Alpene 14-22.07 / Avlyst Mt. Blancforsøk (Tacul 4258 moh.)

[morten]

Forts. fra https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9323

Dag 4 - Rolig dag med taubane til Planpraz og rusling / klyving i vennlig terreng

Dag 4. Chamonix var av et annet kaliber enn områdene lenger øst. Ved første møtet var det ikke fritt for at det glapp ut et og annet wow. Bratte ville breer, talløse pinnakler og enkelte vanvittige granittspir kan nok få selv en Sunnmøring til å ti stille.

Dagen ble benyttet til å orientere seg litt, sjekke værmeldinger m.m. Værmeldingene var ikke så gode lenger, og den samlede gruppemotivasjonen led litt, utstyret var ikke det beste og i løpet av dagen (hvor vi for øvrig hadde en fin tur på vestsiden av Chamonix opp mot Brevent) ble det besluttet at Mt. Blanc måtte vente til neste gang, og at vi i stedet skulle gjøre oss litt kjent ved å ta banen til Aguille du Midi og bestige Mt. Blanc du Tacul og ev. Mt. Maudit neste dag.

Dag 5 - Aguillde Du Midi og Mt. Blanc Du Tacul 4258 moh.

Dag. 5 Vi møtte tidlig opp før den første taubanen (37 euro tur-retur Aguille du Midi) og kom greit med, noe som ikke kan sies om de siste etternølerne som pent måtte vente på neste bane. Den første bannen var nesten kjemisk fri for japanske turister som dominerer ganske sterkt senere på dagen. Det var stort sett kun folk med tau og isøks.

Det er to baner som fører bratt opp fra Chamonix (ca. 1050 moh) opp til Midi på ca. 3800 moh. En ganske kraftig oppstigning i løpet av en snau halvtime. Man kjente trykkforskjellen bokstavelig talt på trommehinnene.

Litt morgengretne stotret vi ut av banen og fulgte anvisningene gjennom tunnellene som de har boret i fjellet her oppe på dette eiendommelige ørneredet (kan minne litt om fjellet i Flåklypa). Rett før utgangen mot Geantbreen var det tydelig skilting: Adgang forbudt for dagsturister, kun for fjellfolk. Vi var riktignok dagsturister på en måte, men kunne vel til nød passere som fjellfolk. I en istunnel tok vi på stegjern, så kom vi ut på en liten snøterrasse med gjerder omkring og en smal jernport i andre enden hvor kun en og en kunne passere ad gangen. Jeg visste fra bilder at det som nå ventet var en smal snøegg, men var ikke helt forberedt på det som kom:

Trøtt i trynet, fullstendig utilvendt med luftige steder bar det ut på en flat snøegg, omlag 30 cm bred på det smaleste. Ned til venstre gikk en 50 grader bratt snøflanke (som senere ble enda brattere) og man så i praksis rett ned på Chamonix nesten 3000 meter nedenfor. Til høyre var det nesten like bratt om enn bare et par hundre skarve høydemeter. På et sted var eggen sogar nesten tråkket ut. Det er kanskje litt mindre luftig når tråkket er felt ned i snøen, men nå gikk det helt på toppen. Det ble i alle fall å gå rolig med fokus på neste skritt. Strekket var imidlertid ikke langt, og etter drøyt 50 meter ble det mye bedre.

Dansendes skyer rundt tindene med morgensola midt i mot ga vakre stemninger og vi var egentlig ved godt mot, selv om været nok var enda mindre lystig enn meldingene hadde forespeilet oss. Mt. Blanc Du Tacul var gjemt i skyer. Over breflata ved Col. du Midi var det noen telt, men ikke så mange som en skulle tro, men det hadde kanskje med været å gjøre? Lufta var varm og det hadde ikke vært nattefrost, så det ble en del stamping.

Vi fulgte hovedtråkket selv om jeg stusset over linjeføringen som var vel høyt opp mot både fjellskrenten og enkelte isvegger til venstre på breflanken mot Tacul.

Flere steder vitnet store ras om hva som kan skje og et sted valgte vi å gå et mindre spor for tilsynelatende å unngå et rasfarlig område, men det endte med at vi måtte traversere på toppen av en serac (is/snøtårn) ca. 100 meter sidelengs med en dyp bresprekk på oppsiden og 60 grader snøvegg 50 høydemeter rett ned i en like stor rett under rompa på oss. All ære til dem som laget spor her først. Vi gikk med tau, men helt meningsløst - hadde en falt ut, ville alle falt ut. Det var deilig å komme inn på hovedtråkket igjen. Litt senere mått vi over en snøbro som Henrik var litt skeptisk til. Spesielt tykk var den ikke og under skjulte det seg en enorm ishall.

På skulderen ca. 4090 moh. forlot vi tråkket i retning Maudit og Mt. Blanc og gikk enkelt opp til Tacul. De siste 30 meterne var litt brattere og luftig, men helt grei. Vi tok oss også tid til å besøke en 1 meter lavere sekundærtopp bortenfor som ga flott utsikt ned til pillarene på djevelryggen, kanskje de vanskeligste toppene for dem som samler 4000m topper i alpene.

Vi fikk etter hvert mer og mer sol på Tacul, men Maudit og alt høyere var borte i en grøt av skyer. Jeg vil ha DET været når jeg skal på Mt. Blanc, og lysten ble ikke noe mindre.

På returen hadde vi stort sett sol ned det flotte brefallet. Like før vi var nede på flata tok vi en pause, og med et ser jeg en DIGER porsjon is falle av et istårn. Tankene går med en gang til taulaget som gikk ned den siste bakken noen minutter før oss. Vi speider, ser dem ikke, men ser at raset har feid med seg store deler av tråkket (som tidligere nevnt med dårlig linjeføring) og fortsatt et godt stykke til. Hjertet banker litt forter. Vi ser ikke noe til de andre, men et taulag som har passert 5 minutter tidligere fortsetter som normalt, så det må ha gått bra.

På vei ned runder vi raset som består av en blanding av isblokker og fuktige snøklumper, mer enn stort nok til å gi uheldige konsekvenser om man hadde hatt uflaks. Vi tar etter hvert igjen det andre taulaget som kan fortelle at de var 20 meter unna raset da det gikk. Da begynner man å snakke små marginer.

Etter en halvtime på Aguille du Midi sammen med talløse japanere tar vi banen ned igjen.

Dag 6-7 Rolig avrunding og hjemreise

De to siste dagene ble benyttet til å leie sykkel i Chamonix og til sist en fjelltur fra St. Bernhardspasset med litt morsom klatring med topptau på en kvass pinakkel ved Mt. Mort.

Alt i alt var det en kjempeflott tur. Knallvær i begynnelsen og noe mer blandet på slutten. Vi var 4 dager i Chamonix, og i løpet av de dagene så vi ikke selve toppen på Mt. Blanc en eneste gang. Vi så et stykke opp på ryggen over Dome du Gouter et par ganger, men aldri toppen. I så henseende var det litt frustrerende at vi så hele massivet nesten skyfritt da vi hompet nordover på Ryanairflyet på søndagen. Vindretningen hadde skiftet fra sørvest (bad for Mt. Blanc) til mer nordlig. Hele alpene var stort sett i skyer, men ikke Mt. Blanc der i sørvest.

Fjellene dere nede er mer ekstreme og på mange måter flottere enn her hjemme, men turlivet og friluftslivet synes jeg er milevidt bedre hjemme. Det er lettere å bedrive et mer variert og moderat friluftsliv her. Selv om kontrastene der nede er kjempestore går de stor sett bare langs en akse, mens jeg har en følelse av det går langs flere akser her hjemme i Jotunheimen. Og det panoramaet ved Chamonix som tok pusten fra oss første dagen endret seg ikke og ble etter hvert til en statisk kulisse som vi tok som en selvfølge. Følelsen av god plass, åpenhet og frihet samt ubegrensede muligheter som er her hjemme var ikke den samme der nede. Ja det er et paradis for brevandrere, klatrere og andre ekstremsportfolk, men for turmennesker....

[morten]

Flere bilder

[morten]

Et par bilder til

[Parbat]

Det var utrolig fine bilder. Spesielt "Chamonix4".

[Nils]

Her (og i del 1 fra din Alpe-tur) var det virkelig mye snadder å titte på for en som over middels fjellinteressert! Mye heftige fjell og breer, og spesielt Chamonix-serien med skyene var utrolig lekkert!

Må ha vært noen aldeles fine dager, selv om Mont Blanc forble bortgjemt i skyene og fortsatt er ubesteget.

[Tiri]

Utrolig fine bilder!!!

[morten]

Må ha vært noen aldeles fine dager, selv om Mont Blanc forble bortgjemt i skyene og fortsatt er ubesteget.

Det var det i høyeste grad. Hadde et veldig avslappet forhold til det å komme på toppen. Var egentlig helt topp dager i flott natur. Har riktignok lyst til å prøve igjen på toppen en dag.

[Nils]

Var egentlig helt topp dager i flott natur. Har riktignok lyst til å prøve igjen på toppen en dag.

Ja det tviler jeg ikke på, når man blant annet ser bilder som dette:

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=7703

Det gir en god porsjon fjellsug å se sånt landskap. DEN ryggen i forgrunnen, med Monte Rosaplatået der bak og Dufourspitze med naboer… Herlig!

Neste gang du skal nedover kan jeg kanskje få slengt meg med, om det blir noen år til i hvert fall…

[eaa]

Takker for grundig og veldokumentert rapport, Morten!

Man sanser på bildene at dette er virkelig stort landskap.

Særlig Chamonix4.jpg og Tacul8.jpg er gedigne, og gir meg seriøse fjellvibber!

Flott at du kan gi litt avstand til turfølget, og benytte dem samt moderate telebrennvidder for å understreke målestokk, skala og størrelsen på dette terrenget.

Men du har jo fått mye ut av den nye vidvinkelglugga også ser jeg!

Hvilket av kameraene har du brukt her forresten?

[morten]

Men du har jo fått mye ut av den nye vidvinkelglugga også ser jeg!

Hvilket av kameraene har du brukt her forresten?

Vidvinkelglugga gikk i bakken på første ordentlig tur på Galdhøpiggen for en evighet siden og Serviceproffen har ennå ikke klart å reparere den. (Ganske lamt til tross for sommertid. Tross alt "proffutstyr de har ekstra høy timesats på). Ang. bildene har jeg ikke skrevet det, men majoriteten er tatt av broder Tor Erik. Jeg hadde stort sett nok med egen småfet kropp, så han med sin kondisjon i en helt annen divisjon tilbød seg å bære det. Var for øvrig 5d, utelukkende med 24-105 4.0L

[ods]

Interessant rapport og som vanlig nydelige bilder fra deg, Morten. Jeg kan godt huske de sylkvasse snøeggene på Breithorn, spesielt nedstigningen fra Vesttoppen (høyeste) mot Midttoppen. Her ble jeg og turkameraten enige om å benytte Alf Bryn’s prinsipp fra ”Tinder og banditter”: Hvis en faller ut på den ene siden må den andre øyeblikkelig kaste seg utfor på motsatt side.

Artig å høre at du fikk samme følelse som jeg har hatt ved ankomst til Chamonix. Rekken av aiguiller fra Aig. du Midi til Grepon samt Aig. Verte med Le Dru kan ta pusten fra noen og enhver. Med den relativt lave base (Chamonix ligger på ca 1000 m) er fjellsiden opp til toppen av Mont Blanc av de høyeste i verden, nesten 4000 høydemeter.

Veldig fornuftig å vente til bedre vær for bestigning av Mont Blanc. En slik tur i finvær gir en helt annen opplevelse enn i vær med dårlig sikt. Utsikten mot store deler av Alpene er formidabel.

[Ole-Petter]

Lekkert Morten, som vanlig. Tacul opplevde vi på en helt annen måte i fjor, så det er tydelig at forholdene skifter veldig her. Mt Blanc står klart på programmet mitt neste sommer...Fjellene i Chamonix gjorde et uutslettelig inntrykk på oss, og artig at nettopp snøeggen ut fra A. du Midi tok pusten fra deg, som den gjorde for oss.