Brersmelting i nyhetene

[morten]

I dag var det i nyhetene at breene har de seneste årene spesielt, smeltet så mye at gamle ruter ikke lenger er trygge og øverst på breene er det minket så mye som en 5-6 meter.

Hvor skal dette ende? Er vi i brattenden av nok et trappetrinn. Bresmeltingen har jo gått i rykk og napp lenge nå, med enkelte påplusninger.

Hvordan ser breene ut om 40 år? Er brefallet på Svellnosbreen borte der det ligger i dag? Er Fannaråken ei hengebre oppe i sia under fjellet? Er Slingsbybreen ei lita isklump?

Det var jo lenge blant eksper uttalt at utviklingen ville gå mot mildere og fuktigere (les snø i høgfjellet) og relativt sett kjølige somre. Hittil er jo tendensen fullstendig motsatt. De seneste årene her sør har jo somrene vært grufullt varme et par år nå, og vinterne skremmende snøfattige i høgfjellet?

Er klimaforskerne og profetene på jordet, eller er de siste 2-3 årene bare et unntak og regelen fremover blir mild og våte vintre og forholdsvis kjølige somre?

Jeg håper jo det da. Jeg har ingen illusjoner om at breene i særlig grad skal ta til å vokse igjen, men det er få ting som er så fasinerende (synes jeg da) som en brefront på fremmasj - naturens gigantiske bulldozer.

[Nils]

Jeg leste også det i avisen igår Morten, og synes også det er trist at de minker så voldsomt som de nå gjør. Jotunheimen ville ikke være det samme uten breene; de gjør fjellet mer dramatisk og variert. Ganske spennende er det også å vandre i og på breene blant høye istårn og dype sprekker som nærmest glefser etter deg.

Av 14 målte breer var fjorårets snø smeltet helt bort på 10 av de . Det er ganske mye! Mer står å lese på følgende side:

http://www.dagsavisen.no/innenriks/2004/02/777934.shtml?string=breene

Siden jeg er glad i gode somre håper jeg på veldig snørike vintre i fjellet!

[Svein]

Med den usikkerheten dette gir er det antagelig ikke lenger "sikre" ruter. Fører endringene til flere ulykker?? Litteratur som har blitt noen år gammel går jo ut på dato!!!! Blir villedende.

40 år er jo bare en lite bølgeskvulp på tidens hav. De fjellene vi er så glad i har jo blitt formet av nettopp breene gjennom millioner av år, at de reduseres gjør at mer av fjellet kommer til syne. En gang var det bare is. Selvfølgelig kan det gå for langt (vår egoistiske tenkning), men klimaendringer er ikke noe nytt fenomen. Det har pågått siden tidenes morgen. På våre kanter har vi faktisk hatt både trope og istid engang. Det er vel ikke mer enn omtrent 10.000 år (tar jeg feil?) siden at landet vårt var dekket av is.

Kanskje en påminnelse om at naturen går sine egne veier, og at vi bare er en del av den. At vi påvirker den, kanskje, kanskje ikke. Menneskelig påvirkning gjør at naturen finner en ny likevekt, slik vil det alltid være.

[morten]

Svein: Det er heller ikke mer enn 7-8000 år siden visstnok mer eller mindre alle breene var borte. Dagens breer skal være nydannede breer etter siste istid.

[Gjest Anonymous]

Det kommer jo et svært lavtrykk inn nå, så vi får krysse fingrene for tung, våt snø i store mengder på fjellet!!

[Svein]

Utviklingen kan man først si er sikker etter en periode på minimum 10-20 år (jfr. uttalelser fra meterologer). Vi får håpe at dette bare er et blaff, og at vi får mer stabile, snørike vintre. Også hadde det heller ikke gjort noe om vi fikk beholde litt av sommerværet vi har fått smake på

[ods]

Jeg er av de som tror noe på det som det store flertall av klimaforskere hevder, at vi med vårt overforbruk er med på å påvirke klimaet. Allerede tidlig på syttitallet før ordet drivhuseffekt var nevnt på noens lepper, husker jeg at jeg sto og ventet på bussen til jobben og betraktet køen av privatbiler som seig i sakte fart forbi og tenkte: ”Dette gjør vi ikke ustraffet”. Etter mildværsvintrene fra 1989 og utover (med spredte unntak) har jeg blitt mer og mer overbevist. Hvordan dette påvirker norske breer, er derimot et mer komplekst spørsmål. Det som skjedde i vintrene rundt 1990 var at lavtrykkene feide oppover Norskehavet og ga en jevn strøm av nedbørsområder innover Vestlandet. Jostedalsbreen la på seg og Briksdalsbreen som er bratt og responderer raskt på endringer oppe på storbreen, rykket kraftig framover og til slutt dekket hele vannet som den tidligere hadde badet sin fot i. Men selv om breene på Vestlandet vokste, fortsatte tilbaketrekningen av breene i Øst-Jotunheimen fordi det var lite østavær. Derimot hadde Slingsbybreen lenger vest i Horungane i noen år på nittitallet vokst sammen igjen etter at øvre og nedre del hadde vært adskilt i mange år, og jeg tenkte at nå hadde det vært mulig å følge Slingsby’s rute helt nedenfra. Jeg vet ikke hvor langt tilbake den sist hadde hengt sammen.

Det som betyr mest for breene er vinternedbøren og ikke i samme grad sommertemperaturen. Så lenge snøen ligger på breen, reflekteres det meste av innstrålt effekt slik at smeltingen er begrenset. Når det på f eks Jostedalsbreen og Svartisen kan komme så mye som 14 m snø i løpet av en nedbørsrik vinter, skjønner en at det skal mye varme til om sommeren for å smelte dette. På mitt første besøk i Horungane i 1977 hadde det vært høytrykk og knallvær med sol og varme i uke etter uke. Selv om det nærmet seg midten av august, var det nesten ikke blåis å se, og snøen dekket breene nesten totalt.

Det er i siste instans hvilken rute lavtrykkene følger og trafikktettheten av lavtrykk som har innvirkning på norske breer. Men i Alpene har også breene trukket seg kraftig tilbake, noe som gjenspeiler den klimaendring vi nå uten tvil opplever.

Vi får bare krysse fingrene og håpe på at klimaendringene ikke skal ta fra oss breene våre for ikke å snakke om skiføret. Det ville vært en dramatisk reduksjon av livsstandarden.

[Tom]

Ods,

dommedagsprofetene av noen venstreradikale forskere får ikke mer rett av at du sto på en bussholdeplass på 70-tallet og tenkte rare tanker. Det er helt normalt av temperaturene svinger litt opp og ned. Det vi er vitne til nå er langt mindre dramatisk enn f.eks. "den lille istiden" på 1700-tallet, men det var vel kanskje bilismen som hadde skylden da også?

De milde vintrene på 80-tallet er long gone. De siste årene har det falt rikelig med snø på Østlandet. I skrivende stund er brøytekantene høye på utsiden her, 70 meter over havet ved Oslofjorden. Vi har nettopp vært igjennom en relativt streng kuldeperiode, så nå må man slutte å bable om at alt er så utrolig forandret.

Nei, hvis man skal engasjere seg for naturen synes jeg heller man bør kjempe imot utviklingen med at stadig færre områder forblir urørte og kan karakteriseres som villmark. Jeg er mye mer opptatt av at mine barn skal få skue utover et urørt og vakkert landskap enn at de skal begrense bilbruken eller senke temparaturen i stua vinterstid.

[ørjan]

Breane på Vestlandet har jamt over gått fram dei siste 10-15 åra, så eit par tilbakesteg er vel å vente innimellom. Har stor tru på at eg ein eller annan gong får oppleve at Nigardsbreen kalvar i brevatnet . Så får heller båten finne ei anna lei...

OT: Hurrungane eller Horungane? Tja, uttalen er vel nærare Horungane enn Hurrungane, så kvifor ikkje?

[Svein]

Jeg liker å fortelle fakta fremfor å drive løgner og hykleri slik politikerne gjør, Morten. Beklager at jeg ikke er en del i Statens hjernevaskmaskineri som pålegger folk sinnsyke "miljøavgifter" uten å kunne bevise en dritt om skadevirkninger, til tross for at de investerer milliarder i forskning med dette formål.

Så et program på tv'en for en tid tilbake, om vulkaner og co2-utslipp. Et enslig (og stort) vulkanutbrudd (husker ikke når/hvor) slapp ut mer co2 alene enn hva mennesket har klart å slippe ut tilsammen. Og et lite tankekors mht. bilavgifter Tom, visste du at i USA avgir bilene mindre co2 enn kua?? Ku-promp er visst et stort miljøproblem. Her i Norge subsidierer vi det Molbolandet

[morten]

Så et program på tv'en for en tid tilbake, om vulkaner og co2-utslipp. Et enslig (og stort) vulkanutbrudd (husker ikke når/hvor) slapp ut mer co2 alene enn hva mennesket har klart å slippe ut tilsammen. Og et lite tankekors mht. bilavgifter Tom, visste du at i USA avgir bilene mindre co2 enn kua?? Ku-promp er visst et stort miljøproblem. Her i Norge subsidierer vi det Molbolandet

Tror du ikke at amerikanerne subsidierer kuprompen sin? For ikke snakke om alle Eu kufisen? Nei, du må ikke tro at vi er alene om det, og dessuten, skal vi spise all denne kugreia så må vi ha all kuprompen, så lenge ingen smarting finner opp et co2 filter for kuenden. Men når de ikke klarer å lage et Co2 fritt gasskraftverk uten videre, så klarer de neppe å skille ut Co2'n fra bilene.

Dessuten bilavgiftene i Norge, kall dem hva du vil, de går rett i statskassa uten øremerking, så det er jo en rein skatt, og en skatt som ville forblitt om alle biler plutselig kom utslippsfrie. De kan tillate seg fritak på el biler, fordi de uansett er så få, men den dagen alle biler blir forurensningsfrie (tilnærmet) så kan du vedde på at avgiftene er der fortsatt.

Men utgangspunktet var en filosofering over breene fra en som er veldig glad i isbreer som naturfenomen, men som vet han ikke kan gjøre noe fra eller til, men spekulere, håpe og filosofere er jo tillatt. Det gjelder jo fremtiden generelt uansett. Det er begrenset hvor mye man kan påvirke eller forutse den utenfor sin egen begrensede sfære.

[Gjest Anonymous]

Vi er vel alle enige i at det er trist at breene våre har en tendens til å minke, uavhengig av hva som er årsaken. Vi får håpe at tendensen viser seg å ikke være tendens, og at de igjen kan vokse og holde sitt preg på fjellheimen. Uansett hva som skjer tviler jeg på at noen av oss får oppleve at "viktige" breer forsvinner. Dette er vel prosesser som tar litt lenger tid.

[Gjest Anonymous]

Det blir mye synsing og føling på denne tråden.

Statistikken forteller oss at temperaturen globalt har steget ca. 0,6 grader de siste 100 årene. Noen prognoser forteller oss at den kan stige langt mer framover, men her er tross alt prognosene svært usikre. Noen steder har breene gått kraftig tilbake. Det gjelder i alpene og det gjelder i Alaska. I Norge har breene vokst de fleste steder forteller glaciologene oss. På vestlandet tildels kraftig. Dette på grunn av større vinternedbør. I Jotunheimen har breene verken vokst eller minket de siste tiårene forteller de samme forskerne, sikkert med noen lokale variasjoner. Da jeg var på Spiterstulen i sommer kunne guidene fortelle at Svellnosbreen har vokst mye siden 60-tallet. De viste da til et foto av breen fra den tiden. At vi får et par år med positiv snøsmelting er innenfor en naturlig variasjon. Året 2003 var litt spesiellt med lite vinternedbør. Jeg tror ikke vi kan forvente at det blir normalen framover, dersom temperaturen blir høyere. . Årets vinter har jo allerede vist seg å være det motsatte.

[Gjest Anonymous]

Selvsagt er det menneskeskapt påvirkning som har ført til at vi nå har så varierende vær. Den ene året mye snø, det andre året lite snø. Det burde vært gjennomsnittlig regn/snø/vindstyrke/vindretning til enhver tid.

[morten]

. . Årets vinter har jo allerede vist seg å være det motsatte.

Årets vinter ligger alledeles ikke an til å bli det helt motsatte i Sør Norge. Temperaturene ligger til dels ekstremt langt over middelverdiene og atter en gang har vi fått en forholdsvis snøfattig vinter over store deler av landet.

Hvis du leser NVEs glasilogiske rapport er det riktig at en del breer på vestlandet hadde periodesvis stor fremgang, men også her har mange breer hatt en netto tilbaketrekning siden 60-tallet. I Jotunheimen de allere fleste.

Jeg har riktignok ikke vært i Jotunheimen siden 60 tallet, men jeg har aldri sett Svellnosbreen så høyt oppi svaene som jeg så den sist august.

På Berdalsbreen i Hurrungane dukket det opp nye sorte hull... For øvrig kan 2 år som 2002 og 2003 fort gjøre større innhugg på massebalnsen enn 10 mindre negative år.

2003 Var ekstremt, og jeg frykter 2004 blir lignende. Det er så varmt i været. I år ligger en del av isen på sjøene i Valdres an til å gå allerede i april. Det har ikke skjedd på mine 7 år i dalen i tilfelle.