Hva er vitsen.. (utskilt fra turrapport)

[erge]

Hva er vitsen med å springe rundt på flest mulig fjelltopper.

Toppturer har nå blitt min beskjeftigelse i naturen (har aldri brydd meg om jakt og fiske). Dette har fått meg rundt på mange steder som jeg nok aldri hadde kommet til ellers, sikkert på samme måte som en som fisker eller jakter. Beskjeftigelsen har blitt en fin treningsform for meg, en jeg virkelig trives med, og naturopplevelsene står så vist i sentrum. Kort sakt har det hele opphav i at jeg er glad i natur og liker å bruke kroppen. En annen ting som alltid har tiltrekt meg, er utsikt. Dette bunner nok i en nysgjerrig karakter, som på en eller annen måte må utforske ”hvordan verden tar seg ut der oppe i fra” .

Det er mye jeg ikke ser vits i her i verden, å råne rundt i byen f. eks, men om jeg ikke finner mening i det, eller jakt og fiske for den saks skyld, er det jo andre som finner mening i det, og bra er jo det.

Å samle på topper over 2000 meter er igrunnen ganske snevert har jeg funnet ut. Man begrenser seg til Jotunheimen og noen få topper i omkringliggende fjellområder. Omtrent halvparten av 2000-meterstoppene ligger i en enkelt kommune. Norge har en utrolig variert fjellverden i en rekke høydekategorier som mange ikke har oppdaget. Går man på topper under 2000 meter og i områder der DNT ikke har noe utbygget hyttenett finner man mange fine topper som kan by på vel så store utfordringer som 2000-meterstoppene, se for eksempel rapporten fra Trænstaven som ikke er stort mer enn 300 meter høy. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9458

Enig, derfor samler jeg topper av generell art, det være seg innenfor spesifikke skogs-/fjellområder, kommunetopper, 2000meterne, trigpunkt eller hva som måtte falle meg inn. Har alltid likt variasjon, og det fins mange fine topper i skauen også

[+PTG]

Det er ingen vits, og det er poenget Akkurat som alt det andre vi soser rundt og bedriver...