liv:)

[Haakon]

ja... det er et hardt liv:)

??

[langsom]

Helvete

Kan vi virkelig finne oss i alt dette? Ikke får vi rom, og ikke får vi spise når vi vil. Faen. Er dette seriøst lov? Vi er aldri alene. Det er alltid mange fotturrister ute og går. Og av en eller annen latterlig grunn er vi alle ute etter det samme, enten vi er tyske, britiske, svenske eller norske. Vi vil alle ha mat og en god natts søvn.

Etter flere timer med kald vind og piskende regn kommer du endelig frem. Du er kald. Du er våt. Og du angrer egentlig noe jævlig på at du i det hele tatt forlot den varme senga de tidligere på dagen.

Det var ikke dette du hadde drømt om.

Lyrisk skildring! Tiltredes ! Life is hard, and then you die.