Sykkeltur Os(i Østerdalen) - Singsås 07.08.2005

[andersno]

Det har blitt lite sykling i år, men no skull det skje: Skull prøv en tur fra Østerdalen te Gauldalen selv om det itj e vei/sti heile veien.

Har i flere å planlagt å gå en tur nor igjennom området mellom Østerdalen og Gauldalen, og da æ satt og så på kartan over området slo det mæ at det kunn vær mulig å ta det som en sykkeltur. Det va to trilleetapper på ca. 3 km hver, så viss underlaget va samarbeidsvillig skull det kunn gå. Og dagen etter den her spekulasjonen løst det eine problemet sæ; Adressa hadd en artikkel om en sykkeltur i Forollhognaområdet og der va trillinga mellom Singsåssida og Hessdalsida beskreve. Tok kontakt med forfatteren, fjelloppsynet og folk i Dalsbygda som igjen henvist mæ te en som hadd gjort turen på 1970-tallet.

Fjelloppsynet gjor mæ oppmerksom på at det itj e tillatt å sykle i Forollhogna nasjonalpark, men det vise sæ at det e et uttrykkelig unntak fra forbudet i den strekningen æ skull passer.

Planen va opprinnelig å ta med telt og bruk 2 daga, og kanskje fortsett fra Singsås over Samsjøen te Lundamo(den turen har æ tatt på sykkel tidligar, og her e det itj trilling - unntatt i de brattaste motbakkan). Men som vanlig kjæm det ting i veien, og planen vart endra te en 1-dagers tur med slutt i Singsås - men med mulighet for å ta snarveien gjennom Hessdalen ned te Ålen.

Kl. 05:20 sto æ klar på jernbanestasjonen i Trondheim, og første utfordring va å få med sykkelen på toget. Lokal- og regionaltog har begrenset plass for baggasje, og spesielt sykler. Selvølgelig va det enda en med sykkel . Men konduktøren lot nåde gå for rett, og vi kom begge med, men æ mått vær forberedt på å stå av på Røros. Itj verdens undergang, men 1,5 mil ekstra langs veien villa ført te den alternative løsningen til Ålen.

Men æ vart med te Os, og kl. 08:40 starta æ turen med å stikk innom den lokale bensinstasjonen for å kjøp lappesaker - så itj heilt sjarmen med risikoen for å stå inne på fjellet med punktering og uten lappesaker - heldigvis vart det itj bruk for dæm . Deretter gikk turen over ei riktig så sjarmerende gang-/sykkelbru over Glomma før klatringa mot Øvre Dalsbygda tok te. Den øvre veien gir fler høydemeter, men utsikten e så my finar at det va verdt det.

Inne i Dalsbygda dele veien sæ, og æ fortsatt på den veien som går innover Kjurrudalen( som kartverket insistere på å kall Tjurudalen). Fin vei innover og etter hvert ei bompengebu - men det va ingen sats for sykla, så æ kjørt bare forbi. Været va itj helt i tråd med værmeldinga, det va my skya og lavar temperatur enn meldt. Men vært vart likar med sol, men mytji vind - heldigvis medvind

Det e satt opp skilt som vise te all sætervollan innover i dalen - og det e mang av dæm - men i det krysset æ skulla tatt av i retning den innerste veien på østsida av Kjurrua va det itj skilta med noen av de navnan æ hadd pugga. Dermed vart det en tur ned bakkan te Gammelvollen som ligg på motsatt side av elva. Skjønt det da æ kryssa brua, og etter en drikkepause va det bare å ta fatt på bakkan oppover igjen. I krysset der æ skull ta av, snakka æ med lokale som kom kjøran forbi, og fikk bekrefta veivalget pluss et tips om å sjå etter en rød bom.

Etter hvert dukka bommen opp, og det bar innover en traktorvei som var helt grei å kjør. Te slutt gikk den over te en temmelig utydelig sti, men som gikk i riktig retning. Stivalget va riktig og æ kom frem te ei hytte som itj va navngitt på kartet, og uten navneskilt, så æ veit fortsatt itj ka den hete. Der vart det en god matpause, og spekulering på ka som venta de nærmeste kilometran.

Første utfordring va kryssing av Kjurrua, men det va itj grunn te å gru sæ, det va knapt nok en skikkelig bekk. Rådet æ hadd fått va å hold mæ te myra nordover, og det gikk ganske greit med støvla på. En og anna omvei for å unngå vierkrattet, eller blautområdan, men det va rimelig enkelt å kom frem. Men tungt vart det, svetten silt, og fordi æ hadd lagt igjen tilleggshodeplagget mått æ behold sykkelhjelomen på for å unngå å bli solbrent oppå toppen der det skulla ha vært litt mer hår enn det e

Et eller anna sted i den her strekningen passert æ vannskillet mellom sørnorge og trøndelag - så plutselig at vannet rant nordover. Skjedd vel omtrent der æ så en stor fugl fly opp, fikk noen bilda, men veit itj om det e godt nok te å identifiser den. Kan det ha vært en Trane?

Målet for trillinga va Heggsetvollan, men det va et par volla litt før - merka 828 på kartet - og der burde æ ha gått opp etter som det kom en traktorvei fra de her vollan frem mot Heggsetvollan. Fra Heggsetvollan va det fin grusvei nedover Kjølidalen mot Hessjøen og det gikk radig unna. Fra Hessjøen hadd æ planlagt å ta en snarvei forbi Kirkhusvollan frem te Øyungsveien, men klart itj å finn den, så fortsatt ned te bommen for Øyungsveien og tok vurderinga om å fortsett, eller å avbryt for å kjør ned te Ålen langs fylkesveien ned gjennom Hessdalen.

Opprinnelig plan va å ta en buss fra Singsås kl. 18:00 og med glatt ferd videre va det en mulighet for å nå det ved å sykle rundt Øyungen og trille langs Forravassdraget(kartverket: Forda-). Så fristelsa vart for stor, æ skull prøv. Men allerde den første bakken burde gitt signal om at dette var dumt Det ble bakke opp og bakke ned og så en lang seig bakke opp mot Meiåvollan. Men det va først no at problemen vart påtrengan; Det va en nesten usynlig sti innimellom kjerr og kratt, og første utfordring va å finn den. Med hjelp av ei hyggelig dame som ropt og dirigert mæ kom æ inn på rett sti. For å ta det beste først; Det va my lettar å trill sykkelen her enn i Kjurrudalen, men kjerret va nesten ugjennomtrengelig

Men etter en "uendelig" vandring i kjerret og en god matpause attmed elva, kom æ frem te Øyavollan og traktorstien videre mot Fjesetvollan. Helt grei å sykle på, men vart hefta av tre saua som absolutt skull samme vei som æ, og som itj villa slipp mæ forbi. Villa itj spreng dem, så farten vart laber. Etter ca. 2 km på lettsykla vei fra Fjesetvollan kom æ te bommen, og trudd at no va det bare nedoverbakka te Singsås. Men den gang ei, skulla selvfølgelig telt høydekotene på kartet likar, men med 20-meters kota e det fort å oversjå dem

Men omsider, 1 1/2 time forsinka kom æ te Singsås og valgt å tilkall transport fra heimefronten. Gangtid på 7 1/2 time og drøyt 3 timers pause på drygt 8 mil merkes på en utrent kropp.

Men for å spar litt tid kom æ på den tåpelige ideen om å sykle videre te Støren for å bli henta der. Det vart 2 1/2 mil langs riksveien med mange pausa for å avlast baken. Va redd for at æ mått stå og skriv den her rapporten, men selv i min alder tar kroppen sæ igjen og glemme fort

Konklusjon: Det her e en tur som e godt gjennomførbar, men æ vil itj anbefal de to trilleetappan. Neste gang - viss det bli nån - satse æ på å gå over Forollhogna te Budalen.

[K]

Artig turbeskrivelse. Fikk lyst til å prøve samme ruta.

Skjedd vel omtrent der æ så en stor fugl fly opp, fikk noen bilda, men veit itj om det e godt nok te å identifiser den. Kan det ha vært en Trane?.

Nei, det var nok ingen trane, men ei hegre du så ved fylkesgrensa.

[MortenM]

Kan det ha vært en Trane?

Jeg er ganske sikker på at det er Hegre (se link).

http://www.borrevannet.net/images/hegre1-bol.jpg

[andersno]

MortenM skrev:

Jeg er ganske sikker på at det er Hegre

OK er enig etter bildet - prøvde å søke på Hegre på nettet uten å finne bilde

[andersno]

K skrev:

Artig turbeskrivelse. Fikk lyst til å prøve samme ruta.

Selv etter den avslutningen min?

Legger ved bilde av GPS-sporet ned til Singsås og et bilde som viser terrenget for første trilling.

[K]

Selv etter den avslutningen min?

Legger ved bilde av GPS-sporet ned til Singsås og et bilde som viser terrenget for første trilling.

La oss si samme rute - med modifikasjoner.

[Gjest]

Ser ut som det er en gråhegre du har truffet på...de kan man finne både ved skogsvann langt inne i landet og ute ved kysten.

[snilen]

Hegren flyr med sammenkroket hals som på bildet, tranen flyr med utstrakt hals. Enkleste måte å skille disse 2 store fuglene i flukt. Dette var dagens ornitologi-leksjon.

[andersno]

snilen skrev:

Hegren flyr med sammenkroket hals som på bildet, tranen flyr med utstrakt hals. Enkleste måte å skille disse 2 store fuglene i flukt. Dette var dagens ornitologi-leksjon.

Takk for den, vise bare at man av og til skal følge sin første innskytelse. Men kanskje aller helst at en fuglebok hadde vært på sin plass

Har latt GPSen produsere en høydeprofil over turen og henger den på.