Urdadalstindene fra Spiterstulen

[PetterS]

Så var årets "fjelluke" over for denne sommeren. Lå i telt ved Spiterstulen fra søndag til onsdag og håpet på godvær, men kontakten med værgudene er tydeligvis ikke av de beste for min del.... Tanken var å gå Urdadalstindene den fineste dagen, og søndag kveld var det tirsdag eller onsdag som så best ut. Det ble onsdag, med ikke så fint vær som jeg hadde ønsket.

Mandag og tirsdag benyttet jeg til å gå på Styggehøe og Leirhøe. Var mye vann i elvene bortover til Styggehøe, men jeg kom da over på et vis... Er virkelig glad for at det var relativt mye snø, spesielt ned fra Styggehøe, det var virkelig godt for bena å skli snøbakkene i stedenfor å trampe i stein.

Men det var Urdadalstindene jeg skulle skrive om. Mandag snakket jeg med guidene på Spiterstulen om turen og de fortalte villig vekk. Leste også i boka til Helgesen for å være best mulig forberedt. Planen var å starte tidlig for å rekke mest mulig av finværet (skulle være finest fra morningen av), men da jeg sto opp kl 0700 regnet det. Drøyde da til rundt kl 0930 (pakket ned telt osv så jeg var reiseklar når jeg kom tilbake i mellomtiden da) og da så det lettere ut.

Det er vel ca 7 km mer eller mindre flatt bortover til Urdadalen, gikk rimelig raskt innover og tok igjen en som skulle over samme ryggen. Planen var for oss begge å gå så mye av ryggen som vi syntes vi mestret. Jeg holdt min "kjappe" marsjfart og krysset elven som renner ned Urdadalen etter ca 1 time tenker jeg. Da jeg kikket oppover ryggen, syntes jeg det så vrient ut å følge selve ryggen helt fra starten av, og gikk et stykke på østsiden av ryggen i starten. Det var i alle fall en tabbe, var helt sikkert enklere å gå selve ryggen helt fra starten av. Men jeg kom jo greit opp på ryggen og gikk oppover. Alt gikk helt fint til jeg kom til et veeeeldig smalt parti (husket ikke å ha lest eller hørt noe om dette). Vel, jeg stoppet opp et lite øyeblikk før jeg akte meg forsiktig over. I tillegg til at det var smalt var det veldig glatt pga tåke og regn, så for meg var det nervepirrende. Like etter var det et enda smalere parti som jeg også akte meg over. Og like etter det kom jeg til et parti hvor man måtte gå ned til høyre. Det hadde jeg lest om/hørt så det gikk greit.

Resten av turen opp var uproblematisk, men tåkete.... så ikke spesielt mange meter forran meg.

Vel opp på toppen var det tid for mat, og etter en stund kom karen jeg hadde tatt igjen. Vi ble enige om å gå sammen videre. Jeg vurderte å nøye meg med hovedtoppen på midtre i tillegg og så gå tilbake og ned fra skaret. Dette mest pga klatrepartiet mot sørtoppen. Videre bortover eggen var det enkelte partier som kilte en del i magen. For det første var det ganske så luftig på de to "piggene" rett før midtoppen, måtte jo innom dem. Fra midttoppen og videre mot sør var det temmelig luftig med en gang. Vi gikk ned til venstre selv om det sikkert er mulig å gå over for de som er trygger enn meg på slikt. Og når vi var kommet forbi den hindringen kom vi til renna som må klatres (2 + i følge boka til Helgesen). Renna var enkel å klatre (selv for meg som er så godt som helt uten erfaring i klatring) med gode tak og fotfester. Vi brukte ikke noen form for sikring opp der, og følte ikke noe ubehag ved det.

Når vi først var oppe der var resten av ryggen mer eller mindre spasertur, selv om glatta gjorde at jeg var ganske forsiktig noen steder.

Det var deilig å sette seg ned på siste toppen og plutselig se sola, ja for da dukket den opp en liten stund

Tilbake til Spiterstulen gikk jeg ryggen et lite stykke nedover før vi dreide ned mot Urdadalen så fort det lot seg gjøre, fant noen fine snøbakker ogskle på skrå nordover ned lia slik at jeg kom ned mellom de to vannene. Det var virkelig godt å få gress under føttene igjen, og de ca 10 km tilbake til Spiterstulen gikk greit. Reinsdyr så jeg også

For meg ble dette en bra utfordring og jeg lærte det er klart best å gå slike rygger sammen med minst en annen.

For de av dere som har gått mange slike rygger/traverser, tar jeg gjerene imot tips om hvilke som er på samme nivå som denne og som er de neste jeg kan prøve meg på.

Har lagt ved noen bilder fra turen

[Mayhassen]

Vi ble enige om å gå sammen videre. Jeg vurderte å nøye meg med hovedtoppen på midtre i tillegg og så gå tilbake og ned fra skaret. Dette mest pga klatrepartiet mot sørtoppen.

Var det ikke noen som kom og sa at dere måtte prøve videre da?

[Nils]

For de av dere som har gått mange slike rygger/traverser, tar jeg gjerene imot tips om hvilke som er på samme nivå som denne og som er de neste jeg kan prøve meg på.

Du kan jo prøve naboryggen, Hellstugutraversen. Fra nord er det en fin rangletur uten behov for sikring til du har gått over midtre Hellstugutind (2339). Videre opp til store (2346) derimot, er det mer tvilsomt, og flere hammere der er vistnok i grenseland mot taubruk. I denne turrapporten gir Morten en beskrivelse av vanskelighetene der. Det er forøvrig greit å avbryte traversen etter midtre (2339) og ta bratt ned mot Urdadalen.

En travers av store Memurutind er ca på nivå med Urdadalsryggen. Mellom vest- og østtoppen ligger det små utfordringer på eggen bortover:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3634&highlight=store+memurutind

Ellers har du Bukkeholstraversen, og her kan du nøye deg med travers av store Bukkeholstind, som foregår på tidvis smal egg og med litt lett klyving. Hele Bukkeholstraversen fra nordre Bukkehø (2100) til søre Bukkeholstind (2058) er lengre, og har ikke hele tiden den luftigheten som du finner på Urdadalsryggen.

Uranostind via søreggen er over Urdadalsryggen i nivå/vanskelighetsgrad. Førstnevnte er gradert til 2-3, og er svært luftig et par steder:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8636&highlight=uranostind

Du finner flere turrapporter fra den turen her på forumet.

I Hurrungane gir Dyrhaugsryggen ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6639&highlight=dyrhaugstind ) deg en flott rangletur på 2-er nivå hvis du går helt til sørtoppen, det samme gjelder Soleibotntindene. På sistnevnte travers er nordtoppen den mest utfordrende (2-3):

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6387&highlight=soleibotntind

[eaa]

Spennende tur på vått underlag dette - godt gjennomført!

Vi valgte å gå mer rett opp hjørnet fra laveste i skaret mot S-1/2025, istedet for å nytte renna som dere gjorde.

Greit det også, gode tak og fast fjell der også.

Synd med tåka da, for Heillstugutindene er rimelig flotte sett herfra...

[PetterS]

Var det ikke noen som kom og sa at dere måtte prøve videre da?

Leste artikkelen din om turene, veldig bra

Men en liten ting må presiseres, "akestedet" er etter stortoppen på ryggen ned mot Spiterstulen.... går du rolig og spiser sjokolade der så.....

Gleder meg til å lese om dine neste turer