Gå til innhold
  • Bli medlem

Hva er vitsen.. (utskilt fra turrapport)


Thoreau

Anbefalte innlegg

Da var tredje besøket til denne nasjonalparken unnagjort.

Det ble en tur som inneholdt det meste. Alt fra rapell uten tau til kjedelige marsjer i nedi dalene. Av vær hadde jeg alt fra snø til skyfri himmel, hagl og regn.

Jeg gikk altså litt i overkant av 20mil, selv om det ikke var de lengste traversene med de mange toppene på, ble det også et par topper til i samlinga, 34 for å være nøyaktig (+ et par ubekrefta).

Jeg har fått presset meg godt på mange måter på denne turen og det kan du lese om her:

http://mineturer.net/jotunheimen/2007/juli.html

Hva er vitsen med å springe rundt på flest mulig fjelltopper. De er jo knøttsmå, bare drøyt 2000 meter. Nei, dette fjelltopp-macho-opplegget på disse sidene skjønner jeg ikke noe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Hva er vitsen med å springe rundt på flest mulig fjelltopper. De er jo knøttsmå, bare drøyt 2000 meter. Nei, dette fjelltopp-macho-opplegget på disse sidene skjønner jeg ikke noe av.

Ikke noe verre enn å samle på hva som helst annet dette, skulle jeg mene,

og fx ganske mye sunnere enn å sitte i kjelleren og slikke frimerker!

Knøttsmå?

Prøv selv å gå 35 km og 2200 hm over 6-7 2k i uveisomt høyfjellsterreng en dag, så skifter du mening!

Vel er relativ høyde mindre enn fx i Alpene, men norske fjell er ikke mindre flotte og prominente av den grunn.

Og vitsen?

Det er opplevelsen av praktfulle norske fjell, nytt landskap og nye utsikter under alle årstider og forhold,

masser av trim og spenning, etablering av godt kameratskap samt god kjennskap til norsk natur.

Men det hadde liksom vært greit hvis de var høyere mener du?

Og hvor har du det fra at toppsanking er et macho-opplegg?

Helt uenig altså - synes du er på trynet, eller jordet, eller noe annet flatt..! :)

(Kan fort bli skikkelig OT dette, så vi får vel kanskje ta debatten annetsteds, istedet for å ødelegge denne turrapporten.

Etabler gjerne en ny tråd, eller at moderator skiller dette ut allerede herfra?)

Ja. Skilte det ut.. Kjell Iver (Mod)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker man å gå i fjellet og å oppleve nye steder så er det jo en fin måte å gjøre det på. Er vel minst like meningsfullt som å løpe etter en ball, slå en liten ball i et hull eller suse rundt på en bane i et eller annet kjøretøy. Kort sagt en av de mer eller mindre sprø tingene vi kan bruke tida vår til i et overflodsamfunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det er artig for en fjellklatrer å finne seg et vanskelig fjell å bestige, men om det er greit opp til toppen så er det vel bedre/morsommere å finne seg noe som er skikkelig høyt. Å sanke topper virker litt underlig på meg, da føles det ikke som om naturopplevelser står i fokus. Synes det defor blir noe "machoaktig" over det.

Bestige X antall fjell og så race ned til byen igjen og styre......... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er vitsen med å springe rundt på flest mulig fjelltopper. De er jo knøttsmå, bare drøyt 2000 meter. Nei, dette fjelltopp-macho-opplegget på disse sidene skjønner jeg ikke noe av.

Hvorfor stiller du ikke toppsamlerene spørsmålet: "Hvorfor springer dere rundt på flest mulig topper?" ?

Du skriver at du ikke skjønner hvorfor de/vi gjør det, men stiller ingen spørsmål. Ingen spørsmålstegn å oppdrive. Det virker bare som du vil formidle at du ikke skjønner det.

Og hva er vitsen med det?

Hadde du spurt ordentlig (dvs. virket genuint interessert), ville jeg svart ordentlig.

Det finnes gode svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor stiller du ikke toppsamlerene spørsmålet: "Hvorfor springer dere rundt på flest mulig topper?" ?

Du skriver at du ikke skjønner hvorfor de/vi gjør det, men stiller ingen spørsmål. Ingen spørsmålstegn å oppdrive. Det virker bare som du vil formidle at du ikke skjønner det.

Og hva er vitsen med det?

Hadde du spurt ordentlig (dvs. virket genuint interessert), ville jeg svart ordentlig.

Det finnes gode svar.

Ja, du må gjerne svare. Bevares.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å samle på 2000-meter-topper er søkt, i Skottland samler de på 3000-fots-topper, andre plasser har de andre grenser, det er bare et tilfeldig tall og det er like sært. Andre driver geocaching og annonserer når de passerer 100 og 200 geocacher og det er også sært. Begrunnelsen er vel at det er morsomt å ha noe å måle seg seg mot. Kunne ikke falle meg inn å samle på 2000-metringer. Litt for glad i andre deler av landet enn Jotunheime til at jeg gidder det, men jeg geocacher litt ... :)

Lurer forresten på om jeg skal begynne å samle på 1000-metringer med PF over 30m i Rødøy og Meløy kommuner. Jeg er jo der oppe en tur hvert år...... :( eller kanskje 1500-metringer i Trøndelagsfylkene....

Andre skal på 7 summits eller på de høyeste toppene i hvert fylke/kommune eller noe slikt...... stå på folkens og kos dere. Også dere som bare går tur og ikke samler på noe som helst (eller bare på opplevelser?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er så mange som samler på topper bare for å imponere andre. For min egen del, som jeg sikkert har til felles med de fleste, så samler jeg totusenmetere fordi jeg synes de er flotte og fordi jeg er nysjerrig på hva slags utsikt de har å by på. Noen topper har utsikter som er litt i slekt med hverandre om de er i samme område, mens andre har totalt forskjellige utsikter. Dette er enormt spennende og stemningsfullt. Særlig i knallvær. Og jeg er av den bestemte oppfatning at har man stusselig vær så må toppen oppsøkes senere for at man får se hva den har å by på når været er ideelt.

I tillegg er det enda flere topper under 2000 meter som jeg gjerne vil få med meg av samme grunn.

Mulig jeg tar feil, men synes at fjellfolk ofte er enten-eller. Enten tenker de bare på topper eller så tenker de bare på vidder eller skau. For meg resulterer det ofte i "mobbing og tilsnakk" fra skaukompisene som ikke skjønner denne toppiveren. Når de drar til fjells er det som regel til Hardangervidda eller grensetraktene.

Regner uansett med at det finnes endel som liker begge deler. Selv var jeg ei uke i Stølsheimen for kort tid siden. Mye flott der med maleriske daler og idylliske vann som ikke trenger maksvær for å være pene.

I tillegg var det en opplevelse å se ned i Finnabotn! Finnefjorden er som en miniutgave av både Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Bare så idiotisk at jeg glemte kameraet :(

Nå er jeg toppdesperat igjen, savner denne følelsen av å føle friheten på en totusenmeter igjen! Selvfølgelig i bedre vær enn det har vært hittil i sommer...

Alpene kan jeg godt tenke meg om noen år når erfaring og kunnskaper kanskje er til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er vitsen med å springe rundt på flest mulig fjelltopper. De er jo knøttsmå, bare drøyt 2000 meter. Nei, dette fjelltopp-macho-opplegget på disse sidene skjønner jeg ikke noe av.

Du finner noen svar fra en del toppsankere i denne tråden:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=475

Om du får så mye mer forståelse for denne toppiveren vet jeg ikke.

Jeg skjønner at det er artig for en fjellklatrer å finne seg et vanskelig fjell å bestige, men om det er greit opp til toppen så er det vel bedre/morsommere å finne seg noe som er skikkelig høyt. Å sanke topper virker litt underlig på meg, da føles det ikke som om naturopplevelser står i fokus. Synes det defor blir noe "machoaktig" over det.

Å klatre et vanskelig fjell eller å gå på et som er en god del høyere enn de vi har i Skandinavia, det skulle isåfall være mindre macho?? :(

Og hvorfor skulle ikke naturopplevelsen være minst like viktig for en toppsamler som andre fjellvandrere? Hva med både pose og sekk? De fleste jeg har gått i fjellet med på toppturer, er temmelig opptatt av naturen rundt seg, og har toppene som en del av målet på turen. Toppene blir et krydder som setter en ekstra smak på turen.

Det finnes sikkert de som flyr fra topp til topp uten å ense naturen rundt seg i særlig grad. Og hva så? Å forbedre/vedlikeholde helsen til fjells må da være minst like bra som å jogge langs en asfaltert vei eller løpe rundt og rundt på en idrettsbane.

Andre skal på 7 summits eller på de høyeste toppene i hvert fylke/kommune eller noe slikt...... stå på folkens og kos dere. Også dere som bare går tur og ikke samler på noe som helst (eller bare på opplevelser?).

Ja, nettopp! Men det er tydeligvis plagsomt for enkelte at noen har en sunn interesse de koser seg med... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oyvindbr skrev:

Regner uansett med at det finnes endel som liker begge deler.

Jeg havner vel i den kategorien, med mindre det finnes en tredje kategori som i tillegg liker all utendørsaktivitet.

Mine siste tre turrapporter er: en 2K tur, en til 847 m og en sykkeltur som riktignok kom høyt opp, men hvor turen var det viktigste.

Og nå har jeg kjøpt meg fiskestang, så kanskje blir det en fisketur etter hvert også?

For meg er turen det viktigste, men jeg ønsker å ha et mål. Setter ingen aktivitet over den andre, men følelsen av å være høyere enn det meste i nærheten er nå god da. Det lærte jeg første gang jeg nærmet meg 2000 m - en tur på Pyttegga 1999 m.

Men jeg akter å fortsette med å variere, neste tur kan bli en tur i lokalmarka eller en 2k-tur - som onkelen min sa:"Time vil sjov"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man synes det er morsomt å samle på topper så gjør man det. Ingen grunn til å gjøre det vanskeligere enn det er .

Noen hater å samle på topper. De vil heller kjede seg foran et bål og sove ukomfortabelt i et telt. Det synes jeg er fint. De som liker det bør gjøre det.

Men å spørre andre om hvorfor de gjør det de liker blir vel litt dumt ?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med panda! Alle folks former for tur er meningsfylte fordi det dreier seg om en eller annen form for naturopplevelse. Om de bare bestiger topper for å vedlikeholde helse så er det bedre enn å jogge på asfalt eller lignende. Helt enig med både Nils og eaa og alle de som liker å bestige topper! :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg blir sitert skal du også få et svar av meg:

Det kan kanskje virke som jeg springer fra topp til topp, men jeg nyter naturen mer enn du kan tro og det er dette som får meg opp i høyden. Som Nils sier er krysset i en liste bare krydderet, måltidet smaker utmerket uten også. Hadde det vært bilder i rapporten ville du nok sett mye mer enn bare topper! Jeg synes dalene og dalsidene er også veldig fine, det er kontrastene, det mektige landskapet osv som gjør dette til en veldig konge hobby, uansett særhetsgrad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Å sanke topper virker litt underlig på meg, da føles det ikke som om naturopplevelser står i fokus

Om man skal se litt filosofisk på det - sånn i bunn og grunn - er jeg faksisk ikke sikker på om det er fjelltopper eller naturopplevelser jeg samler på. Men jeg velger å si fjelltopper, sånn for enkelhets skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er 2000 meter lavt? Synes det er mer høydeforskjell og anmars som som for meg gjør at det virker høyt. Noen topper ruver mer enn andre, og sitter man på toppen av Besshøe så føler iallefall jeg at jeg virkelig er på Norges tak. Ikke har jeg råd, tid eller fysikk til å samle på 6000 metere heller, jeg har heller ingen interesse av det. Jeg elsker Norske fjell og fjorder der man kan tinderangle stort sett under trygge forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig Alek.

Etter å ha gått endel i fjellet i sommer, uten at jeg nesten traff på andre mennesker, digger jeg det bare mer. Jeg hadde trodd det skulle være overfylt i fellesferien, kanskje det var været i år, men jeg var alene 97% av tida.

Og bruke mange tusen, som jeg ikke har, for å komme meg til overfylte alpehytter, stå i kø opp til topper etc frister bare mindre. Etter å ha sett en dokumentar om Everest er dette noe av det som frister minst, selv om det er det høyeste så har jeg ingen ambisjoner om å nå dette punktet.

Og når man går fra 1000m og opp til 2000 er jo dette like tungt som å ta taubane opp til 3000 og gå opp til 4000, selv om kanskje man vil merke at man er 2km høyere opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når man går fra 1000m og opp til 2000 er jo dette like tungt som å ta taubane opp til 3000 og gå opp til 4000, selv om kanskje man vil merke at man er 2km høyere opp.

Nei, det er mye tyngre å gå i den tynne luften over 3k enn å rote rundt i lavlandet. :oops::wink:

Men det er først når man bikker 5k at det begynner å bli moro. Jeg har vært der 3 ganger, og et par ganger like under, og det noe merkelig med den tunge følelsen og utmattelsen. Alt blir så ekstremt men samtidig så enkelt. Overlevelsesinstinktene er mer fremtredende. Ting skjer så sakte og alt er mye skarpere og klarere. Mulig det er en slags rus.

Når det er sagt så er det moro med alt som stikker 500m over omkringliggende terreng, uansett om dette er en 2k eller bare en 500m høy "fjærstein" i havgapet. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er vitsen med å springe rundt på flest mulig fjelltopper. De er jo knøttsmå, bare drøyt 2000 meter. Nei, dette fjelltopp-macho-opplegget på disse sidene skjønner jeg ikke noe av.

Som nyfrelst tinderangler har jeg lurt litt på det der selv. Jeg tror det er kombinasjonen av ekstrem naturopplevelse og fysisk og psykisk utfordring. (Det siste er særlig relevant for meg siden jeg lider av (stadig minkende) høydeskrekk.) I tillegg antar jeg draget mot toppene bare vil tilta ettersom jeg får krysset av stadig flere og den alltid latente og sterke samle-manien min kicker inn for fullt.

Trond Erik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nyfrelst tinderangler har jeg lurt litt på det der selv. Jeg tror det er kombinasjonen av ekstrem naturopplevelse og fysisk og psykisk utfordring. (Det siste er særlig relevant for meg siden jeg lider av (stadig minkende) høydeskrekk.) I tillegg antar jeg draget mot toppene bare vil tilta ettersom jeg får krysset av stadig flere og den alltid latente og sterke samle-manien min kicker inn for fullt.

Som jeg skulle sagt det selv for to måneder siden. Og ja, dragningen blir bare kraftigere og kraftigere for hver topp man krysser av, det gjelder i allefall meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg besteg bare en topp i sommer. Første forsøk gikk i dass pga. aggressive fugler, mens jeg nesten gikk meg bort på andre forsøk. Falt gjorde jeg også. Etter å ha gått langt og lenge kom jeg på toppen og fikk lønn for strevet. Fikk faktisk en bra lykkefølelse av å komme til topps, selv om den bare var på 42 meter. Fikk til og med sett hjort på turen. En herlig naturopplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å samle på topper over 2000 meter er igrunnen ganske snevert har jeg funnet ut. Man begrenser seg til Jotunheimen og noen få topper i omkringliggende fjellområder. Omtrent halvparten av 2000-meterstoppene ligger i en enkelt kommune. Norge har en utrolig variert fjellverden i en rekke høydekategorier som mange ikke har oppdaget. Går man på topper under 2000 meter og i områder der DNT ikke har noe utbygget hyttenett finner man mange fine topper som kan by på vel så store utfordringer som 2000-meterstoppene, se for eksempel rapporten fra Trænstaven som ikke er stort mer enn 300 meter høy. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9458

Derfor samler jeg kommunetopper og får en lett miks av topper mellom 28 og 2469 moh, samt nasjonstopper som gir spredning fra 2,4 moh til 885o moh. Forøvrig har jeg sansen for stratovulkaner, det er som oftest topper med meget høy primærfaktor. Må innrømme at det har blitt mye turer i dårlig vær i det siste, vedlegger et stemningsbilde fra Nupsegga(1673) som er høyest i Vinje kommune i Telemark. Jeg var oppom der i går i regn, tåke og vind. Ikke akkurat noen kremtur, men deilig å være ute lell. Tror jeg må finne meg en nasjonstopp i varmere strøk nå snart, er lei norsk klima.

Forøvrig var hele midtsiden av VG en gang i slutten av juli viet kommunetoppsamling og websiden www.wwv.no, så det er faktisk en smule interesse for denne type toppsamling også.

post-480-133474486279_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en ikke ser poenget med nyttesløse gjøremål blir livet i seg selv totalt meningsløst.

Det er bare de unyttige, meningsløse tingene som til sist er det som gir mening og innhold i livet vårt.

Så lenge det unyttige oppleves som arti, spennende og gir store opplevelser.

Og fordi vi er skrudd sammen forskjellig, så finner noen dette i fjell, mens andre bedriver andre nyttesløse aktiviteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.